I en sak hvor en tidligere kvinnelig parlamentsmedlem krevde erstatning og publisering av en unnskyldningsannonse fra forlaget WAC og den dav\u00e6rende redakt\u00f8ren, etter at en artikkel i m\u00e5nedsmagasinet “Will” hevdet at hennes f\u00f8dested var p\u00e5 Koreahalv\u00f8ya og at hennes navn var koreansk, og at hun derfor ikke h\u00e5ndterte kidnappingen av japanske borgere av Nord-Korea tilstrekkelig, uttalte Kobe tingrett f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n
Kobe tingrett anerkjente \u00e6rekrenkelsen og p\u00e5la en erstatning p\u00e5 2 millioner yen, men avviste kravet om en unnskyldningsannonse med f\u00f8lgende begrunnelse:<\/p>\n\n\n\n
\nOpplaget av magasinet som inneholdt artikkelen var kun rundt 40 000 eksemplarer, og artikkelens innhold ble ikke vist i avisannonser eller reklamer i tog. Videre var artikkelens tittel og forfatterens navn ikke oppf\u00f8rt p\u00e5 forsiden av magasinet. Derfor kan det ikke sies at artikkelens innhold var lett tilgjengelig for allmennheten, selv om magasinet var utstilt i bokhandlere. N\u00e5r man tar i betraktning at det har g\u00e5tt over to \u00e5r siden artikkelen ble publisert, og at det ikke kan p\u00e5vises at artikkelens innhold har hatt en betydelig negativ innvirkning p\u00e5 saks\u00f8kerens politiske eller sosiale aktiviteter, samt artikkelens innhold og magasinets posisjon i medieverdenen, kan det ikke sies at artikkelen hadde stor innflytelse. Derfor er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5legge publisering av en unnskyldningsannonse i tillegg til \u00f8konomisk erstatning for \u00e5 gjenopprette saks\u00f8kerens \u00e6re.<\/p>\nKobe tingrett, 13. november Heisei 20 (2008)<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\nHer ble mediets innflytelse og forholdene etter publisering vurdert.<\/p>\n\n\n\n
Som vist i disse eksemplene, vurderer domstolene hvorvidt \u00e6rekrenkelse har funnet sted basert p\u00e5 innholdet i den omstridte uttalelsen og dens potensielle innvirkning p\u00e5 samfunnets oppfatning. P\u00e5 den annen side vurderes behovet for \u00e5 publisere en unnskyldningsannonse basert p\u00e5 den faktiske skaden som er p\u00e5f\u00f8rt av den omstridte uttalelsen.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>\u00c6rekrenkelse i b\u00f8ker og metoder for \u00e5 publisere beklagelser<\/span><\/h3>\n\n\n\nVi skal forklare en sak der kritiker A hevdet at en bok skrevet av litteraturkritiker B inneholdt \u00e6rekrenkende p\u00e5stander om at A’s pseudonym som kritiker tilh\u00f8rte ektefellen, og at A ikke var aktiv i skriving eller andre aktiviteter.<\/p>\n\n\n\n
I denne saken krevde A erstatning fra B og forlaget, samt at en beklagelse skulle publiseres i de st\u00f8rste nasjonale avisene og p\u00e5 deres respektive hjemmesider.<\/p>\n\n\n\n
Tokyo tingrett anerkjente \u00e6rekrenkelsen og beordret at en spesifisert beklagelse skulle publiseres p\u00e5 forsiden av hver av de involverte hjemmesidene i en m\u00e5ned.<\/p>\n\n\n\n
\n…I denne saken er det klart at internett har hatt en betydelig innvirkning p\u00e5 ytringene, og for \u00e5 gjenopprette saks\u00f8kerens \u00e6re er det ikke tilstrekkelig med kun \u00f8konomisk kompensasjon. Det er n\u00f8dvendig og passende \u00e5 p\u00e5legge saks\u00f8kte Yamagata og saks\u00f8kte Media Works \u00e5 publisere en beklagelse p\u00e5 internettfora i en m\u00e5ned, da dette i betydelig grad vil gjenopprette saks\u00f8kerens \u00e6re. Derfor p\u00e5legges ogs\u00e5 saks\u00f8kte Shufu no Tomo Co. \u00e5 publisere en beklagelse p\u00e5 internettfora i denne perioden. Tokyo tingrett, 25. desember Heisei 13 (2001)<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\nI denne saken ble det tatt hensyn til at det hadde v\u00e6rt en utveksling av ytringer p\u00e5 internett, og derfor ble en beklagelse p\u00e5 hjemmesidene anerkjent.<\/p>\n\n\n\n
Videre, spesielt for b\u00f8ker, er det sjelden at samme person kj\u00f8per samme bok flere ganger. Derfor anses det ikke som tilstrekkelig \u00e5 inkludere en rettelse i ettertid som en metode for \u00e5 gjenopprette \u00e6ren.<\/p>\n\n\n\n
Som nevnt tidligere, er det generelt rimelig \u00e5 publisere en beklagelse i det mediet hvor \u00e6rekrenkelsen fant sted. Men som i denne saken, kan man vurdere den spesifikke naturen av \u00e6rekrenkelsen og mediet, og forf\u00f8lge mer fleksible og rimelige metoder for \u00e5 publisere en beklagelse.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Oppsummering: Vurder ogs\u00e5 en offentlig unnskyldning som tiltak for \u00e5 gjenopprette \u00e6re hvis du har blitt utsatt for \u00e6rekrenkelse<\/span><\/h2>\n\n\n\nDomstolene er tilbakeholdne med \u00e5 godkjenne offentlig unnskyldning, men som nevnt ovenfor, finnes det flere eksempler der dette har blitt godkjent. Skaden fra \u00e6rekrenkelse kan ikke alltid repareres med penger alene, og ofte er det n\u00f8dvendig med tiltak som en offentlig unnskyldning for \u00e5 oppn\u00e5 en grunnleggende l\u00f8sning.<\/p>\n\n\n\n
Derfor, hvis du har blitt utsatt for \u00e6rekrenkelse, b\u00f8r du vurdere \u00e5 kreve en offentlig unnskyldning som et tiltak for \u00e5 gjenopprette \u00e6re, i tillegg til \u00e5 kreve erstatning.<\/p>\n\n\n\n
Hvis du \u00f8nsker \u00e5 vurdere en offentlig unnskyldning som et tiltak for \u00e5 gjenopprette \u00e6re, basert p\u00e5 eksemplene nevnt i denne artikkelen, anbefaler vi at du konsulterer en advokat.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Veiledning om tiltak fra v\u00e5rt firma<\/span><\/h2>\n\n\n\nMonolith Advokatfirma er et advokatfirma med h\u00f8y ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. I de senere \u00e5r har det blitt tydelig at \u00e5 ignorere informasjon om rykteproblemer og \u00e6rekrenkelser som spres p\u00e5 nettet kan f\u00f8re til alvorlige skader. V\u00e5rt firma tilbyr l\u00f8sninger for h\u00e5ndtering av rykteproblemer og kriseh\u00e5ndtering. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.<\/p>\n\n\n\npractices\/reputation<\/div>\n<\/figure>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I dagens samfunn, hvor informasjon sprer seg raskt, har skadene fra \u00e6rekrenkelser blitt mer alvorlige. \u00c6rekrenkelser er handlinger som reduserer en persons sosiale anseelse, og derfor anses \u00f8konomisk […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":71995,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[21,41],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70781"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=70781"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70781\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":72792,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70781\/revisions\/72792"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/71995"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=70781"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=70781"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=70781"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}