Den japanske \u00abLov om sikring av kvalitet, effektivitet og sikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr\u00bb er kjent som \u00abFarmas\u00f8ytisk og Medisinsk Utstyrsloven\u00bb (Pharmaceutical and Medical Device Act). Den het tidligere \u00abFarmas\u00f8ytisk Lov\u00bb (Pharmaceutical Affairs Law), men ble revidert i 2014 (Heisei 26) og er n\u00e5 kjent under det n\u00e5v\u00e6rende navnet. Loven gjelder ikke bare for legemidler og medisinsk utstyr, men ogs\u00e5 for kosmetikk.<\/p>\n\n\n\n
Kosmetikkreklame er underlagt Farmas\u00f8ytisk og Medisinsk Utstyrsloven, noe som inneb\u00e6rer at det er mange forskjellige reguleringer knyttet til ordvalg og formuleringer som brukes. Hvis man bryter disse reguleringene i sin reklame, kan man risikere \u00e5 bli straffet for brudd p\u00e5 Farmas\u00f8ytisk og Medisinsk Utstyrsloven. Det kan v\u00e6re komplisert \u00e5 forst\u00e5 om bruk av legeanbefalinger i reklame bryter loven, ettersom dette kan variere fra sak til sak.<\/p>\n\n\n\n
I denne artikkelen vil vi grundig forklare i hvilke tilfeller bruk av legeanbefalinger i kosmetikkreklame kan f\u00f8re til brudd p\u00e5 Farmas\u00f8ytisk og Medisinsk Utstyrsloven.<\/p>\n\n\n\n