<\/span><\/h3>\n\n\n\nDet direkte grunnlaget for denne plikten finnes i artikkel 356, paragraf 1, punkt 1 i den japanske selskapsloven (Companies Act) <\/sup>. Denne bestemmelsen krever at en direkt\u00f8r m\u00e5 innhente selskapets godkjennelse p\u00e5 forh\u00e5nd n\u00e5r vedkommende “\u00f8nsker \u00e5 utf\u00f8re transaksjoner som tilh\u00f8rer kategorien av virksomhet som drives av aksjeselskapet, enten for seg selv eller for en tredjepart” <\/sup>. Denne plikten gjelder ikke bare for administrerende direkt\u00f8rer, men ogs\u00e5 for ikke-ut\u00f8vende direkt\u00f8rer som er involvert i utf\u00f8relsen av selskapets virksomhet <\/sup>. <\/p>\n\n\n\nMed “transaksjoner som tilh\u00f8rer kategorien av virksomhet som drives av selskapet” menes transaksjoner som konkurrerer med virksomheten selskapet driver, som er angitt i selskapets vedtekter og som faktisk ut\u00f8ves. Tolkingen av dette er bred, og det finnes rettsavgj\u00f8relser som for eksempel inkluderer kj\u00f8p av r\u00e5materialer som er essensielle for gjennomf\u00f8ringen av virksomheten, ikke bare salg av produkter, i tilfeller hvor selskapet er i produksjonsbransjen <\/sup>. <\/p>\n\n\n\nI tillegg beskytter denne plikten ogs\u00e5 selskapets fremtidige forretningsmuligheter. Rettspraksis har vist at selv om selskapet enn\u00e5 ikke har g\u00e5tt inn i en bestemt bransje, vil den bransjen anses som en del av “selskapets virksomhetskategorier” hvis det er lagt konkrete planer eller forberedelser for \u00e5 g\u00e5 inn i den <\/sup>. Dette er ment \u00e5 forhindre at en direkt\u00f8r, ved \u00e5 utnytte sin stilling, tar i bruk selskapets strategiske forretningsplaner som de har f\u00e5tt kjennskap til, og dermed frar\u00f8ver selskapet den fortjenesten (selskapets muligheter) som det ellers ville ha oppn\u00e5dd <\/sup>. Denne tankegangen viser at direkt\u00f8rens plikter ikke bare er \u00e5 beskytte den n\u00e5v\u00e6rende virksomheten, men ogs\u00e5 \u00e5 bevare selskapets potensial for fremtidig vekst, noe som gir en strategisk dimensjon til direkt\u00f8rens ansvar. <\/p>\n\n\n\n<\/span>Godkjenningsprosedyrer Under Japansk Selskapsrett<\/span><\/h3>\n\n\n\nN\u00e5r en direkt\u00f8r i et selskap \u00f8nsker \u00e5 engasjere seg i konkurrerende transaksjoner, m\u00e5 vedkommende g\u00e5 gjennom passende godkjenningsprosedyrer. Godkjenningsorganet varierer avhengig av om selskapet har et styre eller ikke. For selskaper med et styre kreves godkjenning fra styret, mens for selskaper uten et styre kreves godkjenning fra generalforsamlingen. Dette er fastsatt i artikkel 365, paragraf 1 i den japanske selskapsloven (Heisei (1989-2019)\/Reiwa (2019-)).<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 oppn\u00e5 godkjenning m\u00e5 den aktuelle direkt\u00f8ren avsl\u00f8re “vesentlige fakta” om transaksjonen. Denne avsl\u00f8ringen har et viktig form\u00e5l: \u00e5 gi informasjon som gj\u00f8r det mulig for godkjenningsorganet \u00e5 ta en rasjonell beslutning om hvorvidt de skal tillate konkurrerende transaksjoner. Selv om loven ikke gir en konkret definisjon av “vesentlige fakta”, forst\u00e5s det generelt \u00e5 inkludere informasjon som er avgj\u00f8rende for \u00e5 forst\u00e5 helheten av transaksjonen, som typen avtale, motparten, gjenstanden, prisen, mengden og varigheten. Godkjenning basert p\u00e5 utilstrekkelig informasjonsavsl\u00f8ring kan senere bli utfordret med hensyn til dens gyldighet.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg har direkt\u00f8rer i selskaper med et styre en plikt til \u00e5 rapportere de vesentlige fakta om transaksjonen til styret uten forsinkelse etter at en konkurrerende transaksjon er gjennomf\u00f8rt, hvis de har f\u00e5tt godkjenning (artikkel 365, paragraf 2 i den japanske selskapsloven). Dette gj\u00f8r det mulig for styret \u00e5 overv\u00e5ke gjennomf\u00f8ringen av transaksjonen og kontinuerlig sikre at selskapets interesser ikke blir skadet.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Effekten av pliktfors\u00f8mmelse under japansk lov<\/span><\/h3>\n\n\n\nN\u00e5r en direkt\u00f8r utf\u00f8rer konkurrerende transaksjoner uten godkjenning, p\u00e5drar vedkommende seg alvorlig ansvar overfor selskapet. F\u00f8rst og fremst, hvis slike transaksjoner f\u00f8rer til skade for selskapet, vil direkt\u00f8ren v\u00e6re ansvarlig for skadeerstatning p\u00e5 grunn av fors\u00f8mmelse av sine plikter i henhold til den japanske selskapslovens (2005) artikkel 423, paragraf 1. <\/p>\n\n\n\n
Spesielt viktig er bestemmelsen i den japanske selskapslovens (2005) artikkel 423, paragraf 2. Denne paragrafen fastsetter at det antas at bel\u00f8pet av profitten oppn\u00e5dd av direkt\u00f8ren eller en tredjepart gjennom konkurrerende transaksjoner, er lik skadebel\u00f8pet selskapet har lidt. Vanligvis er det sv\u00e6rt vanskelig for et selskap \u00e5 konkret bevise st\u00f8rrelsen p\u00e5 skaden, men denne antagelsesregelen gj\u00f8r at selskapet kun trenger \u00e5 hevde st\u00f8rrelsen p\u00e5 profitten som den pliktfors\u00f8mmende direkt\u00f8ren har oppn\u00e5dd. Bevisbyrden skifter dermed til direkt\u00f8ren, som m\u00e5 bevise at skaden selskapet har lidt er mindre enn den oppn\u00e5dde profitten. Denne bestemmelsen letter selskapets ansvarsp\u00e5f\u00f8ring og fungerer som en kraftig avskrekkende mot konkurrerende handlinger. Denne antagelsesregelen for skadebel\u00f8pet ble innf\u00f8rt som en erstatning for den tidligere “intervensjonsretten” i japansk handelslov (som tillot et selskap \u00e5 behandle en direkt\u00f8rs transaksjoner som sine egne), og blir vurdert som et mer praktisk og effektivt rettsmiddel. <\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 den annen side, n\u00e5r det gjelder gyldigheten av de konkurrerende transaksjonene som er utf\u00f8rt uten godkjenning, anses disse i prinsippet som gyldige i forholdet til tredjeparten, som er transaksjonens motpart. Dette er fordi plikten til \u00e5 unng\u00e5 konkurrerende handlinger prim\u00e6rt er en intern regulering mellom selskapet og direkt\u00f8ren, og det anses ikke som riktig \u00e5 ugyldiggj\u00f8re eksterne transaksjoner p\u00e5 bekostning av transaksjonssikkerheten. <\/p>\n\n\n\n
<\/span>Konkurransebegrensende forpliktelser etter avgang<\/span><\/h3>\n\n\n\nN\u00e5r en direkt\u00f8r fratr\u00e5der sin stilling, opph\u00f8rer i utgangspunktet de lovp\u00e5lagte konkurransebegrensende forpliktelsene i henhold til japansk selskapsrett. Dette betyr imidlertid ikke at den avg\u00e5tte direkt\u00f8ren uten restriksjoner kan engasjere seg fritt i konkurrerende virksomhet.<\/p>\n\n\n\n
Et selskap kan inng\u00e5 en avtale med en direkt\u00f8r om \u00e5 forby konkurrerende handlinger for en bestemt periode etter avgang (en konkurransebegrensende avtale). Slike avtaler begrenser imidlertid den friheten til \u00e5 velge yrke som er garantert av artikkel 22, paragraf 1 i den japanske grunnloven, og deres gyldighet blir strengt vurdert av domstolene. I rettspraksis blir f\u00f8lgende elementer omfattende vurdert n\u00e5r man skal avgj\u00f8re en avtales gyldighet:<\/p>\n\n\n\n
\n- Lengden p\u00e5 den forbudte perioden (vanligvis anses perioder over to \u00e5r som ugyldige)<\/li>\n\n\n\n
- Det geografiske omr\u00e5det og yrkesomfanget som er forbudt<\/li>\n\n\n\n
- Selskapets legitime interesser som m\u00e5 beskyttes (for eksempel eksistensen av forretningshemmeligheter som m\u00e5 bevares)<\/li>\n\n\n\n
- Om det finnes tilstrekkelig kompensasjon for restriksjonene (for eksempel \u00f8kt sluttpakke)<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Selv om det ikke finnes en konkurransebegrensende avtale, kan en direkt\u00f8r som har misbrukt sin stilling til \u00e5 forberede konkurrerende virksomhet mens han eller hun var i stillingen, bli holdt ansvarlig for brudd p\u00e5 lojalitetsplikten. For eksempel kan handlinger som \u00e5 systematisk rekruttere underordnede for \u00e5 etablere et nytt selskap mens man fortsatt er i stillingen, f\u00f8re til ansvar for erstatning av skader til selskapet, selv om handlingene skjer etter avgang. I en dom fra Tokyo District Court den 27. april 2007 (Realgate-saken), ble en direkt\u00f8r som hadde rekruttert underordnede for \u00e5 etablere et nytt selskap funnet \u00e5 ha brutt lojalitetsplikten, og ble d\u00f8mt til \u00e5 betale erstatning.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Interessekonflikter blant styremedlemmer i Japan<\/span><\/h2>\n\n\n\nReguleringen av interessekonflikter er et system som h\u00e5ndterer transaksjoner der det kan oppst\u00e5 en konflikt mellom styremedlemmers interesser og selskapets interesser, for \u00e5 forhindre at styremedlemmer ofrer selskapets interesser til fordel for sine egne.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Typer av interessekonflikter i transaksjoner under japansk selskapsrett<\/span><\/h3>\n\n\n\nInteressekonflikter i transaksjoner er regulert under artikkel 356, paragraf 1, punkt 2 og 3 i den japanske selskapsloven, og kan hovedsakelig deles inn i to kategorier. <\/p>\n\n\n\n
Den f\u00f8rste kategorien er “direkte transaksjoner” (nevnt i samme paragraf, punkt 2). Dette refererer til tilfeller hvor en direkt\u00f8r gjennomf\u00f8rer en transaksjon direkte med selskapet, enten for seg selv eller en tredjepart. Typiske eksempler inkluderer en direkt\u00f8r som selger sin egen eiendom til selskapet, eller selskapet som l\u00e5ner penger fra en direkt\u00f8r. Dette inkluderer ogs\u00e5 situasjoner hvor en direkt\u00f8r, som representant for et annet selskap, gjennomf\u00f8rer transaksjoner med selskapet hvor vedkommende er direkt\u00f8r. <\/p>\n\n\n\n
Den andre kategorien er “indirekte transaksjoner” (nevnt i samme paragraf, punkt 3). Dette refererer til transaksjoner mellom selskapet og en tredjepart som ikke er en direkt\u00f8r, men hvor transaksjonen reelt sett inneb\u00e6rer en interessekonflikt mellom selskapet og direkt\u00f8ren. Det mest forst\u00e5elige eksempelet er n\u00e5r et selskap stiller som garantist for en direkt\u00f8rs personlige bankl\u00e5n. I dette tilfellet p\u00e5tar selskapet seg en risiko som garantist, mens direkt\u00f8ren oppn\u00e5r en fordel ved \u00e5 f\u00e5 lettere tilgang til l\u00e5n, noe som skaper en interessekonflikt mellom de to partene. <\/p>\n\n\n\n
<\/span>Godkjenningsprosedyrer og unntak under japansk selskapsrett<\/span><\/h3>\n\n\n\nN\u00e5r det gjennomf\u00f8res transaksjoner med interessekonflikter, kreves det, p\u00e5 samme m\u00e5te som med konkurrerende transaksjoner, forh\u00e5ndsgodkjenning fra styret i selskaper med et styre, og fra generalforsamlingen i selskaper uten et styre. <\/p>\n\n\n\n
Et viktig punkt i denne godkjenningsbeslutningen er at direkt\u00f8rer med en “spesiell interessekonflikt” i transaksjonen ikke kan delta i avstemningen (japansk selskapslov artikkel 369, paragraf 2). Dette forhindrer at en direkt\u00f8r som er part i en interessekonflikttransaksjon, godkjenner en handel som er til fordel for seg selv. <\/p>\n\n\n\n
Imidlertid, selv om en transaksjon formelt kan se ut til \u00e5 inneb\u00e6re en interessekonflikt, hvis den i realiteten ikke skader selskapets interesser, kan den v\u00e6re unntatt fra kravet om godkjenning. Form\u00e5let med denne reguleringen er \u00e5 beskytte selskapets interesser, og det ville v\u00e6re urimelig \u00e5 kreve prosedyrer i tilfeller hvor det ikke er noen risiko for skade. For eksempel, en transaksjon hvor en direkt\u00f8r l\u00e5ner penger til selskapet uten renter og sikkerhet, anses som fordelaktig for selskapet og inneb\u00e6rer ingen risiko for skade, og derfor kreves det ikke godkjenning (H\u00f8yesterettsdom fra 6. desember 1963). Videre anses transaksjoner mellom et selskap med kun \u00e9n aksjon\u00e6r og denne aksjon\u00e6ren som er direkt\u00f8r, eller transaksjoner mellom et selskap og dets 100 % eide datterselskap, som ikke skadelige for aksjon\u00e6rens interesser, og godkjenning er derfor generelt ikke n\u00f8dvendig. <\/p>\n\n\n\n
<\/span>Effekten av pliktfors\u00f8mmelse under japansk lov<\/span><\/h3>\n\n\n\nN\u00e5r en interessekonflikttransaksjon utf\u00f8res uten godkjenning, er dens juridiske effekt betydelig forskjellig fra tilfellet med konkurrerende transaksjoner.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rst og fremst, n\u00e5r det gjelder gyldigheten av transaksjonen selv, har Japans h\u00f8yesterett tatt stilling til det som kalles “teorien om relativ ugyldighet” (H\u00f8yesterettsdom fra 13. oktober 1971 (1971)). Dette inneb\u00e6rer at en interessekonflikttransaksjon uten godkjenning er ugyldig mellom selskapet og direkt\u00f8ren som er part i transaksjonen, men hvis en tredjepart i god tro ikke var klar over at selskapet manglet godkjenning, kan ikke selskapet hevde ugyldighet overfor denne tredjeparten. Denne teorien balanserer beskyttelsen av selskapets interesser samtidig som den beskytter tilliten til tredjeparter som har inng\u00e5tt transaksjoner med selskapet uten \u00e5 kjenne til omstendighetene, og sikrer dermed tryggheten i transaksjoner.<\/p>\n\n\n\n
Deretter kommer direkt\u00f8rens ansvar overfor selskapet, og her er det ogs\u00e5 etablert spesielle bestemmelser som skiller seg fra konkurrerende transaksjoner. Artikkel 423, paragraf 3 i den japanske selskapsloven antar at en direkt\u00f8r som har deltatt i en interessekonflikttransaksjon har fors\u00f8mt sine plikter (pliktfors\u00f8mmelse). De som antas \u00e5 ha fors\u00f8mt sine plikter inkluderer \u2460 direkt\u00f8rer som har utf\u00f8rt transaksjoner direkte for egen vinning, \u2461 direkt\u00f8rer hvis interesser er i konflikt med selskapet gjennom indirekte transaksjoner, og \u2462 direkt\u00f8rer som har stemt for godkjenning av transaksjonen.<\/p>\n\n\n\n
Spesielt er ansvaret til en direkt\u00f8r som har utf\u00f8rt en transaksjon direkte for egen vinning sv\u00e6rt tungtveiende, og de kan ikke unng\u00e5 ansvar selv om de kan bevise at de ikke var uaktsomme (ansvar uten skyld). P\u00e5 den annen side kan en direkt\u00f8r som kun har stemt for godkjenning av transaksjonen unng\u00e5 ansvar hvis de kan bevise at de ikke var uaktsomme. P\u00e5 denne m\u00e5ten er ansvarsreglene for interessekonflikttransaksjoner utformet med et mer detaljert system som varierer ansvarets tyngde i henhold til graden av involvering.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Sammenligning av konkurranseforbud og interessekonflikttransaksjoner under japansk selskapsrett<\/span><\/h2>\n\n\n\nI henhold til japansk selskapsrett er styremedlemmers konkurranseforbud og regulering av interessekonflikttransaksjoner begge viktige systemer designet for \u00e5 forhindre at styremedlemmer misbruker sin posisjon til skade for selskapets interesser. Imidlertid er det viktige forskjeller i de interesser som beskyttes, de handlingene som er gjenstand for regulering, og de juridiske konsekvensene av brudd.<\/p>\n\n\n\n
Konkurranseforbudet har som hovedform\u00e5l \u00e5 beskytte selskapets “forretningsmuligheter” og immaterielle forvaltningsressurser som kundeinformasjon og know-how. Dersom et styremedlem starter en virksomhet som konkurrerer med selskapets virksomhet, kan det f\u00f8re til at selskapet mister fremtidige inntekter, og derfor reguleres dette. P\u00e5 den annen side er form\u00e5let med reguleringen av interessekonflikttransaksjoner \u00e5 beskytte selskapets “eiendeler” mer direkte. Hvis et styremedlem prioriterer sine egne interesser i transaksjoner med selskapet, kan det resultere i at kontrakter inng\u00e5s p\u00e5 ugunstige vilk\u00e5r for selskapet, og selskapets eiendeler kan urettmessig tappes.<\/p>\n\n\n\n
Disse forskjellene i form\u00e5l reflekteres ogs\u00e5 i mekanismene for \u00e5 forf\u00f8lge ansvar ved brudd. Ved brudd p\u00e5 konkurranseforbudet kan det ofte v\u00e6re vanskelig \u00e5 bevise omfanget av selskapets tap, derfor bestemmer japansk selskapsrett artikkel 423, paragraf 2, at styremedlemmets opptjente fortjeneste kan “antas” \u00e5 v\u00e6re selskapets tap. Dette reduserer selskapets bevisbyrde. P\u00e5 den annen side antar artikkel 423, paragraf 3 i japansk selskapsrett at styremedlemmet som var involvert i transaksjonen har fors\u00f8mt sine “plikter”. Spesielt styremedlemmer som har gjennomf\u00f8rt direkte transaksjoner for egen vinning, kan ikke unng\u00e5 ansvar selv om de kan bevise at de ikke var uaktsomme, og b\u00e6rer dermed et strengere ansvar.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg varierer gyldigheten av transaksjoner som er gjennomf\u00f8rt uten godkjenning. Konkurransehandlinger er i utgangspunktet gyldige i forhold til tredjeparter som er motparten i transaksjonen. Reguleringen anses som et internt problem mellom selskapet og styremedlemmet. Imidlertid kan selskapet hevde at en interessekonflikttransaksjon er ugyldig hvis den er gjennomf\u00f8rt uten selskapets godkjenning. For \u00e5 beskytte transaksjonssikkerheten kan imidlertid ikke ugyldighet hevdes overfor tredjeparter som i god tro ikke var klar over at selskapets godkjenning manglet. Dette kalles “relativ ugyldighet” og er etablert gjennom presedens fra Japans h\u00f8yesterett.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Oppsummering<\/span><\/h2>\n\n\n\nReguleringen av styremedlemmers konkurranseforbud og interessekonflikter er fundamentale systemer i japansk corporate governance. Disse p\u00e5legger styremedlemmer en klar plikt til \u00e5 prioritere selskapets interesser, og brudd p\u00e5 disse pliktene kan medf\u00f8re sv\u00e6rt alvorlig personlig ansvar og juridiske risikoer. En dyp forst\u00e5else av reglenes innhold, prosedyrene for \u00e5 oppn\u00e5 godkjenning, og de viktige punktene i tolkningen som er formet av rettspraksis, er essensielt ikke bare for \u00e5 overholde loven, men ogs\u00e5 for effektiv risikostyring og for \u00e5 sikre b\u00e6rekraftig vekst for bedrifter som opererer i Japan.<\/p>\n\n\n\n
Monolith Law Office har en betydelig track record i \u00e5 tilby juridisk r\u00e5dgivning til et bredt spekter av klienter, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, om de komplekse problemstillingene knyttet til styremedlemmers plikter som er fastsatt i japansk selskapsrett. V\u00e5rt firma har flere eksperter som er kvalifiserte utenlandske advokater og engelsktalende, som kan tilby presis og praktisk st\u00f8tte for sp\u00f8rsm\u00e5l om konkurranse og interessekonflikter som oppst\u00e5r i en internasjonal forretningskontekst. Vennligst kontakt oss for r\u00e5dgivning om disse temaene, eller for \u00e5 bygge og revidere selskapets governance-struktur.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I ledelsen av japanske selskaper har styremedlemmer omfattende myndighet til \u00e5 fremme virksomheten. Men denne betydelige myndigheten er balansert med strenge plikter for \u00e5 beskytte interessene til sel […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":74729,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[24,139],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74511"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=74511"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74511\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":74730,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74511\/revisions\/74730"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/74729"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=74511"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=74511"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=74511"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}