{"id":73010,"date":"2024-11-01T14:17:16","date_gmt":"2024-11-01T05:17:16","guid":{"rendered":"https:\/\/monolith.law\/no\/?p=73010"},"modified":"2024-11-12T14:23:11","modified_gmt":"2024-11-12T05:23:11","slug":"nasdaq-faq","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/nasdaq-faq","title":{"rendered":"FAQ om notering av japanske selskaper p\u00e5 NASDAQ, publisert av advokater"},"content":{"rendered":"\n<p>I 2023 (Reiwa 5), ble seks japanske selskaper notert p\u00e5 NASDAQ. Det kan sies at alternativet &#8220;japanske selskaper sikter mot NASDAQ-notering&#8221; gradvis blir mer vanlig.<\/p>\n\n\n\n<p>Likevel er NASDAQ-notering for japanske selskaper fortsatt et omr\u00e5de med f\u00e5 tidligere prestasjoner. Derfor er det en realitet at det finnes f\u00e5 personer med kunnskap om NASDAQ-noteringer i Japan, sammenlignet med det innenlandske markedet hvor det har blitt akkumulert en betydelig mengde know-how og innsikt i ulike problemstillinger og diskusjonspunkter.<\/p>\n\n\n\n<p>Monolith Law Office samarbeider med utenlandske firmaer som har mange prestasjoner knyttet til NASDAQ-noteringer for \u00e5 st\u00f8tte japanske selskapers NASDAQ-noteringer. P\u00e5 grunn av dette har vi ogs\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende kunnskap om de ulike elementene som har blitt diskusjonspunkter i forbindelse med NASDAQ-noteringer for mange selskaper utenfor Japan. Vi vil forklare disse punktene som ofte blir diskusjonstemaer i form av en FAQ nedenfor.<\/p>\n\n\n\n<div id=\"ez-toc-container\" class=\"ez-toc-v2_0_53 counter-hierarchy ez-toc-counter ez-toc-grey ez-toc-container-direction\">\n<div class=\"ez-toc-title-container\">\n<span class=\"ez-toc-title-toggle\"><\/span><\/div>\n<nav><ul class='ez-toc-list ez-toc-list-level-1 ' ><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-1\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/nasdaq-faq\/#Kapitalokning_og_aksjeoverforinger_for_borsnotering\" title=\"Kapital\u00f8kning og aksjeoverf\u00f8ringer f\u00f8r b\u00f8rsnotering\">Kapital\u00f8kning og aksjeoverf\u00f8ringer f\u00f8r b\u00f8rsnotering<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-2\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/nasdaq-faq\/#Corporate_Governance_for_NASDAQ-Listed_Companies\" title=\"Corporate Governance for NASDAQ-Listed Companies\">Corporate Governance for NASDAQ-Listed Companies<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-3\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/nasdaq-faq\/#Krav_til_den_som_skal_bli_CFO_Chief_Financial_Officer\" title=\"Krav til den som skal bli CFO (Chief Financial Officer)\">Krav til den som skal bli CFO (Chief Financial Officer)<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-4\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/nasdaq-faq\/#Notering_av_MS-selskaper_og_andre_selskaper_som_har_vanskeligheter_med_a_bli_borsnotert_i_Japan_pa_NASDAQ\" title=\"Notering av MS-selskaper (og andre selskaper som har vanskeligheter med \u00e5 bli b\u00f8rsnotert i Japan) p\u00e5 NASDAQ\">Notering av MS-selskaper (og andre selskaper som har vanskeligheter med \u00e5 bli b\u00f8rsnotert i Japan) p\u00e5 NASDAQ<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-5\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/nasdaq-faq\/#Andelen_utstedte_aksjer_ved_borsnotering_basert_pa_fortjeneste\" title=\"Andelen utstedte aksjer ved b\u00f8rsnotering basert p\u00e5 fortjeneste\">Andelen utstedte aksjer ved b\u00f8rsnotering basert p\u00e5 fortjeneste<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-6\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/nasdaq-faq\/#Betydningen_av_%E2%80%98markedsverdi%E2%80%99_ved_borsnotering_basert_pa_markedsverdikriterier\" title=\"Betydningen av &#8216;markedsverdi&#8217; ved b\u00f8rsnotering basert p\u00e5 markedsverdikriterier\">Betydningen av &#8216;markedsverdi&#8217; ved b\u00f8rsnotering basert p\u00e5 markedsverdikriterier<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-7\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/it\/nasdaq-faq\/#Veiledning_i_tiltak_fra_var_advokatfirma\" title=\"Veiledning i tiltak fra v\u00e5r advokatfirma\">Veiledning i tiltak fra v\u00e5r advokatfirma<\/a><\/li><\/ul><\/nav><\/div>\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Kapitalokning_og_aksjeoverforinger_for_borsnotering\"><\/span>Kapital\u00f8kning og aksjeoverf\u00f8ringer f\u00f8r b\u00f8rsnotering<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/monolith.law\/wp-content\/uploads\/2024\/08\/a528846f36e91c826dd584e5cc7d6f1b.jpg\" alt=\"Kapital\u00f8kning og aksjeoverf\u00f8ringer f\u00f8r b\u00f8rsnotering\" class=\"wp-image-88842\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om det er noen ulemper for selskaper som sikter mot en NASDAQ-notering \u00e5 gjennomf\u00f8re en tredjeparts kapital\u00f8kning eller aksjeoverf\u00f8ringer f\u00f8r de blir b\u00f8rsnotert.<\/p>\n\n\n\n<p>I denne sammenhengen er det n\u00f8dvendig \u00e5 skille mellom tredjeparts kapital\u00f8kninger og aksjeoverf\u00f8ringer som private transaksjoner. Selv om begge er gjenstand for offentliggj\u00f8ring til SEC innen tre \u00e5r f\u00f8r b\u00f8rsnotering, er det f\u00f8lgende forskjeller:<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8rst, i tilfelle av en tredjeparts kapital\u00f8kning, kan SEC stille sp\u00f8rsm\u00e5l om aksjeprisen (selskapets markedsverdi) p\u00e5 tidspunktet for kapital\u00f8kningen, sammenlignet med aksjeprisen (selskapets markedsverdi) ved b\u00f8rsnotering. Spesielt kapital\u00f8kninger som skjer innen et \u00e5r f\u00f8r b\u00f8rsnotering, kan ofte ha en betydelig innvirkning p\u00e5 markedsverdien ved b\u00f8rsnotering.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 den annen side, n\u00e5r det gjelder aksjeoverf\u00f8ringer utf\u00f8rt av tidligere aksjon\u00e6rer, som grunnleggere, til relaterte parter eller tredjeparter som private transaksjoner, selv om disse er gjenstand for offentliggj\u00f8ring til SEC, vil SEC vanligvis ikke innvende eller stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved overf\u00f8ringsprisen, selv om den er til en lav pris.<\/p>\n\n\n\n<p>Derfor kan det sies at, i det minste etter at forberedelsene til b\u00f8rsnotering har startet, er det n\u00f8dvendig:<\/p>\n\n\n\n<ul>\n<li>\u00c5 gjennomf\u00f8re en n\u00f8ye vurdering av aksjeprisen (selskapets markedsverdi) ved tredjeparts kapital\u00f8kninger<\/li>\n\n\n\n<li>At aksjeoverf\u00f8ringer som private transaksjoner kan fastsettes med relativt fleksible betingelser<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Dette er konklusjonen.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Corporate_Governance_for_NASDAQ-Listed_Companies\"><\/span>Corporate Governance for NASDAQ-Listed Companies<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>After listing on NASDAQ, the question arises whether it is necessary to comply with the stringent corporate governance standards of the United States.<\/p>\n\n\n\n<p>This is a complex issue that requires consideration of various factors, making it difficult to answer in a single statement; however, I will provide an overview.<\/p>\n\n\n\n<p>Principally, NASDAQ imposes strict corporate governance rules under NASDAQ Listing Rule 5605. However, when a Japanese company lists on NASDAQ, it becomes classified as a &#8220;foreign private issuer.&#8221; Exceptionally, the SEC allows foreign private issuers to adhere to corporate governance based on their own country&#8217;s laws rather than the corporate governance standards based on NASDAQ&#8217;s listing criteria.<\/p>\n\n\n\n<p>As a result, Japanese companies listed on NASDAQ are, with some exceptions, principally sufficient to implement corporate governance as regulated by the Japanese Companies Act (Japanese Corporate Law).<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Krav_til_den_som_skal_bli_CFO_Chief_Financial_Officer\"><\/span>Krav til den som skal bli CFO (Chief Financial Officer)<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/monolith.law\/wp-content\/uploads\/2024\/08\/e55c59c2303d9ed0ac01c07ed1b21088.jpg\" alt=\"MS selskaper (og andre som det er vanskelig \u00e5 b\u00f8rsnotere i Japan) sin NASDAQ-notering\" class=\"wp-image-88843\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>For selskaper notert p\u00e5 NASDAQ, er det et krav \u00e5 ha en CFO (Chief Financial Officer).<\/p>\n\n\n\n<p>CFO er et begrep som har blitt kjent i venturemilj\u00f8et, men det er ikke et juridisk begrep i henhold til japansk lov. Det vil si, i henhold til den japanske selskapsloven, eksisterer ikke stillingen som CFO, og det er opp til selskapet selv \u00e5 bestemme om de vil opprette en slik stilling, selv om det ikke har noen spesiell juridisk betydning.<\/p>\n\n\n\n<p>I motsetning til dette, i forbindelse med en NASDAQ-notering, er CFO en offisiell stilling som kreves i henhold til noteringsreglene. Det er ogs\u00e5 spesifikke krav som gjelder for den som skal bli CFO.<\/p>\n\n\n\n<ul>\n<li>CFO kan inneha hvilken som helst posisjon i selskapet, enten det er som styremedlem, fast ansatt eller konsulent.<\/li>\n\n\n\n<li>CFO m\u00e5 v\u00e6re ansatt p\u00e5 heltid i selskapet. For \u00e5 v\u00e6re mer presis, under forberedelsesperioden for notering kan CFO v\u00e6re deltidsansatt, men ved selve noteringstidspunktet m\u00e5 vedkommende v\u00e6re ansatt p\u00e5 heltid.<\/li>\n\n\n\n<li>CFO kan ogs\u00e5 ha oppgaver i andre selskaper. Det vil si at for eksempel en person som er ansatt p\u00e5 heltid i et NASDAQ-notert selskap, samtidig kan v\u00e6re administrerende direkt\u00f8r i et annet selskap.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Ettersom CFO ikke eksisterer i henhold til den japanske selskapsloven, kan det noen ganger v\u00e6re at stillingen blir besatt p\u00e5 en formell m\u00e5te ved en NASDAQ-notering. Imidlertid har CFO en viktig rolle i \u00e5 sikre at finansiell rapportering og styringsstandarder overholdes, og er ansvarlig for \u00e5 overv\u00e5ke selskapets finansielle operasjoner, sikre at finansielle rapporter og diverse rapporteringer er i samsvar med Generally Accepted Accounting Principles (GAAP) og reglene til SEC (Securities and Exchange Commission). Denne rollen er ekstremt viktig for \u00e5 opprettholde investorers tillit og for \u00e5 h\u00e5ndtere tilsyn fra regulatoriske myndigheter etter at selskapet har g\u00e5tt offentlig. Det kan derfor sies at det er viktig \u00e5 utnevne en person som er egnet for posisjonen som CFO.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Notering_av_MS-selskaper_og_andre_selskaper_som_har_vanskeligheter_med_a_bli_borsnotert_i_Japan_pa_NASDAQ\"><\/span>Notering av MS-selskaper (og andre selskaper som har vanskeligheter med \u00e5 bli b\u00f8rsnotert i Japan) p\u00e5 NASDAQ<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>MS-selskaper, forkortelse for Medisinske Service Selskaper, er juridiske enheter opprettet for \u00e5 tillate visse medisinske institusjoner \u00e5 drive sykehusvirksomhet som ikke n\u00f8dvendigvis krever \u00e5 v\u00e6re en medisinsk institusjon i henhold til loven. Disse selskapene kan i praksis ikke noteres p\u00e5 det japanske aksjemarkedet, men sp\u00f8rsm\u00e5let er om de kan noteres p\u00e5 NASDAQ.<\/p>\n\n\n\n<p>Konklusjonen er at det \u00e5 v\u00e6re et MS-selskap ikke er en hindring for notering p\u00e5 NASDAQ. NASDAQ er kjent for sine formelle noteringskriterier, og s\u00e5 lenge disse er oppfylt, kan selv MS-selskaper bli notert.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er imidlertid slik at MS-selskaper ofte er avhengige av en spesifikk medisinsk institusjon for en stor del av sin omsetning, noe som kan inneb\u00e6re en lavere stabilitet i drift over middels til lang sikt. Men dette p\u00e5virker faktorer som &#8216;markedsverdi ved noteringstidspunktet&#8217; og &#8216;om investorer faktisk vil investere&#8217;, snarere enn sp\u00f8rsm\u00e5let om &#8216;muligheten for \u00e5 bli notert&#8217;.<\/p>\n\n\n\n<p>Dette er ikke et argument som kun gjelder for MS-selskaper. Som nevnt tidligere, s\u00e5 lenge de formelle kriteriene er oppfylt, kan enhver type selskap som har vanskeligheter med \u00e5 bli notert i Japan, eller som i praksis ikke kan bli notert, ogs\u00e5 bli notert p\u00e5 NASDAQ.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Andelen_utstedte_aksjer_ved_borsnotering_basert_pa_fortjeneste\"><\/span>Andelen utstedte aksjer ved b\u00f8rsnotering basert p\u00e5 fortjeneste<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>For \u00e5 bli notert p\u00e5 NASDAQ Capital Market, finnes det tre hovedkriterier: kapitalkriterier, markedsverdikriterier og fortjenestekriterier. Spesielt i dagens Japan anses fortjenestekriteriet som det &#8220;vanlige&#8221; kriteriet for notering.<\/p>\n\n\n\n<p>Fortjenestekriteriet inneb\u00e6rer at et selskap kan bli notert p\u00e5 NASDAQ hvis det oppfyller visse krav, som for eksempel at nettoinntekten fra den l\u00f8pende virksomheten er p\u00e5 over 750 000 amerikanske dollar. I dette tilfellet m\u00e5 den flytende markedsverdien av aksjene v\u00e6re p\u00e5 minst 5 millioner amerikanske dollar.<\/p>\n\n\n\n<p>Med flytende markedsverdi av aksjer menes den totale markedsverdien av aksjene som utstedes ved b\u00f8rsnotering. Med andre ord, ved en NASDAQ-notering m\u00e5 det selges aksjer for minst 5 millioner amerikanske dollar. Dette betyr at hvis et selskaps markedsverdi for eksempel er 20 millioner amerikanske dollar, m\u00e5 25 % av aksjene selges, og hvis markedsverdien er 50 millioner amerikanske dollar, m\u00e5 10 % av aksjene selges.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Betydningen_av_%E2%80%98markedsverdi%E2%80%99_ved_borsnotering_basert_pa_markedsverdikriterier\"><\/span>Betydningen av &#8216;markedsverdi&#8217; ved b\u00f8rsnotering basert p\u00e5 markedsverdikriterier<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/monolith.law\/wp-content\/uploads\/2024\/08\/d9ce91a6cd03ee2c5fd27518d0a8bfb7.jpg\" alt=\"Betydningen av 'markedsverdi' ved b\u00f8rsnotering basert p\u00e5 markedsverdikriterier\" class=\"wp-image-88844\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Markedsverdikriteriene refererer til standarder som (1) en flytende markedsverdi p\u00e5 15 millioner amerikanske dollar og (2) en markedsverdi p\u00e5 b\u00f8rsnoterte verdipapirer p\u00e5 50 millioner amerikanske dollar.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8rst og fremst refererer (1) markedsverdien av b\u00f8rsnoterte verdipapirer til den totale markedsverdien av alle utstedte aksjer ved b\u00f8rsnotering. For eksempel, hvis et selskap har utstedt 8,75 millioner aksjer f\u00f8r b\u00f8rsnotering og utsteder 3,75 millioner aksjer ved b\u00f8rsnotering, vil det totale antallet utstedte aksjer etter b\u00f8rsnotering v\u00e6re 8,75 millioner + 3,75 millioner = 12,5 millioner aksjer. Hvis hver aksje utstedes til en pris p\u00e5 4 amerikanske dollar, vil markedsverdien ved b\u00f8rsnotering v\u00e6re 4 amerikanske dollar x 12,5 millioner aksjer = 50 millioner amerikanske dollar. Dette oppfyller kriteriet om en &#8216;markedsverdi p\u00e5 b\u00f8rsnoterte verdipapirer p\u00e5 50 millioner amerikanske dollar&#8217;.<\/p>\n\n\n\n<p>Deretter refererer (2) flytende markedsverdi til, som nevnt tidligere, markedsverdien av aksjene som utstedes ved b\u00f8rsnotering. I det ovennevnte tilfellet vil markedsverdien av aksjene som utstedes ved b\u00f8rsnotering v\u00e6re 4 amerikanske dollar x 3,75 millioner aksjer = 15 millioner amerikanske dollar. Dette oppfyller kriteriet om en &#8216;flytende markedsverdi p\u00e5 15 millioner amerikanske dollar&#8217;.<\/p>\n\n\n\n<p>Med andre ord,<\/p>\n\n\n\n<ul>\n<li>Det er mulig \u00e5 skaffe 15 millioner amerikanske dollar fra markedet (hvis man bruker fortjenestekriteriet, er standarden som nevnt 5 millioner dollar, s\u00e5 markedsverdikriteriet er h\u00f8yere)<\/li>\n\n\n\n<li>De nye aksjene som utstedes for \u00e5 skaffe disse midlene utgj\u00f8r 30 % eller mindre (dette indikerer at det er mulig \u00e5 skaffe de nevnte midlene selv med en s\u00e5 stor markedsverdi)<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Dette betyr at det er mulig \u00e5 b\u00f8rsnotere et selskap ved \u00e5 bruke disse kriteriene.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Veiledning_i_tiltak_fra_var_advokatfirma\"><\/span>Veiledning i tiltak fra v\u00e5r advokatfirma<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Monolith Advokatfirma har h\u00f8y spesialisering innen IT, spesielt internett og juridiske tjenester. Med erfaring og resultater innen venturejuss og et internasjonalt nettverk, tilbyr Monolith Advokatfirma fullstendig st\u00f8tte for japanske selskapers b\u00f8rsnotering p\u00e5 NASDAQ. For mer informasjon om st\u00f8tte til NASDAQ-b\u00f8rsnotering, vennligst se artikkelen nedenfor.<\/p>\n\n\n\n<p>Monolith Advokatfirmas tjenesteomr\u00e5der: <a href=\"https:\/\/monolith.law\/nasdaqipo\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">St\u00f8tte til NASDAQ-b\u00f8rsnotering[ja]<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I 2023 (Reiwa 5), ble seks japanske selskaper notert p\u00e5 NASDAQ. Det kan sies at alternativet &#8220;japanske selskaper sikter mot NASDAQ-notering&#8221; gradvis blir mer vanlig. Likevel er NASDAQ-note [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":73074,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[20,19],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/73010"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=73010"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/73010\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":73075,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/73010\/revisions\/73075"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/73074"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=73010"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=73010"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=73010"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}