\n\u00abMen det er vel bare hvis du kan “bevise” at de er svindlere, ikke sant?
Manga “Kurosagi” Vol. 1<\/cite><\/p><\/blockquote>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Juridisk sett refererer “svindel” til handlingen der man med hensikt lurer noen til \u00e5 betale penger eller lignende. For eksempel:<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\nI situasjoner som systemutvikling eller forretningstransaksjoner, blir man betrodd penger fordi man stoler p\u00e5 at “denne personen (selskapet) vil lage noe bra”, men resultatet er at motparten ikke er forn\u00f8yd med det ferdige produktet.<\/li>\n<\/p>\n
I situasjoner som investeringsforvaltning eller ICO, blir man betrodd penger fordi man stoler p\u00e5 at “denne personen (selskapet) er p\u00e5litelig”, men resultatet er at investeringen mislykkes.<\/li>\n<\/ul>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
I slike tilfeller er det usannsynlig at det var en intensjon om \u00e5 lure motparten p\u00e5 tidspunktet da pengene ble betrodd. Dette skyldes mangel p\u00e5 “bedrageri” (eller forsett) som nevnt ovenfor.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Og s\u00e5 lenge det er tilfelle, hvis det skrives at det var “svindel” eller at noen ble “lurt” til tross for at det ikke var noen intensjon om \u00e5 lure p\u00e5 tidspunktet da pengene ble betrodd, er dette usant. I slike tilfeller er det h\u00f8y sannsynlighet for at man kan p\u00e5st\u00e5 \u00e6rekrenkelse og kreve sletting av artikkelen eller utlevering av IP-adressen.<\/p>\n
<\/span>N\u00e5r det kun er skrevet i betydningen “ikke overbevist”<\/span><\/h2>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Hvis det ikke kan tolkes som at “en juridisk svindelhandling har funnet sted”, men heller er skrevet i betydningen “ikke overbevist” med ord som “svindel” eller “ble lurt”, er det n\u00e6rmere en personlig “mening”, som for eksempel “ramen fra den butikken smaker d\u00e5rlig”. Det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 \u00e6rekrenkelse i slike tilfeller.<\/p>\n
<\/span>Hvilke fakta er fremhevet?<\/span><\/h2>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Ettersom konklusjonen kan variere betydelig, er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 identifisere de fremhevede fakta og tolke innlegg p\u00e5 oppslagstavler. For de som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 slettet en artikkel, vil de sannsynligvis hevde at:<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/p>\nInnlegget er skrevet med betydningen at en juridisk svindel har funnet sted<\/li>\n
Vi har ikke utf\u00f8rt noen juridisk svindel<\/li>\n
Derfor er innlegget \u00e6rekrenkende og b\u00f8r slettes<\/li>\n\n<\/ol>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
P\u00e5 den annen side kan motparten hevde at det kun er en personlig f\u00f8lelse, som for eksempel “jeg f\u00f8lte meg lurt”.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/span> “Vanlige leseres normale oppmerksomhet og lesem\u00e5te” som standard<\/span><\/h3>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Det finnes en h\u00f8yesterettsdom som fastsl\u00e5r at “vanlige leseres normale oppmerksomhet og lesem\u00e5te” er standarden for hvordan man skal tolke spesifikke tilfeller.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n\u00c5 \u00e6rekrenke betyr \u00e5 skade en persons sosiale omd\u00f8mme. Derfor, selv om en avisartikkel kan tolkes annerledes ved grundig lesing, hvis den tolkes i henhold til vanlige leseres normale oppmerksomhet og lesem\u00e5te og anses som \u00e6rekrenkende, b\u00f8r den betraktes som \u00e6rekrenkende.<\/p>\n
H\u00f8yesterettsdom Showa 31. juli 20 (1956)<\/cite><\/p><\/blockquote>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Imidlertid er “vanlige leseres normale oppmerksomhet og lesem\u00e5te” noe uklart. I praksis kan konklusjonen variere avhengig av om man kan fremme en sammenhengende p\u00e5stand om at “i henhold til vanlige leseres normale oppmerksomhet og lesem\u00e5te, og med hensyn til konteksten, fremhever artikkelen fakta om en juridisk svindel”. Og i tilfelle av en rettssak, vil en slik sammenhengende p\u00e5stand v\u00e6re n\u00f8dvendig. Derfor kan utfallet ogs\u00e5 variere i forhandlinger utenfor retten (foresp\u00f8rsel om tiltak for \u00e5 forhindre overf\u00f8ring) avhengig av om man kan fremme en sammenhengende p\u00e5stand.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/span>Lesing med hensyn til konteksten av tidligere og etterf\u00f8lgende innlegg<\/span><\/h3>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Videre, n\u00e5r det gjelder “vanlige leseres normale oppmerksomhet og lesem\u00e5te”, refererer det til lesing med hensyn til konteksten av tidligere og etterf\u00f8lgende innlegg p\u00e5 oppslagstavler som 2channel og 5channel. I en sak hvor fire innlegg ble postet i en spesifikk tr\u00e5d p\u00e5 en internettoppslagstavle, men det var vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvem eller hva innleggene handlet om individuelt, ble det fastsl\u00e5tt at:<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\nEttersom innlegget ble gjort i konteksten av tr\u00e5den, er det rimelig \u00e5 tolke det i lys av hele tr\u00e5dens kontekst.<\/p>\n
Tokyo distriktsdomstol Heisei 25. april 22 (2013)<\/cite><\/p><\/blockquote>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Hvis man f\u00f8lger denne standarden, kan man hevde at selv om ett enkelt innlegg ikke kan tolkes som “en juridisk svindel”, kan det tolkes som “svindel” n\u00e5r man leser det sammen med tidligere og etterf\u00f8lgende innlegg.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Erfaring og kunnskap om hvordan man best kan fremme p\u00e5stander for \u00e5 f\u00e5 anerkjent \u00e6rekrenkelse, samt en forst\u00e5else av hva som sannsynligvis vil vinne eller tape i retten, er avgj\u00f8rende. Slik erfaring og kunnskap er spesielt n\u00f8dvendig n\u00e5r man s\u00f8ker sletting eller avsl\u00f8ring av IP-adresser i tilfeller hvor det er skrevet “svindel” eller “jeg ble lurt”.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n\n\nhttps:\/\/monolith-law.jp\/reputation\/deletion-method-pastlog-of-5ch\n<\/div>\n<\/figure>\n
\n\nhttps:\/\/monolith-law.jp\/reputation\/provisional-disposition\n<\/div>\n<\/figure>\n
<\/p>\n\nreputation\/disclosure-of-the-senders-information<\/div>\n<\/figure>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Hvis det p\u00e5 anonyme oppslagstavler eller blogger som 2channel eller 5channel blir skrevet ting som “svindel”, “svindelselskap” eller “jeg ble lurt av det selskapet” […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":75469,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[39,21],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70947"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=70947"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70947\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":75470,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70947\/revisions\/75470"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/75469"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=70947"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=70947"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=70947"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}