En metode for \u00e5 supplere manglende teknologi, know-how og personell i egen bedrift, samt utvikle produkter og teknologi raskt og kostnadseffektivt, er felles forsknings- og utviklingsprosjekter.<\/p>\n\n\n\n
Selv om man kan oppn\u00e5 mye fra andre selskaper gjennom felles forsknings- og utviklingsprosjekter, er det ogs\u00e5 en risiko for at egen bedrifts informasjon og teknologi kan lekke til samarbeidspartneren.<\/p>\n\n\n\n
Videre, n\u00e5r resultater fra felles utvikling oppn\u00e5s, er det ikke overraskende at hver part \u00f8nsker \u00e5 prioritere sine egne interesser og helst monopoliserer resultatene. I praksis m\u00e5 man imidlertid finne et kompromiss.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 diskutere slike problemstillinger p\u00e5 forh\u00e5nd, fastsette regler og unng\u00e5 un\u00f8dvendige konflikter, inng\u00e5r man en “felles forsknings- og utviklingsavtale”.<\/p>\n\n\n\n
Derfor vil vi denne gangen forklare fordelene og ulempene ved felles forsknings- og utviklingsavtaler, samt viktige punkter for \u00e5 unng\u00e5 potensielle konflikter.<\/p>\n\n\n\n