<\/span><\/h3>\n\n\n\nVanligvis, i transaksjoner mellom selskaper, spesielt kontrakter med store bel\u00f8p, brukes skriftlige dokumenter. Hvis en kontrakt er utarbeidet, er det lettere \u00e5 anerkjenne at en avtale er inng\u00e5tt.<\/p>\n\n\n\n
Ettersom systemet som er gjenstand for utvikling gradvis konkretiseres gjennom ulike faser, anses det at spesifisiteten av systeminnholdet, som tilsvarer “arbeidets innhold” i en oppdragskontrakt, er tilstrekkelig hvis omfanget og oversikten over det som skal systematiseres er forst\u00e5elig.<\/p>\n\n\n\n
I rettspraksis er det ingen tvist om inng\u00e5elsen av grunnleggende kontrakter og konfidensialitetsavtaler. Selv om det i den grunnleggende kontrakten er angitt at “teknisk st\u00f8tte for e-handelsvirksomhet, st\u00f8tte for bygging av nettsider og tilh\u00f8rende tjenester” skal outsources, ble det i en sak hvor det konkrete innholdet av e-handelsvirksomheten, omfanget av outsourcet arbeid og omfanget av systemutvikling og design ikke var spesifisert, nektet at en avtale var inng\u00e5tt.<\/p>\n\n\n\n
Selv om en grunnleggende systemutviklingskontrakt er utarbeidet, vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 anerkjenne at en avtale er inng\u00e5tt hvis arbeidets eller tjenestens innhold er abstrakt og ikke spesifisert. En avtale vil bli anerkjent som inng\u00e5tt hvis innholdet av arbeidet eller tjenesten og bel\u00f8pet for godtgj\u00f8relse er spesifisert i en slik grad at det kan h\u00e5ndheves og mislighold kan identifiseres.<\/p>\n\n\n\n
For \u00f8vrig er viktige punkter ved kontrakter mellom individuelle ingeni\u00f8rer og selskaper detaljert forklart i artikkelen nedenfor.<\/p>\n\n\n\n\nhttps:\/\/monolith-law.jp\/corporate\/engineer-joint-enterprise-contract\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n
<\/span>Leverand\u00f8ren presenterer tilbud og spesifikasjoner, og brukeren godkjenner og bestiller<\/span><\/h3>\n\n\n\nVanligvis brukes skriftlige dokumenter i transaksjoner mellom selskaper, og uten en kontrakt er det vanskelig \u00e5 anerkjenne at en avtale er inng\u00e5tt. I systemutvikling starter man ofte arbeidet f\u00f8r kontrakten er utarbeidet, men hvordan vurderes gyldigheten av en slik avtale?<\/p>\n\n\n\n
I en rettsavgj\u00f8relse (Nagoya distriktsdomstol, 28. januar Heisei 16 (2004)) om inng\u00e5else av en systemutviklingskontrakt, ble det uttalt f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n
\n Etter forhandlinger om spesifikasjoner mellom leverand\u00f8ren og brukeren, <\/li>\n\n\n\n Leverand\u00f8ren presenterer spesifikasjoner og tilbud, <\/li>\n\n\n\n Brukeren godkjenner dette og bestiller, og avtalen er dermed inng\u00e5tt. <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\nI denne rettsavgj\u00f8relsen hadde leverand\u00f8ren blitt engasjert av en kommune for \u00e5 implementere et finansregnskapssystem. En RFP (Request for Proposal) med tittelen “Forslag om implementering av et integrert administrativt informasjonssystem (foresp\u00f8rsel)” ble presentert, og leverand\u00f8ren svarte med \u00e5 presentere et forslag og et tilbud. Brukeren sendte deretter en “adopsjonsmelding”. Leverand\u00f8ren hadde imidlertid ikke tilstrekkelig vurdert brukerens forretningsinnhold, og det var heller ingen konkrete vurderinger av tilpasningsinnholdet eller kostnadene internt hos brukeren. Innholdet i leverand\u00f8rens forslag var ogs\u00e5 vagt, og det var uklart hva brukeren hadde godkjent. Derfor ble det ikke anerkjent at en avtale var inng\u00e5tt.<\/p>\n\n\n\n
Vi vil forklare ytterligere om inng\u00e5else av kontrakter basert p\u00e5 denne rettsavgj\u00f8relsen og andre rettsavgj\u00f8relser.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Forhandlinger om spesifikasjoner mellom leverand\u00f8ren og brukeren<\/span><\/h4>\n\n\n\nUttrykket “etter forhandlinger” indikerer at hvis systeminnholdet og godtgj\u00f8relsen, som er kontraktens elementer, fortsatt er under forhandling, vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 anerkjenne at en avtale er inng\u00e5tt.<\/p>\n\n\n\n
Imidlertid, i en kontrakt om utf\u00f8relse av arbeid, kan prisen fastsettes til markedsverdi. Det finnes rettsavgj\u00f8relser som anerkjenner at en kontrakt er inng\u00e5tt basert p\u00e5 markedsverdi, dersom brukeren har godkjent systeminnholdet og en “omtrentlig” godtgj\u00f8relse.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 kunne si at “forhandlinger har funnet sted”, b\u00f8r leverand\u00f8ren dokumentere tilstrekkelige vurderinger av brukerens forretningsinnhold og systeminnhold gjennom e-poster eller m\u00f8tereferater.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Leverand\u00f8ren presenterer spesifikasjoner og tilbud, og brukeren godkjenner og bestiller<\/span><\/h4>\n\n\n\n\n N\u00e5r brukeren sender en bestillingsordre, er det lettere \u00e5 anerkjenne at en avtale er inng\u00e5tt. Hvis leverand\u00f8ren sender en bekreftelse eller utf\u00f8rer arbeid basert p\u00e5 bestillingsordren, vil det v\u00e6re enda lettere \u00e5 anerkjenne at en avtale er inng\u00e5tt. <\/li>\n\n\n\n En intern bestillingsmelding fra brukeren indikerer ofte en fremtidig kontraktsinng\u00e5else, og det er vanskelig \u00e5 anerkjenne at en avtale er inng\u00e5tt. Men hvis meldingen ikke inneholder slike forbehold og spesifiserer systemutviklingsinnholdet og godtgj\u00f8relsen s\u00e5 konkret som mulig, vil det v\u00e6re lettere \u00e5 anerkjenne at en avtale er inng\u00e5tt. <\/li>\n\n\n\n Memorandum, avtaler og bekreftelser som forutsetter en separat kontraktsinng\u00e5else eller inneholder abstrakt innhold, gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 anerkjenne at en avtale er inng\u00e5tt. <\/li>\n\n\n\n Hvis kontraktsutkastet ikke er stemplet, indikerer det at avtalen ikke er inng\u00e5tt, og det er vanskelig \u00e5 anerkjenne at en avtale er inng\u00e5tt. <\/li>\n\n\n\n Tilbudet fungerer som bevis for den avtalte godtgj\u00f8relsen mellom partene. <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\nFor mer informasjon om muligheten for \u00e5 kreve tillegg for endringer i spesifikasjoner eller funksjoner etter at systemutviklingen har kommet et stykke p\u00e5 vei, se f\u00f8lgende artikkel.<\/p>\n\n\n\n\nhttps:\/\/monolith-law.jp\/corporate\/increase-of-estimate\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n
<\/span>Avtale om Oppgj\u00f8r<\/span><\/h3>\n\n\n\nHvis arbeid utf\u00f8res etter instruksjoner fra brukeren med forutsetning om \u00e5 inng\u00e5 en kontrakt, kan en “avtale om oppgj\u00f8r” bli anerkjent ved avbrudd av arbeidet, hvor vederlaget for det utf\u00f8rte arbeidet oppgj\u00f8res. For \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for at denne avtalen blir anerkjent, b\u00f8r man f\u00e5 brukeren til \u00e5 inkludere oppgj\u00f8rsmetoden for honorar i tilfelle kontrakten ikke inng\u00e5s i et forh\u00e5ndsvarsel eller lignende dokument, eller f\u00e5 en autorisert person fra brukeren til \u00e5 godkjenne et dokument utarbeidet av leverand\u00f8ren.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Juridisk struktur for \u00e5 kreve penger n\u00e5r en kontrakt ikke anses som inng\u00e5tt<\/span><\/h2>\n\n\n\nHva skjer hvis en kontrakt ikke anses som inng\u00e5tt?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/span>Feil ved kontraktsinng\u00e5else<\/span><\/h3>\n\n\n\nN\u00e5r forhandlinger om \u00e5 inng\u00e5 en kontrakt starter, p\u00e5tar partene seg en gjensidig plikt til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 krenke den andre partens eiendom i henhold til prinsippet om god tro (japansk sivilrett \u00a71-2). Hvis kontrakten ikke blir inng\u00e5tt, og det finnes objektive omstendigheter og ansvarlighet som gir den andre parten en berettiget forventning om at kontrakten ville bli inng\u00e5tt, kan det kreves erstatning for brudd p\u00e5 denne plikten. Dette kalles feil ved kontraktsinng\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n
Her er en oversikt over saker der feil ved kontraktsinng\u00e5else ble anerkjent i rettspraksis:<\/p>\n\n\n\n
\nEn leverand\u00f8r fullf\u00f8rte kravspesifikasjonen og utf\u00f8rte deler av grunn- og detaljdesignet etter foresp\u00f8rsel fra brukeren. Brukeren forklarte at handlingen med \u00e5 la andre selskaper by var en formell prosess for \u00e5 f\u00e5 godkjenning fra administrerende direkt\u00f8r, men rett f\u00f8r kontraktsinng\u00e5elsen ble et annet selskap valgt, og kontrakten ble ikke inng\u00e5tt.<\/li>\n\n\n\n En leverand\u00f8r fortsatte arbeidet etter \u00e5 ha blitt bedt om \u00e5 overholde tidsfristen av brukeren, og datoen for kontraktsinng\u00e5else var n\u00e6rt forest\u00e5ende. Imidlertid ble det forberedt intern utvikling hos brukeren, som ble holdt skjult, og kontrakten ble ikke inng\u00e5tt.<\/li>\n\n\n\n En leverand\u00f8r ble informert av brukeren om at de var valgt som utbygger, og det ble ikke reist sp\u00f8rsm\u00e5l om tilbudet. Basert p\u00e5 m\u00f8ter med brukeren ble spesifikasjonene fastsatt, og brukeren var klar over kostnadene. Likevel ble kontraktsinng\u00e5elsen avvist p\u00e5 grunn av uenighet om tilbudsbel\u00f8pet.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\nP\u00e5 den annen side finnes det rettspraksis der feil ved kontraktsinng\u00e5else ikke ble anerkjent, for eksempel n\u00e5r muligheten for \u00e5 velge andre selskaper eller betingelsene for kontraktsinng\u00e5else var tydelig angitt.<\/p>\n\n\n\n
Hvis forhandlingene om kontrakten blir br\u00e5tt avbrutt uten \u00e5 tydeliggj\u00f8re muligheten for \u00e5 velge andre selskaper eller betingelsene for avtalen, kan det v\u00e6re grunnlag for \u00e5 kreve erstatning.<\/p>\n\n\n\n
Det er ingen tvist om at “skaden” i slike tilfeller inkluderer kostnadene som er p\u00e5l\u00f8pt frem til da. I tillegg finnes det rettspraksis som inkluderer fortjenesten fra det utf\u00f8rte arbeidet. Hvis det kan bevises at man har lidd tap av fortjeneste ved \u00e5 avsl\u00e5 tilbud fra andre selskaper og fortsette arbeidet, kan dette ogs\u00e5 inkluderes.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Japansk handelslov \u00a7512<\/span><\/h3>\n\n\n\nEn leverand\u00f8r kan kreve rimelig godtgj\u00f8relse i henhold til japansk handelslov \u00a7512 for handlinger utf\u00f8rt i forbindelse med systemutvikling for brukeren.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r forhandlinger om systemutvikling starter, b\u00f8r begge parter bruke e-post og m\u00f8tereferater for \u00e5 sikre en felles forst\u00e5else av systeminnholdet og godtgj\u00f8relsen. Dette kan bidra til \u00e5 bevise at det var rimelig \u00e5 forvente at kontrakten ville bli inng\u00e5tt, og at kontraktselementene var konkretisert.<\/p>\n\n\n\n
Selv om det ikke er inng\u00e5tt en formell kontrakt, kan det som nevnt ovenfor v\u00e6re mulig \u00e5 kreve betaling.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Oppsummering<\/span><\/h2>\n\n\n\nSom nevnt, har domstoler en tendens til \u00e5 gj\u00f8re “negative” vurderinger om kontraktsforhold n\u00e5r det ikke finnes en skriftlig kontrakt, spesielt sammenlignet med oppfatningen til det oppdragstakende selskapet. Fra det oppdragstakende selskapets perspektiv, \u00f8nsker de \u00e5 hevde at “vi begynte \u00e5 arbeide med forventning om at kontrakten ville bli signert senere, og at kontrakten dermed er gyldig.” Men denne p\u00e5standen blir ikke alltid akseptert.<\/p>\n\n\n\n
Videre, hvis kontraktsinng\u00e5elsen blir avvist, kan det v\u00e6re mulig \u00e5 kreve penger basert p\u00e5 juridiske konstruksjoner som kontraktsforhandlingers uaktsomhet eller Japansk Handelslov artikkel 512, som nevnt ovenfor, men dette er heller ikke en “sikker” sak.<\/p>\n\n\n\n
Hvis man er n\u00f8dt til \u00e5 starte arbeidet f\u00f8r kontrakten er signert,<\/p>\n\n\n\n
\nm\u00e5 man vurdere om det er en risikofylt handling, og om man fortsatt b\u00f8r bruke ressurser p\u00e5 prosjektet basert p\u00e5 denne risikoen (spesielt for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter eller oppstartsbedrifter, kan det v\u00e6re situasjoner hvor man m\u00e5 ta en beslutning om \u00e5 “begynne \u00e5 arbeide” for \u00e5 f\u00e5 forretningshistorikk med et stort selskap. Dette kan v\u00e6re en akseptabel beslutning hvis risikoen er tatt i betraktning).<\/li>\n\n\n\n vurdere om man kan inng\u00e5 en avregningsavtale i tilfelle kontrakten ikke blir inng\u00e5tt<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\ner det n\u00f8dvendig \u00e5 tenke p\u00e5 disse aspektene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Ved systemutvikling hender det ofte at utviklingsleverand\u00f8rer begynner arbeidet f\u00f8r kontrakten er utarbeidet. Men en slik prosess er faktisk “risikabel”. Hvis kontrakten ikke er utarbeidet […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":75504,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[19,31],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70797"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=70797"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70797\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":75507,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70797\/revisions\/75507"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/75504"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=70797"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=70797"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=70797"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}