Hva er egentlig opphavsrettsloven, og hvorfor eksisterer den? Svaret p\u00e5 dette finnes faktisk i selve loven. I den f\u00f8rste paragrafen av opphavsrettsloven st\u00e5r det som f\u00f8lger (understreking er lagt til av forfatteren):<\/p>\n\n\n\n
\n\u00a7 1. Denne loven fastsetter opphavsmannens rettigheter<\/u> og tilgrensende rettigheter i forbindelse med verk, fremf\u00f8ringer, lydopptak, kringkasting og kabelsending, og har som m\u00e5l \u00e5 beskytte opphavsmannens rettigheter<\/u> og bidra til kulturens utvikling<\/u> ved \u00e5 sikre rettferdig bruk av disse kulturelle produktene.<\/p>\n\n\n
Japansk opphavsrettslov \u00a7 1<\/cite><\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Med andre ord, opphavsrettsloven beskytter individuelle rettigheter som opphavsrettsinnehaver, samtidig som den tar sikte p\u00e5 \u00e5 balansere disse rettighetene med samfunnets samlede interesser for \u00e5 fremme harmoni.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
N\u00e5r det gjelder hva som dekkes av opphavsretten, gir \u00a7 10, f\u00f8rste ledd, en eksemplifisering:<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\nEksempler p\u00e5 verk som omfattes av denne loven er som f\u00f8lger:<\/p>\n
<\/p>\n
1. Romaner, manuskripter, avhandlinger, foredrag og andre spr\u00e5klige verk
Japansk opphavsrettslov \u00a7 10, f\u00f8rste ledd<\/cite><\/p>\n<\/blockquote>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Som det fremg\u00e5r av punkt 9, er “programvareverk” tydelig inkludert. Dette betyr at opphavsrettsloven ogs\u00e5 gjelder for kildekode. Selv om listen kun er eksempler, er det klart at programvare faller innenfor lovens rekkevidde.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Den praktiske betydningen av at opphavsrett er anerkjent, kan forklares kortfattet i konteksten av programvare. Kun spesifikke rettighetshavere har enerett til \u00e5 bruke verket i forbindelse med reproduksjon (Japansk opphavsrettslov \u00a7 21), offentlig overf\u00f8ring via nettverk (Japansk opphavsrettslov \u00a7 23, f\u00f8rste ledd), og overdragelse (Japansk opphavsrettslov \u00a7 27). Ved brudd p\u00e5 opphavsretten kan rettighetshaveren s\u00f8ke sivile tiltak som forbud (Japansk opphavsrettslov \u00a7 112, f\u00f8rste ledd) og erstatningskrav basert p\u00e5 ulovlig handling (Japansk sivilrett \u00a7 709).<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Som nevnt tidligere, tar opphavsrettsloven sikte p\u00e5 \u00e5 balansere individuelle rettigheter med samfunnets samlede interesser. Derfor er det viktig \u00e5 ogs\u00e5 forst\u00e5 situasjoner hvor opphavsretten ikke gjelder.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
For eksempel, hvis en bruker uten opphavsrett til et eksisterende program kj\u00f8rer programmet, anses dette i prinsippet ikke som et brudd p\u00e5 opphavsretten (Japansk opphavsrettslov \u00a7 47-8). Videre er reproduksjon og tilpasning tillatt innenfor rammen av privat bruk (Japansk opphavsrettslov \u00a7 47-3).<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Selv om det er viktig \u00e5 beskytte rettighetshaverens posisjon, er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 anerkjenne at kultur ofte utvikles gjennom inspirasjon fra andres verk. Opphavsrettsloven har utviklet seg med dette i tankene, og balanserer mellom “plagiat” og “inspirasjon”.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/span>Hvorfor er opphavsrettsloven viktig i systemutviklingsjuss?<\/span><\/h3>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Innen IT-systemutvikling og programvareimplementering har det v\u00e6rt tilfeller hvor opphavsrettsbrudd har blitt diskutert. Tvister kan oppst\u00e5 om hvorvidt to “lignende” programmer er resultatet av inspirasjon eller plagiat. For eksempel kan en tidligere ansatt i et systemutviklingsselskap, etter \u00e5 ha startet for seg selv, utvikle et “lignende” program. Dette kan f\u00f8re til at det tidligere selskapet hevder rettigheter til programmet.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Slike tvister kan v\u00e6re alvorlige risikoer, ikke bare for den som hevder \u00e5 ha blitt plagiert, men ogs\u00e5 for den som blir anklaget for plagiat. En av de st\u00f8rste risikoene er at motparten kan true med \u00e5 bruke forbudskrav i forhandlinger.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Grunnen til at opphavsrett anses som en “sterk rettighet” er nettopp fordi forbudskrav er anerkjent.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\nOpphavsmannen, opphavsrettsinnehaveren, utgiveren, ut\u00f8veren eller innehaveren av tilgrensende rettigheter kan kreve at den som krenker eller truer med \u00e5 krenke deres rettigheter, stopper eller forhindrer krenkelsen.<\/p>\n
Japansk opphavsrettslov \u00a7 112<\/cite><\/p>\n<\/blockquote>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Den som har blitt utsatt for opphavsrettsbrudd kan kreve at krenkelsen stoppes. For eksempel, hvis et server-side program som er i drift krenker opphavsretten, kan man kreve at serveren stoppes, noe som betyr at tjenesten m\u00e5 stanses.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Hvis en tjeneste som genererer inntekter blir truet med stans, kan man bli tvunget til \u00e5 forhandle om lisensavgifter. Dette kan f\u00f8re til at man m\u00e5 akseptere urettferdige vilk\u00e5r p\u00e5 grunn av svakheten ved \u00e5 ha krenket opphavsretten. Selv uten onde hensikter, kan det v\u00e6re “farlig” for en ingeni\u00f8r \u00e5 v\u00e6re uvitende om opphavsrettsproblematikk.<\/p>\n
<\/span>Hvor likt m\u00e5 et program v\u00e6re for \u00e5 utgj\u00f8re et brudd p\u00e5 opphavsretten?<\/span><\/h2>\n<\/p>\n
<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
S\u00e5 hvordan avgj\u00f8res det juridisk om det foreligger et brudd p\u00e5 opphavsretten? La oss se p\u00e5 tidligere rettsavgj\u00f8relser og dommer.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/span>Rettsavgj\u00f8relser og dommer om opphavsrettsbrudd p\u00e5 programvare<\/span><\/h3>\n<\/p>\n
<\/p>\n
I den f\u00f8lgende rettsavgj\u00f8relsen ble det diskutert om en tidligere ansatt hadde brutt opphavsretten ved \u00e5 utvikle programvare hos sin nye arbeidsgiver. Resultatet var at opphavsrettsbruddet ble anerkjent.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\nVed \u00e5 sammenligne de 35 filene fra saks\u00f8ker med de 36 filene fra saks\u00f8kte, (utdrag) er de gule markerte delene i koden helt identiske. De gr\u00f8nne markerte delene, selv om de har forskjellige firmanavn, variabelnavn og formnavn, er funksjonelt sett uten betydning og kan betraktes som identisk kildekode.
Tokyo District Court, 26. mai Heisei 23 (2011)<\/cite><\/p>\n<\/blockquote>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Den ovennevnte dommen baserer seg p\u00e5 en objektiv vurdering av h\u00f8y samsvarsprosent, samtidig som den vurderer om de samsvarende delene er kreative uttrykk, for \u00e5 ta en beslutning i tr\u00e5d med form\u00e5let med den japanske opphavsrettsloven.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/span>Juridiske kriterier for \u00e5 vurdere opphavsrettsbrudd<\/span><\/h3>\n<\/p>\n
<\/p>\n
For \u00e5 avgj\u00f8re om et program utgj\u00f8r et brudd p\u00e5 opphavsretten i forhold til et annet program, m\u00e5 f\u00f8lgende punkter vurderes:<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/span>Hvor mye og i hvilken grad samsvarer (eller ligner) de aktuelle delene?<\/span><\/h4>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Jo h\u00f8yere grad av objektiv likhet, desto mer sannsynlig er det at opphavsrettsbrudd vil bli anerkjent. Objektive sammenligninger som antall linjer eller tegn som samsvarer, har ogs\u00e5 blitt vektlagt i tidligere rettssaker.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/span>Hvor kreative er de samsvarende (eller lignende) delene?<\/span><\/h4>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Hvis den forrige indikatoren er “formell”, kan denne betraktes som “substantiv” i lys av den japanske opphavsrettslovens betydning. Det vil si at man ogs\u00e5 vurderer om de formelt samsvarende delene kunne v\u00e6rt uttrykt p\u00e5 andre m\u00e5ter. For eksempel, hvis det ikke er noen realistisk m\u00e5te \u00e5 implementere en funksjon p\u00e5 uten \u00e5 bruke en generisk bibliotek eller funksjon, b\u00f8r dette betraktes som en vanlig uttrykksm\u00e5te.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Med andre ord, hvis bare navneomr\u00e5det (variabel- eller konstantnavn, funksjonsnavn osv.) er endret, er det vanskelig \u00e5 hevde at dette reduserer den reelle likheten mellom programmene. Programmererens kreativitet kommer ikke til uttrykk gjennom slike navneendringer.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Videre, hvis det er deler av koden hvor feil oppst\u00e5r som ikke kan forklares uten \u00e5 anta “plagiat”, kan dette ogs\u00e5 v\u00e6re en faktor som st\u00f8tter opphavsrettsbrudd.<\/p>\n
<\/span>Viktige punkter \u00e5 merke seg n\u00e5r man bestrider brudd p\u00e5 opphavsrett i retten<\/span><\/h2>\n<\/p>\n
<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Her er noen viktige punkter \u00e5 merke seg n\u00e5r man bestrider brudd p\u00e5 opphavsrett for programmer i retten.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/span>Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 bevise uten tilgang til koden<\/span><\/h3>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Som nevnt i tidligere rettsavgj\u00f8relser, er det n\u00f8dvendig \u00e5 sammenligne den faktiske koden n\u00e5r man p\u00e5st\u00e5r brudd p\u00e5 opphavsrett for programmer. Men hvis motparten nekter \u00e5 avsl\u00f8re kildekoden, kan det bli vanskelig \u00e5 sikre bevis. Derfor er det viktig \u00e5 ha kunnskap om sivilprosess, inkludert hvordan man dokumenterer skadefakta, registrerer tidligere forhandlinger, og argumenterer for n\u00f8dvendigheten av bevisbeslag n\u00e5r man bestrider brudd p\u00e5 opphavsrett i retten.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/span>Opphavsrett gjelder ikke for abstrakte ideer<\/span><\/h3>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel 10, paragraf 3 i den japanske opphavsrettsloven (1970) har f\u00f8lgende bestemmelse:<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n3. Beskyttelsen gitt av denne loven til verkene nevnt i f\u00f8rste ledd, niende punkt, gjelder ikke for programmeringsspr\u00e5k, konvensjoner og l\u00f8sninger som brukes til \u00e5 lage disse verkene. I dette tilfellet skal betydningen av disse termene v\u00e6re som definert i f\u00f8lgende punkter:
Japansk opphavsrettslov, artikkel 10, paragraf 3 (1970)<\/cite><\/p>\n<\/blockquote>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Med andre ord, opphavsrett gjelder ikke for “prosedyrer” for hvordan man utf\u00f8rer oppgaver eller “rammeverk og organisering av problemer” som mappestrukturer. Hvis private monopoler skulle omfatte slike ting, ville opphavsrettsloven ikke kunne bidra til “kulturell utvikling”. Programmeringsspr\u00e5k og algoritmer er abstrakte ideer, ikke verk, og opphavsrett gjelder ikke for dem. Derfor er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 vite at det ikke kan v\u00e6re noe “brudd p\u00e5 opphavsrett” for disse elementene.<\/p>\n
<\/span>Oppsummering<\/span><\/h2>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Diskusjonen om forskjellen mellom “\u00e5 referere til” og “\u00e5 plagiere” i IT-bransjen krever rikelig med perspektiver og en flerdimensjonal tiln\u00e6rming. Her er det n\u00f8dvendig med en vitenskapelig holdning for \u00e5 sammenligne og unders\u00f8ke begge sider for \u00e5 avgj\u00f8re objektiv likhet. I tillegg m\u00e5 man inkludere diskusjoner om hva det vil si \u00e5 v\u00e6re kreativ, med utgangspunkt i essensen av den japanske opphavsrettsloven.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Kun ved \u00e5 bygge argumenter basert p\u00e5 b\u00e5de form og substans kan loven bidra til verdien av “kulturell utvikling” i nettopp slike felt og bransjer.<\/p>\n
<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
N\u00e5r man h\u00f8rer om “opphavsrettsproblemer”, tenker mange kanskje f\u00f8rst og fremst p\u00e5 saker om plagiat av logo- eller karakterdesign laget av designere. Men faktisk er ogs\u00e5 koden som ingeni\u00f8re […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":81942,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[19,31],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70778"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=70778"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70778\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":81946,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70778\/revisions\/81946"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/81942"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=70778"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=70778"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=70778"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}