Det er ikke uvanlig for bedriftsledere \u00e5 \u00f8nske \u00e5 “kj\u00f8pe opp” en eller annen form for virksomhet som en annen bedrift eier. Selv om ordet “oppkj\u00f8p” kan virke storsl\u00e5tt, gjelder det ogs\u00e5 for eksempel n\u00e5r man kj\u00f8per en smarttelefonapp, et nettsted, en YouTube- eller Instagram-konto, eller en virtuell YouTuber-karakter. \u00d8nsket om \u00e5 kj\u00f8pe et nettsted med mange sidevisninger for \u00e5 kunne generere inntekter ved \u00e5 drive det selv, er ogs\u00e5 en form for “oppkj\u00f8p” eller “M&A”.<\/p>\n\n\n\n
Imidlertid er ikke “oppkj\u00f8p” og “M&A” som dagligdagse uttrykk n\u00f8dvendigvis entydige juridisk sett. Det er fordi det er mange forskjellige metoder, eller “strukturer”, for \u00e5 realisere et “oppkj\u00f8p” eller en “M&A”. Og hvilken struktur man b\u00f8r velge, avhenger av forskjellige individuelle omstendigheter, som om den andre parten er en bedrift eller en person, om bedriften har andre virksomheter, og hva slags vederlag som kan tilbys.<\/p>\n\n\n\n
Her vil vi anta at Aksjeselskapet A eier en virksomhet kalt Smartphone App B, og at Aksjeselskapet C \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe den. Vi vil presentere detaljene og fordelene og ulempene ved de strukturene som A og C kan velge. Selv om vi bruker en “smarttelefonapp” som eksempel, gjelder det samme grunnleggende prinsippet for nettsteder, YouTube-kontoer og andre ting.<\/p>\n\n\n\n