<\/span><\/h3>\n\n\n\n\u00abTollsatser\u00bb bestemmes av to faktorer: varens \u00abtype\u00bb og \u00abopprinnelsesland\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Varens type klassifiseres ved hjelp av et nummer kalt HS-kode, som er felles for alle land.<\/p>\n\n\n\n
For eksempel, innenfor kl\u00e6r, klassifiseres varene detaljert etter materiale, produksjonsmetode, og om de er for menn eller kvinner, som for eksempel frakker, dresser, jakker osv. Hver klassifisering har en grunnleggende tollsats. For eksempel er tollsatsen for jakker og skj\u00f8rt 8,4\u201312,8 %, mens skjorter og undert\u00f8y har en tollsats p\u00e5 7,4\u201310,9 %.<\/p>\n\n\n\n
Generelt er tollsatsene h\u00f8yere for matvarer som godteri og kj\u00f8tt, samt kl\u00e6r, mens klokker, elektronikk og kosmetikk er tollfrie.<\/p>\n\n\n\n
Da klassifiseringen av varer er sv\u00e6rt komplisert, er det sikrest \u00e5 benytte seg av \u00abForh\u00e5ndsavgj\u00f8relsesordningen for tollklassifisering\u00bb for \u00e5 f\u00e5 veiledning.<\/p>\n\n\n\n
Forh\u00e5ndsavgj\u00f8relsesordningen for tollklassifisering er en ordning hvor man kan henvende seg skriftlig til tollvesenet f\u00f8r import av varer for \u00e5 f\u00e5 en skriftlig avgj\u00f8relse om tollklassifisering (tollnummer) og tollsats.<\/p>\n\n\n\n
Innholdet i svaret fra tollvesenet (forh\u00e5ndsavgj\u00f8relsesdokumentet) respekteres i tre \u00e5r fra utstedelsesdatoen ved importdeklarasjon (med mindre det skjer endringer i lovgivningen). Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 kjenne til tollklassifiseringen av planlagte importvarer p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som gir en mer n\u00f8yaktig kostnadsberegning og gj\u00f8r det lettere \u00e5 planlegge salget. I tillegg kan man foreta en korrekt og rask deklarasjon ved import, noe som resulterer i at varene mottas tidligere.<\/p>\n\n\n\n
De to faktorene som bestemmer tollsatsen er opprinnelsesland, som refererer til landet eller regionen hvor produktet faktisk er produsert. For visse opprinnelsesland er det satt lavere tollsatser som unntak fra grunnleggende tollsatser. For eksempel finnes det en ordning kalt \u00abPreferansetoll\u00bb som gir lavere tollsatser for produkter fra utviklingsland.<\/p>\n\n\n\n
Det generelle preferansetollsystemet (GSP: Generalized System of Preferences) er en ordning som anvender lavere tollsatser (preferansetollsatser) p\u00e5 visse landbruks- og fiskeriprodukter samt industriprodukter importert fra utviklingsland, for \u00e5 \u00f8ke eksportinntektene, fremme industrialisering og \u00f8konomisk utvikling i disse landene.<\/p>\n\n\n\n
Ved FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) ble det diskutert som et tiltak for \u00e5 l\u00f8se Nord-S\u00f8r-problemet, og det ble enighet om rammene for ordningen. Japan har implementert denne ordningen siden august 1971 (Showa 46).<\/p>\n\n\n\n
Under Japans n\u00e5v\u00e6rende preferansetollsystem er land og regioner som er i en utviklingsfase, har egne toll- og handelssystemer, og \u00f8nsker \u00e5 motta spesielle fordeler p\u00e5 toll, utpekt ved forordning. Per 1. april 2021 (Reiwa 3) er 127 land og 5 regioner utpekt som preferansemottakere og kunngjort.<\/p>\n\n\n\n
Videre finnes det tollsatser basert p\u00e5 traktater, som \u00abTollsats basert p\u00e5 \u00f8konomiske partnerskapsavtaler (EPA: Economic Partnership Agreement)\u00bb. Produkter fra land som har inng\u00e5tt EPA eller frihandelsavtaler (FTA: Free Trade Agreement) som TPP, kan f\u00e5 anvendt tollsatser fastsatt i disse avtalene.<\/p>\n\n\n\n
Tollbel\u00f8pet beregnes ved \u00e5 bruke tollsatsen, og er i hovedsak \u00abbeskatningsgrunnlag\u00bb \u00d7 \u00abtollsats\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
\u00abBeskatningsgrunnlag\u00bb er \u00abvarepris + forsikringskostnader ved import + fraktkostnader til Japan\u00bb, kjent som CIF (Cost Insurance and Freight). Ved sm\u00e5skala import eller import til personlig bruk finnes det fritaksordninger og alternative beregningsmetoder.<\/p>\n\n\n\n
Ved personlig import er beskatningsgrunnlaget 60 % av vareprisen, mens ved kommersiell import inkluderes ogs\u00e5 forsikringskostnader og fraktkostnader i beskatningsgrunnlaget.<\/p>\n\n\n\n
Det finnes ogs\u00e5 en \u00abforenklet tollsats\u00bb som gjelder for beskatningsgrunnlag under 200 000 yen, i tillegg til \u00abgjeldende tollsats\u00bb (tollsats fastsatt ved lov eller traktat). Den forenklede tollsatsen har kun syv kategorier, noe som gj\u00f8r den enklere \u00e5 beregne sammenlignet med den gjeldende tollsatsen.<\/p>\n\n\n\n<\/span>N\u00e5r og til hvem betales toll<\/span><\/h3>\n\n\n\nToll betales av import\u00f8ren ved importprosedyrene.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r varer kommer inn i landet fra utlandet, m\u00e5 de gjennom en prosess kalt “fortolling” ved en “tollstasjon” p\u00e5 flyplassen eller havnen. Dette ligner p\u00e5 passkontrollen for personer p\u00e5 flyplassen. Under fortollingen kontrolleres det om varene er forbudte eller begrensede i Japan, og toll innkreves f\u00f8r innf\u00f8rselstillatelse gis.<\/p>\n\n\n\n
I de fleste tilfeller utf\u00f8res fortollingsprosedyrene av transportselskapet p\u00e5 vegne av import\u00f8ren. Tollbetalingen h\u00e5ndteres ogs\u00e5 som en del av denne prosessen. Mottakeren f\u00e5r levert fortollede varer, og betaler toll til transportselskapet.<\/p>\n\n\n\n
For internasjonale kurerer som DHL (et tysk internasjonalt transport- og logistikkselskap som hovedsakelig driver med internasjonal ekspresslevering med fly), som ofte brukes ved netthandel fra utlandet, kan toll betales til sj\u00e5f\u00f8ren ved levering.<\/p>\n\n\n\n
EMS (Express Mail Service) fungerer p\u00e5 samme m\u00e5te, s\u00e5 lenge tollbel\u00f8pet ikke overstiger 300 000 yen.<\/p>\n\n\n\n
Ved import via sj\u00f8- eller luftfrakt, hvor en fortollingsagent h\u00e5ndterer prosedyrene, er det vanlig \u00e5 betale toll sammen med fortollingsgebyret. I tillegg til toll, betales ogs\u00e5 innenlandsk merverdiavgift p\u00e5 importerte varer.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Forbudte importvarer<\/span><\/h3>\n\n\n\nDet er ikke tillatt \u00e5 importere alle typer varer. Blant de mange varene finnes det forbudte varer som ikke kan eksporteres eller importeres, og dette er regulert av den japanske tolloven.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8lgende varer er forbudt \u00e5 importere i henhold til den japanske tollovens paragraf 69-11:<\/p>\n\n\n\n
\nNarkotika, psykotrope stoffer, cannabis, opium, opiumsvalmue, stimulerende midler, opiumsr\u00f8ykeutstyr<\/li>\n\n\n\n Spesifiserte stoffer regulert av den japanske loven om sikring av kvalitet, effektivitet og sikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr (unntatt de som importeres for medisinske form\u00e5l)<\/li>\n\n\n\n Pistoler, rifler, maskingev\u00e6r og kanoner samt ammunisjon og pistolkomponenter<\/li>\n\n\n\n Eksplosiver<\/li>\n\n\n\n Krutt<\/li>\n\n\n\n Spesifiserte stoffer regulert av den japanske loven om forbud mot kjemiske v\u00e5pen og regulering av spesifikke stoffer<\/li>\n\n\n\n Andre patogener regulert av den japanske loven om forebygging av smittsomme sykdommer og medisinsk behandling av pasienter med smittsomme sykdommer<\/li>\n\n\n\n Forfalskede, endrede eller imiterte mynter, sedler, banknoter, frimerker, verdipapirer og falske kort (inkludert r\u00e5kort)<\/li>\n\n\n\n B\u00f8ker, bilder, skulpturer og andre gjenstander som kan skade offentlig orden eller moral<\/li>\n\n\n\n Barnepornografi regulert av den japanske loven om regulering og straff for handlinger knyttet til barneprostitusjon og barnepornografi samt beskyttelse av barn<\/li>\n\n\n\n Varer som krenker patentrettigheter, bruksmodellrettigheter, designrettigheter, varemerkerettigheter, opphavsrettigheter, tilgrensende rettigheter, rettigheter til kretsm\u00f8nster eller planteforedlerrettigheter<\/li>\n\n\n\n Varer som utgj\u00f8r handlinger oppf\u00f8rt i paragraf 2, f\u00f8rste ledd, punktene 1 til 3 eller 10 til 12 i den japanske loven om forebygging av urettferdig konkurranse<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\nVed import av disse varene kan man i henhold til den japanske tollovens paragraf 108-4 bli straffet med fengsel i opptil 10 \u00e5r eller en bot p\u00e5 opptil 10 millioner yen, eller begge deler.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg til disse finnes det ogs\u00e5 varer som er forbudt \u00e5 importere i henhold til den japanske loven om sikring av kvalitet, effektivitet og sikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr, den japanske plantevernloven og den japanske loven om forebygging av dyresykdommer.<\/p>\n\n\n\n
Videre er det viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at noen produkter som selges som lovlige, som urter, aromatiske oljer og badesalt, kan v\u00e6re forbudt \u00e5 importere fordi de klassifiseres som “narkotika” eller “spesifiserte stoffer”.<\/p>\n\n\n\n<\/span>Oppsummering<\/span><\/h2>\n\n\n\n\u00c5 h\u00e5ndtere importerte varer i en nettbutikk kan v\u00e6re ganske besv\u00e6rlig og krevende.<\/p>\n\n\n\n
Hvis du har mange produkter eller ikke forst\u00e5r importprosedyrene, kan du overlate salget til et spesialisert selskap. Dette lar deg fokusere p\u00e5 markedsf\u00f8ring og drift. Avhengig av selskapets st\u00f8rrelse og produkttype, kan du ogs\u00e5 vurdere \u00e5 bruke tjenester som er sterke p\u00e5 eksport og import fra utlandet og som tilbyr fraktassistanse for nettbutikker.<\/p>\n\n\n\n
Uansett situasjon, er det viktig \u00e5 forst\u00e5 ulike lover og prosedyrer, spesielt den japanske tolloven.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Veiledning om tiltak fra v\u00e5rt firma<\/span><\/h2>\n\n\n\nMonolith Advokatfirma er et advokatfirma med h\u00f8y ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. I de senere \u00e5r har behovet for juridisk kontroll rundt netthandel \u00f8kt betraktelig. V\u00e5rt firma analyserer juridiske risikoer knyttet til b\u00e5de eksisterende og planlagte virksomheter, med hensyn til ulike japanske lover og reguleringer. Vi arbeider for \u00e5 sikre lovlighet uten \u00e5 stoppe virksomheten s\u00e5 langt det er mulig. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.<\/p>\n\n\n\npractices\/corporate<\/div>\n<\/figure>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Netthandel har n\u00e5 blitt en n\u00e6r del av v\u00e5re liv. Alle kan enkelt \u00e5pne en nettbutikk, men det er mange lover som gjelder for drift av nettbutikker. S\u00e5, hvilke lover gjelder n\u00e5r man selger importerte var […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":72311,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[25,24],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70836"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=70836"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70836\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":72878,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70836\/revisions\/72878"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/72311"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=70836"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=70836"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=70836"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}