Ansettelse av utlendinger i handelsbransjen: Viktige punkter for å skaffe arbeidsvisum

I en tid der globaliseringen fortsetter å fordype seg, anser handelsindustrien i Japan det som en viktig ledelsesoppgave å sikre seg personell med varierte bakgrunner for å opprettholde og utvide internasjonal konkurranseevne. Forhandlinger med utenlandske kunder, utforsking av nye markeder og håndtering av komplekse internasjonale logistikkoperasjoner krever språkferdigheter, kulturell innsikt og en internasjonal forretningsforståelse som utenlandske fagfolk besitter, noe som er essensielt for bedrifters vekst. Men for å ansette dyktige utenlandske fagfolk, er det nødvendig å forstå og overholde det spesialiserte og strenge juridiske rammeverket som utgjør Japans inn- og utreisekontrollsystem. Spesielt kan prosessen med å skaffe en oppholdstillatelse for arbeid (ofte referert til som arbeidsvisum) være kompleks og tidkrevende for mange bedrifter. Mangler i prosedyrer eller misforståelser av krav kan føre direkte til avslag på visumsøknader og medføre alvorlige forsinkelser i forretningsplaner. Denne artikkelen har som mål å organisere de juridiske utfordringene bedrifter i handelsbransjen står overfor når de ansetter utenlandske fagfolk, og å presentere løsninger på disse. Vi vil hovedsakelig diskutere oppholdskvalifikasjonen ‘Teknologi, humaniora/kunnskap og internasjonale tjenester’, som mange fagfolk i handelsbransjen kvalifiserer for. Artikkelen gir en omfattende forklaring basert på Japans ‘Immigration Control and Refugee Recognition Act’ og tilhørende juridiske forordninger fra Justisdepartementet, og dekker visumtyper, spesifikke krav for å oppnå dem, detaljer om søknadsprosessen, og punkter som bedrifter spesielt bør være oppmerksomme på, for å tilby praktiske retningslinjer som gjør at ansvarlige kan få et nøyaktig overblikk over hele prosessen.

Valg av arbeidsvisum i handelsbransjen i Japan

For at utlendinger skal kunne engasjere seg i spesialiserte yrker i Japan, er det nødvendig å oppnå en oppholdskvalifikasjon som samsvarer med aktivitetens innhold. For fagpersoner som arbeider i handelsbransjen, er den mest generelle og omfattende oppholdskvalifikasjonen definert i “Japanese Immigration Control and Refugee Recognition Act” (出入国管理及び難民認定法) (2015) Anhang 1, Nummer 2, som dekker “Teknologi, Humaniora Kunnskap, og Internasjonal Virksomhet”.

Denne oppholdskvalifikasjonen inkluderer tre felt: “Teknologi”, som krever kunnskap i naturvitenskap som fysikk og ingeniørvitenskap; “Humaniora Kunnskap”, som krever kunnskap i humaniora som jus og økonomi; og “Internasjonal Virksomhet”, som krever en forståelse og følsomhet for utenlandske kulturer. Mange jobber innen handelsbransjen, som utenlandssalg, markedsføring, handelsadministrasjon, juridiske tjenester og regnskap, faller under kategoriene “Humaniora Kunnskap” eller “Internasjonal Virksomhet”.

Det er verdt å merke seg at en lovendring i Japan i 2015 integrerte de tidligere separate oppholdskvalifikasjonene “Teknologi” og “Humaniora Kunnskap & Internasjonal Virksomhet”. Denne integrasjonen ble gjort for å møte kompleksiteten i det moderne forretningsmiljøet. For eksempel, i handelsbransjen, har det blitt flere jobber som krysser feltene, som å forstå de tekniske spesifikasjonene til et produkt (Teknologi) og deretter forhandle kontrakter med utenlandske kunder (Humaniora Kunnskap & Internasjonal Virksomhet). Denne integrasjonen har gjort det mulig for bedrifter å dekke slike sammensatte jobbfunksjoner med en enkelt oppholdskvalifikasjon, noe som har gjort det mulig med en mer fleksibel bruk av arbeidskraft.

Når det gjelder de som arbeider som bedriftsledere eller i lederstillinger, er det en annen oppholdskvalifikasjon som gjelder, kalt “Business Management”. Det er viktig å klargjøre at “Teknologi, Humaniora Kunnskap, og Internasjonal Virksomhet” som diskuteres i denne artikkelen, er spesifikt rettet mot fagpersoner som utfører arbeid som ansatte basert på en kontrakt med et selskap.

Forståelse av aktivitetsinnholdet for “Teknologi, Humaniora og Internasjonal Tjeneste” visum i Japan

For å korrekt søke om oppholdsstatus for “Teknologi, Humaniora og Internasjonal Tjeneste” i Japan, er det nødvendig å bevise at de antatte arbeidsoppgavene i handelsbransjen klart faller inn under en av de aktivitetene som er tillatt av denne kvalifikasjonen. Spesielt innen handel, blir “Humaniora” og “Internasjonal Tjeneste” de to hovedområdene.

Arbeidsoppgaver som faller under Humaniora

“Humaniora” refererer til arbeid som krever kunnskap innen fagfelt som jus, økonomi, sosiologi, bedriftsøkonomi og andre humanistiske vitenskaper. Dette krever anvendelse av faglig ekspertise oppnådd gjennom høyere utdanning ved universiteter eller tilsvarende institusjoner. Konkrete arbeidsoppgaver i handelsselskaper inkluderer:

• Markedsundersøkelser og markedsføring i utlandet: Bruk av kunnskap innen økonomi og bedriftsøkonomi for å analysere markedsutviklingen i bestemte land eller regioner og utarbeide salgsstrategier.
• Handelsfinansiering og regnskap: Bruk av kunnskap om internasjonale regnskapsstandarder og valutaveksling for å håndtere finansielle transaksjoner og regnskapsbehandling i import- og eksportvirksomhet.
• Utenlandssalg og innkjøp: Bruk av kunnskap om internasjonal kontraktsrett og handelsvaner for å forhandle om priser, inngå kontrakter og håndtere leveringstider med utenlandske forretningspartnere.
• Juridisk og compliance: Basert på kunnskap om internasjonal juridisk praksis, kontrollere overholdelse av handelsrelaterte lover og forskrifter, og håndtere gjennomgang og utforming av kontrakter.

Disse arbeidsoppgavene er viktige fordi de ikke bare er administrative oppgaver, men involverer analyse og beslutningstaking basert på spesialisert kunnskap.

Arbeidsoppgaver som faller under Internasjonal Tjeneste

“Internasjonal Tjeneste” refererer til arbeid som krever en forståelse av tenkning eller følsomhet grunnlagt på utenlandsk kultur. Dette innebærer ikke bare evnen til å snakke et fremmedspråk, men også å anvende en dyp forståelse av kulturen, samfunnet og den historiske bakgrunnen til landet der språket snakkes i arbeidet. I retningslinjene fra Japans innvandringsbyrå er “oversettelse, tolking, språkundervisning, PR, reklame eller utenlandshandel, design relatert til klær eller interiørdekorasjon, produktutvikling og andre lignende aktiviteter” oppgitt som konkrete eksempler på arbeid.

Det er spesielt viktig for handelsselskaper at “utenlandshandel” er eksplisitt nevnt. Dette øker sannsynligheten for at mange av de sentrale aktivitetene i handelsbransjen, som kommunikasjon med utenlandske forretningspartnere, forhandlinger basert på lokale handelsvaner og produktplanlegging med kulturell bakgrunn, faller under “Internasjonal Tjeneste”.

Denne inndelingen mellom “Humaniora” og “Internasjonal Tjeneste” har viktig betydning for søknadsstrategien, fordi kravene til utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring varierer. For eksempel, hvis en søker har en universitetsgrad i et relevant felt, men begrenset arbeidserfaring, kan det være hensiktsmessig å strukturere søknaden basert på utdanningskravene for “Humaniora”. På den annen side, hvis en person ikke har relevant utdanningsbakgrunn, men har mange års erfaring i internasjonalt salgsarbeid, kan det være mer fordelaktig å strukturere søknaden basert på arbeidserfaring for “Internasjonal Tjeneste”. Derfor må bedrifter nøye vurdere kandidatenes bakgrunn og strategisk bestemme hvilket krav som er mest rasjonelt å søke på grunnlag av.

Kjernen i visumanskaffelse: Krav til innreisetillatelse

For å oppnå oppholdskvalifikasjonen “Teknologi, humanvitenskap og internasjonal virksomhet” i Japan, må både søkeren og det mottakende selskapet oppfylle kravene til innreisetillatelse som er fastsatt i den japanske “Immigration Control and Refugee Recognition Act, Article 7, Paragraph 1, Item 2 (heretter kalt ‘Standardforordningen’). Disse kravene utgjør de mest kritiske vurderingskriteriene i visumprosessen.

Krav til søkeren selv

Kravene til utdanning eller praktisk erfaring som søkeren selv må oppfylle, varierer avhengig av om man skal arbeide innenfor feltet ‘humanvitenskap’ eller ‘internasjonal virksomhet’ i Japan.

Når man skal arbeide innenfor ‘humanvitenskap’ (og ‘teknologi’), må man oppfylle ett av følgende krav:

1. Ha fullført en universitetsgrad med spesialisering i fag som er relevante for den tjenesten man ønsker å utføre, eller ha mottatt en utdanning som er tilsvarende eller høyere.
2. Ha fullført en spesialisert kurs ved en japansk fagskole (‘senmon gakkō’) med spesialisering i fag som er relevante for den tjenesten man ønsker å utføre (det er nødvendig å ha oppnådd tittelen ‘senmonshi’ eller ‘kōdo senmonshi’).
3. Ha over ti års praktisk erfaring i tjenesten man ønsker å utføre (inkludert perioder med spesialisert studie ved universitet eller lignende).

Det viktige her er ‘relevansen’ mellom universitetsspesialiseringen og jobbfunksjonen. For eksempel, hvis en person med en grad i økonomi arbeider med handelsfinansiering, er relevansen klar. Men hvis en person med en grad i litteratur ønsker å arbeide med det samme, kan det bli vanskelig å forklare en direkte relevans, og risikoen for avslag øker.

På den annen side, når man skal arbeide med ‘internasjonal virksomhet’, må man oppfylle følgende krav:

1. Arbeide med oversettelse, tolking, språkundervisning, PR, markedsføring, internasjonal handel, design, produktutvikling, og lignende.
2. Ha over tre års praktisk erfaring i tjenesten som er relevant for arbeidet man ønsker å utføre.

Det er imidlertid et viktig unntak. Hvis en person med universitetsgrad skal arbeide med ‘oversettelse, tolking, eller språkundervisning’, er ikke de tre årene med praktisk erfaring nødvendig.

Krav til mottakende selskaper i Japan

Det finnes tre viktige krav som mottakende selskaper må oppfylle.

Først og fremst er det spesialiteten i arbeidsinnholdet. Arbeidet som utlendinger utfører må kreve spesialisert teknikk eller kunnskap, og kan ikke være enkel “rutinearbeid” som hvem som helst kan utføre. For eksempel, selv om en person er ansatt for å håndtere handelsadministrasjon, hvis arbeidsinnholdet utelukkende består av å kopiere dokumenter, pakke varer eller enkle dataregistreringsoppgaver, vil det bli ansett som manglende spesialitet og ikke bli godkjent. I søknaden må det klart demonstreres at jobbinnholdet er konkret og spesialisert.

For det andre er det rimeligheten av kompensasjonen. Standardministerialforordningen krever klart at kompensasjonen utlendinger mottar må være “minst like mye som en japansk person ville motta for samme arbeid”. Dette er en bestemmelse som tar sikte på å forhindre urettferdig utnyttelse av utenlandske arbeidere og å ta hensyn til innvirkningen på det innenlandske arbeidsmarkedet. Hvis lønnen som er satt er betydelig lavere enn for en japansk ansatt med samme jobbinnhold, vil det være en direkte årsak til avslag.

Tredje er stabiliteten og kontinuiteten i selskapets virksomhet. Immigrasjonskontoret vil vurdere om et selskap kan ansette utenlandske ansatte på en stabil og kontinuerlig måte og fortsette å betale lønninger. Spesielt for nylig etablerte selskaper eller selskaper med dårlige regnskapsresultater, kreves det at de gjennom innsending av forretningsplaner og resultatregnskap demonstrerer virksomhetens fremtidsutsikter og finansiell soliditet med objektive dokumenter.

Når vi organiserer disse kravene, ser tabellen nedenfor slik ut.

【Praktisk Guide】Detaljer om søknadsprosessen for arbeidsvisum under japansk lov

Når man ansetter utenlandske arbeidstakere fra utlandet, starter prosessen vanligvis med en søknad om utstedelse av “Certificate of Eligibility (COE)”. Dette er et system hvor justisministeren i Japan på forhånd bekrefter at den utenlandske arbeidstakerens aktiviteter i Japan er i samsvar med kravene for oppholdstillatelse.

Prosessen for bruk av COE

Den generelle prosessen for bruk av Certificate of Eligibility (COE) i Japan er som følger:

1. Vertsselskapet sender inn en søknad om utstedelse av Certificate of Eligibility til den regionale innvandringskontoret som har jurisdiksjon over selskapets beliggenhet. Søknaden utføres vanligvis av en ansatt i selskapet som representant.
2. Det regionale innvandringskontoret vurderer søknadsdokumentene. Vurderingsperioden er vanligvis mellom en og tre måneder.
3. Hvis søknaden godkjennes, vil vertsselskapet motta Certificate of Eligibility (COE).
4. Vertsselskapet sender deretter det originale COE-dokumentet til den utenlandske nasjonalen via internasjonal post eller lignende.
5. Den utenlandske nasjonalen sender inn det mottatte COE sammen med andre nødvendige dokumenter til den japanske ambassaden eller konsulatet i sitt hjemland for å søke om visum.
6. Etter at visumet er utstedt, reiser personen til Japan. Ved ankomst til en japansk flyplass eller lignende, vil vedkommende gjennomgå en landingssjekk og motta et oppholdskort.

Et ekstremt viktig punkt å merke seg er gyldighetsperioden for COE. Hvis man ikke reiser inn i Japan innen tre måneder etter utstedelsesdatoen, vil COE miste sin gyldighet. Derfor må både selskapet og den som har fått tilbud om stillingen raskt forberede seg på innreise etter at COE er utstedt. 

Detaljer om innsendingsdokumenter og bedriftskategorisystemet i Japan

Innsendingsdokumentene varierer avhengig av størrelsen og driftssituasjonen til mottakerbedriften. Japans immigrasjonsbyrå klassifiserer bedrifter i følgende fire kategorier og forenkler dokumentene som kreves for innsending for hver kategori:

• Kategori 1: Bedrifter notert på det japanske aksjemarkedet, gjensidige forsikringsselskaper, nasjonale og lokale offentlige organisasjoner, og lignende.
• Kategori 2: Organisasjoner eller enkeltpersoner hvor det totale beløpet av kildeskatt på lønnsinntekt fra foregående år overstiger 10 millioner yen.
• Kategori 3: Organisasjoner eller enkeltpersoner som har innsendt den totale oversikten over lovpålagte rapporter for kildeskatt på lønnsinntekt fra foregående år (unntatt de i kategori 2).
• Kategori 4: Organisasjoner eller enkeltpersoner som ikke faller inn under noen av de ovennevnte kategoriene (for eksempel nyetablerte selskaper).

Dette kategorisystemet kan sees på som en form for risikovurdering utført av Japans immigrasjonsbyrå. Store og stabile bedrifter i kategori 1 og 2, som har høy sosial kredibilitet og sannsynlighet for å overholde compliance, får en betydelig reduksjon i dokumentkravene. På den annen side kreves det at små og mellomstore bedrifter og nyetablerte selskaper i kategori 3, og spesielt kategori 4, må bevise stabiliteten og sikkerheten i deres virksomhet og ansettelse mer detaljert, noe som resulterer i krav om flere dokumenter. Dette betyr at bedriftens pålitelighet også blir strengt vurdert under søknadsprosessen.

Dokumentene som kreves er mange og varierte, men de viktigste inkluderer følgende:

Dokumenter som er felles for alle kategorier

• Søknad om utstedelse av sertifikat for kvalifisering for opphold: Det nyeste skjemaet kan lastes ned fra Justisdepartementets nettside. Det offisielle navnet er “Søknad om utstedelse av sertifikat for kvalifisering for opphold”.
  Skjemaets side: Immigrasjonsbyrået “Søknad om utstedelse av sertifikat for kvalifisering for opphold”
• Ett fotografi (4 cm høyde x 3 cm bredde)
• Returkonvolutt (med frimerke for registrert post)
• Dokumenter som beviser søkerens utdanningsbakgrunn og arbeidshistorikk: Diplomer, karakterutskrifter, bekreftelser på ansettelse, osv.

Dokumenter som kreves i henhold til bedriftens kategori

• Kategori 1-bedrifter: Kopier av kvartalsrapporter eller dokumenter som beviser børsnotering, og annen dokumentasjon som beviser at de tilhører kategori 1 er vanligvis ikke nødvendig.
• Kategori 2-bedrifter: Kopi av den totale oversikten over lovpålagte rapporter for kildeskatt på lønnsinntekt fra foregående år.
• Kategori 3-bedrifter: I tillegg til dokumentene for kategori 2, kreves det dokumentasjon som klargjør innholdet i søkerens aktiviteter (for eksempel kopier av arbeidskontrakter) og dokumentasjon som klargjør virksomhetens innhold (for eksempel brosjyrer, sertifikater for registrerte saker, osv.).
• Kategori 4-bedrifter: I tillegg til dokumentene for kategori 3, kreves det kopier av de siste årsregnskapene (resultatregnskap, balanse, osv.). For nyetablerte selskaper som ikke har årsregnskap, må en forretningsplan for det kommende året legges frem for å konkret forklare virksomhetens stabilitet og kontinuitet.

Søknadsmottak og behandlingstid

Søknader skal leveres personlig ved kontoret til den regionale innvandringsmyndigheten (regionale innvandringskontorer, deres underkontorer og mobile kontorer) som har jurisdiksjon over bedriftens hovedkontors beliggenhet. Postinnsendelser aksepteres ikke, men det er mulig å søke online gjennom det japanske systemet for oppholdssøknader. Den offisielt annonserte standard behandlingstiden varierer fra én til tre måneder, men avhengig av perioder med høy søknadsvolum (for eksempel rundt mars, som er eksamenssesongen) eller kompleksiteten i individuelle saker, kan behandlingstiden bli lengre.

Viktige forholdsregler for å unngå avslag på arbeidsvisum i Japan

Å søke om arbeidsvisum i Japan betyr ikke automatisk godkjenning selv om man oppfyller kravene og leverer inn nødvendige dokumenter. Ved å analysere tilfeller av avslag publisert av Japans immigrasjonsbyrå, blir det tydelig hvilke vanlige fallgruver bedrifter bør unngå. Å forstå disse risikoene på forhånd og iverksette tiltak er nøkkelen til en problemfri visumprosess.

Uoverensstemmelse mellom utdannelse/arbeidserfaring og jobbfunksjon

Dette er en av de mest vanlige grunnene til avslag. Saksbehandlere vil nøye vurdere hvordan søkerens spesialiserte kunnskap fra universitet eller tidligere arbeidserfaring vil bli anvendt i jobben de planlegger å utføre i Japan. For eksempel, i tilfeller hvor en person med spesialisering i smykkedesign fra en fagskole søker om å jobbe med tolkning og oversettelse i et IT-selskap, kan avslag forekomme hvis det ikke er en klar sammenheng mellom studieretningen og jobbfunksjonen. Det er bedriftens ansvar å forklare i dokumenter som ansettelsesbrev hvorfor “denne personen” er nødvendig, og hvordan vedkommendes spesialkompetanse er sterkt knyttet til bedriftens behov på en konkret og logisk måte.

Mangel på spesialisering i jobbfunksjonen

Hvis den jobben som er søkt om anses å være enkel arbeid som ikke krever spesialisering, kan det også føre til avslag. For eksempel, hvis noen har søkt om tolke- og oversettelsesarbeid, men den faktiske arbeidsmengden er svært liten og det meste av arbeidet består av enkle oppgaver som kundeservice i butikk, vareutstilling eller rengjøring, kan det anses som ikke i tråd med formålet med oppholdstillatelsen. I tillegg, hvis en bedrift med få ansatte søker om omfattende administrative oppgaver som “regnskapsstyring og personalledelse”, vil det også bli vurdert om arbeidsmengden rettferdiggjør ansettelse av en fulltids spesialist. Arbeidsbeskrivelsen må tydelig vise at spesialiserte oppgaver utgjør hoveddelen av jobben.

Problemer med kompensasjon

Hvis lønnen som er oppgitt i søknaden er urettferdig lav sammenlignet med hva japanske borgere tjener for samme arbeid, er dette en klar grunn til avslag. For eksempel, i en sak hvor en søker for en import- og eksportbedrift som skulle jobbe med tolking og oversettelse, ble avslått fordi månedslønnen var 170 000 yen, mens en japansk person i samme stilling tjente 200 000 yen. Dette viser ikke bare at de juridiske kravene ikke er oppfylt, men det kan også gi inntrykk av at bedriftens compliance-bevissthet er lav.

Søkerens dårlige oppførsel

Hvis søkeren allerede oppholder seg i Japan med en annen type visum, som for eksempel “studentvisum”, vil deres tidligere oppholdshistorikk ha stor innvirkning på vurderingen. Spesielt hvis det blir oppdaget at de har jobbet langt over den lovlige grensen på 28 timer per uke for deltidsarbeid for studenter, kan dette føre til avslag på grunn av “dårlig oppholdshistorikk”. Dette er fordi tidligere brudd på reglene kan sees som en bekymring for fremtidig oppførsel under oppholdet.

Bedriftens troverdighetsproblemer

Troverdigheten til selve bedriften som danner grunnlaget for søknaden blir også undersøkt. Hvis det ikke finnes noen faktisk virksomhet på adressen som er oppgitt i søknaden, hvis det er motstridende informasjon i de innsendte regnskapene, eller hvis bedriftens kontaktperson svarer feilaktig på henvendelser fra immigrasjonsmyndighetene om at de ikke har planer om å ansette en slik utenlandsk person, kan dette føre til avslag på grunn av mangler i bedriftens styringssystem. Visumsøknadsprosessen er ikke bare en individuell prosedyre, men en prosess som tester hele organisasjonens troverdighet. Det som er felles for disse avslagstilfellene er mangel på konsistens og troverdighet i hele søknaden. Søknadsdokumentene må ikke være uavhengige dokumenter, men må samsvare som en overbevisende fortelling som inkluderer søkerens bakgrunn, bedriftens virksomhet, arbeidskontrakten og grunnene til ansettelsen. Hvis det oppstår motsetninger eller tvil på noe punkt, kan saksbehandleren tvile på hele søknadens troverdighet, noe som øker sannsynligheten for et avslag.

Oppsummering

I handelsbransjen er prosessen med å ansette utenlandsk spesialistpersonell ekstremt viktig for å øke en bedrifts internasjonale konkurranseevne, men krever samtidig en dyp forståelse av Japans strenge inn- og utreisereguleringer. Som beskrevet i denne artikkelen, er oppnåelsen av oppholdsstatus for “Teknologi, Humaniora/Kunnskap, Internasjonale Tjenester” en kjernekomponent i denne prosessen. Nøkkelen til suksess er først og fremst å demonstrere en klar og logisk sammenheng mellom søkerens utdannings- og arbeidshistorikk og jobbfunksjonene tilbudt av bedriften. For det andre, å sørge for at jobbinnholdet har spesialitet og at kompensasjonen er lik eller høyere enn for japanske borgere, som er et juridisk krav. Og for det tredje, å bevise bedriftens stabilitet og kontinuitet basert på objektive dokumenter. Mangler man noen av disse kravene, innebærer det en risiko for at søknaden blir avslått. Bedrifter må derfor ikke se på søknadsprosessen som en ren administrativ prosedyre, men som en viktig mulighet til å demonstrere legitimiteten av sin forretningsplan og talentstrategi for offentlige myndigheter, og forberede seg med stor omhu.

Monolith Law Office har en rik historie med å tilby juridiske tjenester relatert til anskaffelse av arbeidsvisum, som diskutert i denne artikkelen, til et stort antall klienter både nasjonalt og internasjonalt. Vårt firma har flere eksperter som ikke bare er kvalifiserte som japanske advokater, men også som advokater i andre land og som snakker engelsk, noe som gjør det mulig for oss å nøyaktig møte de komplekse juridiske behovene som kreves i internasjonale forretningsmiljøer. Fra strategisk rådgivning i søknadsprosessen for oppholdsstatus, til utarbeidelse av søknadsdokumenter og forhandlinger med Japans innvandringskontor, tilbyr vi konsistent støtte for å sikre at våre klientbedrifter kan ansette globalt talent uten problemer. Hvis du har spørsmål om temaet diskutert i denne artikkelen, vennligst kontakt oss hos Monolith Law Office.