\n(Inspeksjon av programvaren) Artikkel 28
https:\/\/www.meti.go.jp\/policy\/it_policy\/keiyaku\/model_keiyakusyo.pdf <\/cite><\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Juridisk sett er uttrykket “anses som” i tredje avsnitt et viktig punkt \u00e5 merke seg. N\u00e5r det gjelder juridiske termer, har “anse” og “anta” faktisk helt forskjellige betydninger.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Anse\u30fb\u30fb\u30fb
<\/p>\n
<\/p>\n
(Eksempel) Hvis man bruker en smarttelefon under en eksamen, anses det som juks.
<\/p>\n
<\/p>\n
Anta\u30fb\u30fb\u30fb
<\/p>\n
<\/p>\n
(Eksempel) Hvis man ser p\u00e5 en smarttelefon under en eksamen, antas det som juks.
<\/p>\n
<\/p>\n
Med andre ord, det er en betydelig forskjell i hvor vanskelig det er \u00e5 motbevise “anta” og “anse”. Her betyr det at programvaren behandles som best\u00e5tt inspeksjonen, uavhengig av om den faktisk besto eller ikke.<\/p>\n
<\/span>Rettseksempler relatert til antatte klausulbestemmelser<\/span><\/h3>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Det har tidligere v\u00e6rt tilfeller der antatte inspeksjonsklausuler har hatt avgj\u00f8rende betydning i rettssaker. For eksempel, i den f\u00f8lgende dommen, reiste brukeren en sak etter \u00e5 ha hevdet at n\u00f8dvendige funksjoner ikke var implementert, uten \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt inspeksjon innen den angitte perioden. Retten konkluderte imidlertid med at leveransen allerede var fullf\u00f8rt basert p\u00e5 den antatte klausulbestemmelsen.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\nI denne kontrakten er det fastsatt at selskap Y skal inspisere systemet umiddelbart etter levering og varsle skriftlig innen 10 dager. Hvis det ikke gis varsel innen denne fristen, anses inspeksjonen som godkjent. Det er ikke p\u00e5vist at det ble gitt varsel om mangler ved inspeksjonen i denne saken, og derfor kan leveransen og inspeksjonen anses som fullf\u00f8rt.<\/p>\n
Tokyo District Court, dom av 29. februar Heisei 24 (2012)<\/cite><\/p>\n<\/blockquote>\n<\/p>\n
<\/p>\n
P\u00e5 den annen side finnes det ogs\u00e5 rettsavgj\u00f8relser som har avvist anvendelsen av denne antatte inspeksjonsklausulen og anerkjent leverand\u00f8rens brudd p\u00e5 forpliktelser.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
I den f\u00f8lgende dommen var leverand\u00f8rens samarbeid n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re inspeksjonen, men leverand\u00f8ren unnlot \u00e5 samarbeide, noe som skiller denne saken fra den tidligere nevnte dommen.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\nSaks\u00f8ker (leverand\u00f8ren) hevder at saks\u00f8kte (brukeren) ikke varslet om inspeksjonsresultatene innen 10 dager etter leveringsdatoen, og at produktet derfor anses som inspisert i henhold til paragraf 9, punkt 4 i programvareutviklingskontrakten. Imidlertid er saks\u00f8kers samarbeid avgj\u00f8rende for at dette resultatet skal kunne oppn\u00e5s, og det er p\u00e5vist at saks\u00f8ker ikke har gitt n\u00f8dvendig samarbeid for inspeksjonen. Derfor kan ikke produktet anses som inspisert i henhold til paragraf 9, punkt 4 i denne saken, selv om saks\u00f8kte ikke varslet om inspeksjonsresultatene innen 10 dager etter leveringsdatoen.<\/p>\n
Tokyo District Court, dom av 23. juni Heisei 16 (2004)<\/cite><\/p>\n<\/blockquote>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Form\u00e5let med antatte inspeksjonsklausuler er \u00e5 frigj\u00f8re leverand\u00f8ren fra en usikker situasjon der arbeidet forsinkes p\u00e5 grunn av brukerens ensidige forhold, og \u00e5 opprettholde et rettferdig forhold mellom partene.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Derfor kan ikke antatte inspeksjonsklausuler brukes som et middel for \u00e5 utsette inspeksjonen og tvinge brukeren til \u00e5 akseptere defekte produkter.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Hvis inspeksjonen anses som godkjent, m\u00e5 brukeren betale vederlaget for systemutviklingen. Med tanke p\u00e5 denne alvorligheten, tar retten ogs\u00e5 hensyn til leverand\u00f8rens samarbeidsvilje for \u00e5 gj\u00f8re en rettferdig vurdering.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
For \u00e5 st\u00f8tte slike vurderinger kan ikke bare kontrakten, men ogs\u00e5 m\u00f8tereferater fra systemutviklingsprosessen v\u00e6re viktige bevis. Dette er detaljert forklart i artikkelen nedenfor.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n\nhttps:\/\/monolith-law.jp\/corporate\/the-minutes-in-system-development<\/div>\n<\/figure>\n
For mer informasjon om hvilke omfattende forpliktelser leverand\u00f8ren har som systemutviklingsekspert i prosjektet, se artikkelen nedenfor.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Selv om inspeksjonsarbeidet i prinsippet skal utf\u00f8res av brukeren, er det naturlig at leverand\u00f8ren som systemutviklingsekspert ogs\u00e5 skal gi n\u00f8dvendig samarbeid for inspeksjonen. Dette er forklart i detalj i artikkelen nedenfor.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n\nhttps:\/\/monolith-law.jp\/corporate\/project-management-duties<\/div>\n<\/figure>\n
<\/p>\n
<\/span>M\u00f8nstre der feil oppdages ved inspeksjon<\/span><\/h2>\n<\/p>\n
<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Det er imidlertid mulig at mangler i systemet (juridisk referert til som “feil”) oppdages i inspeksjonsfasen. For juridiske problemer i slike tilfeller, vennligst se detaljene i artikkelen nedenfor.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n\nhttps:\/\/monolith-law.jp\/corporate\/defect-warranty-liability<\/div>\n<\/figure>\n
<\/p>\n
<\/span>Oppsummering<\/span><\/h2>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Innen systemutvikling er “akseptansetest” sv\u00e6rt viktig b\u00e5de for brukeren og leverand\u00f8ren, da det i prinsippet viser at leverand\u00f8ren har oppfylt sine forpliktelser. For \u00e5 unng\u00e5 alvorlige problemer p\u00e5 dette stadiet, b\u00f8r b\u00e5de bestiller og leverand\u00f8r ha en god forst\u00e5else av “antatt akseptansetest-klausulen”.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Videre, for \u00e5 forberede seg p\u00e5 en situasjon der akseptansetest ikke g\u00e5r som planlagt, er det viktig at begge parter n\u00f8ye justerer sine forventninger og forst\u00e5else av bestemmelsene knyttet til akseptansetest allerede i kontraktsfasen.<\/p>\n
<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I systemutvikling oppst\u00e5r juridiske problemer ofte i forbindelse med “akseptanse”. “Akseptanse” refererer til oppdragsgivers plikt til \u00e5 inspisere og godkjenne leveransen n\u00e5r l […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":81950,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[19,31],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70764"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=70764"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70764\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":81954,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70764\/revisions\/81954"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/81950"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=70764"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=70764"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=70764"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}