{"id":71277,"date":"2024-05-20T14:05:26","date_gmt":"2024-05-20T05:05:26","guid":{"rendered":"https:\/\/monolith.law\/no\/?p=71277"},"modified":"2024-08-09T01:01:48","modified_gmt":"2024-08-08T16:01:48","slug":"sto-securitytoken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken","title":{"rendered":"Hva er forskjellen mellom STO og ICO? Forklaring av konseptet med sikkerhetstoken og betydningen av STO"},"content":{"rendered":"\n<p>I de senere \u00e5r har STO f\u00e5tt oppmerksomhet som en &#8220;ny finansieringsmetode&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p>Med fremveksten av ny teknologi som blockchain og de p\u00e5f\u00f8lgende endringene i finansreguleringer, hva er den juridiske posisjonen til konseptet med sikkerhetstoken, som er kjernen i STO?<\/p>\n\n\n\n<p>Og hvordan er dette &#8220;nye&#8221; i forhold til konseptet ICO, som ogs\u00e5 representerer en finansieringsmetode?<\/p>\n\n\n\n<p>I denne artikkelen vil vi besvare slike sp\u00f8rsm\u00e5l og forklare betydningen av \u00e5 diskutere STO i den kommende tiden.<\/p>\n\n\n\n<div id=\"ez-toc-container\" class=\"ez-toc-v2_0_53 counter-hierarchy ez-toc-counter ez-toc-grey ez-toc-container-direction\">\n<div class=\"ez-toc-title-container\">\n<span class=\"ez-toc-title-toggle\"><\/span><\/div>\n<nav><ul class='ez-toc-list ez-toc-list-level-1 ' ><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-1\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Hva_er_STO\" title=\"Hva er STO?\">Hva er STO?<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-2\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Hva_er_juridiske_sikkerhetstokens\" title=\"Hva er juridiske sikkerhetstokens?\">Hva er juridiske sikkerhetstokens?<\/a><ul class='ez-toc-list-level-3'><li class='ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-3\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Den_juridiske_posisjonen_til_%E2%80%9Crettigheter_knyttet_til_elektronisk_registrerte_overforbare_verdipapirer%E2%80%9D\" title=\"Den juridiske posisjonen til &#8220;rettigheter knyttet til elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirer&#8221;\">Den juridiske posisjonen til &#8220;rettigheter knyttet til elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirer&#8221;<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-4\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Omfanget_av_%E2%80%9CVerdipapirer%E2%80%9D\" title=\"Omfanget av &#8220;Verdipapirer&#8221;\">Omfanget av &#8220;Verdipapirer&#8221;<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-5\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Forholdet_til_%E2%80%9CElektronisk_Registrert_Overforingsrett%E2%80%9D\" title=\"Forholdet til &#8220;Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett&#8221;\">Forholdet til &#8220;Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett&#8221;<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-6\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Hva_er_%E2%80%9CElektronisk_registrerte_overforbare_verdipapirrettigheter%E2%80%9D\" title=\"Hva er &#8220;Elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter&#8221;?\">Hva er &#8220;Elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter&#8221;?<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-7\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Betydningen_av_STO_ved_bruk_av_juridiske_sikkerhetstokens\" title=\"Betydningen av STO ved bruk av juridiske sikkerhetstokens\">Betydningen av STO ved bruk av juridiske sikkerhetstokens<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-8\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Hva_er_de_facto_sikkerhetstoken\" title=\"Hva er de facto sikkerhetstoken?\">Hva er de facto sikkerhetstoken?<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-9\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Betydningen_av_STO_ved_bruk_av_faktiske_sikkerhetstokens\" title=\"Betydningen av STO ved bruk av faktiske sikkerhetstokens\">Betydningen av STO ved bruk av faktiske sikkerhetstokens<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-10\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Hva_er_en_ICO\" title=\"Hva er en ICO?\">Hva er en ICO?<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-11\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Forskjellen_mellom_ICO_og_STO\" title=\"Forskjellen mellom ICO og STO\">Forskjellen mellom ICO og STO<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-12\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Oppsummering_Betydningen_av_a_diskutere_konseptet_STO\" title=\"Oppsummering: Betydningen av \u00e5 diskutere konseptet STO\">Oppsummering: Betydningen av \u00e5 diskutere konseptet STO<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-13\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/sto-securitytoken\/#Veiledning_om_tiltak_fra_vart_firma\" title=\"Veiledning om tiltak fra v\u00e5rt firma\">Veiledning om tiltak fra v\u00e5rt firma<\/a><\/li><\/ul><\/nav><\/div>\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Hva_er_STO\"><\/span>Hva er STO?<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>STO st\u00e5r for Security Token Offering, og refererer generelt til handlingen der selskaper utsteder sikkerhetstokens for \u00e5 samle inn kapital fra offentligheten.<\/p>\n\n\n\n<p>Det finnes ingen klar juridisk definisjon av sikkerhetstokens, men p\u00e5 nettsiden til den selvregulerende organisasjonen under den japanske verdipapirloven, <a href=\"https:\/\/jstoa.or.jp\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Japanese Security Token Association[ja]<\/a> (heretter &#8220;Japan STO Association&#8221;), finnes f\u00f8lgende beskrivelse:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote\">\n<p>Sikkerhetstoken (Security Token) (heretter &#8220;ST&#8221;) anses som en eiendomsverdi som kan overf\u00f8res ved hjelp av elektroniske informasjonssystemer, og som representerer rettigheter som vises p\u00e5 verdipapirer som aksjer og obligasjoner (ofte referert til som &#8220;tokens&#8221;). For \u00e5 klargj\u00f8re at verdipapirreguleringer ogs\u00e5 gjelder for slike ST, ble &#8220;elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter&#8221; definert i den reviderte japanske verdipapirloven og tilh\u00f8rende regjeringsforordninger (heretter &#8220;verdipapirloven&#8221;) som tr\u00e5dte i kraft 1. mai 2020 (Reiwa 2).<br>Kapitalinnsamling gjennom utstedelse av slike ST kalles samlet for STO (Security Token Offering) (heretter &#8220;STO&#8221;).<\/p>\n<cite><a href=\"https:\/\/jstoa.or.jp\/investor\/sto\/#about-sto\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Japan STO Association\uff5cHva er STO?[ja]<\/a><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Videre, p\u00e5 nettsiden til <a href=\"https:\/\/securitytoken.or.jp\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Japanese Security Token Association[ja]<\/a> (heretter &#8220;JSTA&#8221;), som er en partner (st\u00f8ttemedlem) av Japan STO Association, finnes f\u00f8lgende beskrivelse:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote\">\n<p>Sikkerhetstoken refererer til digitale tokens utstedt p\u00e5 en blokkjedenettverk som er st\u00f8ttet av verdipapirer eller andre eiendeler og verdier. Ved \u00e5 utnytte egenskapene til blokkjeden, kan rettigheter til de st\u00f8ttede eiendelene overf\u00f8res grensel\u00f8st og sikkert. Under japansk lov refererer dette typisk til &#8220;elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter&#8221; definert i verdipapirloven, men JSTA inkluderer ogs\u00e5 tokens som representerer rettigheter til eiendeler som ikke er underlagt denne loven, samt tokens som viser slike rettigheter, i sin brede definisjon av sikkerhetstokens.<\/p>\n<cite><a href=\"https:\/\/securitytoken.or.jp\/st%e3%81%ae%e5%ae%9a%e7%be%a9\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">JSTA\uff5cDefinisjon av ST og JSTA&#8217;s dekning[ja]<\/a><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Med andre ord kan omfanget av begrepene &#8220;STO&#8221; og &#8220;sikkerhetstoken&#8221; variere noe avhengig av hvem som diskuterer dem.<\/p>\n\n\n\n<p>Derfor vil vi i denne artikkelen, i tr\u00e5d med JSTA, grovt klassifisere &#8220;sikkerhetstokens&#8221; i to kategorier:<\/p>\n\n\n\n<ul>\n<li>Juridiske sikkerhetstokens (dvs. &#8220;elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter&#8221; under verdipapirloven)<\/li>\n\n\n\n<li>Faktiske sikkerhetstokens (dvs. tokens som representerer rettigheter til eiendeler som ikke er underlagt verdipapirloven, samt tokens som viser slike rettigheter)<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Det er viktig \u00e5 tydelig skille mellom disse to typene sikkerhetstokens n\u00e5r man vurderer STO. Dette er fordi juridiske sikkerhetstokens er underlagt \u00e5penhets- og virksomhetsreguleringer under verdipapirloven, mens slike reguleringer ikke gjelder for faktiske sikkerhetstokens, noe som f\u00f8rer til betydelige forskjeller i de n\u00f8dvendige prosedyrene.<\/p>\n\n\n\n<p>Derfor vil vi i det f\u00f8lgende forklare betydningen av STO for b\u00e5de juridiske og faktiske sikkerhetstokens.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Hva_er_juridiske_sikkerhetstokens\"><\/span>Hva er juridiske sikkerhetstokens?<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Juridisk sett refererer sikkerhet (verdipapirer) til &#8220;verdipapirer&#8221; under den japanske finansinstrument- og b\u00f8rslover (\u91d1\u5546\u6cd5), og tokens er definert som &#8220;eiendomsverdier som elektronisk kan registreres og overf\u00f8res&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-text-align-left\">I denne artikkelen vil vi referere til den elektroniske prosessen for \u00e5 representere rettigheter som tokens som &#8220;tokenisering&#8221;. Den elektroniske prosessen vi snakker om her, er hovedsakelig basert p\u00e5 blokkjedeteknologi, men er ikke n\u00f8dvendigvis begrenset til dette.<\/p>\n\n\n\n<p>Begrepet &#8220;elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter&#8221; beskriver kortfattet juridiske sikkerhetstokens. Men deres juridiske status er noe kompleks, s\u00e5 vi vil g\u00e5 gjennom det trinn for trinn.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Den_juridiske_posisjonen_til_%E2%80%9Crettigheter_knyttet_til_elektronisk_registrerte_overforbare_verdipapirer%E2%80%9D\"><\/span>Den juridiske posisjonen til &#8220;rettigheter knyttet til elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirer&#8221;<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>La oss dele det opp som f\u00f8lger, siden det er litt langt.<\/p>\n\n\n\n<ul>\n<li>&#8220;Elektronisk registrert overf\u00f8ring&#8221;<\/li>\n\n\n\n<li>&#8220;Rettigheter knyttet til verdipapirer&#8221;<\/li>\n\n\n\n<li>&#8220;Og lignende&#8221;<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>F\u00f8rst, &#8220;elektronisk registrert overf\u00f8ring&#8221; betyr &#8220;elektronisk registrerbar og overf\u00f8rbar ~&#8221; og refererer til de tidligere nevnte &#8220;tokeniserte&#8221; elementene.<\/p>\n\n\n\n<p>Deretter, n\u00e5r det gjelder &#8220;rettigheter knyttet til verdipapirer&#8221;, er det n\u00f8dvendig \u00e5 forst\u00e5 det juridiske konseptet &#8220;verdipapirer&#8221; n\u00f8yaktig som en forutsetning, s\u00e5 vi vil forklare det nedenfor.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Omfanget_av_%E2%80%9CVerdipapirer%E2%80%9D\"><\/span>Omfanget av &#8220;Verdipapirer&#8221;<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Verdipapirer er et grunnleggende konsept som definerer anvendelsesomr\u00e5det for den japanske finansielle instrument- og b\u00f8rsreguleringsloven (\u91d1\u5546\u6cd5, Financial Instruments and Exchange Act). Selv om vi ofte refererer til verdipapirer som en enkelt kategori, deler den japanske finansielle instrument- og b\u00f8rsreguleringsloven dem inn i to hovedkategorier: &#8220;F\u00f8rste kategori verdipapirer&#8221; og &#8220;Antatte verdipapirer&#8221;. Avhengig av kategorien, varierer anvendelsen av \u00e5penhetsreguleringer og bransjereguleringer.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\"><div class=\"wp-block-group__inner-container\">\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-style-default\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/monolith-law.jp\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/a264a031ec0bb22828cdb26e90f7b61b.png\" alt=\"Omfanget av 'Verdipapirer'\" class=\"wp-image-50681\" \/><\/figure>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p>Skillet mellom f\u00f8rste kategori verdipapirer og antatte verdipapirer ligger i &#8220;h\u00f8y grad av omsettelighet&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8rste kategori verdipapirer, som typisk har h\u00f8y omsettelighet, er underlagt \u00e5penhetsreguleringer og strenge bransjereguleringer. P\u00e5 den annen side, antatte verdipapirer, som typisk har lav omsettelighet, er generelt ikke underlagt \u00e5penhetsreguleringer og har mildere bransjereguleringer sammenlignet med f\u00f8rste kategori verdipapirer.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8rste kategori verdipapirer anses \u00e5 ha h\u00f8y omsettelighet fordi de utstedes i papirform og omsettes p\u00e5 markedet. Derimot, antatte verdipapirer anses \u00e5 ha lav omsettelighet fordi de ikke utstedes i papirform, men betraktes som verdipapirer basert p\u00e5 en abstrakt rettighetskonsept.<\/p>\n\n\n\n<p>Med andre ord, &#8220;rettigheter representert av verdipapirer&#8221; refererer til rettigheter som normalt ville v\u00e6rt representert av verdipapirer oppf\u00f8rt i f\u00f8rste kategori, men som ikke utstedes i papirform (enkelt sagt, utstedes elektronisk).<\/p>\n\n\n\n<p>Imidlertid, for elektronisk utstedte rettigheter, finnes det et annet konsept i den japanske finansielle instrument- og b\u00f8rsreguleringsloven kjent som &#8220;elektronisk registrerte overf\u00f8ringsrettigheter&#8221;, som ogs\u00e5 krever en forklaring.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Forholdet_til_%E2%80%9CElektronisk_Registrert_Overforingsrett%E2%80%9D\"><\/span>Forholdet til &#8220;Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett&#8221;<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>STO (Security Token Offering) er ofte beskrevet som en &#8220;ny finansieringsmetode&#8221; og kjennetegnes ved \u00e5 tokenisere rettigheter som ikke n\u00f8dvendigvis faller inn under eksisterende typer verdipapirer.<\/p>\n\n\n\n<p>Den japanske finansielle instrument- og b\u00f8rs-loven (\u91d1\u5546\u6cd5) har en omfattende bestemmelse i paragraf 2, punkt 2, nummer 5, for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere slike nye finansielle produkter. Generelt refereres rettighetene nevnt i denne bestemmelsen som &#8220;andeler i kollektive investeringsordninger&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p>Videre regulerer den japanske finansielle instrument- og b\u00f8rs-loven (\u91d1\u5546\u6cd5) tokeniserte rettigheter nevnt i paragraf 2, punkt 2, inkludert andeler i kollektive investeringsordninger, som &#8220;Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p>Med andre ord, &#8220;rettigheter representert ved verdipapirer&#8221; og &#8220;Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett&#8221; har det til felles at de tokeniserer rettigheter, men de skiller seg i hvilke rettigheter som tokeniseres.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/monolith-law.jp\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/0272aa24a008f8af345139a2be808d6c-1024x105.png\" alt=\"Forholdet til Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett\" class=\"wp-image-50673\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Hvis noe faller inn under Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett, vil det, selv om det normalt ville v\u00e6re et verdipapir med lav omsettelighet og derfor unntatt fra \u00e5penhetsregulering, bli behandlet som et verdipapir i henhold til paragraf 1 for \u00e5penhetsregulering (\u91d1\u5546\u6cd5 paragraf 2, punkt 3). Dette er en spesiell egenskap (\u91d1\u5546\u6cd5 paragraf 28, punkt 1, nummer 1 behandler ogs\u00e5 Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett som et verdipapir i henhold til paragraf 1 for regulering av virksomhet).<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote\">\n<p>I denne loven betyr &#8220;tilbud av verdipapirer&#8221; \u00e5 oppfordre til \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 erverve nyutstedte verdipapirer (inkludert handlinger som fastsatt av kabinettordrer som ligner p\u00e5 dette, heretter referert til som &#8220;handlinger som ligner p\u00e5 oppfordring til erverv&#8221;). Hvis en slik oppfordring gjelder verdipapirer nevnt i paragraf 1 eller rettigheter som anses som verdipapirer i henhold til forrige paragraf, spesifikke elektroniske registrerte fordringer eller rettigheter nevnt i paragraf 2, punkt 2 (begrenset til tilfeller der de er representert ved elektronisk registrert verdi som kan overf\u00f8res ved bruk av elektroniske informasjonssystemer, unntatt tilfeller fastsatt av kabinettordrer basert p\u00e5 omsettelighet og andre forhold, heretter referert til som &#8220;Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett&#8221;), vil det bli behandlet som nevnt i nummer 1 og 2. Hvis oppfordringen gjelder rettigheter nevnt i paragraf 2, punkt 2 (unntatt Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett), vil det bli behandlet som nevnt i nummer 3. &#8220;Privat plassering av verdipapirer&#8221; betyr en oppfordring til erverv som ikke faller inn under tilbud av verdipapirer.<\/p>\n<cite>\u91d1\u5546\u6cd5 paragraf 2, punkt 3<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Det er to grunner til at reguleringen av Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett har en slik spesiell struktur.<\/p>\n\n\n\n<p>For det f\u00f8rste er det p\u00e5 grunn av den h\u00f8ye graden av frihet i token-design, noe som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 liste dem opp individuelt p\u00e5 lik linje med andre verdipapirer. For det andre kan Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett inkluderes i konseptet med andeler i kollektive investeringsordninger, men da vil de bli klassifisert som verdipapirer i henhold til paragraf 2, som ikke er underlagt \u00e5penhetsregulering. Dette ville ikke kunne h\u00e5ndtere tokenenes h\u00f8ye omsettelighet p\u00e5 blockchain.<\/p>\n\n\n\n<p>Definisjonen av Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett er derfor plassert i definisjonen av &#8220;tilbud av verdipapirer&#8221; som avgrenser anvendelsesomr\u00e5det for \u00e5penhetsregulering, i stedet for i definisjonen av verdipapirer.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er verdt \u00e5 merke seg at selv om det ikke er detaljert her, vil rettigheter som er unntatt fra Elektronisk Registrert Overf\u00f8ringsrett ved kabinettordrer, bli behandlet som verdipapirer som normalt, selv om de er utstedt elektronisk (kabinettordrer i henhold til definisjonen i den japanske finansielle instrument- og b\u00f8rs-loven (\u91d1\u5546\u6cd5) paragraf 2, artikkel 9-2).<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Hva_er_%E2%80%9CElektronisk_registrerte_overforbare_verdipapirrettigheter%E2%80%9D\"><\/span>Hva er &#8220;Elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter&#8221;?<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Med dette som bakgrunn, la oss bekrefte posisjonen til &#8220;elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter&#8221; under den japanske finansinstrument- og b\u00f8rsreguleringsloven (\u91d1\u5546\u6cd5).<\/p>\n\n\n\n<p>Faktisk er konseptet med elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter ikke definert i hoveddelen av den japanske finansinstrument- og b\u00f8rsreguleringsloven, men i &#8220;Finansministeriets forskrift om finansinstrumentvirksomhet&#8221; (\u4ee5\u4e0b\u300c\u696d\u5e9c\u4ee4\u300d) (\u696d\u5e9c\u4ee4\u7b2c1\u6761\u7b2c4\u9805\u7b2c17\u53f7).<\/p>\n\n\n\n<p>I henhold til denne forskriften, refererer elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter til &#8220;rettigheter definert i artikkel 29-2, paragraf 1, punkt 8 i den japanske finansinstrument- og b\u00f8rsreguleringsloven&#8221; (se nedenfor).<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote\">\n<p>Rettigheter som anses som verdipapirer i henhold til bestemmelsene i artikkel 2, paragraf 2 (begrenset til de som er spesifisert av finansministeriets forskrift som spesielt n\u00f8dvendige for offentlighetens eller investorbeskyttelsens skyld, med hensyn til metoden for registrering eller overf\u00f8ring av slike rettigheter og andre forhold).<\/p>\n<cite>\u91d1\u5546\u6cd5\u7b2c29\u6761\u306e2\u7b2c1\u9805\u7b2c8\u53f7<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Med andre ord, det refererer til tokeniserte &#8220;antatte verdipapirer&#8221; (\u696d\u5e9c\u4ee4\u7b2c6\u6761\u306e3).<\/p>\n\n\n\n<p>Bruken av &#8220;etc.&#8221; indikerer at tokeniseringen gjelder hele spekteret av &#8220;antatte verdipapirer&#8221; som inkluderer verdipapirrettigheter. Det betyr at &#8220;elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter&#8221; ogs\u00e5 inkluderer &#8220;elektronisk registrerte rettigheter&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/monolith-law.jp\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/34be788831efd1b96b2c0a91310ade52-1024x164.png\" alt=\"Hva er elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter?\" class=\"wp-image-51469\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Det faktum at konseptet med &#8220;elektronisk registrerte overf\u00f8rbare verdipapirrettigheter&#8221; er regulert av finansministeriets forskrift, skyldes at tokeniseringskonseptet er regulert i bestemmelser knyttet til \u00e5penhetsregulering. Dette medf\u00f8rer spesifikke reguleringer som f\u00f8lge av tokenisering (som artikkel 29-2, paragraf 1, punkt 8 i den japanske finansinstrument- og b\u00f8rsreguleringsloven) ogs\u00e5 gjelder under anvendelsen av virksomhetsreguleringer.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Betydningen_av_STO_ved_bruk_av_juridiske_sikkerhetstokens\"><\/span>Betydningen av STO ved bruk av juridiske sikkerhetstokens<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Som nevnt ovenfor, ved \u00e5 bruke juridiske sikkerhetstokens i en STO, blir utstederens kredibilitet i en viss grad sikret gjennom strenge finansielle reguleringer sett fra investorens perspektiv. P\u00e5 den annen side, p\u00e5 grunn av de tidkrevende prosedyrene, er rask kapitalinnhenting vanskelig.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Hva_er_de_facto_sikkerhetstoken\"><\/span>Hva er de facto sikkerhetstoken?<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>P\u00e5 den annen side, n\u00e5r man vurderer betydningen av STO, kan man ikke ignorere de facto sikkerhetstoken.<\/p>\n\n\n\n<p>Som nevnt tidligere, refererer de facto sikkerhetstoken til tokenisering av rettigheter til eiendeler som ikke er underlagt lover som den japanske Financial Instruments and Exchange Act (\u91d1\u5546\u6cd5) og tokenene som representerer disse rettighetene.<\/p>\n\n\n\n<p>I henhold til klassifiseringen av JSTA, dekker dette delen som kun er dekket av &#8220;bredt definert ST&#8221; i diagrammet nedenfor (&#8220;tokenisering av rettigheter til andre eiendeler enn de nevnte&#8221;).<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/monolith-law.jp\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/0acb377d10ecd2da5be08f90e77979b9-1024x761.png\" alt=\"Definisjon og klassifisering av sikkerhetstoken av Japan STO Association\" class=\"wp-image-51372\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><a href=\"https:\/\/securitytoken.or.jp\/st%E3%81%AE%E5%AE%9A%E7%BE%A9\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Definisjon og klassifisering av sikkerhetstoken av JSTA[ja]<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>For \u00f8vrig, andeler i investeringer basert p\u00e5 den japanske Real Estate Specified Joint Enterprise Act (\u4e0d\u52d5\u7523\u7279\u5b9a\u5171\u540c\u4e8b\u696d\u6cd5, heretter &#8220;FIEA&#8221;) er eksplisitt ekskludert fra andeler i kollektive investeringsordninger (\u91d1\u5546\u6cd5\u7b2c2\u6761\u7b2c2\u9805\u7b2c5\u53f7\u30cf) og regnes derfor ikke som &#8220;verdipapirer&#8221;. Men de har i hovedsak karakteren av andeler i kollektive investeringsordninger (investeringskarakter) og anvender noen av reglene i den japanske Financial Instruments and Exchange Act, som prinsippet om egnethet og forbud mot tapsgaranti (\u4e0d\u7279\u6cd5\u7b2c21\u6761\u306e2). Derfor kan disse ogs\u00e5 bredt sett betraktes som juridiske sikkerhetstoken.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 den annen side, n\u00e5r man skaffer kapital ved \u00e5 selge rettigheter som medlemskap eller pengekrav som er designet for \u00e5 unng\u00e5 anvendelsen av den japanske Financial Instruments and Exchange Act, Payment Services Act og andre lovreguleringer, har disse finansielle produktene en karakter som ligner investeringer. Men de er ikke underlagt lovbestemte informasjonskrav eller utstedelsesbetingelser og overlates til fri kontrakt mellom partene.<\/p>\n\n\n\n<p>Selvregulerende organisasjoner under den japanske Financial Instruments and Exchange Act, som Japan STO Association, utfyller loven ved \u00e5 fastsette h\u00f8yere standarder for slike de facto finansielle produkter som ikke er underlagt lovregulering, og sikrer dermed tillit til markedet og beskytter investorer.<\/p>\n\n\n\n<p>Spesielt for nye finansieringsmetoder som STO, kan man si at selvregulerende organisasjoner spiller en stor rolle.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Betydningen_av_STO_ved_bruk_av_faktiske_sikkerhetstokens\"><\/span>Betydningen av STO ved bruk av faktiske sikkerhetstokens<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>STO ved bruk av faktiske sikkerhetstokens, i motsetning til STO ved bruk av juridiske sikkerhetstokens, er ikke underlagt strenge finansielle reguleringer, noe som muliggj\u00f8r enkel og rask kapitalinnhenting.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 den annen side, p\u00e5 grunn av manglende institusjonell garanti for utstederens kredibilitet, kan det noen ganger forekomme svindel. Dette ble et problem med ICO.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Hva_er_en_ICO\"><\/span>Hva er en ICO?<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>ICO er en forkortelse for Initial Coin Offering, og refererer generelt til handlingen der selskaper eller lignende utsteder elektroniske tokens (heretter &#8220;ICO-tokens&#8221;) for \u00e5 samle inn kryptovaluta fra offentligheten.<\/p>\n\n\n\n<p>For utstedere representerer ICO-tokens en enkel og rask m\u00e5te \u00e5 skaffe store mengder kapital p\u00e5. P\u00e5 den annen side er de h\u00f8yrisiko finansielle produkter for investorer. P\u00e5 den tiden \u00f8kte antallet ICO-er eksplosivt globalt, drevet av forventninger om at nyutstedte mynter raskt ville stige i verdi.<\/p>\n\n\n\n<p>Imidlertid var det uklart om lovreguleringer gjaldt for kapitalinnsamling i form av kryptovaluta, noe som gjorde det vanskelig \u00e5 sikre utstedernes troverdighet, og det oppstod ogs\u00e5 svindelsaker.<\/p>\n\n\n\n<p>Derfor ble det i Japan, gjennom en revisjon av den japanske Financial Instruments and Exchange Act (\u91d1\u5546\u6cd5) i Reiwa 1 (2019), klargjort at loven ogs\u00e5 gjelder for kapitalinnsamling i form av kryptovaluta (\u91d1\u5546\u6cd52\u6761\u306e2). Samtidig ble investeringsbaserte ICO-tokens regulert som &#8220;elektroniske registrerte overf\u00f8ringsrettigheter&#8221; under den japanske Financial Instruments and Exchange Act, noe som medf\u00f8rte at ulike reguleringer for verdipapirer ogs\u00e5 gjelder for ICO-er.<\/p>\n\n\n\n<p>Relaterte artikler: <a href=\"https:\/\/monolith-law.jp\/corporate\/ico-regulation\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Lovreguleringer for ICO-er og hvordan gjennomf\u00f8re dem lovlig[ja]<\/a><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Forskjellen_mellom_ICO_og_STO\"><\/span>Forskjellen mellom ICO og STO<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Som nevnt ovenfor, som et resultat av at ulike reguleringer knyttet til verdipapirer n\u00e5 gjelder for investeringsbaserte ICO-tokens, kan vi si at investeringsbaserte ICO-tokens n\u00e5 faller inn under juridiske sikkerhetstokens. Dermed har den vesentlige forskjellen mellom STO og ICO blitt eliminert.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er imidlertid viktig \u00e5 merke seg at ICO-tokens ogs\u00e5 kan klassifiseres som &#8220;andre rettighetsbaserte&#8221; eller &#8220;ikke-rettighetsbaserte&#8221; typer, i tillegg til &#8220;investeringsbaserte&#8221;. Disse typene er underlagt reguleringer i henhold til den japanske loven om betalingsmidler for kryptovalutab\u00f8rser, noe som skaper en forskjell mellom STO og ICO.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvis vi anser at essensen av STO er \u00e5 v\u00e6re underlagt finansielle reguleringer, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 introdusere det uklare konseptet STO. Det er tilstrekkelig \u00e5 bruke de juridiske konseptene som nevnt tidligere. Spesielt n\u00e5, n\u00e5r den vesentlige forskjellen mellom STO og ICO har blitt eliminert, er dette enda mer relevant.<\/p>\n\n\n\n<p>La oss derfor til slutt vurdere betydningen av \u00e5 diskutere konseptet STO i den kommende tiden.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Oppsummering_Betydningen_av_a_diskutere_konseptet_STO\"><\/span>Oppsummering: Betydningen av \u00e5 diskutere konseptet STO<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Som nevnt tidligere, er konseptet STO ikke n\u00f8dvendigvis noe som kan forst\u00e5s enhetlig gjennom juridiske begreper. Det faktum at den japanske JSTA dekker b\u00e5de juridiske sikkerhetstokens og faktiske sikkerhetstokens, illustrerer dette godt.<\/p>\n\n\n\n<p>Tidligere var det en oppfatning at essensen av STO l\u00e5 i at de var underlagt finansreguleringer, spesielt i sammenligning med ICO. Men som forklart i denne artikkelen, kan man uten frykt for misforst\u00e5else si at hvorvidt de er underlagt finansreguleringer ikke lenger er et viktig perspektiv for STO.<\/p>\n\n\n\n<p>Utfordringene som har oppst\u00e5tt med fremveksten av konsepter som ICO og STO, handler i stor grad om hva ny teknologi som blockchain kan muliggj\u00f8re, og hvordan denne teknologien kan utnyttes. N\u00e5r det gjelder kapitalinnhenting, betyr dette \u00e5 kontinuerlig vurdere hvilke systemdesign som kan svare raskt og rettferdig p\u00e5 kapitalbehov som tidligere ikke har v\u00e6rt til stede i kapitalmarkedet (spesielt sm\u00e5 bel\u00f8p).<\/p>\n\n\n\n<p>Konseptet STO har fortsatt betydning som et verkt\u00f8y for \u00e5 \u00e5pne veien til kapitalmarkedet for kapitalbehov som ikke kan dekkes av eksisterende juridiske rammer. Derfor er det fortsatt verdt \u00e5 diskutere.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Veiledning_om_tiltak_fra_vart_firma\"><\/span>Veiledning om tiltak fra v\u00e5rt firma<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med h\u00f8y ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. For eksempel, vi leser og tolker utenlandske whitepapers, unders\u00f8ker lovligheten av \u00e5 implementere deres skjemer i Japan, og utarbeider whitepapers og kontrakter. Vi tilbyr omfattende st\u00f8tte for virksomheter som involverer kryptovaluta og blockchain. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.<\/p>\n\n\n<figure class=\"is-type-wp-embed\">\n<div>blockchain<\/div>\n<\/figure>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I de senere \u00e5r har STO f\u00e5tt oppmerksomhet som en &#8220;ny finansieringsmetode&#8221;. Med fremveksten av ny teknologi som blockchain og de p\u00e5f\u00f8lgende endringene i finansreguleringer, hva er den jurid [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":72357,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[20,19],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/71277"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=71277"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/71277\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":72899,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/71277\/revisions\/72899"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/72357"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=71277"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=71277"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=71277"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}