{"id":74281,"date":"2025-03-21T22:46:44","date_gmt":"2025-03-21T13:46:44","guid":{"rendered":"https:\/\/monolith.law\/no\/?p=74281"},"modified":"2025-04-10T14:21:25","modified_gmt":"2025-04-10T05:21:25","slug":"online-game-payment-regulation-unjustifiable-premiums-act","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/online-game-payment-regulation-unjustifiable-premiums-act","title":{"rendered":"Regulering av betalingssystemer i nettspill under loven om premier og villedende representasjon"},"content":{"rendered":"\n<p>Med den raske utviklingen i den japanske online spillindustrien, dukker det stadig opp nye former for gacha-systemer og betalingsmetoder. Disse nye forretningsmodellene utfordrer de eksisterende rammene for forbrukerbeskyttelse, og det er spesielt n\u00f8dvendig med n\u00f8ye vurdering av mekanismer som oppmuntrer til overdreven gambling, spesielt blant mindre\u00e5rige forbrukere. I denne sammenhengen er det spesielt viktig \u00e5 merke seg reguleringen av systemer der man kan f\u00e5 spesielle gjenstander ved \u00e5 samle flere betalte gjenstander (s\u00e5kalt &#8220;komplett gacha&#8221;).<\/p>\n\n\n\n<p>For \u00e5 h\u00e5ndtere slike utfordringer spiller det japanske &#8220;Loven om forbud mot urettferdig premie og villedende representasjon&#8221; (heretter &#8220;Premieloven&#8221;) en viktig rolle. Premieloven har som m\u00e5l \u00e5 beskytte forbrukerinteresser ved \u00e5 regulere urettferdig representasjon og tilbud av premier som hindrer forbrukernes riktige valg. Basert p\u00e5 artiklene 2, 3 og 5 i denne loven, fastsetter det japanske forbrukerbyr\u00e5et spesifikke reguleringsinnhold. Selv om disse bestemmelsene opprinnelig var ment for transaksjoner i fysiske butikker, er det n\u00e5 tydelig at de ogs\u00e5 gjelder for online transaksjoner i takt med den digitale samfunnsutviklingen.<\/p>\n\n\n\n<p>Spesielt bemerkelsesverdig er forbudet mot &#8220;kortmatching&#8221; som er fastsatt i kunngj\u00f8ringens femte punkt. Denne bestemmelsen forbyr tilbud av premier ved \u00e5 presentere forskjellige typer billetter i en bestemt kombinasjon. Opprinnelig var denne reguleringen ment for fysiske samlekort, men den gjelder n\u00e5 ogs\u00e5 for digitalt innhold. Bakgrunnen for denne utvidelsen av reguleringen er erkjennelsen av at digitalt innhold ogs\u00e5 kan oppmuntre til overdreven gambling p\u00e5 samme m\u00e5te som fysiske premier.<\/p>\n\n\n\n<p>Basert p\u00e5 denne erkjennelsen, posisjonerte det japanske forbrukerbyr\u00e5et i juni 2012 (Heisei 24) revisjonen av driftsstandardene, komplett gacha i online spill som et klart reguleringsm\u00e5l. Denne reguleringen gjelder mekanismer i internettspill der betalte gjenstander tilbys ved hjelp av tilfeldighet, og der spesifikke flere gjenstander kan samles for \u00e5 f\u00e5 ytterligere gjenstander. Som et resultat av denne reguleringen er mekanismer der man kan f\u00e5 spesielle karakterer eller gjenstander ved \u00e5 samle flere sjeldne gjenstander i spillet, fullstendig forbudt uavhengig av deres \u00f8konomiske verdi.<\/p>\n\n\n\n<p>For \u00e5 sikre effektiviteten av slike reguleringer, tar spillindustrien ogs\u00e5 konkrete tiltak. Den japanske Online Game Association har utviklet &#8220;Retningslinjer for visning og drift i tilfeldig gjenstandstilbud&#8221; for andre gacha-systemer enn komplett gacha, og gjennomf\u00f8rer selvregulering. Disse retningslinjene fastsetter spesifikke driftsstandarder, inkludert metoder for \u00e5 vise typer og sannsynligheter for gjenstander fra gacha, samt tiltak for \u00e5 forhindre overdreven bruk av mindre\u00e5rige. Denne industristandarden fungerer som en reell veiledning for informasjonsplikten til operat\u00f8rer og spiller en viktig rolle fra et forbrukerbeskyttelsesperspektiv.<\/p>\n\n\n\n<p>Slike reguleringsrammer blir ikke bare sett p\u00e5 som juridiske reguleringer, men ogs\u00e5 som viktige tiltak som bidrar til en sunn utvikling av den japanske online spillindustrien som helhet. Spesielt fra et perspektiv om \u00e5 forhindre overdreven betaling fra mindre\u00e5rige og opprettholde spillenes underholdningsverdi samtidig som man sikrer riktig forbrukerbeskyttelse, er betydningen stor.<\/p>\n\n\n\n<p>Mens man vurderer balansen mellom forbrukerbeskyttelse og sunn utvikling av industrien, fortsetter man ogs\u00e5 \u00e5 vurdere nye utfordringer. Mekanismer som faller inn under &#8220;kortmatching&#8221; er fullstendig forbudt uavhengig av premienes verdi, og denne reguleringen h\u00e5ndheves strengt for \u00e5 forhindre at forbrukere blir for oppslukt i \u00e5 samle gjenstander. Spilloperat\u00f8rer m\u00e5 foreta juridiske bekreftelser p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 sikre at nye gacha-systemer ikke bryter med denne reguleringen.<\/p>\n\n\n\n<p>Konklusjonen er at innf\u00f8ringen av komplett gacha vil v\u00e6re i strid med Premieloven, og det kreves derfor stor forsiktighet ved systemdesign. Videre kreves det ogs\u00e5 at andre gacha-systemer drives i samsvar med bransjens retningslinjer. Det forventes at innsatsen for \u00e5 balansere forbrukerbeskyttelse og utvikling av en sunn spillkultur vil fortsette i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n<p>\u3014Dokumentasjon\u3015&#8221;Driftsstandarder for begrensninger p\u00e5 tilbud av premier ved konkurranser&#8221; (Forbrukerbyr\u00e5ets direkt\u00f8rgenerals kunngj\u00f8ring nr. 1, 28. juni 2012 (Heisei 24)) (utdrag)<\/p>\n\n\n\n<p>4 Kunngj\u00f8ringens femte punkt (kortmatching)<\/p>\n\n\n\n<p>(1) F\u00f8lgende tilfeller faller inn under kortmatching-metoden i kunngj\u00f8ringens femte punkt. N\u00e5r spill som tilbys p\u00e5 internett via mobiltelefoner eller datamaskiner gir brukere gjenstander som kan brukes i spillet ved hjelp av tilfeldighet, og brukere som samler to eller flere forskjellige typer gjenstander f\u00e5r \u00f8konomiske fordeler som karakterer for \u00e5 kjempe mot fiender i spillet eller gjenstander for \u00e5 dekorere rom i den virtuelle verden.<\/p>\n\n\n\n<p>(2) F\u00f8lgende tilfeller faller ikke inn under kortmatching-metoden i kunngj\u00f8ringens femte punkt.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>A N\u00e5r det kreves en spesifikk kombinasjon av forskjellige typer billetter, men motparten i transaksjonen kan fullf\u00f8re kombinasjonen ved \u00e5 velge produkter ved kj\u00f8p (ikke faller inn under kortmatching eller andre konkurranser, men kan v\u00e6re underlagt reguleringer i &#8220;Begrensninger p\u00e5 tilbud av premier til generelle forbrukere&#8221; og andre kunngj\u00f8ringer).<\/p>\n\n\n\n<p>B N\u00e5r billetter med forskjellige poeng, som ett-poengsbilletter, to-poengsbilletter, fem-poengsbilletter, gis, og premier tilbys n\u00e5r totalen n\u00e5r et visst poengniv\u00e5 (ikke faller inn under kortmatching, men hvis det ikke er kjent hvor mange poeng billettene har ved kj\u00f8p, faller det inn under konkurransemetoder (se driftsstandardens f\u00f8rste punkt (4)). Hvis det er kjent, kan det v\u00e6re underlagt reguleringer i &#8220;Begrensninger p\u00e5 tilbud av premier til generelle forbrukere&#8221; og andre kunngj\u00f8ringer).<\/p>\n\n\n\n<p>C N\u00e5r det er to eller flere typer billetter, men ikke en kombinasjon av forskjellige typer billetter, og premier tilbys ved \u00e5 presentere et visst antall av samme type billetter (ikke faller inn under kortmatching, men hvis det ikke er kjent hvilken type billetter som er inkludert ved kj\u00f8p, faller det inn under konkurransemetoder (se driftsstandardens f\u00f8rste punkt (3)). Hvis det er kjent, kan det v\u00e6re underlagt reguleringer i &#8220;Begrensninger p\u00e5 tilbud av premier til generelle forbrukere&#8221; og andre kunngj\u00f8ringer).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Med den raske utviklingen i den japanske online spillindustrien, dukker det stadig opp nye former for gacha-systemer og betalingsmetoder. Disse nye forretningsmodellene utfordrer de eksisterende ramme [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":74362,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[30,24],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74281"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=74281"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74281\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":74326,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74281\/revisions\/74326"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/74362"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=74281"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=74281"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=74281"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}