{"id":74513,"date":"2025-08-01T20:46:25","date_gmt":"2025-08-01T11:46:25","guid":{"rendered":"https:\/\/monolith.law\/no\/?p=74513"},"modified":"2025-09-26T00:08:16","modified_gmt":"2025-09-25T15:08:16","slug":"company-formation-legal-japan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/company-formation-legal-japan","title":{"rendered":"Juridiske betraktninger ved etablering av selskaper i Japan: Grunnleggernes autoritet, eiendomsovertakelse, og forklaring p\u00e5 fiktive innbetalinger"},"content":{"rendered":"\n<p>\u00c5 etablere et selskap er det f\u00f8rste skrittet for \u00e5 starte en ny virksomhet. En sentral rolle i denne viktige fasen spilles av &#8220;initiativtakeren&#8221;. Men initiativtakerens myndighet er ikke ubegrenset. Under japansk selskapsrett (Japanese Companies Act) er det fastsatt visse grenser for initiativtakerens myndighet for \u00e5 beskytte det nyetablerte selskapet, fremtidige aksjon\u00e6rer og handelspartnere. Spesielt i prosessen med \u00e5 danne selskapets \u00f8konomiske grunnlag, er det etablert strenge regler. Prosessen med \u00e5 etablere et selskap er ikke bare en rekke administrative prosedyrer, men en handling som bygger det juridiske fundamentet som kan p\u00e5virke virksomhetens fremtidige helse. For \u00e5 forhindre potensielle juridiske risikoer i denne prosessen, er det avgj\u00f8rende \u00e5 forst\u00e5 reguleringene i selskapsretten n\u00f8ye.<\/p>\n\n\n\n<p>En av disse er &#8220;eiendomsovertakelse&#8221;. Dette er en kontrakt der initiativtakeren lover \u00e5 anskaffe bestemte eiendeler for selskapet etter etableringen. P\u00e5 grunn av risikoen for urettmessig skade p\u00e5 selskapets eiendeler, krever japansk selskapsrett (Japanese Companies Act) strenge prosedyrer som inkluderer oppf\u00f8ring i vedtektene og unders\u00f8kelser utf\u00f8rt av en inspekt\u00f8r utnevnt av domstolen. Hvis disse prosedyrene fors\u00f8mmes, kan kontrakten selv bli ugyldig, noe som har alvorlige juridiske konsekvenser.<\/p>\n\n\n\n<p>Et annet viktig tema er &#8220;fiktiv innbetaling&#8221;. Dette er en handling som skaper et ytre inntrykk av at aksjekapitalen faktisk er betalt inn, noe som forfalsker selskapets \u00f8konomiske grunnlag. I japanske rettsavgj\u00f8relser (Japanese case law) anses slike bedragerske handlinger som gyldige s\u00e5 lenge det er en formell overf\u00f8ring av penger. Samtidig kan initiativtakere og styremedlemmer som er involvert, ikke bare bli p\u00e5lagt \u00e5 betale pengene til selskapet p\u00e5 nytt, men de kan ogs\u00e5 risikere straffeforf\u00f8lgelse.<\/p>\n\n\n\n<p>I denne artikkelen vil vi fokusere p\u00e5 tre viktige temaer ved etablering av selskap under japansk selskapsrett (Japanese Companies Act): &#8220;initiativtakerens myndighetsomr\u00e5de&#8221;, &#8220;juridiske krav til eiendomsovertakelse&#8221; og &#8220;juridiske konsekvenser av fiktiv innbetaling&#8221;. Disse reguleringene er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre prinsippet om tilstrekkelig kapital, som er grunnlaget for sunn drift av et selskap.<\/p>\n\n\n\n<div id=\"ez-toc-container\" class=\"ez-toc-v2_0_53 counter-hierarchy ez-toc-counter ez-toc-grey ez-toc-container-direction\">\n<div class=\"ez-toc-title-container\">\n<span class=\"ez-toc-title-toggle\"><\/span><\/div>\n<nav><ul class='ez-toc-list ez-toc-list-level-1 ' ><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-1\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/company-formation-legal-japan\/#Initiativtakernes_myndighet_og_deres_rekkevidde_under_japansk_selskapsrett\" title=\"Initiativtakernes myndighet og deres rekkevidde under japansk selskapsrett\">Initiativtakernes myndighet og deres rekkevidde under japansk selskapsrett<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-2\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/company-formation-legal-japan\/#Strenge_krav_til_eiendomsovertakelse_under_japansk_selskapsrett\" title=\"Strenge krav til eiendomsovertakelse under japansk selskapsrett\">Strenge krav til eiendomsovertakelse under japansk selskapsrett<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-3\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/company-formation-legal-japan\/#Risikoen_og_de_juridiske_konsekvensene_av_fiktive_kapitalinnskudd_i_Japan\" title=\"Risikoen og de juridiske konsekvensene av fiktive kapitalinnskudd i Japan\">Risikoen og de juridiske konsekvensene av fiktive kapitalinnskudd i Japan<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-4\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/company-formation-legal-japan\/#Sammenligning_av_eiendomsovertakelse_og_innskudd_i_natura_under_japansk_selskapsrett\" title=\"Sammenligning av eiendomsovertakelse og innskudd i natura under japansk selskapsrett\">Sammenligning av eiendomsovertakelse og innskudd i natura under japansk selskapsrett<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-5\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/company-formation-legal-japan\/#Oppsummering\" title=\"Oppsummering\">Oppsummering<\/a><\/li><\/ul><\/nav><\/div>\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Initiativtakernes_myndighet_og_deres_rekkevidde_under_japansk_selskapsrett\"><\/span>Initiativtakernes myndighet og deres rekkevidde under japansk selskapsrett<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>I prosessen med \u00e5 etablere et selskap spiller initiativtakerne en sentral rolle. If\u00f8lge artikkel 25, paragraf 1 i den japanske selskapsloven, er en initiativtaker definert som en person som utarbeider og signerer eller setter sitt navnetrekk p\u00e5 selskapets vedtekter, som er de grunnleggende reglene for selskapet. Initiativtakere har myndighet til \u00e5 utf\u00f8re n\u00f8dvendige handlinger for \u00e5 etablere selskapet som en organisasjon som enn\u00e5 ikke juridisk eksisterer, kjent som et &#8220;selskap under etablering&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne myndigheten inkluderer utarbeidelse av vedtekter, bestemmelse av typer aksjer som skal utstedes ved etablering, tegning av aksjer for \u00e5 bli aksjon\u00e6rer, utnevnelse av styremedlemmer og revisorer ved etablering, og valg av finansinstitusjoner for oppbevaring av innbetalte aksjekapitaler. Alle disse handlingene er essensielle for \u00e5 juridisk bringe et selskap til liv og for \u00e5 starte virksomheten.<\/p>\n\n\n\n<p>Imidlertid er initiativtakernes myndighet begrenset til form\u00e5let med &#8220;selskapets etablering&#8221;. Handlinger som g\u00e5r utover dette form\u00e5let tilskrives vanligvis ikke det etablerte selskapet. For eksempel, handlinger som \u00e5 starte selve forretningsaktivitetene som det etablerte selskapet skal utf\u00f8re, f\u00f8r selskapet er formelt etablert, anses vanligvis \u00e5 v\u00e6re utenfor initiativtakernes myndighetsomr\u00e5de. Dette kan inkludere handlinger som store innkj\u00f8p av varer, langtidsleie av store eiendommer for virksomheten, eller \u00e5 ta opp store l\u00e5n.<\/p>\n\n\n\n<p>Om initiativtakernes handlinger er innenfor myndighetsomr\u00e5det eller ikke, vurderes basert p\u00e5 om de objektivt sett er n\u00f8dvendige for etableringen som &#8220;forberedende oppstartshandlinger&#8221;. I denne sammenhengen har Japans h\u00f8yesterett gitt en viktig retningslinje i en dom fra 18. september 1973 (Showa 48). Dommen fastslo at selv handlinger utf\u00f8rt av et selskap under etablering, hvis de objektivt sett er n\u00f8dvendige som forberedende oppstartshandlinger innenfor form\u00e5lets rekkevidde, vil tilskrives det etablerte selskapet. P\u00e5 den annen side, rettigheter og forpliktelser som oppst\u00e5r fra transaksjoner som g\u00e5r utover dette omr\u00e5det, tilskrives i utgangspunktet den personen som utf\u00f8rte handlingen, alts\u00e5 initiativtakeren, og det etablerte selskapet er ikke bundet av disse. Derfor m\u00e5 initiativtakere alltid v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 at deres handlinger forblir innenfor rekkevidden av etableringsform\u00e5let.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Strenge_krav_til_eiendomsovertakelse_under_japansk_selskapsrett\"><\/span>Strenge krav til eiendomsovertakelse under japansk selskapsrett<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>For \u00e5 sikre et selskaps \u00f8konomiske fundament, har japansk selskapsrett spesielle reguleringer n\u00e5r eiendom annet enn penger bidras, eller n\u00e5r et selskaps eiendom dannes gjennom spesifikke transaksjoner. En av disse er &#8220;eiendomsovertakelse&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p>Eiendomsovertakelse, som definert i japansk selskapsrett (Artikkel 28, paragraf 2), inneb\u00e6rer en kontrakt hvor grunnleggerne, betinget av selskapets etablering, overtar bestemte eiendeler fra en tredjepart. Dette kan for eksempel v\u00e6re en forh\u00e5ndsavtale om \u00e5 kj\u00f8pe fast eiendom eller maskineri fra en bestemt person for bruk i virksomheten etter at selskapet er etablert.<\/p>\n\n\n\n<p>Skj\u00f8nt eiendomsovertakelse ligner p\u00e5 apportinnskudd (hvor eiendom bidras i stedet for pengeinnskudd), er de juridisk forskjellige. Eiendomsovertakelse forutsetter en totrinnsprosess hvor selskapet f\u00f8rst mottar pengeinnskudd fra aksjon\u00e6rene, og deretter bruker disse pengene til \u00e5 kj\u00f8pe den spesifikke eiendommen.<\/p>\n\n\n\n<p>Grunnen til at japansk selskapsrett p\u00e5legger strenge reguleringer p\u00e5 eiendomsovertakelse, er for \u00e5 beskytte prinsippet om kapitalforsterkning i selskaper. Hvis eiendom kj\u00f8pes til en urettmessig h\u00f8y pris, kan selskapets eiendeler reelt sett reduseres, noe som kan skade andre aksjon\u00e6rer og selskapets kreditorer. For \u00e5 forhindre slike situasjoner, kan ikke eiendomsovertakelse anerkjennes uten \u00e5 oppfylle f\u00f8lgende strenge lovbestemte krav som &#8220;spesielle etableringsforhold&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8rst og fremst m\u00e5 eiendommen som skal overtas, dens verdi, og navnet eller betegnelsen p\u00e5 overdrageren, oppgis i selskapets vedtekter (japansk selskapsrett Artikkel 28, paragraf 2). En eiendomsovertakelseskontrakt som mangler denne informasjonen i vedtektene, vil ikke ha juridisk effekt.<\/p>\n\n\n\n<p>For det andre m\u00e5, som en generell regel, verdien av eiendommen som er oppgitt i vedtektene, unders\u00f8kes av en inspekt\u00f8r utnevnt av domstolen for \u00e5 bekrefte at den er rimelig (japansk selskapsrett Artikkel 33, paragraf 1). Inspekt\u00f8ren vurderer eiendommens verdi fra et objektivt st\u00e5sted og rapporterer resultatene til domstolen.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er imidlertid ikke alltid n\u00f8dvendig med en inspekt\u00f8rs unders\u00f8kelse. Japansk selskapsrett (Artikkel 33, paragraf 10) fastsetter f\u00f8lgende unntak:<\/p>\n\n\n\n<ul>\n<li>Hvis den totale verdien av eiendommen som er oppgitt i vedtektene ikke overstiger 5 millioner yen.<\/li>\n\n\n\n<li>Hvis eiendommen som skal overtas er verdipapirer med en markedspris, og verdien oppgitt i vedtektene ikke overstiger denne markedsprisen.<\/li>\n\n\n\n<li>Hvis verdien som er oppgitt i vedtektene er bekreftet som rimelig av en ekspert, som en advokat, sertifisert offentlig revisor eller skatter\u00e5dgiver, inkludert en vurdering av verdien.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>En eiendomsovertakelseskontrakt som ikke oppfyller noen av disse strenge kravene, vil juridisk sett v\u00e6re ugyldig. Denne ugyldigheten er absolutt, og kan ikke gj\u00f8res gyldig i ettertid, selv ikke ved godkjenning i en generalforsamling. For eksempel, en dom fra Tokyo-distriktsdomstolen datert 27. februar 1991 (1991), bekrefter tydelig ugyldigheten av eiendomsovertakelser som mangler vedtektsoppf\u00f8ring. Derfor er det av st\u00f8rste viktighet \u00e5 n\u00f8ye overholde disse lovbestemte kravene n\u00e5r man planlegger \u00e5 sikre bestemte eiendeler ved etablering av et selskap.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Risikoen_og_de_juridiske_konsekvensene_av_fiktive_kapitalinnskudd_i_Japan\"><\/span>Risikoen og de juridiske konsekvensene av fiktive kapitalinnskudd i Japan<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>En bedrifts kapital er grunnlaget for dens forretningsaktiviteter. Derfor p\u00e5legger japansk selskapsrett grunnleggere og aksjetegnere en plikt til \u00e5 betale inn penger som motytelse for de aksjene de har tegnet seg for. Imidlertid utgj\u00f8r &#8220;fiktive kapitalinnskudd&#8221; en form for svindel som omg\u00e5r denne betalingsplikten.<\/p>\n\n\n\n<p>Et fiktivt kapitalinnskudd er en samlebetegnelse for handlinger som gir inntrykk av at en innbetaling er fullf\u00f8rt, mens de i realiteten ikke sikrer selskapets eiendeler. En typisk metode er &#8220;midlertidig deponering&#8221;, hvor grunnleggeren samarbeider med en betalingsbehandlingsinstitusjon (som en bank), l\u00e5ner penger for \u00e5 dekke innbetalingen, og s\u00e5 snart selskapets registrering er fullf\u00f8rt, tilbakebetaler l\u00e5net umiddelbart. Som et resultat blir kapitalbel\u00f8pet midlertidig satt inn p\u00e5 selskapets bankkonto, men det trekkes ut igjen med en gang, slik at selskapets eiendeler ikke faktisk blir etablert.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00c5rsaken til at slike handlinger anses som problematiske er at de underminerer selskapets finansielle grunnlag, noe som er fundamentalt for selskapets kredibilitet og prinsippet om tilstrekkelig kapital.<\/p>\n\n\n\n<p>Interessant nok regulerer det japanske rettssystemet de juridiske effektene av fiktive kapitalinnskudd fra to perspektiver. For det f\u00f8rste anses selve innbetalingen som gyldig. Siden en h\u00f8yesterettsdom fra 6. desember 1963 (Showa 38), har japansk rettspraksis konsekvent vurdert at innbetalinger er gyldige s\u00e5 lenge det faktisk har skjedd en overf\u00f8ring av penger, selv om det var l\u00e5nte midler som var ment \u00e5 tilbakebetales umiddelbart. Denne tankegangen, som beskytter sikkerheten i transaksjoner, er videref\u00f8rt i den n\u00e5v\u00e6rende japanske selskapslovens artikkel 64, paragraf 1.<\/p>\n\n\n\n<p>Men selv om innbetalingen er gyldig, betyr ikke det at grunnleggerne er fritatt for ansvar. Tvert imot p\u00e5legges de strenge ansvar. Japansk selskapsrett artikkel 64, paragraf 1 fastsetter at grunnleggere og styremedlemmer ved etablering som er involvert i fiktive kapitalinnskudd, er solidarisk ansvarlige for \u00e5 faktisk betale inn et bel\u00f8p tilsvarende innbetalingen til selskapet. Dette er for \u00e5 kompensere for selskapets tapte eiendeler og sikre kapitalen i realiteten.<\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg til sivilt ansvar kan fiktive kapitalinnskudd ogs\u00e5 medf\u00f8re strafferettslige konsekvenser. Handlinger som f\u00e5r en betalingsbehandlingsinstitusjon til \u00e5 utstede en falsk innskuddsbevis kan falle under japansk straffelov artikkel 157, paragraf 1, som omhandler forfalskning av offisielle dokumenter. Videre fastsetter japansk selskapsrett artikkel 965 strenge straffer for handlinger som midlertidig deponering utf\u00f8rt med hensikt \u00e5 fremstille et fiktivt kapitalinnskudd, med opp til fem \u00e5rs fengsel, en bot p\u00e5 opptil 5 millioner yen, eller begge deler. P\u00e5 denne m\u00e5ten er fiktive kapitalinnskudd, som alvorlig undergraver selskapets fundament, strengt regulert fra b\u00e5de et sivilt og strafferettslig perspektiv.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Sammenligning_av_eiendomsovertakelse_og_innskudd_i_natura_under_japansk_selskapsrett\"><\/span>Sammenligning av eiendomsovertakelse og innskudd i natura under japansk selskapsrett<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Eiendomsovertakelse og innskudd i natura har begge det til felles at de ang\u00e5r selskapets \u00f8konomiske grunnlag og kan utgj\u00f8re en risiko for kapitalens integritet. Derfor er de underlagt strenge reguleringer i japansk selskapsrett (unormale etableringsforhold). Begge krever oppf\u00f8ring i vedtektene og vanligvis en unders\u00f8kelse av en inspekt\u00f8r. Imidlertid varierer deres juridiske natur og form\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n<p>Innskudd i natura inneb\u00e6rer at en grunnlegger eller lignende bidrar med eiendom, som fast eiendom, verdipapirer eller immaterielle rettigheter, i stedet for penger. Form\u00e5let er \u00e5 muliggj\u00f8re for de som har eiendeler annet enn penger \u00e5 delta i selskapsdriften ved \u00e5 bruke disse eiendelene som kapital. Som motytelse blir aksjer tildelt som tilsvarer verdien av det innskutte eiendommen.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 den annen side er eiendomsovertakelse en kontrakt hvor, basert p\u00e5 forutsetningen om pengeinnbetaling, de samlede midlene brukes til \u00e5 kj\u00f8pe bestemte eiendeler fra en bestemt person. Form\u00e5let er \u00e5 sikre bestemte eiendeler som vil v\u00e6re n\u00f8dvendige for virksomheten etter selskapets etablering. Betalingen er ikke tildeling av aksjer, men penger betalt fra de innbetalte midlene.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne juridiske forskjellen skiller tydelig forholdet mellom de to. Innskudd i natura er en kontrakt mellom bidragsyteren og det etablerte selskapet, mens eiendomsovertakelse er en kontrakt mellom grunnleggeren og overdrageren av eiendommen (en tredjepart). Tabellen nedenfor oppsummerer de viktigste forskjellene mellom de to.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-table\"><table><thead><tr><td>Element<\/td><td>Eiendomsovertakelse<\/td><td>Innskudd i natura<\/td><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>Definisjon<\/td><td>En kontrakt hvor grunnleggeren overtar bestemt eiendom, betinget av selskapets etablering.<\/td><td>\u00c5 bidra med eiendom, som fast eiendom eller verdipapirer, i stedet for penger.<\/td><\/tr><tr><td>Relevant lovartikkel<\/td><td>Japansk selskapsrett artikkel 28 nummer 2<\/td><td>Japansk selskapsrett artikkel 28 nummer 1<\/td><\/tr><tr><td>Form\u00e5l<\/td><td>\u00c5 sikre bestemte eiendeler som vil v\u00e6re n\u00f8dvendige etter selskapets etablering.<\/td><td>\u00c5 muliggj\u00f8re for de som har eiendeler annet enn penger \u00e5 bruke disse som kapital i selskapsdriften.<\/td><\/tr><tr><td>Parter<\/td><td>Grunnleggeren og overdrageren av eiendommen (en tredjepart).<\/td><td>Grunnleggeren (eller aksjetegneren) og det etablerte selskapet.<\/td><\/tr><tr><td>Betaling av vederlag<\/td><td>Betaling skjer etter selskapets etablering, fra de innbetalte midlene.<\/td><td>Aksjer blir tildelt.<\/td><\/tr><tr><td>Regulering<\/td><td>Som unormale etableringsforhold kreves det oppf\u00f8ring i vedtektene og vanligvis en inspekt\u00f8rs unders\u00f8kelse.<\/td><td>Som unormale etableringsforhold kreves det oppf\u00f8ring i vedtektene og vanligvis en inspekt\u00f8rs unders\u00f8kelse.<\/td><\/tr><tr><td>Konsekvenser av brudd<\/td><td>Kontrakten blir ugyldig.<\/td><td>Prosedyren for innskudd i natura blir ugyldig, og det kan oppst\u00e5 en forpliktelse til \u00e5 betale inn penger.<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Oppsummering\"><\/span>Oppsummering<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>I denne artikkelen har vi forklart viktige aspekter ved etablering av selskaper under japansk selskapsrett, basert p\u00e5 lovgivning og rettspraksis, nemlig omfanget av initiativtakernes autoritet, kravene til overtakelse av eiendeler, og problemene med fiktive innbetalinger. Disse reguleringene utgj\u00f8r kjernen i beskyttelsen av selskapets \u00f8konomiske grunnlag og ivaretar interessene til aksjon\u00e6rer og kreditorer. Spesielt de strenge prosedyrene for overtakelse av eiendeler og de harde sivile og strafferettslige sanksjonene mot fiktive innbetalinger viser hvor mye japansk selskapsrett vektlegger prinsippet om tilstrekkelig kapital. \u00c5 forst\u00e5 og overholde disse reglene er det f\u00f8rste skrittet mot en sunn og b\u00e6rekraftig forretningsdrift. Etablering av et selskap er ikke bare en formell prosedyre, men en viktig prosess for \u00e5 styrke det juridiske fundamentet.<\/p>\n\n\n\n<p>Monolith Law Office har omfattende erfaring med slike komplekse juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l i selskapsetableringsfasen. Vi har bist\u00e5tt klienter med r\u00e5dgivning om initiativtakernes autoritet, st\u00f8tte til utforming av vedtekter for komplekse etableringssaker som inkluderer overtakelse av eiendeler og innskudd av eiendom, samt oppbygging av compliance-systemer for kapitalinnbetalinger, tilpasset klientenes individuelle situasjoner. V\u00e5rt firma har flere eksperter som ikke bare har japanske advokatbevillinger, men ogs\u00e5 utenlandske advokatbevillinger og som er engelsktalende, noe som gj\u00f8r det mulig \u00e5 st\u00f8tte klientenes virksomhet fra et internasjonalt perspektiv. Hvis du har bekymringer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om temaene forklart i denne artikkelen, ikke n\u00f8l med \u00e5 kontakte oss for en konsultasjon.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00c5 etablere et selskap er det f\u00f8rste skrittet for \u00e5 starte en ny virksomhet. En sentral rolle i denne viktige fasen spilles av &#8220;initiativtakeren&#8221;. Men initiativtakerens myndighet er ikke ub [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":74725,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[24,139],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74513"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=74513"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74513\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":74726,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74513\/revisions\/74726"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/74725"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=74513"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=74513"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=74513"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}