\n“Det er typisk for brudd p\u00e5 varemerkerettigheter at andre bruker det samme varemerket uten tillatelse, men ogs\u00e5 andre typer handlinger som skader den registrerte varemerkets identifiserende kraft og hindrer identifisering av spesifiserte varer og tjenester, b\u00f8r v\u00e6re gjenstand for forbud som brudd p\u00e5 varemerkerettigheter, og hvis det er hensikt eller uaktsomhet hos den som handler, b\u00f8r det v\u00e6re klart at de har en plikt til \u00e5 betale erstatning for skade.”<\/p>\nIntellectual Property High Court, 14. februar 2012 (2012)<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\nDe hevdet at brudd p\u00e5 varemerkerettigheter ikke bare gjelder n\u00e5r det aktuelle varemerket “brukes”, men ogs\u00e5 handlinger som “skader den registrerte varemerkets identifiserende kraft og hindrer identifisering av spesifiserte varer og tjenester” utgj\u00f8r brudd p\u00e5 varemerkerettigheter.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r det gjelder stridspunkt 2, krevde saks\u00f8keren Rakuten for ansvar som f\u00f8lger: Rakuten Market velger ut informasjon som skal leveres, gir s\u00f8keresultater i sitt eget format, leverer produktinformasjon som produkter innen Rakuten Market, og instruerer selgere til \u00e5 lage data i et passende format, og er dermed hovedakt\u00f8ren i produktvisningen.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg mottar Rakuten Market bestillinger fra kunder, aksepterer disse, overf\u00f8rer dem til selgere, sender “bekreftelses-e-poster” til kunder, overf\u00f8rer leveringsinformasjon til selgere, og utf\u00f8rer handlinger som \u00e5 sende kortinformasjon direkte til kortfirmaer for godkjenning ved betaling med kredittkort. Uten disse handlingene ville overf\u00f8ringen av de aktuelle produktene v\u00e6rt nesten umulig, s\u00e5 Rakuten Market er ogs\u00e5 hovedakt\u00f8ren i produktoverf\u00f8ringen, hevdet de.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg tar Rakuten Market en “systembrukeravgift” p\u00e5 2-4% av selgerens salg, mottar en andel av prisen p\u00e5 de faktisk solgte produktene, og er ikke i en n\u00f8ytral posisjon mellom selgeren og den potensielle kj\u00f8peren, men selger sammen med selgeren, eller via selgeren, hevdet de.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Rakutens p\u00e5stand<\/span><\/h3>\n\n\n\nP\u00e5 den annen side, hevdet Rakuten at for tvistepunkt 1, selv om det ikke faller inn under “bruk av registrerte varemerker”, er alle handlinger som “skader identifiseringskraften til det registrerte varemerket” varemerkeinfringement. Dette avviker fra ordlyden i varemerkeloven og har ingen grunnlag i positiv lov. Det som er gjenstand for en injunksjon i henhold til varemerkeloven artikkel 36 (japansk varemerkelov \u00a7 36), er “den som krenker varemerkeretten… eller den som er i fare for \u00e5 gj\u00f8re det”, hevdet de.<\/p>\n\n\n\n
For tvistepunkt 2 gjentok de sin p\u00e5stand i f\u00f8rste instans at Rakutens rolle i markedet er \u00e5 tilby “en plass” der selgere kan liste opp produkter og gjennomf\u00f8re transaksjoner med kunder. Det er selgerne som lister opp hvert produkt, og Rakuten Market tjener en provisjon som en bruksavgift for plassen n\u00e5r en transaksjon er fullf\u00f8rt.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r en selger \u00e5pner en ny butikk, gjennomf\u00f8rer Rakuten Market en viss gjennomgang basert p\u00e5 vilk\u00e5rene, men det er strengt tatt en gjennomgang fra perspektivet om den aktuelle virksomheten er egnet som en partner for \u00e5 tilby “plassen” Rakuten Market. Hvis \u00e5pningen av butikken blir godkjent, kan selgeren liste opp og liste produkter fritt p\u00e5 sin egen butikkside uten \u00e5 f\u00e5 individuell forh\u00e5ndsgodkjenning, bare ved \u00e5 f\u00f8lge prosedyrene utf\u00f8rt av hver selger. Rakuten har i utgangspunktet ikke autoritet til \u00e5 liste opp produkter i markedet eller slette oppf\u00f8rte produkter, og det er umulig \u00e5 forhindre oppf\u00f8ringen av spesifikke produkter p\u00e5 Rakuten Market p\u00e5 forh\u00e5nd, hevdet de.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg er provisjonen for den f\u00f8rste tiltalte i Rakuten Market 2-4% av salget fra den fullf\u00f8rte salgskontrakten, som er n\u00e6r leieprisen (5-10% av salget) i en leiekontrakt for et ekte kj\u00f8pesenter, og er faktisk enda lavere. Det kan ikke sies \u00e5 v\u00e6re en marginrate basert p\u00e5 antagelsen om \u00e5 ta ansvar som selger, hevdet de ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<\/span>Vurdering av ankeinstansen<\/span><\/h3>\n\n\n\nDen intellektuelle eiendomsdomstolen, i forhold til tvistepunkt 1, <\/p>\n\n\n\n
selv om varemerkeloven i sin artikkel 37 definerer handlinger som anses som brudd, er varemerkeretten en rettighet til “\u00e5 ha enerett til \u00e5 bruke det registrerte varemerket for de angitte varer eller tjenester” (samme lov artikkel 25), og varemerkeinnehaveren kan “kreve stans eller forebygging av bruddet mot den som bryter eller kan bryte hans\/hennes varemerkerett…” (samme lov artikkel 36, paragraf 1). Derfor, selv om varemerkeloven har en uttrykkelig bestemmelse om indirekte brudd (samme lov artikkel 37), er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 tolke at varemerkebrudd kun er begrenset til tilfeller som faller under den uttrykkelige bestemmelsen.<\/p>\n\n\n\n
Samme som ovenfor<\/p>\n\n\n\n
Domstolen indikerte at varemerkebrudd ikke er begrenset til “bruk”, og anerkjente “Chupa Chups” sin p\u00e5stand.<\/p>\n\n\n\n
For tvistepunkt 2, nettstedoperat\u00f8ren (kj\u00f8pesenteroperat\u00f8ren) er,<\/p>\n\n\n\n