EU er en politisk og \u00f8konomisk union som bygger p\u00e5 traktaten om Den europeiske union, og som fremmer \u00f8konomisk og monet\u00e6r union, felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, samt samarbeid innen politi- og strafferettslige saker.<\/p>\n\n\n\n
Hovedkvarteret for EUs aktiviteter ligger i Brussel, Belgia. En felles valuta er avgj\u00f8rende for \u00e5 etablere et enhetlig markedssystem mellom EU-medlemslandene. I 1999 ble euroen introdusert som EUs felles valuta.<\/p>\n\n\n\n
EU har n\u00e5 27 medlemsland (per mars 2024). Det opprinnelige antallet medlemsland var seks, men etter den sjette utvidelsen har antallet \u00f8kt til 27.<\/p>\n\n\n\n\u00c5rti<\/td> Medlemsland<\/td><\/tr> De opprinnelige medlemslandene (1952)<\/td> Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland<\/td><\/tr> F\u00f8rste utvidelse (1973)<\/td> Danmark, Irland, Storbritannia<\/td><\/tr> Andre utvidelse (1981)<\/td> Hellas<\/td><\/tr> Tredje utvidelse (1986)<\/td> Portugal, Spania<\/td><\/tr> Fjerde utvidelse (1995)<\/td> \u00d8sterrike, Finland, Sverige<\/td><\/tr> Femte utvidelse (2004, 2007)<\/td> Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia<\/td><\/tr> Bulgaria, Romania<\/td><\/tr> Sjette utvidelse (2013)<\/td> Kroatia<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\nI 2020 forlot Storbritannia EU. Island, Serbia, Tyrkia, Nord-Makedonia og Montenegro er kandidatland for medlemskap. Dagens EU har utviklet seg fra Det europeiske kull- og st\u00e5lfellesskapet (ECSC), som ble grunnlagt av Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland.<\/p>\n\n\n\n
Tradisjonelt hadde EU tre s\u00f8yler: Det europeiske fellesskap (EC), felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CFSP) og samarbeid om politi- og strafferettslige saker (PJCC). N\u00e5 er disse tre strukturene forent under EU-grunnloven, og EC er blitt absorbert av EU, som har f\u00e5tt tildelt en internasjonal juridisk personlighet. Alle felles organer som ble brukt av EU er erstattet av unionen, og EU kan n\u00e5 signere internasjonale traktater i sitt eget navn.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>EUs rettssystem \u2013 vesentlig forskjellig fra Japans<\/span><\/h2>\n\n\n\nEUs rettssystem best\u00e5r av tre hoveddeler: prim\u00e6rrett, sekund\u00e6rrett og rettspraksis. La oss forklare innholdet i hver rettskategori.<\/p>\n\n\n\nRettskategori<\/td> Innhold<\/td><\/tr> Prim\u00e6rrett<\/td> Grunnleggende traktater som omhandler etableringen av EU og traktatendringer.<\/td><\/tr> Sekund\u00e6rrett<\/td> Regelverk som er utledet fra prim\u00e6rretten og som kalles EU-lovgivning.<\/td><\/tr> Rettspraksis<\/td> Rettspraksis har ikke bindende kraft, men EU-lovgivningen utvikles gjennom rettspraksis. Den Europeiske Unions Domstol, som har eksklusiv myndighet, tolker prim\u00e6r- og sekund\u00e6rrett.<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<\/span>Prim\u00e6rrett: Traktatene som danner grunnlaget for EU<\/span><\/h2>\n\n\n\nPrim\u00e6rrett er traktater som danner grunnlaget for EU, slik som EU-grunntraktatene. Disse traktatene blir utarbeidet i regjeringskonferanser med deltakelse fra alle medlemslandenes regjeringer og vedtas og etableres ved enstemmighet blant alle medlemslandene. Prim\u00e6rretten trer i kraft gjennom ratifikasjonsprosedyrer i alle medlemslandene. I Japan ville EU-prim\u00e6rretten tilsvare grunnloven.<\/p>\n\n\n\n
EU-traktaten og traktaten om EUs funksjoner ble revidert gjennom Lisboa-traktaten og utgj\u00f8r n\u00e5 de grunnleggende traktatene. Protokoller og vedlegg til EU-traktaten og traktaten om EUs funksjoner er ogs\u00e5 en del av grunntraktatene. Siden Europaparlamentet og Europakommisjonen er EUs lovgivende organer, m\u00e5 de overholde prim\u00e6rretten. Prim\u00e6rretten fastsetter f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n
\nEUs form\u00e5l, m\u00e5l og prinsipper<\/li>\n\n\n\n Institusjonelle ordninger<\/li>\n\n\n\n Den lovgivende prosessen<\/li>\n\n\n\n Viktige aspekter av ulike politikkomr\u00e5der<\/li>\n\n\n\n Rettighetene til EU-borgere<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\nI tillegg til de ovennevnte grunntraktatene inkluderer prim\u00e6rretten ogs\u00e5 EU-grunnlovscharteret, som har samme juridiske verdi, og de generelle prinsippene for loven som EU-domstolen st\u00f8tter seg p\u00e5. Prim\u00e6rretten har spilt en stor rolle i utviklingen av menneskerettighetslovgivningen i Det europeiske fellesskapet.<\/p>\n\n\n\n
Alle internasjonale organisasjoner er ogs\u00e5 etablert p\u00e5 grunnlag av internasjonal rett, s\u00e5 internasjonal sedvanerett er ogs\u00e5 en del av prim\u00e6rretten. Internasjonal sedvanerett refererer til reglene som m\u00e5 f\u00f8lges i det internasjonale samfunnet. I EU er det meste av regelverket kodifisert, s\u00e5 internasjonal sedvanerett blir ikke alltid betraktet som prim\u00e6rrett.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Sekund\u00e6rlovgivning: ‘EU-lovgivning’ basert p\u00e5 grunnleggende traktater<\/span><\/h2>\n\n\n\nSekund\u00e6rlovgivning refererer til lovgivning som er utledet fra prim\u00e6rlovgivningens grunnleggende traktater og er kjent som ‘EU-lovgivning’. Sekund\u00e6rlovgivning som strider mot prim\u00e6rlovgivningen er ugyldig. N\u00e5r sekund\u00e6rlovgivning utformes, m\u00e5 lovgivningshensikten tydeliggj\u00f8res.<\/p>\n\n\n\n
Hvis lovgivningshensikten ikke er angitt eller er utilstrekkelig, kan det bli erkl\u00e6rt ugyldig som en alvorlig prosedyrefeil. Nasjonal lovgivning har forrang og innholdet er ofte relevant for bedriftsaktiviteter.<\/p>\n\n\n\n
Det finnes fem typer sekund\u00e6rlovgivning: forordninger, direktiver, beslutninger, anbefalinger og uttalelser. De er kategorisert etter anvendelsesomr\u00e5de og juridisk bindende styrke.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Forordninger<\/span><\/h3>\n\n\n\nForordninger har forrang over nasjonal lovgivning og gjelder direkte for regjeringer, bedrifter og enkeltpersoner i medlemslandene. Forordninger trer i kraft umiddelbart i alle medlemsland og krever ikke nasjonal lovgivning, og har direkte juridisk effekt overfor regjeringene i medlemslandene. Medlemslandene er forbudt \u00e5 hindre forordningenes direkte virkning.<\/p>\n\n\n\n
Forordninger har nesten samme effekt som parlamentariske lover og er blant de kraftigste formene for EU-lovgivning.<\/p>\n\n\n\n
Et eksempel p\u00e5 en forordning er REACH-forordningen, som er EU-lovgivning for regulering av kjemikalier i Europa. Kjemikalier som produseres eller brukes innenfor EU m\u00e5 registreres, evalueres, godkjennes og underlegges restriksjoner.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Direktiver<\/span><\/h3>\n\n\n\nDirektiver har direkte juridisk effekt overfor regjeringene i medlemslandene. Direktiver fastsetter politiske m\u00e5l og frister for gjennomf\u00f8ring, og n\u00e5r de er vedtatt, m\u00e5 hvert medlemsland treffe tiltak som nasjonal lovgivning for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lene innen fristen. Hvordan dette gj\u00f8res, er opp til hvert enkelt medlemsland, og direktiver gjelder ikke direkte for bedrifter eller enkeltpersoner.<\/p>\n\n\n\n
Eksempler p\u00e5 direktiver inkluderer WEEE-direktivet og RoHS-direktivet. WEEE-direktivet, som er EU-lovgivning om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr, ble vedtatt for \u00e5 fremme gjenbruk og resirkulering og redusere avfall. RoHS-direktivet regulerer bruken av visse farlige stoffer for \u00e5 beskytte mennesker og milj\u00f8et, og for tiden er ti stoffer regulert.<\/p>\n\n\n\n