<\/span><\/h2>\n\n\n\nJapansk selskapsrett tillater at et LLC (\u5408\u540c\u4f1a\u793e) tar inn nye medlemmer (etter Japansk selskapsrett artikkel 604, f\u00f8rste ledd)<\/sup>. \u00c5 ta inn nye medlemmer kan v\u00e6re en viktig metode for \u00e5 oppn\u00e5 ulike forretningsm\u00e5l, som vekststrategier, innf\u00f8ring av ny spesialkunnskap, eller kapitalanskaffelse. Det finnes hovedsakelig to m\u00e5ter et medlem kan bli tatt opp p\u00e5. Den ene er at den som \u00f8nsker \u00e5 bli medlem gj\u00f8r en ny investering i selskapet. Den andre er at en eksisterende medlem overf\u00f8rer en del eller hele sin eierandel (rettigheter som tilsvarer eierskap i selskapet) til en annen. Denne artikkelen vil fokusere p\u00e5 den f\u00f8rste metoden, det vil si prosedyrer for \u00e5 ta inn nye medlemmer gjennom nye investeringer, som \u00f8ker selskapets totale eiendeler. Valget mellom disse to metodene kan ha stor innvirkning p\u00e5 selskapets finansielle situasjon og registreringsprosedyrer. N\u00e5r man aksepterer nye investeringer, \u00f8ker b\u00e5de selskapets eiendeler og kapital, noe som juridisk kan kreve spesifikke registreringsprosedyrer. P\u00e5 den annen side, n\u00e5r eierandeler overf\u00f8res, er det en transaksjon mellom medlemmene, og selskapets totale kapital forblir uendret, noe som kan medf\u00f8re forskjellige prosedyrer. \u00c5 forst\u00e5 denne grunnleggende forskjellen er det f\u00f8rste steget i \u00e5 velge riktig prosedyre.<\/p>\n\n\n\n<\/span>Prosedyrer for innlemmelse av nye ansatte i Japan<\/span><\/h2>\n\n\n\nN\u00e5r nye ansatte tas inn gjennom ny kapitalinnskudd i Japan, krever den japanske selskapsloven en rekke gradvise og strenge prosedyrer. \u00c5 f\u00f8lge disse prosedyrene er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre gyldigheten av innlemmelsen og for \u00e5 unng\u00e5 fremtidige juridiske tvister.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Samtykke fra alle selskapsmedlemmer og endring av vedtektene<\/span><\/h3>\n\n\n\n\u00c5 innlemme nye medlemmer i et selskap er en viktig beslutning som ber\u00f8rer selskapets kjerne. Derfor er det n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00f8rst endre selskapets grunnleggende regler, nemlig vedtektene. I henhold til artikkel 576, paragraf 1 i den japanske selskapsloven (Companies Act of Japan), m\u00e5 vedtektene til et selskap med begrenset ansvar inneholde navn eller firmanavn og adresse til alle medlemmer, samt verdien av hver medlems innskudd. F\u00f8lgelig, n\u00e5r et nytt medlem skal innlemmes, er det obligatorisk \u00e5 gjennomf\u00f8re en endringsprosedyre for \u00e5 legge til denne informasjonen i vedtektene.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 endre vedtektene kreves det som hovedregel samtykke fra alle eksisterende medlemmer (samtykke fra alle selskapsmedlemmer). Dette er fastsatt i artikkel 637 i den japanske selskapsloven, noe som reflekterer at et selskap med begrenset ansvar er en organisasjon basert p\u00e5 personlige tillitsforhold. Det er imidlertid mulig \u00e5 myke opp dette kravet ved \u00e5 sette en spesiell bestemmelse i vedtektene. For eksempel, ved \u00e5 p\u00e5 forh\u00e5nd inkludere en bestemmelse i vedtektene om “samtykke fra flertallet av selskapsmedlemmene”, kan beslutningsprosessen akselereres. Men uten en slik bestemmelse vil innlemmelsen av et nytt medlem ikke realiseres hvis selv \u00e9n medlem motsetter seg.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Utf\u00f8relsen av kapitalinnskudd og tidspunktet for dets rettsvirkning i Japan<\/span><\/h3>\n\n\n\nDet er ikke nok \u00e5 endre vedtektene med samtykke fra alle selskapsmedlemmene for \u00e5 fullf\u00f8re inntreden av en ny medlem. Japansk selskapsrett har sv\u00e6rt viktige bestemmelser om n\u00e5r effekten av \u00e5 bli medlem oppst\u00e5r. Artikkel 604, paragraf 3 i den japanske selskapsloven (Companies Act) fastsetter at en person som \u00f8nsker \u00e5 bli medlem, ikke blir det f\u00f8r vedkommende har fullf\u00f8rt betalingen eller ydelsen knyttet til kapitalinnskuddet p\u00e5 tidspunktet for vedtektsendringen.<\/p>\n\n\n\n
Dette regelverket betyr at opprettelsen av en juridisk status som medlem er knyttet til fullstendig utf\u00f8relse av det lovet kapitalinnskuddet (utf\u00f8relsen av kapitalinnskuddet). Selv om det er samtykke fra alle selskapsmedlemmene og en signert kontrakt, blir ikke personen juridisk behandlet som et medlem f\u00f8r kapitalinnskuddet er betalt til selskapet. Dette systemet er etablert for \u00e5 beskytte selskapet og dets kreditorer. Medlemmer av et ansvarlig selskap har begrenset ansvar og er kun ansvarlige innenfor rammen av deres kapitalinnskudd for selskapets gjeld. Derfor er kapitalen som selskapet har, den eneste sikkerheten for kreditorene. Hvis medlemsrettigheter (for eksempel stemmerett i forretningsutf\u00f8relse) blir gitt f\u00f8r kapitalinnskuddet er fullf\u00f8rt, kan en person som enn\u00e5 ikke har bidratt med eiendeler til selskapet, p\u00e5virke selskapets ledelse og sette selskapets \u00f8konomiske grunnlag i fare. Loven knytter strengt opprettelsen av medlemskvalifikasjon til utf\u00f8relsen av kapitalinnskudd for \u00e5 forhindre slike situasjoner.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Ansvar for nytiltr\u00e5dte medlemmer i et japansk selskap<\/span><\/h3>\n\n\n\nEt av de viktigste punktene \u00e5 vurdere n\u00e5r man vurderer \u00e5 bli medlem i et japansk “Godo Kaisha” (\u5408\u540c\u4f1a\u793e), eller et japansk partnerskapsselskap, er omfanget av ansvar etter innmelding. Artikkel 605 i den japanske selskapsloven (\u4f1a\u793e\u6cd5) fastsetter at medlemmer som har sluttet seg til selskapet etter dets etablering, ogs\u00e5 er ansvarlige for \u00e5 betale selskapets gjeld som oppsto f\u00f8r de ble medlemmer. Imidlertid har medlemmene i et “Godo Kaisha” begrenset ansvar (artikkel 580, avsnitt 2), og deres ansvar er begrenset til deres bidragsverdi. Selskapets eiendeler brukes f\u00f8rst til \u00e5 betale gjeld, og medlemmenes ansvar er sekund\u00e6rt (artikkel 580).<\/p>\n\n\n\n
Dette betyr at nye medlemmer tar p\u00e5 seg ansvar for all selskapets gjeld som ble p\u00e5dratt f\u00f8r deres involvering, p\u00e5 lik linje med de andre medlemmene. Denne “retrospektive ansvaret” kan representere en uventet og betydelig risiko, spesielt for investorer som er vant til selskapslovgivningen i andre jurisdiksjoner. P\u00e5 grunn av denne bestemmelsen blir \u00e5 bli medlem i et selskap ikke bare en investering i fremtiden, men ogs\u00e5 en overtagelse av hele selskapets historie. Derfor er det avgj\u00f8rende \u00e5 utf\u00f8re en grundig due diligence (eiendomsvurdering) f\u00f8r man bestemmer seg for \u00e5 bli medlem. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 unders\u00f8ke selskapets finansielle uttalelser, kontraktsforhold, rettssaksrisiko og tilstedev\u00e6relsen av eventuelle kontingente forpliktelser som ikke vises i b\u00f8kene, for \u00e5 fullt ut forst\u00e5 potensielle risikoer f\u00f8r man tar en beslutning.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Grenser for vedtektsautonomi sett fra rettspraksis i Japan<\/span><\/h3>\n\n\n\nI Japan anses det at et selskap med begrenset ansvar (Godo Kaisha) har stor frihet til \u00e5 utforme interne regler gjennom sine vedtekter, kjent som “vedtektsautonomi”. Imidlertid finnes det juridiske grenser for denne autonomien. En viktig rettsavgj\u00f8relse som antyder dette er dommen fra Tokyo District Court den 13. oktober 1996 (Heisei 8). Selv om saken gjaldt et partnerskap (Goshi Kaisha) og fokuserte p\u00e5 en partner sin “utmelding”, er de juridiske prinsippene som ligger til grunn for avgj\u00f8relsen ogs\u00e5 relevante for medlemskap i et selskap med begrenset ansvar.<\/p>\n\n\n\n
I denne rettssaken ble gyldigheten av en vedtektsbestemmelse som sa at “et medlem kan trekke seg fra selskapet ved en beslutning fra flertallet av de andre medlemmene” utfordret. Retten fant at denne vedtektsbestemmelsen var ugyldig fordi den omgikk de strenge prosedyrene for utelukkelse av medlemmer (som krever domstolens involvering) som loven fastsetter. Domstolen uttalte at lovens bestemmelser er imperativ lovgivning som sikter mot \u00e5 balansere selskapets autonomi og beskyttelsen av medlemmenes rettigheter, og at forenkling av prosedyrer som strider mot lovens hensikt gjennom vedtektene ikke er tillatt.<\/p>\n\n\n\n
Prinsippet som denne rettsavgj\u00f8relsen illustrerer, nemlig at “vedtektsautonomi ikke kan tilsidesette lovens imperativ lovgivning”, gjelder ogs\u00e5 for prosedyrer for medlemskap. For eksempel, hvis vedtektene ignorerer bestemmelsen i den japanske selskapsloven (Companies Act) artikkel 637, som krever samtykke fra alle medlemmer for \u00e5 endre vedtektene, og i stedet fastsetter at “nye medlemmer kan bli tatt opp kun ved beslutning fra de som utf\u00f8rer selskapets drift”, er det sannsynlig at gyldigheten av en slik vedtektsbestemmelse vil bli avvist. N\u00e5r det gjelder handlinger som endrer grunnlaget for et selskaps medlemskap, prioriteres overholdelse av de prosedyrer som loven fastsetter over vedtektsbestemmelser.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Tilleggsinvesteringer fra eksisterende aksjon\u00e6rer under japansk selskapsrett<\/span><\/h2>\n\n\n\nEn annen metode for \u00e5 styrke selskapets kapital er at eksisterende aksjon\u00e6rer foretar tilleggsinvesteringer. Denne prosessen m\u00e5 ogs\u00e5, p\u00e5 samme m\u00e5te som ved inntreden av nye aksjon\u00e6rer, f\u00f8lge prosedyrene fastsatt i den japanske selskapsloven.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Oversikt over prosedyren<\/span><\/h3>\n\n\n\nN\u00e5r eksisterende aksjon\u00e6rer foretar tilleggsinvesteringer, er kjernen i prosedyren den samme som ved inntreden av nye aksjon\u00e6rer. Tilleggsinvesteringer inneb\u00e6rer en endring i den aktuelle aksjon\u00e6rens investeringsbel\u00f8p, noe som krever en oppdatering av “aksjon\u00e6renes investeringsbel\u00f8p”, en post i vedtektene. Derfor er endring av vedtektene ogs\u00e5 et krav i dette tilfellet, og i prinsippet kreves det samtykke fra alle aksjon\u00e6rer. Etter \u00e5 ha oppn\u00e5dd samtykke, fullf\u00f8rer man prosedyren ved \u00e5 utarbeide de endrede vedtektene og gjennomf\u00f8re den tilleggsinvesteringen fra den aktuelle aksjon\u00e6ren.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Valget mellom aksjekapital og overkursfond<\/span><\/h3>\n\n\n\nVed tilleggsinvesteringer st\u00e5r selskapet overfor et sv\u00e6rt viktig strategisk valg: om de investerte pengene skal regnskapsf\u00f8res som “aksjekapital” eller som “overkursfond”. Japansk selskapsrett tillater at ikke hele investeringsbel\u00f8pet regnskapsf\u00f8res som aksjekapital, men at en del eller hele bel\u00f8pet behandles som overkursfond. Dette valget har direkte innvirkning p\u00e5 registreringsprosedyrer, kostnader og fremtidige finansielle strategier.<\/p>\n\n\n\n
Hvis investeringsbel\u00f8pet regnskapsf\u00f8res som “aksjekapital”, er aksjekapitalens st\u00f8rrelse en offentlig informasjon som er oppf\u00f8rt i selskapets registreringsattest (registerutskrift), og en endringsregistrering for \u00e5 reflektere \u00f8kningen er juridisk p\u00e5krevd. Denne registreringss\u00f8knaden medf\u00f8rer en skatt kalt registreringslisensavgift, som bel\u00f8per seg til 7\/1000 av det \u00f8kte aksjekapitalbel\u00f8pet (hvis dette beregnede bel\u00f8pet er mindre enn 30 000 yen, er avgiften 30 000 yen).<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 den annen side, hvis hele investeringsbel\u00f8pet regnskapsf\u00f8res som “overkursfond”, endres ikke aksjekapitalens st\u00f8rrelse. Overkursfond er ikke en registreringspost, s\u00e5 hvis man velger dette alternativet, er det ikke n\u00f8dvendig med en endringsregistrering av aksjekapitalens st\u00f8rrelse. Som et resultat oppst\u00e5r det heller ingen registreringslisensavgift.<\/p>\n\n\n\n
Dette systemet blir et viktig finansielt strategisk verkt\u00f8y for selskapet. \u00c5 \u00f8ke aksjekapitalens st\u00f8rrelse kan forventes \u00e5 forbedre selskapets eksterne kredittverdighet, men prosedyren er komplisert og kostbar. I kontrast gir regnskapsf\u00f8ring som overkursfond en forenkling av prosedyrer og kostnadsreduksjon, og \u00f8ker fleksibiliteten for fremtidig bruk av disse midlene, for eksempel til utdeling.<\/p>\n\n\n\nElement<\/td> Aksjekapital<\/td> Overkursfond<\/td><\/tr><\/thead> Kommersiell registrering<\/td> Endringsregistrering er n\u00f8dvendig<\/td> Endringsregistrering er ikke n\u00f8dvendig<\/td><\/tr> Registreringslisensavgift<\/td> Oppst\u00e5r<\/td> Oppst\u00e5r ikke<\/td><\/tr> Ekstern kredittverdighet<\/td> Generelt ansett som h\u00f8y<\/td> Ikke direkte offentliggjort eksternt<\/td><\/tr> Fleksibilitet for fremtidig bruk<\/td> Prosedyrer for reduksjon er strenge<\/td> Prosedyrer for fordeling er relativt fleksible<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<\/span>Kommersiell registrering knyttet til nyansettelser i Japan<\/span><\/h2>\n\n\n\nEtter at interne prosedyrer relatert til nyansettelser eller tilleggsinvesteringer er fullf\u00f8rt, kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig med en kommersiell registrering for \u00e5 offentliggj\u00f8re endringene juridisk. Imidlertid, i tilfelle av et japansk selskap med begrenset ansvar (Godo Kaisha), er det ikke alltid n\u00f8dvendig med registrering for hver nyansettelse.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>N\u00e5r registrering er n\u00f8dvendig<\/span><\/h3>\n\n\n\nKommersiell registrering er juridisk p\u00e5krevd kun n\u00e5r det er endringer i informasjonen som er oppf\u00f8rt i sertifikatet for registrerte saker. Under japansk selskapsrett, hvis det oppst\u00e5r endringer i registrerte saker, m\u00e5 en endringsregistrering sendes inn til det juridiske kontoret som har jurisdiksjon over selskapets hovedkontor, vanligvis innen to uker fra endringsdatoen (Artikkel 915, paragraf 1 for aksjeselskaper, og Artikkel 919, paragraf 1 for selskaper med begrenset ansvar og andre selskaper med delt eierskap).<\/p>\n\n\n\n
De viktigste tilfellene der registrering er n\u00f8dvendig i forbindelse med nyansettelser er som f\u00f8lger:<\/p>\n\n\n\n
\nN\u00e5r bel\u00f8pet av aksjekapitalen \u00f8ker: Hvis det nyinnskuttede kapitalet regnes som “aksjekapital” og det registrerte bel\u00f8pet av aksjekapitalen endres, er det n\u00f8dvendig med en endringsregistrering.<\/li>\n\n\n\n N\u00e5r det er endringer i ledende ansatte eller representanter: I et japansk selskap med begrenset ansvar inkluderer de registrerte sakene navnene og adressene til “ledende ansatte” som har myndighet til \u00e5 utf\u00f8re selskapets virksomhet, og “representanter” som har myndighet til \u00e5 representere selskapet. Hvis en nyansatt tar en av disse posisjonene, er det n\u00f8dvendig med en endringsregistrering for \u00e5 oppf\u00f8re deres navn og andre relevante detaljer i registret.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\nEt viktig punkt som kan utledes fra denne regelen er at det finnes tilfeller der det ikke er n\u00f8dvendig med noen registreringsprosedyrer selv n\u00e5r en ny ansatt blir med i selskapet. Spesifikt, hvis (1) den nyansatte ikke tar en posisjon som ledende ansatt eller representant og ikke har myndighet til \u00e5 utf\u00f8re virksomheten, og (2) hele bel\u00f8pet av deres investering regnes som “overskuddskapital” og aksjekapitalen ikke endres i det hele tatt. I dette scenarioet oppst\u00e5r det ingen endringer i de registrerte sakene, og det er derfor ingen forpliktelse til \u00e5 s\u00f8ke om registrering. \u00c5 forst\u00e5 dette punktet kan v\u00e6re sv\u00e6rt gunstig for \u00e5 forenkle prosedyrer og redusere kostnader.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Oversikt over registreringsprosedyrer<\/span><\/h3>\n\n\n\nN\u00e5r registrering er n\u00f8dvendig, m\u00e5 en s\u00f8knad sendes inn til det juridiske kontoret som har jurisdiksjon over selskapets hovedkontor innen to uker fra dagen endringene fant sted. Hvis denne fristen ikke overholdes, kan det p\u00e5legges en administrativ bot p\u00e5 opptil 1 million yen mot den representanten personlig (dette er en administrativ straff og ikke en kriminell sanksjon).<\/p>\n\n\n\n
Ved s\u00f8knad er det vanligvis n\u00f8dvendig med vedlagte dokumenter som en s\u00f8knad om endringsregistrering, et samtykke fra alle selskapets medlemmer som godkjenner endringen av vedtektene, og dokumentasjon som beviser innskudd av investeringskapital (innskuddsbekreftelse). Eksempler p\u00e5 disse dokumentene og deres formater kan finnes p\u00e5 det juridiske kontorets nettside. Prosedyrene kan v\u00e6re komplekse, s\u00e5 det kan v\u00e6re en god id\u00e9 \u00e5 konsultere en ekspert.<\/p>\n\n\n\n
<\/span>Oppsummering<\/span><\/h2>\n\n\n\nI denne artikkelen har vi detaljert forklart prosedyren for \u00e5 innlemme nye medlemmer i et japansk selskap med begrenset ansvar, basert p\u00e5 Japans selskapsrett. Prosessen med \u00e5 \u00f8nske nye medlemmer velkommen krever en streng prosedyre som er juridisk definert, inkludert endring av vedtektene med samtykke fra alle medlemmer, fullstendig oppfyllelse av bidrag fra den som blir medlem, og om n\u00f8dvendig, kommersiell registrering. Spesielt er bestemmelsen om at medlemmer som blir med ogs\u00e5 er ansvarlige for selskapets eksisterende gjeld, og det strategiske valget om \u00e5 registrere bidragskapitalen som aksjekapital eller som overskuddskapital, kritiske elementer som kan ha stor innvirkning p\u00e5 selskapets fremtid. En n\u00f8yaktig forst\u00e5else av disse juridiske kravene og strategiske alternativene, og en planlagt tiln\u00e6rming til prosedyrene, er n\u00f8kkelen til \u00e5 realisere sunn vekst og stabil drift av et selskap med begrenset ansvar.<\/p>\n\n\n\n
Monolith Law Office har omfattende erfaring med \u00e5 tilby juridiske tjenester relatert til medlemskap i selskaper med begrenset ansvar, som diskutert i denne artikkelen, til et bredt spekter av klienter i Japan. V\u00e5rt firma har flere eksperter, inkludert engelsktalende med juridiske kvalifikasjoner fra utlandet, som kan tilby omfattende st\u00f8tte til v\u00e5re klienters varierte behov i det japanske forretningsmilj\u00f8et. Hvis du \u00f8nsker spesialisert r\u00e5dgivning tilpasset din situasjon, vennligst kontakt oss for en konsultasjon.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det japanske selskapsformatet kjent som Godo Kaisha (\u5408\u540c\u4f1a\u793e), eller LLC (Limited Liability Company) p\u00e5 engelsk, har f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet i de senere \u00e5r p\u00e5 grunn av sin enkle etableringsprosess og flek […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":75025,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[24,139],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/75024"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=75024"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/75024\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":75139,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/75024\/revisions\/75139"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/75025"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=75024"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=75024"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=75024"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}