<\/span><\/h3>\n\n\n\nFor eksempel, la oss si at potetgull med forskjellige kort A, B, C, D, E, F, G tilfeldig inkludert, selges. Selv om disse kortene kvalifiserer som “premier”, er de rimelige og ikke overdrevne, s\u00e5 de er ikke ulovlige.<\/p>\n\n\n\n
Men hvis det er et system der man kan samle to eller flere spesifikke kort for \u00e5 motta en annen premie, faller dette under “kortmatching” og er ulovlig. Med andre ord, siden det er tilfeldig hvilke kort fra A til G som er inkludert, og det avhenger av flaks, har det karakteren av et “lotteri”.<\/p>\n\n\n\n
I praksis, i eksempelet ovenfor, er sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 alle kortene p\u00e5 en gang:
Og i prosessen med \u00e5 fullf\u00f8re samlingen, blir det stadig vanskeligere \u00e5 f\u00e5 de n\u00f8dvendige kortene, noe som \u00f8ker vanskelighetsgraden for \u00e5 samle alle elementene.<\/p>\n\n\n\n
Men i begynnelsen er det lettere \u00e5 f\u00e5 de n\u00f8dvendige elementene, noe som kan f\u00e5 folk til \u00e5 tro at de kan klare det. Dette skaper en psykologisk tilstand av “neste gang, neste gang…” som stimulerer gamblinglyst.<\/p>\n\n\n\n
Videre har det v\u00e6rt rapporter om at sannsynligheten for \u00e5 fullf\u00f8re samlingen ble manipulert, noe som gjorde det vanskeligere \u00e5 samle alle elementene.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 denne m\u00e5ten har kortmatching en h\u00f8y grad av bedrag og stimulerer gamblinglyst i stor grad, noe som er hoved\u00e5rsaken til det totale forbudet. I tillegg har det v\u00e6rt mange klager fra foreldre fordi denne metoden tidligere ble brukt i produkter rettet mot barn (mindre\u00e5rige), som ble avhengige av det.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Hvorfor Kompu Gacha er ulovlig i henhold til den Japanske loven om regulering av premier i lotterier<\/span><\/h3>\n\n\n\nSom nevnt tidligere, ble det klart at Kompu Gacha er ulovlig i henhold til den Japanske loven om regulering av premier i lotterier, gjennom retningslinjene som ble implementert av Forbrukerbyr\u00e5et i juli 2012 (2012).<\/p>\n\n\n\n
Nedenfor forklarer vi hvorfor Kompu Gacha bryter den Japanske loven om regulering av premier i lotterier og er ulovlig.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Kompu Gacha faller under “kortmatching”<\/span><\/h3>\n\n\n\nKompu Gacha ble ansett som “kortmatching” i henhold til de nevnte retningslinjene.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8r dette var Kompu Gacha et system som ble mye brukt i online spill, og mange spillere (forbrukere) brukte penger p\u00e5 det. I ett spill utgjorde betalinger for Kompu Gacha over 15% av de totale inntektene.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Kompu Gacha kvalifiserer som “premier”<\/span><\/h4>\n\n\n\nHver gacha i seg selv er et betalt system der man kj\u00f8per elementer gjennom betaling, s\u00e5 det kvalifiserer ikke som “premier”. Men elementene man f\u00e5r ved \u00e5 fullf\u00f8re en gacha-samling, er laget som et “middel for \u00e5 tiltrekke kunder”.<\/p>\n\n\n\n
Videre gir elementene som tilbys gjennom Kompu Gacha, som for eksempel \u00e5 styrke spillerens evner i spillet, en form for “tjeneste”. For forbrukerne er disse elementene verdifulle nok til \u00e5 betale penger for, og de representerer en “\u00f8konomisk fordel”.<\/p>\n\n\n\n
Derfor kvalifiserer elementene som tilbys gjennom Kompu Gacha som “premier”.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>De kvalifiserer som “kort” i henhold til punkt 5 i kunngj\u00f8ringen<\/span><\/h4>\n\n\n\nElementene som tilbys tilfeldig i gacha i spillet, som avatar-tilbeh\u00f8r eller kampgjenstander som kan brukes i spillet, ble ansett som “kort med to eller flere typer bokstaver, bilder, symboler osv.” i henhold til punkt 5 i kunngj\u00f8ringen.<\/p>\n\n\n\n
Og ved \u00e5 samle disse “kortene” gjennom gacha og fullf\u00f8re en spesifikk kombinasjon for \u00e5 f\u00e5 et element, ble Kompu Gacha ansett som “tilbyding av premier gjennom lotterier som bruker en metode der en spesifikk kombinasjon av forskjellige typer kort vises”.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Er Kompu Gacha i strid med den japanske straffeloven om gambling?<\/span><\/h2>\n\n\n\nDet har tidligere v\u00e6rt noen som har p\u00e5pekt at Kompu Gacha kan v\u00e6re i strid med den japanske straffeloven om gambling (straffeloven \u00a7187-\u00a7187). “Gambling” inneb\u00e6rer \u00e5 satse penger eller andre verdifulle gjenstander, og det var en oppfatning om at Kompu Gacha-systemet satser sjeldne gjenstander som kan betraktes som verdifulle.<\/p>\n\n\n\n
Imidlertid uttalte den dav\u00e6rende leder av den nasjonale offentlige sikkerhetskommisjonen at det ikke var bekreftet noen faktiske forhold som tilsier at “Complete Gacha” er i strid med straffeloven om gambling eller andre straffebestemmelser.<\/p>\n\n\n\n
Dette kan tilskrives det faktum at sjeldne gjenstander kun er data p\u00e5 nettet og derfor anses som immaterielle, og at de ikke har noen reell \u00f8konomisk verdi.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Utviklingen etter rapporteringen om ulovligheten av Kompu Gacha<\/span><\/h2>\n\n\n\nSom nevnt tidligere, viste det japanske Forbrukerbyr\u00e5et i 2012 (Heisei 24) at Kompu Gacha var ulovlig, men f\u00f8r det ble systemet brukt i mange spill.<\/p>\n\n\n\n
Etter at Forbrukerbyr\u00e5et kom med sin uttalelse om ulovligheten, avskaffet spillselskapene Kompu Gacha en etter en. P\u00e5 den annen side f\u00f8rte dette til at aksjekursene til spillselskapene som brukte Kompu Gacha, falt med opptil 25 %.<\/p>\n\n\n\n
I dag har mange selskaper etablert inntektsmodeller uten Kompu Gacha, men det finnes fortsatt spill som bruker systemer som kan anses som Kompu Gacha. For eksempel spill produsert i utlandet, hvor slike reguleringer ikke gjelder.<\/p>\n\n\n\n
Faktisk har spillet Call of Duty (CoD) fjernet “Bonus Calling Card”-komplettsystemet kun i den japanske versjonen.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Oppsummering: Hvis du er bekymret for lovligheten av Kompu Gacha, b\u00f8r du konsultere en advokat<\/span><\/h2>\n\n\n\nOvenfor har vi i denne artikkelen forklart hvorfor Kompu Gacha er ulovlig, hovedsakelig i forhold til den japanske loven om uriktig merking av produkter (\u666f\u8868\u6cd5, Keih\u014d) fra Sh\u014dwa 37 (1962).<\/p>\n\n\n\n
Det er imidlertid vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re hvilke systemer som bryter med den japanske loven om uriktig merking av produkter (\u666f\u8868\u6cd5, Keih\u014d) og dermed er ulovlige, og det kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Hvis du er usikker p\u00e5 hvilke betalingssystemer som kan lanseres, anbefaler vi at du konsulterer en advokat med sterk kompetanse innen dataplattformer og nettverk.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Veiledning om tiltak fra v\u00e5rt firma <\/span><\/h2>\n\n\n\nMonolith Advokatfirma er et advokatfirma med h\u00f8y ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. Behovet for juridisk kontroll, som for eksempel i henhold til den japanske loven om premie- og representasjonsregulering, \u00f8ker stadig n\u00e5r man driver forretning. V\u00e5rt firma analyserer juridiske risikoer knyttet til b\u00e5de eksisterende og planlagte forretningsaktiviteter, basert p\u00e5 ulike lovreguleringer. Vi arbeider for \u00e5 sikre lovlighet uten \u00e5 stoppe virksomheten s\u00e5 langt det er mulig. Detaljer er beskrevet nedenfor.<\/p>\n\n\n\npractices\/corporate<\/div>\n<\/figure>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
De siste \u00e5rene har antallet personer som bruker penger p\u00e5 mobilspillapper (sosialspill) \u00f8kt, og markedsst\u00f8rrelsen har vokst til over 1 billion yen. Det sies at fortjenestemarginen er over 40 %, noe so […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":72170,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[30,24],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70732"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=70732"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70732\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":72820,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70732\/revisions\/72820"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/72170"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=70732"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=70732"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=70732"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}