| Artikkel 35 i den japanske opphavsrettsloven<\/td> | For bruk i undervisningsprosessen<\/td> | L\u00e6rere og studenter ved ideelle utdanningsinstitusjoner<\/td> | Reproduksjon, offentlig overf\u00f8ring, offentlig kommunikasjon<\/td> | Ikke n\u00f8dvendig for reproduksjon. N\u00f8dvendig for offentlig overf\u00f8ring<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<\/span>Ikke-kommersielle fremf\u00f8ringer i Japan<\/span><\/h2>\n\n\n\nArtikkel 38, paragraf 1 i den japanske opphavsrettsloven tillater under visse betingelser offentlig fremf\u00f8ring, spilling, visning eller resitasjon av et publisert verk uten opphavspersonens tillatelse. Denne bestemmelsen har som m\u00e5l \u00e5 fremme aktiviteter som tjener offentlig interesse, slik som kulturelle aktiviteter i lokalsamfunnet og arrangementer organisert av ideelle organisasjoner.<\/p>\n\n\n\n For at denne unntaksbestemmelsen skal gjelde, m\u00e5 f\u00f8lgende tre krav v\u00e6re oppfylt:<\/p>\n\n\n\n \n- Ikke-kommersielt form\u00e5l (ideelt)<\/li>\n\n\n\n
- Ingen inngangspenger kreves fra publikum (gratis)<\/li>\n\n\n\n
- Ingen betaling til ut\u00f8vere eller artister (ubetalt)<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
Disse kravene tolkes strengt. Hvis selv ett av dem ikke er oppfylt, kan man ikke benytte seg av denne fritakelsen. For eksempel, selv om inngangen er gratis, hvis det betales en honorar til ut\u00f8verne, oppfyller man ikke det tredje kravet, og opphavspersonens tillatelse blir n\u00f8dvendig. Videre er det kun handlinger som fremf\u00f8ring og visning som er tillatt under denne bestemmelsen, og handlinger som \u00e5 kopiere og distribuere verket eller \u00e5 str\u00f8mme det p\u00e5 internett er ikke inkludert.<\/p>\n\n\n\n I forretningsaktiviteter er tolkningen av kravet om “ikke-kommersielt form\u00e5l” spesielt viktig. Handlinger som ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan virke ideelle, kan bli ansett som kommersielle hvis de indirekte bidrar til bedriftens fortjeneste. I denne sammenhengen har japanske domstoler gitt en viktig avgj\u00f8relse ang\u00e5ende avspilling av bakgrunnsmusikk i butikker. Butikkeiere kan hevde at siden de ikke direkte tar betalt fra kundene for musikken, er det en ideell handling. Men domstolene har avgjort at bruk av musikk for \u00e5 forbedre atmosf\u00e6ren i butikken og \u00f8ke kundenes kj\u00f8pelyst indirekte bidrar til \u00f8kt omsetning, og derfor regnes som en kommersiell bruk.<\/p>\n\n\n\n Denne rettslige logikken kan ogs\u00e5 anvendes p\u00e5 andre forretningsaktiviteter. La oss for eksempel vurdere et tilfelle hvor en bedrift arrangerer en gratis filmvisning for ansatte som en del av deres velferdsprogram. Selv om det ikke oppst\u00e5r direkte fortjeneste, hvis form\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke de ansattes moral og produktivitet, kan det anses som et indirekte kommersielt form\u00e5l, og anvendelsen av artikkel 38 kan bli avvist. P\u00e5 samme m\u00e5te kan avspilling av en DVD-film i en bedrifts lobby for bes\u00f8kende kreve tillatelse, siden det har et kommersielt form\u00e5l med \u00e5 forbedre bedriftens image. Slik er det at “ikke-kommersiell” virksomhet har en begrenset rekkevidde, og bedrifter m\u00e5 utvise forsiktighet n\u00e5r de vurderer \u00e5 stole p\u00e5 denne unntaksbestemmelsen.<\/p>\n\n\n\n <\/span>Sitatbruk<\/span><\/h2>\n\n\n\nArtikkel 32 i den japanske opphavsrettsloven fastsetter at offentliggjorte verk kan brukes i sitater s\u00e5 lenge bruken er i tr\u00e5d med rettferdig praksis og begrenset til det som er rimelig n\u00f8dvendig for rapportering, kritikk, forskning eller andre sitatform\u00e5l. Dette er en viktig bestemmelse som st\u00f8tter ytringsfriheten ved \u00e5 tillate referanse til eksisterende verk for \u00e5 utvikle egne tanker og meninger.<\/p>\n\n\n\n For at bruk skal anerkjennes som et lovlig sitat, har japanske rettsavgj\u00f8relser etablert flere kriterier. Spesielt viktig er standardene satt av H\u00f8yesterett i en dom fra 28. mars 1980 (kjent som “Parodi-Montasje-saken”). I denne dommen ble det fastsl\u00e5tt at det m\u00e5 v\u00e6re en klar distinksjon mellom sitatdelen og ens eget verk (klar distinksjon), og at ens eget verk m\u00e5 v\u00e6re ‘hoved’ mens sitatdelen er ‘underordnet’ (hoved-underordnet forhold).<\/p>\n\n\n\n Begrepet “sitat” er ikke begrenset til bruk i akademiske avhandlinger eller kritiske artikler. Senere rettsavgj\u00f8relser har vist at det ogs\u00e5 kan gjelde mer praktisk kommersiell aktivitet. Et fremtredende eksempel er en dom fra Intellectual Property High Court den 13. oktober 2010 (kjent som “Kunstvurderingsrapport-saken”). I denne saken ble en kunstvurderer anklaget for brudd p\u00e5 opphavsretten ved \u00e5 ha vedlagt en redusert fargekopi av et maleri i en vurderingsrapport.<\/p>\n\n\n\n Retten i f\u00f8rste instans anerkjente opphavsrettsbruddet, men Intellectual Property High Court omgjorde denne avgj\u00f8relsen og fastslo at vedleggelsen av den reduserte kopien i vurderingsrapporten var en lovlig “sitat” i henhold til artikkel 32 i den japanske opphavsrettsloven. Retten la vekt p\u00e5 at form\u00e5let med \u00e5 vedlegge kopien ikke var \u00e5 nyte kunstverket, men \u00e5 klart identifisere objektet for vurdering og forhindre forfalskning av vurderingsrapporten. Dette ble ansett som en legitim bruk innenfor rammen av “forskning” eller “kritikk”. Videre ble det fastsl\u00e5tt at vurderingsrapporten var ‘hoved’, og den vedlagte kopien av maleriet spilte kun en ‘underordnet’ rolle for \u00e5 identifisere vurderingsobjektet. I tillegg ble det konkludert med at en slik bruk var i tr\u00e5d med rettferdig praksis i kunstvurderingsbransjen og at distribusjonen av vurderingsrapporter ikke skadet opphavsrettshaverens \u00f8konomiske interesser. Denne dommen viser at “sitat” kan anvendes i kommersiell aktivitet som inneb\u00e6rer delvis bruk av et verk for et funksjonelt og essensielt form\u00e5l, og er en viktig presedens for bedrifter som utf\u00f8rer analyser, verifiseringer og rapporteringer i sitt arbeid.<\/p>\n\n\n\n <\/span>Felles hensyn ved bruk av bestemmelser om rettighetsbegrensninger under japansk lov<\/span><\/h2>\n\n\n\nN\u00e5r man benytter seg av bestemmelser om rettighetsbegrensninger i opphavsretten, er det n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 flere felles forpliktelser og restriksjoner i tillegg til \u00e5 oppfylle kravene i de individuelle artiklene.<\/p>\n\n\n\n <\/span>Plikt til \u00e5 oppgi kilden<\/span><\/h3>\n\n\n\nVed bruk av opphavsrettsbeskyttede verk basert p\u00e5 bestemmelser om rettighetsbegrensninger, som for eksempel sitater (artikkel 32) eller bruk i undervisnings\u00f8yemed (artikkel 33 og 35), er det generelt en plikt til \u00e5 oppgi kilden til verket. Dette er fastsatt i artikkel 48 i den japanske opphavsrettsloven. Kildeangivelsen m\u00e5 utf\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te og i et omfang som anses som rimelig i henhold til hvordan verket brukes. Vanligvis inkluderer dette navnet p\u00e5 opphavspersonen eller tittelen p\u00e5 verket. Hvis man fors\u00f8mmer denne plikten og bryter med artikkel 48 i opphavsrettsloven, kan det medf\u00f8re straff i henhold til artikkel 122 i samme lov, s\u00e5 det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 dette.<\/p>\n\n\n\n <\/span>Forholdet til opphavspersonens personlighetsrettigheter<\/span><\/h3>\n\n\n\nEt av de viktigste hensynene er forholdet til opphavspersonens personlighetsrettigheter. Artikkel 50 i den japanske opphavsrettsloven fastsl\u00e5r klart at bestemmelser om begrensning av opphavsrett ikke skal tolkes som \u00e5 p\u00e5virke opphavspersonens personlighetsrettigheter. Personlighetsrettigheter beskytter opphavspersonens personlige interesser og behandles separat fra opphavsretten, som er en form for eiendomsrett. Dette inkluderer retten til \u00e5 bestemme om et uutgitt verk skal publiseres (publiseringsrett), retten til \u00e5 bestemme om opphavspersonens navn skal vises p\u00e5 verket (navnevisningsrett), og retten til \u00e5 forhindre at verket blir endret mot opphavspersonens vilje (rett til \u00e5 bevare verkets integritet).<\/p>\n\n\n\n Hva denne bestemmelsen betyr, er at selv om opphavsrettens begrensninger tillater “kopiering” eller “fremf\u00f8ring” av et verk, er det ikke tillatt \u00e5 “endre” verket uten videre. Begrensninger i opphavsretten er hovedsakelig ment for \u00e5 begrense ut\u00f8velsen av opphavsrett som eiendomsrett, men personlighetsrettigheter som beskytter opphavspersonens \u00e5ndelige b\u00e5nd og \u00e6re er i prinsippet ikke underlagt restriksjoner. Dette ble ogs\u00e5 vektlagt i den tidligere nevnte “parodi og montasje”-dommen, hvor det ble avgjort at handlingen med \u00e5 kombinere et annet bilde med saks\u00f8kers fotografi og endre det, krenket retten til \u00e5 bevare verkets integritet. N\u00e5r bedrifter bruker bestemmelser om rettighetsbegrensninger, for eksempel ved \u00e5 sitere en annen virksomhets rapport for kritikk, kan det \u00e5 klippe og lime tekst fra rapporten slik at konteksten blir forvrengt, eller \u00e5 bevisst utelate deler som endrer den opprinnelige betydningen, inneb\u00e6re en risiko for \u00e5 krenke retten til \u00e5 bevare verkets integritet. Grensen mellom lovlig bruk og krenkelse av rettigheter m\u00e5 alltid v\u00e6re i bevisstheten.<\/p>\n\n\n\n <\/span>Oppsummering<\/span><\/h2>\n\n\n\nSom vi har sett i denne artikkelen, beskytter japansk opphavsrett sterkt opphavspersonens rettigheter, samtidig som det tillater unntak for bruk av verk til spesifikke form\u00e5l som utdanning, ideelle aktiviteter og legitim sitatbruk. Men disse “begrensningene i opphavsretten” er strengt tatt begrensede unntak, og det stilles strenge krav til deres anvendelse. Det er mange forhold som krever oppmerksomhet, spesielt innenfor bedriftsaktiviteter, som at unntak for utdanningsform\u00e5l ikke gjelder for intern oppl\u00e6ring, at kravet om ikke-kommersiell bruk kan tolkes bredt til \u00e5 inkludere indirekte kommersielle form\u00e5l, og at opphavspersonens moralske rettigheter, spesielt retten til \u00e5 bevare verket intakt, alltid m\u00e5 respekteres. Det er avgj\u00f8rende \u00e5 n\u00f8ye vurdere om den enkelte bruken av et verk fullt ut oppfyller de juridiske kravene, uten \u00e5 tolke disse bestemmelsene for liberalt, for \u00e5 sikre overholdelse av regelverket og unng\u00e5 un\u00f8dvendige juridiske konflikter.<\/p>\n\n\n\n Monolith Law Office har en lang historie med \u00e5 tilby juridisk r\u00e5dgivning til et bredt spekter av klienter, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, om komplekse sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til japansk opphavsrett. V\u00e5rt firma har flere eksperter som snakker engelsk og som har juridiske kvalifikasjoner fra andre land, noe som gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 gi presis st\u00f8tte til bedrifter som driver internasjonal virksomhet og som trenger \u00e5 overholde japansk immaterialrett. Hvis du trenger r\u00e5dgivning om temaene diskutert i denne artikkelen, eller en vurdering av juridiske risikoer i konkrete tilfeller, vennligst ta kontakt med oss for spesialisert st\u00f8tte.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Den japanske opphavsrettsloven (\u8457\u4f5c\u6a29\u6cd5) fastsetter sitt form\u00e5l i artikkel 1. Dette form\u00e5let har to aspekter. Det f\u00f8rste er \u00e5 beskytte rettighetene til opphavspersoner og ut\u00f8vere knyttet til verk, fremf\u00f8 […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":75210,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[24,139],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/75209"}],"collection":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=75209"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/75209\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":75285,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/75209\/revisions\/75285"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/75210"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=75209"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=75209"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/monolith.law\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=75209"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}} |