<\/span><\/h3>\n\n\n\nLikvidasjonskomit\u00e9en best\u00e5r av alle likvidatorene (samme lov, artikkel 489, paragraf 1), og dens myndighet kan hovedsakelig deles inn i tre kategorier. For det f\u00f8rste, beslutningstaking knyttet til utf\u00f8relsen av selskapets virksomhet. For det andre, \u00e5 overv\u00e5ke at hver likvidators oppgaver utf\u00f8res p\u00e5 en passende m\u00e5te. For det tredje, \u00e5 velge og avsette den representantlikvidatoren som skal representere selskapet. Denne myndighetsstrukturen ligner p\u00e5 styret i et aktivt selskap og har som m\u00e5l \u00e5 sikre forsiktige beslutninger gjennom kollegialitet for viktige forretningsbeslutninger. Spesielt understreker artikkel 489, paragraf 6 i den japanske selskapsloven viktigheten av organisatorisk beslutningstaking ved \u00e5 forby likvidasjonskomit\u00e9en fra \u00e5 delegere beslutninger til individuelle likvidatorer i saker som er spesielt viktige, som disposisjon av betydelige eiendeler eller inng\u00e5else av store gjeldsforpliktelser.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 etablere en likvidasjonskomit\u00e9 er ikke bare et prosessuelt valg, men en strategisk beslutning som bestemmer styringsformen i likvidasjonsprosessen. I tilfeller der det forventes komplekse likvidasjoner, som n\u00e5r det er flere aksjon\u00e6rer eller n\u00e5r det er motstridende interesser blant interessenter om hvordan eiendeler skal avhendes, kan etableringen av en likvidasjonskomit\u00e9 \u00f8ke beslutningsprosessens gjennomsiktighet og styrke tilsynet med hver likvidators handlinger. Dette kan forebygge senere konflikter og bidra til en smidig fremdrift av likvidasjonsprosedyrene.<\/p>\n\n\n\nKarakteristikk<\/td> Kun likvidatorer (uten likvidasjonskomit\u00e9)<\/td> Selskap med likvidasjonskomit\u00e9<\/td><\/tr><\/thead> Beslutningstaking<\/td> Viktige saker avgj\u00f8res av flertallet av likvidatorene.<\/td> Likvidasjonskomit\u00e9en treffer formelle vedtak om viktige forretningsbeslutninger.<\/td><\/tr> Tilsyn<\/td> Likvidatorene overv\u00e5ker hverandre, og aksjon\u00e6rene har ogs\u00e5 tilsynsrettigheter.<\/td> Likvidasjonskomit\u00e9en overv\u00e5ker systematisk og organisert utf\u00f8relsen av hver likvidators oppgaver.<\/td><\/tr> Representasjon<\/td> Prinsipielt representerer hver likvidator selskapet, men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 utpeke en representantlikvidator.<\/td> Den representantlikvidatoren som er valgt av likvidasjonskomit\u00e9en, m\u00e5 representere selskapet.<\/td><\/tr> Juridisk grunnlag<\/td> Den japanske selskapsloven artikkel 478, etc.<\/td> Den japanske selskapsloven artikkel 477, artikkel 489, etc.<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<\/span>Den konkrete prosessen for avvikling av selskaper<\/span><\/h2>\n\n\n\nEtter utnevnelsen av en likvidator, f\u00f8lger avviklingsprosessen de spesifikke prosedyrene fastsatt av Japans selskapslov. Denne prosessen har som m\u00e5l \u00e5 beskytte interessentenes, spesielt kreditorenes, rettigheter mens den organiserer selskapets eiendeler p\u00e5 en rettferdig og effektiv m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Godkjenning fra generalforsamlingen<\/span><\/h3>\n\n\n\nF\u00f8rst og fremst, som nevnt, m\u00e5 likvidatoren utarbeide en eiendomsfortegnelse og en balanse for \u00e5 fastsl\u00e5 selskapets eiendeler p\u00e5 tidspunktet for oppl\u00f8sningen, og deretter oppn\u00e5 godkjenning fra generalforsamlingen (i henhold til artikkel 492 i Japans selskapslov).<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Prosedyrer for beskyttelse av kreditorer<\/span><\/h3>\n\n\n\nDeretter er “prosedyrer for beskyttelse av kreditorer” ekstremt viktige i avviklingsprosessen. Basert p\u00e5 artikkel 499, paragraf 1 i Japans selskapslov, m\u00e5 et selskap i likvidasjon umiddelbart etter oppl\u00f8sningen kunngj\u00f8re dette i den offisielle statsavisen. I denne kunngj\u00f8ringen oppfordres alle kreditorer til \u00e5 melde inn sine krav innen en bestemt periode p\u00e5 minst to m\u00e5neder. Denne to-m\u00e5neders perioden kan ikke forkortes og er en avgj\u00f8rende faktor for den korteste mulige varigheten av hele avviklingsprosessen. I tillegg til kunngj\u00f8ringen i statsavisen, er det ogs\u00e5 p\u00e5krevd \u00e5 sende individuelle varsler til “kjente kreditorer” som selskapet er klar over. \u00c5 fors\u00f8mme denne prosedyren kan urettmessig skade kreditorenes rettigheter, s\u00e5 streng overholdelse er n\u00f8dvendig. Kreditorer som ikke melder inn krav innen fristen blir i utgangspunktet ekskludert fra avviklingsprosessen, men kjente kreditorer m\u00e5 betales deres gjeld selv om de ikke har meldt inn et krav.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Distribusjon av gjenv\u00e6rende eiendeler<\/span><\/h3>\n\n\n\nEtter at kravperioden for kreditorer er utl\u00f8pt og alle krav er bekreftet, vil likvidatoren betale selskapets gjeld fra dets eiendeler. Hvis det fortsatt er eiendeler igjen etter at all gjeld er betalt, blir dette “gjenv\u00e6rende eiendeler” som distribueres til aksjon\u00e6rene. Artikkel 504, paragraf 3 i Japans selskapslov fastsetter som et prinsipp at denne gjenv\u00e6rende eiendelen skal distribueres rettferdig til aksjon\u00e6rene i henhold til antall aksjer de har (prinsippet om aksjon\u00e6renes likestilling). Men hvis selskapet har utstedt forskjellige typer aksjer i sine vedtekter (for eksempel aksjer som gir visse aksjon\u00e6rer prioritet i distribusjonen), vil distribusjonen f\u00f8lge disse bestemmelsene.<\/p>\n\n\n\n
Det er en interessant rettsavgj\u00f8relse som viser gyldigheten av enighet mellom aksjon\u00e6rene i private selskaper. En dom fra Tokyo-distriktsdomstolen datert 7. september 2015 (Heisei 27) konkluderte med at selv om en avtale om \u00e5 distribuere gjenv\u00e6rende eiendeler p\u00e5 en annen m\u00e5te enn aksjeholdingsforholdet (en personlig bestemmelse) basert p\u00e5 enighet mellom alle aksjon\u00e6rene ikke var formelt reflektert i vedtektene, var den fortsatt gyldig. Denne avgj\u00f8relsen antyder at fleksible avtaler mellom aksjon\u00e6rer i selskaper med f\u00e5 aksjon\u00e6rer og n\u00e6re relasjoner kan respekteres juridisk, noe som gir sv\u00e6rt viktige implikasjoner for praksis.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Avslutning av likvidasjon og selskapets opph\u00f8r<\/span><\/h2>\n\n\n\nN\u00e5r alle likvidasjonsoppgaver er fullf\u00f8rt, g\u00e5r selskapet inn i den siste fasen for \u00e5 bli juridisk oppl\u00f8st. Denne prosessen best\u00e5r av tre hovedtrinn: godkjenning av sluttoppgj\u00f8ret, registrering av likvidasjonens avslutning, og til sist, den obligatoriske oppbevaringen av regnskapsmateriale.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Godkjenning av sluttoppgj\u00f8ret<\/span><\/h3>\n\n\n\nF\u00f8rst og fremst, n\u00e5r inndrivelse av alle krav og betaling av all gjeld er fullf\u00f8rt, og overskytende eiendeler er fordelt, m\u00e5 likvidatoren uten forsinkelse utarbeide et “sluttoppgj\u00f8r” (i henhold til artikkel 507, paragraf 1 i den japanske selskapsloven). Dette sluttoppgj\u00f8ret skal inneholde en oversikt over inntekter og utgifter i l\u00f8pet av likvidasjonsperioden, samt bel\u00f8pet av overskytende eiendeler som er distribuert til aksjon\u00e6rene, i samsvar med bestemmelsene i selskapslovens gjennomf\u00f8ringsregler. Det utarbeidede sluttoppgj\u00f8ret m\u00e5 fremlegges for generalforsamlingen og godkjennes ved ordin\u00e6rt vedtak (samme lov, artikkel 507, paragraf 3). Med denne godkjenningen fra generalforsamlingen anses selskapets likvidasjon juridisk for “avsluttet”. Videre vil denne godkjenningen i prinsippet frita likvidatoren fra ansvar for fors\u00f8mmelse av sine plikter, men dette gjelder ikke hvis det har v\u00e6rt uregelmessigheter i utf\u00f8relsen av oppgavene (samme lov, artikkel 507, paragraf 4).<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Registrering av likvidasjonens avslutning<\/span><\/h3>\n\n\n\nFor det andre, innen to uker etter at generalforsamlingen har godkjent sluttoppgj\u00f8ret, m\u00e5 likvidatoren s\u00f8ke om “registrering av likvidasjonens avslutning” hos det juridiske kontoret som har jurisdiksjon over selskapets hovedkontor (i henhold til artikkel 929 i den japanske selskapsloven). N\u00e5r denne registreringen er fullf\u00f8rt, vil selskapets registreringsposter bli lukket, og selskapets juridiske personlighet vil fullstendig opph\u00f8re. Dette markerer slutten p\u00e5 selskapets eksistens som en juridisk enhet.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Oppbevaring av regnskapsmateriale<\/span><\/h3>\n\n\n\nTil sist, selv etter at selskapet er oppl\u00f8st, gjenst\u00e5r det en viktig plikt for likvidatoren: “oppbevaring av regnskapsmateriale”. Artikkel 508, paragraf 1 i den japanske selskapsloven p\u00e5legger likvidatoren \u00e5 oppbevare regnskapsb\u00f8ker og viktige dokumenter relatert til virksomheten og likvidasjonen av det oppl\u00f8ste aksjeselskapet i 10 \u00e5r fra datoen for registrering av likvidasjonens avslutning. Denne plikten p\u00e5legges ikke selskapet, men likvidatoren personlig, og inneb\u00e6rer et langvarig personlig ansvar. Med tanke p\u00e5 denne langvarige forpliktelsen, b\u00f8r utnevnelsen av en likvidator gj\u00f8res med omhu, og i noen tilfeller kan det v\u00e6re klokt \u00e5 utnevne en ekspert. Det er ogs\u00e5 mulig for en interessent \u00e5 be en domstol om \u00e5 utnevne en person til \u00e5 oppbevare dokumentene i stedet for likvidatoren (samme lov, artikkel 508, paragraf 2).<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Oppsummering<\/span><\/h2>\n\n\n\nDen vanlige likvideringsprosessen for selskaper under japansk selskapsrett skiller seg fra konkurs ved \u00e5 v\u00e6re en planlagt og ordnet juridisk prosedyre for \u00e5 avvikle et selskap. Prosessen starter med utnevnelsen av en likvidator og g\u00e5r gjennom en streng kreditorbeskyttelsesprosedyre som varer i minst to m\u00e5neder, betaling av alle gjeld, og distribusjon av gjenv\u00e6rende eiendeler til aksjon\u00e6rene. Til slutt opph\u00f8rer selskapets juridiske personlighet etter godkjenning av regnskapet i generalforsamlingen og registrering av likvidasjonens fullf\u00f8relse hos Legal Affairs Bureau, men likvidatoren har en forpliktelse til \u00e5 bevare regnskapsmaterialet i ti \u00e5r etterp\u00e5. Denne serien av prosedyrer er et viktig system for \u00e5 oppfylle selskapets sosiale ansvar mens man beskytter rettighetene til alle interessenter.<\/p>\n\n\n\n
Monolith Law Office har omfattende erfaring i \u00e5 representere et bredt spekter av nasjonale og internasjonale klienter i likvideringsprosedyrer fastsatt av japansk selskapsrett. V\u00e5rt firma har flere eksperter p\u00e5 laget, inkludert engelsktalende med juridiske kvalifikasjoner fra utlandet, som kan h\u00e5ndtere komplekse internasjonale saker. Vi tilbyr omfattende juridisk st\u00f8tte i alle faser, fra r\u00e5dgivning om utnevnelse av likvidatorer, gjennomf\u00f8ring av spesifikke likvideringsoppgaver, til \u00e5 p\u00e5ta seg rollen som likvidator, og til og med langvarige forpliktelser etter at likvidasjonen er fullf\u00f8rt. Hvis du trenger st\u00f8tte fra p\u00e5litelige eksperter i den kritiske fasen av selskapslikvidering, vennligst konsulter v\u00e5rt firma.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
N\u00e5r et selskap avslutter sin virksomhet under japansk selskapsrett, betyr det ikke n\u00f8dvendigvis at det er et resultat av mislykket ledelse. Med unntak av spesifikke \u00e5rsaker som fusjoner eller beslutni […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":74887,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[24,139],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74886"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=74886"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74886\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":74947,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74886\/revisions\/74947"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/74887"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=74886"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=74886"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=74886"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}