{"id":74762,"date":"2025-09-02T16:06:23","date_gmt":"2025-09-02T07:06:23","guid":{"rendered":"https:\/\/monolith.law\/no\/?p=74762"},"modified":"2025-09-30T21:17:06","modified_gmt":"2025-09-30T12:17:06","slug":"share-issuance-injunction-japan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/share-issuance-injunction-japan","title":{"rendered":"Forbud mot utstedelse av aksjer i henhold til den japanske selskapsloven"},"content":{"rendered":"\n<p>I bedriftsledelse er kapitalinnhenting en uunnv\u00e6rlig aktivitet for vekst og vedlikehold av virksomheten. En av de mest fremtredende metodene for dette er utstedelse av nye aksjer for \u00e5 rekruttere investorer, kjent som utstedelse av tegningsaksjer. Dette gj\u00f8r det mulig for bedrifter \u00e5 sikre seg betydelig kapital relativt raskt, som kan brukes til investeringer i utstyr, forskning og utvikling, eller forbedring av den finansielle strukturen. Imidlertid kan utstedelse av slike tegningsaksjer ha stor innvirkning p\u00e5 eksisterende aksjon\u00e6rers interesser. For eksempel, n\u00e5r et stort antall nye aksjer utstedes, kan det f\u00f8re til en s\u00e5kalt &#8220;utvanning,&#8221; hvor verdien av de eksisterende aksjon\u00e6renes aksjer og deres stemmerettigheter p\u00e5 generalforsamlingen reduseres. Spesielt n\u00e5r aksjer utstedes til en betydelig fordelaktig pris for en bestemt tredjepart, eller n\u00e5r den n\u00e5v\u00e6rende ledelsen utsteder aksjer kun for \u00e5 opprettholde sin egen kontroll, kan eksisterende aksjon\u00e6rers interesser bli urettferdig skadet.<\/p>\n\n\n\n<p>For \u00e5 beskytte aksjon\u00e6rer fra slike situasjoner, gir den japanske selskapsloven aksjon\u00e6rer rett til \u00e5 stoppe utstedelsen av tegningsaksjer. Denne rettigheten til \u00e5 kreve forf\u00f8yning er et sv\u00e6rt kraftig juridisk verkt\u00f8y for \u00e5 forhindre ulovlige eller urettferdige kapitalinnhentingsprosedyrer p\u00e5 forh\u00e5nd. De viktigste tilfellene hvor forf\u00f8yning kan innvilges, er n\u00e5r prosedyrene bryter med loven eller selskapets vedtekter, eller n\u00e5r de utf\u00f8res p\u00e5 en &#8220;ekstremt urettferdig m\u00e5te.&#8221; Spesielt vurderingen av om noe faller inn under &#8220;ekstremt urettferdig m\u00e5te&#8221; avhenger av hva det &#8220;hovedsakelige form\u00e5let&#8221; med utstedelsen var, og dette har v\u00e6rt gjenstand for omfattende debatt i mange tidligere rettssaker. I denne artikkelen vil vi fokusere p\u00e5 retten til \u00e5 kreve forf\u00f8yning mot utstedelse av tegningsaksjer under den japanske selskapsloven, og forklare i detalj hva som menes med brudd p\u00e5 loven eller vedtektene, samt hva som konkret utgj\u00f8r en &#8220;ekstremt urettferdig m\u00e5te,&#8221; med referanser til japanske rettsavgj\u00f8relser.<\/p>\n\n\n\n<div id=\"ez-toc-container\" class=\"ez-toc-v2_0_53 counter-hierarchy ez-toc-counter ez-toc-grey ez-toc-container-direction\">\n<div class=\"ez-toc-title-container\">\n<span class=\"ez-toc-title-toggle\"><\/span><\/div>\n<nav><ul class='ez-toc-list ez-toc-list-level-1 ' ><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-1\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/share-issuance-injunction-japan\/#Oversikt_over_Utstedelse_av_Nye_Aksjer_og_Rett_til_A_Kreve_Stans_i_Japan\" title=\"Oversikt over Utstedelse av Nye Aksjer og Rett til \u00c5 Kreve Stans i Japan\">Oversikt over Utstedelse av Nye Aksjer og Rett til \u00c5 Kreve Stans i Japan<\/a><ul class='ez-toc-list-level-3'><li class='ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-2\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/share-issuance-injunction-japan\/#Inngrunn_1_Brudd_pa_lov_eller_vedtekter_under_japansk_lov\" title=\"Inngrunn 1: Brudd p\u00e5 lov eller vedtekter under japansk lov\">Inngrunn 1: Brudd p\u00e5 lov eller vedtekter under japansk lov<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-3\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/share-issuance-injunction-japan\/#Innvending_Arsak_2_Ekstremt_Urettferdig_Metode\" title=\"Innvending \u00c5rsak 2: Ekstremt Urettferdig Metode\">Innvending \u00c5rsak 2: Ekstremt Urettferdig Metode<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-4\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/share-issuance-injunction-japan\/#Sammenligning_av_Grunner_for_Forbud_i_Japan\" title=\"Sammenligning av Grunner for Forbud i Japan\">Sammenligning av Grunner for Forbud i Japan<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-5\" href=\"https:\/\/monolith.law\/no\/general-corporate\/share-issuance-injunction-japan\/#Sammendrag\" title=\"Sammendrag\">Sammendrag<\/a><\/li><\/ul><\/nav><\/div>\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Oversikt_over_Utstedelse_av_Nye_Aksjer_og_Rett_til_A_Kreve_Stans_i_Japan\"><\/span>Oversikt over Utstedelse av Nye Aksjer og Rett til \u00c5 Kreve Stans i Japan<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Under japansk selskapslovgivning refereres prosessen der et aksjeselskap i Japan rekrutterer nye aksjon\u00e6rer og mottar betaling i form av penger for \u00e5 utstede aksjer, som &#8220;utstedelse av nye aksjer.&#8221; Dette er en viktig metode for selskapet \u00e5 skaffe kapital som er n\u00f8dvendig for forretningsaktiviteter.<\/p>\n\n\n\n<p>Imidlertid, hvis denne prosessen utf\u00f8res p\u00e5 en upassende m\u00e5te, kan eksisterende aksjon\u00e6rer lide tap. For eksempel kan deres eierandel eller stemmerett bli urimelig redusert. Derfor gir japansk selskapslovgivning aksjon\u00e6rene rett til \u00e5 kreve stans av utstedelse av nye aksjer under spesifikke betingelser for \u00e5 beskytte deres interesser.<\/p>\n\n\n\n<p>Artikkel 210 i den japanske selskapsloven fastsetter to hovedtilfeller der aksjon\u00e6rer kan kreve stans av utstedelse av nye aksjer. Det f\u00f8rste tilfellet er n\u00e5r utstedelsen &#8220;bryter med lov eller vedtekter.&#8221; Det andre tilfellet er n\u00e5r utstedelsen &#8220;utf\u00f8res p\u00e5 en vesentlig urettferdig m\u00e5te.&#8221;<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r noen av disse tilfellene gjelder, og aksjon\u00e6rene risikerer \u00e5 lide tap, kan de kreve at aksjeselskapet stopper utstedelsen. Denne retten til \u00e5 kreve stans m\u00e5 ut\u00f8ves f\u00f8r utstedelsen trer i kraft, som en forebyggende rettslig tiltak.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Inngrunn_1_Brudd_pa_lov_eller_vedtekter_under_japansk_lov\"><\/span>Inngrunn 1: Brudd p\u00e5 lov eller vedtekter under japansk lov<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Den f\u00f8rste grunnen til at en aksjon\u00e6r kan kreve stans av utstedelse av nye aksjer, er hvis utstedelsesprosedyren bryter med lov eller vedtekter. Dette handler om objektive feil i prosedyren.<\/p>\n\n\n\n<p>Et typisk eksempel p\u00e5 brudd p\u00e5 loven er n\u00e5r de prosessuelle kravene fastsatt av den japanske selskapsloven ikke er oppfylt. For eksempel, i et offentlig selskap, bestemmes utstedelse av nye aksjer i prinsippet ved styrevedtak (japansk selskapslov \u00a7201, f\u00f8rste ledd, \u00a7199, f\u00f8rste ledd). Men hvis aksjene utstedes til en fordelaktig pris for aksjon\u00e6rene (fordelaktig utstedelse), kreves det en spesiell beslutning fra generalforsamlingen for \u00e5 beskytte aksjon\u00e6renes interesser (japansk selskapslov \u00a7199, andre ledd, \u00a7309, andre ledd, punkt 5). Derfor, hvis man fors\u00f8ker \u00e5 utstede aksjer til en fordelaktig pris uten en spesiell beslutning fra generalforsamlingen, men kun med styrevedtak, er dette et brudd p\u00e5 loven.<\/p>\n\n\n\n<p>Videre krever loven at aksjon\u00e6rene f\u00e5r tilstrekkelig informasjon om utstedelsesforholdene. Hvis det kreves en beslutning fra generalforsamlingen, men innkallingen ikke inneholder en oversikt over forslaget om utstedelse av nye aksjer, eller hvis det ved styrevedtak ikke gis melding eller kunngj\u00f8ring til aksjon\u00e6rene (japansk selskapslov \u00a7201, tredje ledd, fjerde ledd), vil dette ogs\u00e5 v\u00e6re et lovbrudd og kan v\u00e6re grunnlag for stans.<\/p>\n\n\n\n<p>Et eksempel p\u00e5 brudd p\u00e5 vedtektene er n\u00e5r selskapet fors\u00f8ker \u00e5 utstede nye aksjer utover det totale antallet aksjer som kan utstedes, som er fastsatt i vedtektene. Det totale antallet aksjer som kan utstedes, m\u00e5 alltid v\u00e6re angitt i selskapets vedtekter (japansk selskapslov \u00a727), og det fastsetter grensen for hvor mange aksjer selskapet kan utstede. Utstedelse utover denne grensen er et klart brudd p\u00e5 vedtektene og kan stanses.<\/p>\n\n\n\n<p>Stans basert p\u00e5 brudd p\u00e5 lov eller vedtekter er ofte relativt lett \u00e5 bevise for aksjon\u00e6rene, da bruddene ofte er objektivt \u00e5penbare.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Innvending_Arsak_2_Ekstremt_Urettferdig_Metode\"><\/span>Innvending \u00c5rsak 2: Ekstremt Urettferdig Metode<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Den andre \u00e5rsaken en aksjon\u00e6r kan kreve en innvending under japansk selskapslovgivning, er n\u00e5r utstedelsen av nye aksjer skjer p\u00e5 en &#8220;ekstremt urettferdig metode.&#8221; Selv om det ikke er noen formelle brudd p\u00e5 lover eller vedtekter, kan en innvending bli godkjent hvis form\u00e5let eller metoden for utstedelsen vesentlig skader aksjon\u00e6renes interesser. Om en metode anses som &#8220;ekstremt urettferdig&#8221; avhenger i stor grad av om form\u00e5let med utstedelsen er legitimt. I japanske rettsavgj\u00f8relser er det etablert en tiln\u00e6rming kjent som &#8220;hovedform\u00e5lsregelen&#8221; for denne vurderingen.<\/p>\n\n\n\n<p>&#8220;Hovedform\u00e5lsregelen&#8221; vurderer om utstedelsen av nye aksjer prim\u00e6rt er basert p\u00e5 en rimelig forretningsmessig n\u00f8dvendighet, som for eksempel kapitalinnhenting eller styrking av forretningssamarbeid (legitimt form\u00e5l), eller om det prim\u00e6rt er for \u00e5 redusere en spesifikk aksjon\u00e6rs eierandel og opprettholde eller styrke den n\u00e5v\u00e6rende ledelsens kontroll (urettferdig form\u00e5l).<\/p>\n\n\n\n<p>Hvis det blir fastsl\u00e5tt at hovedform\u00e5let med utstedelsen er \u00e5 opprettholde den n\u00e5v\u00e6rende ledelsens kontroll, som er et urettferdig form\u00e5l, vil det sannsynligvis bli ansett som en utstedelse p\u00e5 en &#8220;ekstremt urettferdig metode,&#8221; og en innvending kan bli godkjent. Det finnes flere kjente rettsavgj\u00f8relser hvor denne regelen har blitt anvendt.<\/p>\n\n\n\n<p>For eksempel, i saken mellom Chujitsuya og Inageya (Tokyo tingrett, 25. juli 1989), fors\u00f8kte varehuskjeden Chujitsuya \u00e5 gjennomf\u00f8re et fiendtlig oppkj\u00f8p av konkurrenten Inageya. Inageyas ledelse planla en tredjepartsallokering av nye aksjer for \u00e5 redusere Chujitsuyas eierandel. Retten anerkjente Inageyas behov for kapitalinnhenting, men vurderte tidspunktet, omfanget og metoden for utstedelsen, og konkluderte med at hovedform\u00e5let var \u00e5 redusere Chujitsuyas eierandel for \u00e5 opprettholde ledelsens kontroll. Dette ble ansett som en &#8220;ekstremt urettferdig utstedelse,&#8221; og Chujitsuyas innvending ble godkjent.<\/p>\n\n\n\n<p>Et nyere eksempel er Nippon Broadcasting-saken. Her fors\u00f8kte Livedoor \u00e5 oppn\u00e5 kontroll over Nippon Broadcasting gjennom et offentlig aksjetilbud. Midt i dette bestemte Nippon Broadcastings ledelse seg for \u00e5 utstede et stort antall nye aksjeopsjoner til Fuji Television som mottaker. Livedoor krevde en innvending mot utstedelsen. Retten (Tokyo h\u00f8yesterett, 16. mars 2005) p\u00e5pekte at hvis utstedelsen ble gjennomf\u00f8rt, ville Livedoors eierandel bli betydelig utvannet. Retten konkluderte med at hovedform\u00e5let med utstedelsen ikke var \u00e5 sikre aksjon\u00e6renes samlede interesser, men \u00e5 hindre Livedoor i \u00e5 etablere kontroll og opprettholde den n\u00e5v\u00e6rende ledelsens kontroll. Derfor ble utstedelsen ansett som en &#8220;ekstremt urettferdig metode,&#8221; og innvendingen ble godkjent.<\/p>\n\n\n\n<p>Som disse rettsavgj\u00f8relsene viser, inneb\u00e6rer vurderingen av om en metode er &#8220;ekstremt urettferdig&#8221; en grundig og konkret vurdering av ulike faktorer, inkludert behovet for kapitalinnhenting, tidspunktet for utstedelsen, omfanget, valget av mottaker, og graden av utvanning. Det er en vurdering som s\u00f8ker \u00e5 avdekke det &#8220;hovedform\u00e5let&#8221; som ligger bak utstedelsen.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Sammenligning_av_Grunner_for_Forbud_i_Japan\"><\/span>Sammenligning av Grunner for Forbud i Japan<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>De to grunnene for forbud som vi har forklart s\u00e5 langt, &#8220;brudd p\u00e5 lov eller vedtekter&#8221; og &#8220;ekstremt urettferdig metode,&#8221; er forskjellige i sin natur. N\u00e5r aksjon\u00e6rer vurderer \u00e5 fremme et krav om forbud, er det viktig \u00e5 forst\u00e5 forskjellene mellom disse to.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8rst og fremst vurderes &#8220;brudd p\u00e5 lov eller vedtekter&#8221; fra et objektivt perspektiv, nemlig om selskapets handlinger bryter med klare regler som lover eller vedtekter. For eksempel, hvis en beslutning fra generalforsamlingen er n\u00f8dvendig, men ikke er gjennomf\u00f8rt, kan slike fakta bevises relativt klart gjennom bevis som protokoller. Derfor, hvis det finnes et brudd, er det en tendens til at forbud lettere blir innvilget.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 den annen side vurderer &#8220;ekstremt urettferdig metode&#8221; den &#8220;hovedsakelige hensikten&#8221; med utstedelsen, som er en subjektiv intensjon fra selskapets ledelse. Selv om formelle prosedyrer er fulgt lovlig, kan det oppst\u00e5 problemer hvis den reelle hensikten er urettferdig. \u00c5 bevise denne &#8220;hensikten&#8221; kan v\u00e6re mer utfordrende enn \u00e5 bevise objektive fakta. Aksjon\u00e6rene m\u00e5 samle indirekte fakta som utstedelsens bakgrunn, selskapets \u00f8konomiske situasjon, og eventuelle konflikter om kontroll over ledelsen for \u00e5 overbevise retten om ledelsens urettferdige hensikt.<\/p>\n\n\n\n<p>Tabellen nedenfor oppsummerer de viktigste forskjellene mellom disse to grunnene for forbud.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-table\"><table><thead><tr><td>Sammenligningspunkt<\/td><td>Brudd p\u00e5 lov eller vedtekter<\/td><td>Ekstremt urettferdig metode<\/td><\/tr><\/thead><tbody><tr><td>Rettmessig grunnlag<\/td><td>Japansk selskapslov \u00a7210 nr. 1<\/td><td>Japansk selskapslov \u00a7210 nr. 2<\/td><\/tr><tr><td>Vurderingskriterium<\/td><td>Om det finnes objektive feil i prosedyren<\/td><td>Rettferdigheten av utstedelsens hovedsakelige hensikt (subjektiv intensjon)<\/td><\/tr><tr><td>Konkrete eksempler<\/td><td>Mangel p\u00e5 beslutning fra generalforsamlingen, overskridelse av totalt antall utstedbare aksjer, etc.<\/td><td>Tredjepartsallokering med hensikt \u00e5 opprettholde kontroll over ledelsen, etc.<\/td><\/tr><tr><td>Bevism\u00e5l<\/td><td>Objektive bruddfakta<\/td><td>Ledelsens urettferdige hensikt (subjektiv)<\/td><\/tr><tr><td>Hovedvurderingsmetode<\/td><td>Sammenligning med lov- og vedtektsbestemmelser<\/td><td>Helhetlig vurdering basert p\u00e5 hovedhensiktsregelen<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<p>Som vist, tar de to grunnene for forbud forskjellige tiln\u00e6rminger, men i faktiske tvister er det ikke uvanlig at aksjon\u00e6rer fremmer begge p\u00e5stander parallelt.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Sammendrag\"><\/span>Sammendrag<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>I denne artikkelen har vi forklart utstedelse av tilbudsaksjer under den japanske selskapsloven (Japan) med fokus p\u00e5 de to hovedgrunnene: &#8220;brudd p\u00e5 lover og vedtekter&#8221; og &#8220;ekstremt urettferdig metode.&#8221; Utstedelse av tilbudsaksjer er en viktig finansieringsmetode for selskaper, men det m\u00e5 alltid gjennomf\u00f8res under rettferdige prosedyrer og med rettferdige form\u00e5l. Spesielt n\u00e5r utstedelsen skjer for urettmessige form\u00e5l, som \u00e5 opprettholde ledelsens kontroll, og eksisterende aksjon\u00e6rers interesser blir urettmessig skadet, gir den japanske selskapsloven aksjon\u00e6rene en sterk mottiltak i form av en rett til \u00e5 kreve forbud. Domstolene har en tendens til \u00e5 n\u00f8ye unders\u00f8ke det reelle form\u00e5let bak utstedelsen ved \u00e5 bruke rammeverk som &#8220;hovedform\u00e5lsregelen.&#8221; N\u00e5r utstedelse av tilbudsaksjer planlegges i komplekse situasjoner, som tvister om selskapets ledelse, er det ekstremt viktig \u00e5 n\u00f8yaktig analysere fra et juridisk perspektiv om utstedelsen kan bli gjenstand for forbud.<\/p>\n\n\n\n<p>Monolith Advokatfirma spesialiserer seg p\u00e5 juridiske tjenester relatert til selskapsstyring og M&amp;A, og har gitt omfattende r\u00e5d og representasjon til mange klienter b\u00e5de innenlands og internasjonalt om saker som gjelder forbud mot utstedelse av tilbudsaksjer. V\u00e5rt firma har flere eksperter som ikke bare har japansk advokatlisens, men ogs\u00e5 utenlandske advokatlisenser og er engelsktalende, noe som gj\u00f8r det mulig \u00e5 tilby st\u00f8tte basert p\u00e5 smidig kommunikasjon og dyp juridisk innsikt i internasjonale transaksjoner og tvister. Hvis du har juridiske problemer knyttet til utstedelse av tilbudsaksjer, er du velkommen til \u00e5 kontakte oss for en konsultasjon.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I bedriftsledelse er kapitalinnhenting en uunnv\u00e6rlig aktivitet for vekst og vedlikehold av virksomheten. En av de mest fremtredende metodene for dette er utstedelse av nye aksjer for \u00e5 rekruttere inve [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":74763,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[24,139],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74762"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=74762"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74762\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":74818,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74762\/revisions\/74818"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/74763"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=74762"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=74762"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=74762"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}