Artikkeltittel: "Lovreguleringer for ICO og metoder for å gjennomføre dem lovlig"

ICO står for Initial Coin Offering, og refererer generelt til handlingen der selskaper henter inn kryptovaluta fra offentligheten og utsteder elektroniske tokens som motytelse.

ICO økte eksplosivt som en metode for kapitalinnhenting rundt mai 2017, som følge av den kraftige prisstigningen på kryptovaluta. På den tiden fantes det ingen klare lover som regulerte ICO, og det ble derfor sett på som en enkel og rask måte å hente inn store mengder kapital sammenlignet med børsnotering (IPO) i Japan.

På den annen side, på grunn av forekomsten av svindelsaker, ble reguleringene rundt ICO strammet inn i mange land, med Kina i spissen. I Japan ble det også tydeliggjort at ICO skulle reguleres gjennom en endring i den japanske finansielle instrument- og børs-loven i Reiwa 1 (2019) (2019).

Så, hvordan kan man gjennomføre en ICO nå som lovreguleringene er tydeliggjort? I denne artikkelen vil vi forklare oversikten over lovreguleringene rundt ICO, samt metoder for å gjennomføre en lovlig ICO.

Hva er en ICO?

Som nevnt tidligere, er en ICO (Initial Coin Offering) en handling der et selskap utsteder nye elektroniske tokens for å samle inn kryptovaluta fra offentligheten.

Generelt sett er kapitalinnhenting ved bruk av lovbestemte “verdipapirer” som aksjer underlagt reguleringer i den japanske finansinstrument- og børsloven (heretter “FIBL”). Men ICO-tokens har den egenskapen at utstederen fritt kan bestemme innholdet, noe som gjør det uklart om de faller inn under noen av de eksisterende verdipapirene (eller om de i det hele tatt er verdipapirer) i henhold til loven.

Derfor vil vi først klassifisere ICO-tokens basert på deres faktiske innhold, og deretter forklare hvilke lovreguleringer som gjelder for hver kategori.

Kategorier av ICO-tokens

I følge en rapport fra det japanske finanstilsynet, kan innholdet av ICO-tokens klassifiseres i følgende tre kategorier:

La oss nå vurdere anvendelsen av lovreguleringer basert på de ovennevnte kategoriene.

Helhetlig oversikt over lovreguleringer for ICO

De lovene som kan være gjeldende for ICO, er hovedsakelig den japanske finansinstrument- og børslover (金融商品取引法) og den japanske betalingsloven (資金決済法).

Det overordnede perspektivet for å skille anvendelsen av finansinstrument- og børslover og betalingsloven er om det er investeringspotensial eller ikke.

Relaterte artikler: Hva er reguleringer for kryptoeiendeler? Forklaring av forholdet mellom betalingsloven og finansinstrument- og børslover[ja]

ICO og den japanske finansielle instrument- og børslover (FIEA)

Den japanske finansielle instrument- og børslover (FIEA) lister eksplisitt opp finansielle produkter med investeringskarakter som “verdipapirer”. Aksjer og obligasjoner er representative eksempler. Når FIEA gjelder, pålegges ulike reguleringer som informasjonskrav og forretningsreguleringer for å beskytte investorer, avhengig av typen verdipapirer og visse handlinger som utstedelse og handel.

Videre har FIEA en bestemmelse i paragraf 2, avsnitt 2, punkt 5, som gir en omfattende definisjon av verdipapirer for å håndtere nye finansielle produkter med investeringskarakter som ikke er eksplisitt oppført. Verdipapirer som faller inn under denne bestemmelsen kalles generelt “andeler i kollektive investeringsordninger”.

Som nevnt tidligere, er ICO-tokens ikke eksplisitt oppført som verdipapirer. Derfor må det vurderes individuelt og konkret om en ICO faller inn under FIEA, avhengig av innholdet i den aktuelle ICO-tokenen og om den kvalifiserer som en andel i en kollektiv investeringsordning.

Når det kvalifiserer som en andel i en kollektiv investeringsordning

Kravene for andeler i kollektive investeringsordninger er som følger:

Så lenge de ovennevnte kravene er oppfylt, kvalifiserer det som en andel i en kollektiv investeringsordning, uavhengig av den juridiske formen (som partnerskap eller aksjerettigheter).

Videre ble det i revisjonen av Reiwa 1 (2019) eksplisitt inkludert at “penger” i krav 1 også omfatter kryptovalutaer (paragraf 2, avsnitt 2). Dette klargjør at handlinger som involverer bidrag av kryptovalutaer også faller inn under FIEA.

Basert på de nevnte typene ICO, er det klart at investeringsbaserte ICO-tokens i hovedsak kvalifiserer som andeler i kollektive investeringsordninger og dermed faller inn under FIEA.

På den annen side, “andre rettighetsbaserte” eller “ikke-rettighetsbaserte” ICO-tokens har ikke rett til utbytte fra inntektene generert av investeringsmålet eller til fordeling av eiendeler knyttet til investeringsmålet (de oppfyller ikke krav 3 ovenfor), og faller derfor ikke inn under FIEA. Derfor må det vurderes separat om “andre rettighetsbaserte” eller “ikke-rettighetsbaserte” ICO-tokens faller inn under den japanske loven om betalingstjenester.

ICO og den japanske loven om betalingsmidler

Den japanske loven om betalingsmidler pålegger ulike reguleringer for betalings- og oppgjørsmidler uten investeringsverdi, avhengig av kategorier som “kryptovaluta” og “forhåndsbetalte betalingsmidler”.

Derfor må man individuelt og konkret vurdere om den japanske loven om betalingsmidler gjelder for ICO-tokens av typen “andre rettigheter” eller “ikke-rettigheter”, basert på om de faller inn under kategoriene “kryptovaluta” eller “forhåndsbetalte betalingsmidler”.

Hvis det faller inn under “kryptovaluta”

Juridisk sett refererer “kryptovaluta” (Artikkel 2, Paragraf 5, Punkt 1: Punkt 1 kryptovaluta) til noe som oppfyller følgende krav:

1. Kan brukes til å betale for varer og tjenester til en ubestemt gruppe mennesker, og kan veksles med lovlig valuta med en ubestemt gruppe mennesker.
2. Er elektronisk registrert og kan overføres.
3. Er ikke en lovlig valuta eller en valuta-denominert eiendel.
4. Er ikke en “elektronisk registrert overføringsrett” som definert i Artikkel 2, Paragraf 3 i den japanske finansinstrument- og børs-loven.

For å forklare krav 4, “elektronisk registrert overføringsrett”, kortfattet, refererer det til “elektronisk registrerbare og overførbare andeler i kollektive investeringsordninger”. På denne måten er den juridiske definisjonen av “kryptovaluta” klart adskilt fra finansielle produkter som er investeringsobjekter, og reguleres som betalings- og oppgjørsmidler.

Videre, eiendeler med økonomisk verdi som oppfyller kravene 2 til 4 og kan veksles med en ubestemt gruppe mennesker, faller også inn under kryptovaluta (Artikkel 2, Paragraf 5, Punkt 2: Punkt 2 kryptovaluta).

Relatert artikkel: Hva er kryptovaluta? Forklaring av den juridiske definisjonen og forskjellen fra elektroniske penger

Hvis det faller inn under kryptovaluta, må man registrere seg som en “kryptovalutavekslingstjeneste” for å kunne utføre følgende handlinger som en virksomhet (Artikkel 63-2):

1. Kjøp og salg av kryptovaluta eller veksling med andre kryptovalutaer.
2. Megling, formidling eller representasjon av handlingene nevnt i forrige punkt.
3. Administrasjon av brukernes penger i forbindelse med handlingene nevnt i de to foregående punktene.
4. Administrasjon av kryptovaluta på vegne av andre (unntatt når det finnes spesifikke bestemmelser i andre lover om slik administrasjon som en virksomhet).

Japansk lov om betalingstjenester, Artikkel 2, Paragraf 7

Kryptovalutavekslingstjenester regulerer ikke selve utstedelsen av kryptovaluta, men hvis ICO-tokens faller inn under kryptovaluta, vil utstedelsen av disse ICO-tokens og innhenting av kryptovaluta som vederlag betraktes som “veksling med andre kryptovalutaer”, og registrering som en kryptovalutavekslingstjeneste vil være nødvendig.

Relatert artikkel: Hva er depotvirksomhet? Forklaring av reguleringer for kryptovalutavekslingstjenester

Hvis det faller inn under “forhåndsbetalte betalingsmidler”

“Forhåndsbetalte betalingsmidler” (Artikkel 3, paragraf 1) refererer til de som oppfyller følgende krav:

1. 1. En økonomisk verdi som beløp eller mengde er angitt eller registrert

1. 1. En kupong eller et nummer som utstedes mot en motytelse tilsvarende beløp eller mengde

1. 1. Kan brukes til å betale en bestemt person

Hvis det faller inn under forhåndsbetalte betalingsmidler, pålegges utstederen forpliktelser som registrering, melding og deponering av utstedelsesgarantifond, avhengig av om det er “egenutstedt” eller “tredjepartsutstedt”.

Forpliktelsen til å deponere utstedelsesgarantifond oppstår når den ubrukte saldoen (total utstedelsesbeløp minus total innløsningsbeløp) på referansedagen overstiger 10 millioner yen. I så fall må 50 % av denne saldoen deponeres som utstedelsesgarantifond i kontanter (Artikkel 14, paragraf 1 i loven, Artikkel 6 i gjennomføringsforordningen). Dette kan derfor være i strid med ICOs opprinnelige formål om kapitalinnhenting.

Imidlertid er visse forhåndsbetalte betalingsmidler, som de som kun kan brukes innen seks måneder fra utstedelsesdatoen, unntatt fra anvendelsen av den japanske loven om betalingsmidler, forutsatt at de oppfyller visse krav (Artikkel 4, paragraf 2 i loven, Artikkel 4, paragraf 2 i gjennomføringsforordningen).

Videre, ifølge retningslinjene for kryptovalutaveksling I-1-1, er forskjellen mellom kryptovaluta og forhåndsbetalte betalingsmidler at kryptovaluta kan brukes av en ubestemt gruppe mennesker, mens forhåndsbetalte betalingsmidler kun kan brukes av en bestemt gruppe mennesker.

Straffer for ulovlig ICO

Hvis en ICO anses som en kollektiv investeringsordning og faller inn under den japanske finansinstrument- og børsloven (金商法), men gjennomføres uten registrering som finansinstrumentvirksomhet, kan det medføre fengsel i opptil 5 år eller en bot på opptil 5 millioner yen, eller begge deler (金商法197条の2, Japansk finansinstrument- og børslov artikkel 197-2).

Videre, hvis noen bryter den japanske betalingsoppgjørsloven (資金決済法) ved å utføre regulerte handlinger uten registrering som kryptovalutavekslingsvirksomhet, eller utsteder forhåndsbetalte betalingsmidler uten å oppfylle deponeringsplikten, kan det medføre fengsel i opptil 3 år eller en bot på opptil 3 millioner yen, eller begge deler (資金決済法107条, Japansk betalingsoppgjørslov artikkel 107).

I tillegg kan slike handlinger, avhengig av saken, også føre til anklager om bedrageri, brudd på den japanske investeringsloven (出資法) eller brudd på den japanske spesifikke kommersielle transaksjonsloven (特定商取引法), som kan medføre svært strenge straffer.

Lovlige metoder for å gjennomføre en ICO

For å gjennomføre en ICO må man overholde ulike lovreguleringer. Bortsett fra å bruke en tredjepart som er registrert for å drive med kryptovalutautveksling, finnes det for øyeblikket kun én metode for å gjennomføre en ICO uten å være underlagt den japanske finansinstrument- og børslover (金商法) eller den japanske betalingsloven (資金決済法).

• • Utstedelse av ICO-tokens som forhåndsbetalte betalingsmidler som oppfyller unntakskravene i den japanske betalingsloven (資金決済法) (med en brukstid på innen 6 måneder fra utstedelsesdatoen)

Imidlertid er det ofte slik at formålet med å gjennomføre en ICO er å skaffe kapital til nye prosjekter som skal igangsettes. En brukstid på 6 måneder vil derfor gjøre tokenene verdiløse for kjøperne.

Selvfølgelig kan man også vurdere å gjennomføre en ICO på en lovlig måte ved å registrere seg som en finansinstrument- og børsoperatør eller en kryptovalutautvekslingsoperatør. Men registreringskravene er strenge, og det er urealistisk for små og mellomstore bedrifter å oppfylle disse kravene.

Videre kan man vurdere å utstede forhåndsbetalte betalingsmidler som ikke oppfyller unntakskravene, men som nevnt tidligere kan dette medføre registrerings- og meldingsplikter samt krav om å deponere utstedelsesgarantier. Dette kan motvirke ICOs formål om kapitalinnhenting.

Derfor kan man konkludere med at det ikke finnes noen lovlig og effektiv metode for å gjennomføre en ICO uten å bruke en tredjepart som er registrert for å drive med kryptovalutautveksling.

Oppsummering: Rådfør deg med en advokat ved gjennomføring av ICO

Som nevnt ovenfor, har ICO (Initial Coin Offering) tidligere blitt ansett som en enkel og rask metode for kapitalinnhenting, men på grunn av lovendringer har det blitt gjenstand for omfattende regulering. Videre kan man ikke diskutere ICOer som en enhetlig kategori; lovens anvendelse varierer avhengig av innholdet i de utstedte ICO-tokenene, noe som gjør det juridiske landskapet komplekst.

Derfor anbefales det å rådføre seg med en spesialisert advokat som har inngående kunnskap om kryptovaluta og finansregulering når man vurderer å gjennomføre en ICO.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. Vårt firma tilbyr omfattende støtte til virksomheter som involverer kryptovaluta og blockchain. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

blockchain

The Editor in Chief: Managing Attorney: Toki Kawase

An expert in IT-related legal affairs in Japan who established MONOLITH LAW OFFICE and serves as its managing attorney. Formerly an IT engineer, he has been involved in the management of IT companies. Served as legal counsel to more than 100 companies, ranging from top-tier organizations to seed-stage Startups.

Related Articles