En nyttig referanse for virkeomr\u00e5det for opphevelse mellom brukere og leverand\u00f8rer er dommen fra Tokyo District Court den 24. desember 2012 (Heisei 24). I denne rettssaken ble virkeomr\u00e5det for enighet om opphevelse mellom brukeren og den opprinnelige leverand\u00f8ren et problem, men det ble indikert at denne effekten ogs\u00e5 p\u00e5virker forholdet mellom den opprinnelige leverand\u00f8ren og underleverand\u00f8ren (re-kontrakt).<\/p>\n\n\n\n
\nI denne rettssaken, selv om det er uttrykt en intensjon om \u00e5 oppheve delen av den underliggende kontrakten som gjelder for samme arbeid, er det en forutsetning at delen av den opprinnelige kontrakten som gjelder for samme arbeid ble opphevet ved enighet den 20. april 2009 (Heisei 21). Med denne enighet om opphevelse<\/u>, er det forst\u00e5tt at delen av den underliggende kontrakten som gjelder for samme arbeid, har opph\u00f8rt naturlig fordi det ikke lenger er noe objekt for utf\u00f8relse<\/u>, s\u00e5 det er ingen annen m\u00e5te \u00e5 si at den intensjonen om opphevelse som saks\u00f8kte uttrykte senere har ingen juridisk betydning. <\/p>\nTokyo District Court, 25. desember 2012 (Heisei 24)<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\nI denne dommen ble det indikert at p\u00e5 grunn av effekten av enighet om opphevelse, ble underkontrakten “naturlig avsluttet”. Spesielt i tilfeller der det er en lavt generisk arbeid som ikke har noen spesiell mening \u00e5 utf\u00f8re uten oppdrag fra brukeren, kan det tenkes at gyldigheten av denne konklusjonen blir enda h\u00f8yere. I denne dommen ble det indikert at underleverand\u00f8ren (re-kontrakt) ikke kunne kreve betaling, men hvis alle saker om enighet om opphevelse skulle l\u00f8ses p\u00e5 denne m\u00e5ten, kan det v\u00e6re problemer fra synspunktet av rettferdighet i rettssaker. Derfor er det antatt at standardene for \u00e5 d\u00f8mme slike saker enn\u00e5 ikke er fullt etablert.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Det er n\u00f8dvendig \u00e5 organisere om kompensasjonskrav fra underleverand\u00f8rer (re-kontrakter) kan gj\u00f8res basert p\u00e5 \u00e5rsaken til oppsigelsen<\/span><\/h3>\n\n\n\nI den tidligere nevnte rettssaken, kan det synes som om det er indikert at kompensasjonskrav fra underleverand\u00f8rer (re-kontrakter) generelt ikke kan gj\u00f8res hvis det er enighet om oppsigelse mellom brukeren og den opprinnelige leverand\u00f8ren. Imidlertid, for \u00e5 komme til en mer passende konklusjon om dette punktet, synes det som om det er n\u00f8dvendig \u00e5 organisere det basert p\u00e5 \u00e5rsaken til oppsigelsen. For eksempel, hvis kontrakten er opphevet p\u00e5 grunn av feil fra den opprinnelige leverand\u00f8ren, kan det v\u00e6re rettferdig \u00e5 tillate kompensasjonskrav fra underleverand\u00f8ren (re-kontrakter) i tilfeller der det er enighet om oppsigelse uten samtykke fra underleverand\u00f8ren. P\u00e5 den annen side, hvis det er bestemt at det ikke er noen feil hos den opprinnelige leverand\u00f8ren, vil det i noen tilfeller v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 behandle kompensasjonskrav som ikke tillatt, spesielt hvis underleverand\u00f8ren (re-kontrakter) hadde inng\u00e5tt en kontrakt, siden mottak av kompensasjon i utgangspunktet ikke kan gj\u00f8res. Dette problemet med risikodeling i forhold uten feil, blir en diskusjon i omr\u00e5det kjent som “risikob\u00e6ring” i sivilretten.<\/p>\n\n\n\n
\nArtikkel 536
1. Med unntak av tilfellene som er angitt i de to foreg\u00e5ende artiklene, n\u00e5r det ikke er mulig \u00e5 oppfylle en forpliktelse p\u00e5 grunn av en \u00e5rsak som ikke kan tilskrives begge partene<\/u>, har skyldneren ikke rett til \u00e5 motta den motsatte ytelsen<\/u>.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n
Risikob\u00e6ring i seg selv er en av de sv\u00e6rt generelle emnene relatert til sivilretten, ikke begrenset til IT og systemutvikling. For eksempel er et typisk tilfelle n\u00e5r en vare er \u00f8delagt f\u00f8r levering p\u00e5 grunn av en plutselig stor naturkatastrofe i en kj\u00f8pskontrakt. I forholdet mellom den opprinnelige leverand\u00f8ren og underleverand\u00f8ren (re-kontrakter), kan det antas at bestemmelsene om risikob\u00e6ring vil bli anvendt i situasjoner der det er et problem \u00e5 regulere forholdet “uten feil – uten feil”.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Merknader om kontraktsoppsigelse som involverer underleverand\u00f8rer (videre kontrakter)<\/span><\/h2>\n\n\n\nI forbindelse med ovennevnte emne, kan det i kontrakter inng\u00e5tt mellom hovedleverand\u00f8ren og underleverand\u00f8ren (videre kontrakter) v\u00e6re klausuler som sier at betaling f\u00f8rst skal skje etter at betaling er mottatt fra brukeren. Imidlertid, selv om slike klausuler er inkludert, antas det at betalingsfristen for underleverand\u00f8ren (videre kontrakter) kommer n\u00e5r det ikke lenger er forventet at hovedleverand\u00f8ren vil motta betaling. Med andre ord, selv om slike klausuler er inkludert, er det begrensninger for \u00e5 nekte betaling til underleverand\u00f8ren (videre kontrakter) basert p\u00e5 dette. I forbindelse med juridiske problemer knyttet til underleverand\u00f8rer (videre kontrakter), vil det v\u00e6re nyttig \u00e5 ogs\u00e5 ta hensyn til dette sammen med omfanget av kontraktsoppsigelsens innvirkning.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Oppsummering<\/span><\/h2>\n\n\n\nN\u00e5r systemutviklingsprosjekter g\u00e5r fremover med underleverand\u00f8rer (re-utkontraktering), kan saker ofte bli kompliserte. Derfor kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 l\u00f8se saker med enkle tiltak, som \u00e5 p\u00e5legge erstatningsansvar p\u00e5 den parten som har brutt sine forpliktelser, basert p\u00e5 brukerens “samarbeidsplikt” eller leverand\u00f8rens “prosjektledelsesplikt”. Komplikasjonene ved “brann” saker i prosjekter som involverer tre eller flere parter, synes \u00e5 v\u00e6re tydelig reflektert i aspekter som omfanget av kontraktsoppsigelse. I denne forbindelse, mens vi venter p\u00e5 ytterligere rettsavgj\u00f8relser, vil det ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 bygge argumenter basert p\u00e5 individuelle saker.
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Systemutviklingsprosjekter er ikke alltid begrenset til forretningsavtaler mellom brukeren som bestiller tjenesten og leverand\u00f8ren som mottar bestillingen. I noen tilfeller kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 be […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":62762,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[19,31],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/61387"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=61387"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/61387\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":62761,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/61387\/revisions\/62761"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/62762"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=61387"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=61387"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=61387"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}