<\/span><\/h2>\n\n\n\nDet kan virke komplisert n\u00e5r vi snakker om “rettigheter”, men for eksempel, som nevnt ovenfor,<\/p>\n\n\n\n
opprette en Twitter-konto med samme navn som en bestemt kvinne, bruke hennes ansiktsbilde p\u00e5 toppsiden, og laste opp uanstendige bilder (\u203b1)<\/p>\n\n\n\n
La oss vurdere dette tilfellet. I dette tilfellet vil en tredjepart som ser slike innlegg f\u00e5 inntrykk av at denne kvinnen selv er personen som laster opp uanstendige bilder. Dette betyr til slutt at denne gjerningspersonen har<\/p>\n\n\n\n
oppn\u00e5dd samme effekt som \u00e5 skrive at den bestemte kvinnen laster opp uanstendige bilder (\u203b2)<\/p>\n\n\n\n
gjennom “identitetstyveri”. \u203b2 er en handling som krenker den bestemte kvinnens \u00e6resrettigheter, og \u203b1 er ogs\u00e5 en handling som krenker den bestemte kvinnens \u00e6resrettigheter p\u00e5 samme m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n
Foruten \u00e6resrettigheter, kan man for eksempel hevde brudd p\u00e5 personvernrettigheter eller portrettrettigheter hvis ens e-postadresse eller bilder blir offentliggjort i l\u00f8pet av “identitetstyveri”-prosessen.<\/p>\n\n\n\n\nhttps:\/\/monolith-law.jp\/reputation\/instagram-spoofing\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n
Det er imidlertid flere betingelser som m\u00e5 oppfylles for at krav om sletting eller utlevering av IP-adresser ved identitetstyveri skal bli godkjent.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Om det foreligger identitetstyveri<\/span><\/h2>\n\n\n\nFor \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at en persons \u00e6re, troverdighet, personvernrettigheter og personlige rettigheter er blitt krenket gjennom innlegg som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re fra en annen person, m\u00e5 det minst v\u00e6re slik at en vanlig person med normal vurderingsevne kan forveksle den som har lagt ut innlegget med offeret.<\/p>\n\n\n\n
En saks\u00f8ker som planla \u00e5 bygge en leilighetsbygning i Toshima-omr\u00e5det i Tokyo, hevdet at noen hadde lagt ut innlegg p\u00e5 Yahoo! forumet i saks\u00f8kerens navn som svar p\u00e5 et innlegg. Saks\u00f8keren krevde at Yahoo! JAPAN skulle slette innlegget og avsl\u00f8re informasjon om avsenderen.<\/p>\n\n\n\n
I denne rettssaken konkluderte Nagoya distriktsdomstol den 21. januar 2005 (Heisei 17) med at innlegget var gjort under et brukernavn som ga inntrykk av \u00e5 v\u00e6re saks\u00f8keren selv. Domstolen uttalte at “n\u00e5r en uttrykksakt er utf\u00f8rt ved \u00e5 misbruke en annens navn, kan det f\u00f8re til at den som navnet tilh\u00f8rer (den som blir misbrukt) feilaktig oppfattes som den som st\u00e5r bak uttrykksakten, noe som kan krenke vedkommendes \u00e6re, troverdighet, personvernrettigheter og personlige rettigheter.” Men i dette tilfellet inneholdt innlegget utsagn som “N\u00e5 igjen, en ettromsleilighet. Feilaktig nytt prosjekt. Lavm\u00e5l,” som tydelig var skrevet av motstandere av leilighetsprosjektet, og innholdet var noe saks\u00f8keren aldri ville ha skrevet. Derfor konkluderte domstolen med at “det er \u00e5penbart at ingen ville tro at dette innlegget var skrevet av saks\u00f8keren selv,” og avviste alle saks\u00f8kerens krav.<\/p>\n\n\n\n
ID-en besto av firmanavn og lederens navn, men domstolen vurderte at verken ID-en eller innholdet i innlegget kunne f\u00e5 en vanlig person med normal vurderingsevne til \u00e5 tro at saks\u00f8keren var den som hadde lagt ut innlegget.<\/p>\n\n\n\n
For at en anklage om identitetstyveri skal bli akseptert, m\u00e5 det v\u00e6re bevist at identitetstyveri faktisk har funnet sted.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Om rettighetsbrudd p\u00e5 grunn av identitetstyveri<\/span><\/h2>\n\n\n\nDet finnes en rettssak fra 2016 (Heisei 28) der en mann hevdet at hans identitetsrett, personvernrett, portrettrett eller \u00e6re ble krenket fordi en tredjepart utga seg for \u00e5 v\u00e6re ham og postet p\u00e5 et internettforum. Mannen krevde at internettleverand\u00f8ren skulle avsl\u00f8re informasjon om avsenderen.<\/p>\n\n\n\n
Osaka distriktsdomstol anerkjente identitetstyveriet og uttalte: “Siden den aktuelle kontoen brukte saks\u00f8kerens ansiktsbilde som profilbilde og brukte et navn som lignet p\u00e5 saks\u00f8kerens navn ‘B’ som kontonavn (‘B\u2019’), kan vi konkludere med at innlegget ble gjort av en tredjepart som utga seg for \u00e5 v\u00e6re saks\u00f8keren.”<\/p>\n\n\n\n
Videre vurderte domstolen om det var klart at saks\u00f8kerens rettigheter ble krenket ved at avsenderen utga seg for \u00e5 v\u00e6re saks\u00f8keren. Domstolen konkluderte med at, basert p\u00e5 en vanlig persons normale oppmerksomhet og lesem\u00e5te, kunne det ikke fastsl\u00e5s at saks\u00f8kerens sosiale omd\u00f8mme ble svekket av innlegget.<\/p>\n\n\n\n
Domstolen bemerket ogs\u00e5 at ansiktsbildet som ble brukt som profilbilde p\u00e5 den aktuelle kontoen, var et bilde saks\u00f8keren selv hadde lastet opp som profilbilde da han registrerte seg p\u00e5 nettstedet for omtrent fem \u00e5r siden. Siden saks\u00f8keren selv hadde offentliggjort bildet p\u00e5 et SNS-nettsted som var ment for visning av et ubestemt antall personer, kunne det ikke fastsl\u00e5s at hans personvernrett ble krenket ved bruken av bildet. Videre, siden saks\u00f8keren selv hadde offentliggjort ansiktsbildet, kunne det heller ikke fastsl\u00e5s at hans portrettrett ble krenket av innlegget.<\/p>\n\n\n\n
<\/span> Retten til \u00e5 ikke bli utgitt for \u00e5 v\u00e6re noen andre: “Identitetsretten”<\/span><\/h2>\n\n\n\nI denne rettssaken ble vurderingen av krenkelse av identitetsretten fremhevet. Dommen fastslo at selve handlingen av \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re noen andre utgj\u00f8r en krenkelse av identitetsretten til saks\u00f8ker.<\/p>\n\n\n\n
\nDet er utvilsomt at det \u00e5 opprettholde personlig identitet i forhold til andre er essensielt for personlig overlevelse. Selv om handlinger av \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re noen andre ikke faller inn under kategoriene \u00e6rekrenkelse, krenkelse av retten til privatliv eller krenkelse av retten til eget bilde, kan det likevel oppst\u00e5 situasjoner hvor en annen personlighet blir konstruert gjennom slike handlinger. Hvis denne konstruerte personligheten blir oppfattet som den virkelige personens handlinger av andre, og dette f\u00f8rer til at den som blir utgitt for \u00e5 v\u00e6re noen andre opplever betydelig mental lidelse som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 leve et normalt dagligliv eller sosialt liv, kan det tolkes som en krenkelse av identitetsretten, forst\u00e5tt som “interessen i \u00e5 opprettholde personlig identitet i forhold til andre”.<\/p>\n\n\n
Osaka distriktsdomstol, dom av 8. februar 2016<\/cite><\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Videre, i denne saken, ble det p\u00e5pekt av andre at innleggene muligens ikke var skrevet av saks\u00f8keren selv rett etter at handlingen av \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re noen andre fant sted. Innen en m\u00e5ned ble bilder og brukernavn som kunne minne om saks\u00f8keren fjernet fra forumet. Selv om det kan v\u00e6re tilfeller hvor en slik handling kan utgj\u00f8re en ulovlig handling som krenker identitetsretten som en personlig rettighet, ble det i denne saken konkludert med at det ikke var utf\u00f8rt noen handlinger som kunne anses som krenkelse av personlig identitet som kunne gi grunnlag for erstatning. Det ble derfor ikke ansett at identitetsretten, retten til privatliv, retten til eget bilde eller \u00e6ren var krenket.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Til slutt ble kravet om utlevering av informasjon om avsenderen avvist, da det \u00e5 “bare utgi seg for \u00e5 v\u00e6re noen andre” ikke ble ansett som en krenkelse av noen rettigheter. Likevel ble denne rettssaken omtalt som den f\u00f8rste som anerkjente retten til \u00e5 ikke bli utgitt for \u00e5 v\u00e6re noen andre som “identitetsretten”.<\/p>\n
<\/span>Profilbilder og retten til privatliv og portrettrettigheter<\/span><\/h2>\n<\/p>\n
<\/p>\nFalske innlegg kan f\u00f8re til brudd p\u00e5 portrettrettigheter, \u00e6resrettigheter og retten til privatliv.<\/figcaption>\n<\/figure>\n<\/p>\n
<\/p>\n
En mann bosatt i Nagano fylke krevde erstatning fra en mann i Hirakata by, Osaka fylke, etter at falske innlegg som utga seg for \u00e5 v\u00e6re fra ham ble postet p\u00e5 GREEs oppslagstavle, noe som krenket hans portrettrettigheter og andre rettigheter. Dommen ble avsagt 30. august 2017, og Osaka distriktsdomstol p\u00e5la den tiltalte mannen \u00e5 betale erstatning.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
F\u00f8r denne rettssaken, i oktober 2015, hadde saks\u00f8keren krevd utlevering av informasjon om avsenderen. F\u00f8rste instans avviste kravet, men i oktober 2016 identifiserte Osaka h\u00f8yere domstol den tiltalte gjennom en utleveringsordre, og saks\u00f8keren reiste deretter erstatningss\u00f8ksm\u00e5l.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
I dommen ble det anerkjent at “basert p\u00e5 en vanlig lesers oppmerksomhet og lesem\u00e5te, er det rimelig \u00e5 anta at innlegget feilaktig ble oppfattet som skrevet av saks\u00f8keren,” og dermed ble det bekreftet at det var et tilfelle av identitetstyveri.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Videre ble det fastsl\u00e5tt at innleggene inneholdt forn\u00e6rmelser og nedsettende kommentarer om andre, noe som kunne gi tredjeparter inntrykk av at saks\u00f8keren var en person som grunnl\u00f8st forn\u00e6rmet og nedverdiget andre. Dette f\u00f8rte til en nedvurdering av saks\u00f8kerens sosiale anseelse, og retten anerkjente at hans \u00e6resrettigheter var blitt krenket.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
N\u00e5r det gjelder krenkelse av retten til privatliv, er det generelt forst\u00e5tt at denne retten beskytter friheten i privatlivet og inkluderer retten til \u00e5 ikke f\u00e5 private fakta eller informasjon offentliggjort uten samtykke. I dette tilfellet hadde saks\u00f8keren selv satt sitt ansiktsbilde som profilbilde p\u00e5 GREE, tilgjengelig for et ubestemt antall personer. Derfor ble det vurdert at dette ikke utgjorde en krenkelse av privatlivet, i tr\u00e5d med tidligere rettsavgj\u00f8relser.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Imidlertid, n\u00e5r det gjelder portrettrettigheter, brukte den tiltalte saks\u00f8kerens ansiktsbilde som profilbilde for kontoen og postet innlegg som nedverdiget saks\u00f8kerens sosiale anseelse. Retten fant at den tiltaltes bruk av saks\u00f8kerens portrett ikke kunne rettferdiggj\u00f8res, og at dette krenket saks\u00f8kerens \u00e6resf\u00f8lelse knyttet til portrettrettighetene. Med andre ord, selv om ansiktsbildet var offentliggjort av saks\u00f8keren, ble den uautoriserte bruken ansett som en ulovlig handling som krenket portrettrettighetene.<\/p>\n
<\/span>Ble krenkelse av identitetsretten anerkjent?<\/span><\/h2>\n<\/p>\n
<\/p>\n
I denne dommen ble det ogs\u00e5 anerkjent at identitetsretten er:<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\nDet \u00e5 opprettholde sin egen identitet er en handling som er en forutsetning for personlig overlevelse, og det \u00e5 realisere seg selv i samfunnslivet er ogs\u00e5 et viktig element for personlig overlevelse. Derfor b\u00f8r det \u00e5 opprettholde personlig identitet i forhold til andre ogs\u00e5 anses som uunnv\u00e6rlig for personlig overlevelse. F\u00f8lgelig kan interessen knyttet til personlig identitet sett fra andres perspektiv ogs\u00e5 anses som en personlig interesse som er beskyttet under den japanske loven om erstatningsansvar.<\/p>\n
Osaka distriktsdomstol, dom av 30. august 2017 (Heisei 29) <\/p>\n
<\/p>\n
Som i dommen fra Osaka distriktsdomstol i februar 2016 (Heisei 28), ble eksistensen av denne retten anerkjent, men:<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\nDet b\u00f8r ikke umiddelbart anses som en ulovlig handling bare fordi personlig identitet sett fra andres perspektiv er forfalsket. Man b\u00f8r vurdere intensjonen og motivasjonen bak forfalskningen, metoden og m\u00e5ten forfalskningen ble utf\u00f8rt p\u00e5, og omfanget av ulempen som den forfalskede personen lider, for \u00e5 avgj\u00f8re om krenkelsen av interessen knyttet til personlig identitet overstiger det som kan tolereres i samfunnslivet, og dermed avgj\u00f8re om handlingen er ulovlig.<\/p>\n
Samme som ovenfor<\/cite><\/p>\n<\/blockquote>\n<\/p>\n
<\/p>\n
For GREE-brukere ble det imidlertid ikke anerkjent at det var en krenkelse av identitetsretten, da brukere fritt kan endre kontonavn og profilbilder. Dette skiller seg fra navn som identifiserer og symboliserer en persons identitet gjennom hele livet. Derfor er koblingen mellom brukeren og kontonavnet\/profilbildet, eller graden til hvilken kontonavnet\/profilbildet symboliserer en spesifikk bruker, ikke n\u00f8dvendigvis sterk.<\/p>\n
<\/span>Oppsummering<\/span><\/h2>\n<\/p>\n
<\/p>\n
B\u00e5de dommen fra Osaka distriktsdomstol den 8. februar 2016 og dommen fra Osaka distriktsdomstol den 30. august 2017 vurderer deler som ikke er beskyttet av \u00e6resretten, personvernsretten og portrettretten som innenfor rammen av identitetsretten.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
I tillegg har kravet i dommen fra Osaka distriktsdomstol den 8. februar 2016, som sa at “i tilfeller der den som blir utgitt for \u00e5 v\u00e6re noen andre, lider psykisk smerte i en slik grad at det blir vanskelig \u00e5 leve et rolig dagligliv eller sosialt liv”, blitt betydelig lempet i dommen fra Osaka distriktsdomstol den 30. august 2017 til “om krenkelsen av interessene knyttet til personens identitet overskrider det som kan tolereres i det sosiale liv”.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
I tidligere rettspraksis ble det ansett at det ikke var noen krenkede rettigheter i tilfeller av “bare utgi seg for \u00e5 v\u00e6re noen andre”. Derfor kan disse to dommene, som anerkjenner identitetsretten, betraktes som et stort skritt fremover.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Hvis domstolene anerkjenner identitetsretten, vil det bli mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re prosedyrer som sletting og “krav om utlevering av avsenderinformasjon” for \u00e5 identifisere gjerningspersonen, selv i tilfeller som ikke faller inn under \u00e6rekrenkelse.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n\nhttps:\/\/monolith-law.jp\/reputation\/provider-liability-limitation-law<\/div>\n<\/figure>\n
Vi b\u00f8r f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 fremtidige rettsavgj\u00f8relser om identitetsretten, som sannsynligvis vil \u00f8ke. Innenfor disse avgj\u00f8relsene vil rammen og kravene for identitetsretten bli ytterligere tydeliggjort.<\/p>\n
<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
En metode for \u00e5 utf\u00f8re \u00e6rekrenkelser er \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re en annen person, noe som har v\u00e6rt vanlig i lang tid. For eksempel kan man opprette en Twitter-konto med samme navn som en bestemt kvinne, […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":77689,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[39,21],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70951"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=70951"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70951\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":77691,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70951\/revisions\/77691"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/77689"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=70951"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=70951"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=70951"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}