Hva er 'skjønnsmessig arbeidssystem'? Er det anvendelig for programmerere?

I de senere år har det vært et økende fokus på arbeidsreform, med stor oppmerksomhet rundt forskjellige arbeidsmetoder som fjernarbeid og hjemmearbeid. Blant disse forskjellige arbeidsmetodene finnes det en metode kalt “discretionary work system” (skjønnsmessig arbeidssystem). Mange har kanskje hørt dette uttrykket, men det er ikke nødvendigvis mange som forstår nøyaktig hva det innebærer. Derfor vil denne artikkelen først forklare hva et skjønnsmessig arbeidssystem er. Deretter vil vi diskutere om et skjønnsmessig arbeidssystem kan være aktuelt for programmerere.

Hva er skjønnsmessig arbeidssystem

Det skjønnsmessige arbeidssystemet inkluderer spesialisert skjønnsmessig arbeidssystem og planleggingsarbeidssystem. Det spesialiserte skjønnsmessige arbeidssystemet er et system der “arbeidstakeren gis stor skjønnsmessig kontroll over metoder og tidsfordeling for utførelsen av arbeidet, basert på arten av arbeidet som er definert av det japanske arbeidsdepartementets forordning og kunngjøring fra arbeidsministeren. Når arbeidstakeren faktisk utfører det angitte arbeidet, blir det ansett som om arbeidstakeren har jobbet i den tiden som er forhåndsbestemt av arbeidsgiver og arbeidstaker.”

På den annen side er planleggingsarbeidssystemet et system der “arbeidstakere som utfører en viss rekkevidde av arbeid i forskjellige avdelinger i et selskap, gis skjønnsmessig kontroll over beslutninger om utførelsesmetoder og tidsfordeling, med fokus på resultater for å forbedre arbeidseffektivitet og produktivitet.” For programmerere blir anvendelsen av det spesialiserte skjønnsmessige arbeidssystemet et problem, så nedenfor vil jeg forklare det spesialiserte skjønnsmessige arbeidssystemet.

Det spesialiserte skjønnsmessige arbeidssystemet er definert i paragraf 1, nummer 1 i artikkel 38-3 i den japanske arbeidsstandardloven, og det er et system der “arbeidstakeren gis stor skjønnsmessig kontroll over metoder og tidsfordeling for utførelsen av arbeidet, basert på arten av arbeidet som er definert av det japanske arbeidsdepartementets forordning og kunngjøring fra arbeidsministeren. Når arbeidstakeren faktisk utfører det angitte arbeidet, blir det ansett som om arbeidstakeren har jobbet i den tiden som er forhåndsbestemt av arbeidsgiver og arbeidstaker.”
※Referanse (Japansk arbeidsdepartements hjemmeside) https://www.mhlw.go.jp/general/seido/roudou/senmon/index.html

https://monolith.law/corporate/checkpoints-of-employment-agreement[ja]

Hva er arbeidsoppgavene som faller inn under skjønnsmessig arbeidstid?

For skjønnsmessig arbeidstid for spesialiserte yrker, må det være arbeidsoppgaver som er definert av det japanske arbeidsdepartementets forordning (japansk arbeidsstandardlov) og kunngjøring av arbeidsministeren.
Arbeidsdepartementets forordning og kunngjøring av arbeidsministeren har definert følgende 19 arbeidsoppgaver som relevante arbeidsoppgaver.

（１）Forskning og utvikling av nye produkter eller teknologier, eller forskning innen humaniora eller naturvitenskap
（２）Analyse eller design av informasjonssystemer (systemer der flere elementer er kombinert for å utføre informasjonsbehandling ved hjelp av en datamaskin, og som danner grunnlaget for programdesign.)
（３）Journalistikk eller redigering i aviser eller publiseringsvirksomhet, eller journalistikk eller redigering for produksjon av kringkastingsprogrammer eller kabelradio kringkasting som definert i Broadcasting Law (Law No. 132 of 1950), Cable Radio Broadcasting Business Operation Law (Law No. 135 of 1951), eller Cable Television Broadcasting Law (Law No. 114 of 1972)
（４）Oppfinnelse av nye design for klær, interiørdekorasjon, industriprodukter, reklame, etc.
（５）Produsent- eller regissørarbeid i produksjon av kringkastingsprogrammer, filmer, etc.
（６）Oppfinnelse av tekst relatert til innhold, funksjoner, etc. av produkter i reklame, markedsføring, etc. (såkalt copywriter-arbeid)
（７）Identifisering av problemer eller oppfinnelse eller rådgivning om metoder for å utnytte informasjonssystemer i bedriftsdrift (såkalt systemkonsulentarbeid)
（８）Oppfinnelse, uttrykk eller rådgivning om plassering av belysningsutstyr, møbler, etc. i bygninger (såkalt interiørkoordinatorarbeid)
（９）Opprettelse av spillprogramvare
（１０）Analyse, evaluering av trender eller verdier av verdipapirer på verdipapirmarkedet, eller rådgivning om investeringer basert på dette (såkalt verdipapiranalytikerarbeid)
（１１）Utvikling av finansielle produkter ved hjelp av kunnskap om finansiell teknikk, etc.
（１２）Professorforskning ved universiteter som definert i School Education Law (Law No. 26 of 1947) (begrenset til de som hovedsakelig er engasjert i forskning.)
（１３）Arbeid av sertifiserte offentlige regnskapsførere
（１４）Advokatarbeid
（１５）Arbeid av arkitekter (første klasse arkitekter, andre klasse arkitekter og trekonstruksjonsarkitekter)
（１６）Arbeid av eiendomsvurderere
（１７）Arbeid av patentagenter
（１８）Arbeid av skatterådgivere
（１９）Arbeid av små og mellomstore bedriftsdiagnostikere

(Kilde: Arbeidsdepartementets hjemmeside: https://www.mhlw.go.jp/general/seido/roudou/senmon/index.html)

De ovennevnte 19 arbeidsoppgavene er spesielt regulert fordi de krever høy spesialisering og det er nødvendig å gi arbeidstakere bred skjønn.

Er det mulig å anvende skjønnsmessig arbeidstid for programmerere?

I det ovenstående har vi forklart hvilke oppgaver som er omfattet av den skjønnsmessige arbeidstidsordningen for spesialiserte oppgaver, men er programmerere inkludert i disse oppgavene?
Nedenfor vil vi forklare om programmerere er inkludert i oppgavene som er omfattet av den skjønnsmessige arbeidstidsordningen for spesialiserte oppgaver.

Oppgavene som er problematiske

En programmerer er en person eller yrke som lager programmer. Hovedoppgavene til en programmerer er å lage kildekode i programmeringsspråk basert på spesifikasjonene for programvaren. Når vi tenker på arbeidsinnholdet til en programmerer, blir spørsmålet om den skjønnsmessige arbeidstidsordningen for spesialiserte oppgaver kan anvendes på programmerere, om programmererens arbeid kan sies å være “analyse eller design av informasjonsbehandlingssystemer (et system der flere elementer er kombinert for å utføre informasjonsbehandling ved hjelp av en elektronisk datamaskin, og som er grunnlaget for programdesign)”.

Betydningen av arbeid med analyse eller design av informasjonssystemer

Selv om vi hører uttrykket “arbeid med analyse eller design av informasjonssystemer”, er det ikke mulig å forstå nøyaktig hva slags arbeid dette innebærer ut fra teksten alene. Derfor har Tokyo Labour Bureau Labour Standards Inspection Office publisert et dokument kalt “For en korrekt implementering av skjønnsmessig arbeidssystem for spesialiserte oppgaver“, hvor de forklarer det spesifikke innholdet i de aktuelle oppgavene.

Hva er “informasjonssystemer”

I “For en korrekt implementering av skjønnsmessig arbeidssystem for spesialiserte oppgaver” er “informasjonssystemer” definert som “et system som består av komponenter som datamaskinvare, programvare, kommunikasjonsnettverk og programmer for databehandling, med formål om organisering, bearbeiding, lagring og søk av informasjon”.

Først og fremst, for å bli kalt et informasjonssystem, må det ① ha som formål “organisering, bearbeiding, lagring og søk av informasjon”. Deretter må det være sammensatt av “datamaskinvare, programvare, kommunikasjonsnettverk og programmer for databehandling”.

Hva er “arbeid med analyse eller design av informasjonssystemer”

Deretter er “arbeid med analyse eller design av informasjonssystemer” definert som “arbeid som innebærer (ⅰ) å forstå behov, analysere brukeroppgaver osv., bestemme den optimale metoden for oppgavebehandling basert på dette, og velge maskinvare som passer til denne metoden, (ⅱ) design av inngangs- og utgangsinnstillinger, design av behandlingsprosedyrer, design av applikasjonssystemer, bestemmelse av detaljer i maskinkonfigurasjon, valg av programvare, osv., (ⅲ) evaluering av systemet etter at det er satt i drift, identifisering av problemer, forbedringer for å løse disse problemene, osv.”. Og det er spesifisert at “programmerere som designer eller lager programmer er ikke inkludert” i “arbeid med analyse eller design av informasjonssystemer”. Fra dette kan vi anta at generelle programmerere ikke er inkludert i oppgavene som er dekket av det skjønnsmessige arbeidssystemet.

Rettsavgjørelse som vurderer om skjønnsmessig arbeidstid kan anvendes på programmerere

Det er en rettsavgjørelse kjent som ADD-saken (Kyoto District Court, 31. oktober 2011 (Heisei 23), Labour Precedent 1041, p. 49) som vurderer om skjønnsmessig arbeidstid kan anvendes på programmerere. La oss introdusere hva denne rettsavgjørelsen handler om.

Sammendrag av saken

Først og fremst, X hadde jobbet for IT-selskapet Y siden det ble grunnlagt i mai 2001 (Heisei 13), som en systemingeniør under skjønnsmessig arbeidstid med en antatt arbeidstid på 8 timer per dag. Senere, rundt september 2008 (Heisei 20), på grunn av flere problemer som oppstod på grunn av feil av X selv og hans teammedlemmer i tilpasningsarbeidet, ble X diagnostisert med “depresjon” i februar 2009 (Heisei 21) og forlot Y i mars samme år. Y saksøkte X for å kreve 20,34 millioner yen i erstatning for skader forårsaket av Xs manglende evne til å utføre jobben sin ordentlig eller overholde reglene med kundene. I respons, X motsøkte Y for utbetaling av ubetalte overtidsgodtgjørelser, forsinkelseserstatning, tilleggsbetalinger, og skadeerstatning for brudd på plikten til å ta hensyn til sikkerheten.

Relevante tvistepunkter i denne artikkelen

Det er flere tvistepunkter i denne saken, men i forhold til denne artikkelen er “anvendelsen av skjønnsmessig arbeidstid for spesialiserte jobber (tvistepunkt 2)” et viktig tvistepunkt. Med andre ord, om jobben X utførte var inkludert i “analyse eller design av informasjonsbehandlingssystemer”, som er jobber underlagt skjønnsmessig arbeidstid for spesialiserte jobber, ble et tvistepunkt.

Domstolens avgjørelse

I ADD-saken, konkluderte domstolen med at “det kan ikke sies at jobben X utførte var ‘analyse eller design av informasjonsbehandlingssystemer’ som nevnt i Artikkel 38.3 i den japanske arbeidsstandardloven og Artikkel 24.2.2.2 i samme lovs gjennomføringsbestemmelser, og det kan ikke anerkjennes at kravene for anvendelse av skjønnsmessig arbeidstid for spesialiserte jobber er oppfylt.”

Først og fremst, om jobben faller inn under de nevnte jobbene, blir ikke vurdert formelt, men objektivt, og det må være en jobb som kan vurderes som “på grunn av jobbens natur, er det nødvendig å i stor grad overlate utførelsesmetoden til arbeidstakeren som utfører jobben, og det er vanskelig for arbeidsgiveren å gi spesifikke instruksjoner om bestemmelse av utførelsesmetoder og tidsfordeling” (Artikkel 38.3.1 i den japanske arbeidsstandardloven).

I ADD-saken, konkluderte domstolen med at “som avdelingsleder A i F-selskapet [selskapet som tildelte jobben til Y] uttalte, var arbeidet som X og andre Y-ansatte utførte en del av systemet for programvaren G, basert på instruksjoner fra F-selskapet, og skulle fullføres innen en til to uker (i nødstilfeller, neste dag eller to til tre dager), og det kan ikke nektes at det mangler skjønn i utførelsen av jobben.”

Med andre ord, i ADD-saken, konkluderte domstolen med at jobben X utførte i utgangspunktet manglet skjønn i utførelsen, og at skjønnsmessig arbeidstid for spesialiserte jobber ikke kunne anvendes på X. Som et resultat, ble det anerkjent at det var omtrent 6 millioner yen i ubetalte overtidsgodtgjørelser.

Oppsummering

Vi har nå forklart det grunnleggende om det japanske “Spesialisert Arbeidsskjønnssystemet” og om dette systemet kan anvendes på programmerere. Som vi har forklart i denne artikkelen, er det strenge krav som må oppfylles for at en programmerer skal kunne omfattes av det “Spesialisert Arbeidsskjønnssystemet”. Programmerere som er underlagt dette systemet, må nøye undersøke om de virkelig oppfyller kravene for å kunne anvende det. Videre må selskapsrepresentanter som har implementert eller vurderer å implementere dette systemet for programmerere, nøye bekrefte om det virkelig kan anvendes. Siden disse vurderingene krever ekspertise, bør du konsultere en advokat som er en ekspert på dette området.