Fordelaktig Utstedelse i Japansk Selskapsrett og Praktiske Hensyn i Virkeligheten

Konseptet med “fordelaktig utstedelse” under japansk selskapsrett (Japanese Corporate Law) er et ekstremt viktig tema innen bedrifters kapitalanskaffelse og kapitalpolitikk. Dette refererer til utstedelsen av nye aksjer til en betydelig lavere pris enn markedsprisen til bestemte aksjonærer eller tredjeparter. Mens denne handlingen kan styrke selskapets finansielle fundament, kan den også ha en stor innvirkning på eksisterende aksjeeieres interesser, og derfor er det etablert strenge juridiske reguleringer.

Fordelaktig utstedelse brukes spesielt i forbindelse med kapitalanskaffelse for oppstartsbedrifter, forretningsarv, eller som en del av M&A-strategier. Imidlertid kan feil i prosedyrer eller prisfastsettelse føre til motstand fra eksisterende aksjonærer og risikoen for juridiske konflikter. Japansk selskapsrett legger stor vekt på prinsippet om aksjonærenes likebehandling, og fordelaktig utstedelse blir strengt undersøkt for lovlighet siden det kan føre til utvanning av eksisterende aksjonærers eierandel eller en reduksjon i verdien per aksje.

I denne artikkelen vil vi detaljert forklare definisjonen av fordelaktig utstedelse under japansk selskapsrett, prosedyrene for beslutningstaking, kriteriene for å bedømme en rettferdig innbetalingssum, samt relevante hovedrettsavgjørelser. Vi vil også berøre juridisk ansvar og rettsmidler mot upassende fordelaktig utstedelse, slik at leserne kan få en dypere forståelse av dette komplekse juridiske konseptet.

Definisjon og juridisk grunnlag for fordelaktig utstedelse under japansk selskapsrett

I japansk selskapsrett er en fordelaktig utstedelse definert som “tilfeller hvor innbetalingsbeløpet er spesielt fordelaktig for personen som tegner seg for aksjene” (japansk selskapsrett artikkel 199, paragraf 3 ). Denne definisjonen viser til situasjoner hvor nye aksjer utstedes til en betydelig lavere pris enn markedsverdien eller en rettferdig vurderingsverdi. Uttrykket “spesielt fordelaktig beløp” tolkes generelt som et beløp som er spesielt lavt sammenlignet med en rettferdig innbetalingspris . Vurderingen av denne “rettferdige innbetalingsprisen” varierer mellom børsnoterte og private selskaper.  

Fordelaktig utstedelse har en direkte innvirkning på eksisterende aksjeeieres interesser. De viktigste effektene inkluderer følgende to punkter . For det første fører utstedelse av nye aksjer til en lav pris til en økning i det totale antallet utstedte aksjer, noe som resulterer i en “fortynningseffekt” der verdien per aksje for eksisterende aksjeeiere relativt sett reduseres. For det andre kan eksisterende aksjeeiere lide økonomisk tap fordi de går glipp av muligheten til å skaffe nye aksjer til en lavere pris enn markedsprisen.  

Disse effektene kan være i strid med prinsippet om aksjeeierlikhet, som japansk selskapsrett legger stor vekt på. Fordelaktig utstedelse er ikke bare en overfladisk definisjon av utstedelse av aksjer til en lav pris; dens essens kan skade interessene til eksisterende aksjeeiere og potensielt krenke prinsippet om aksjeeierlikhet, som er kjernen i japansk selskapsrett. Denne grunnleggende motsetningen skaper behovet for strenge juridiske reguleringer og et mangfold av rettsmidler. På grunn av innvirkningen på prinsippet om aksjeeierlikhet krever japansk selskapsrett et spesielt vedtak for fordelaktig utstedelse og tilbyr juridiske rettsmidler som forebyggende krav, søksmål om ugyldighet og ansvarspåfølgelse av styremedlemmer i upassende tilfeller.

Prosedyrer for fordelaktig aksjeutstedelse: Forskjeller mellom børsnoterte og private selskaper i Japan

Når et aksjeselskap i Japan skal utstede nye aksjer, må det fastsette “emisjonsbetingelser” som antall aksjer som skal utstedes, innbetalingsbeløp og innbetalingstidspunkt (Japansk selskapslov artikkel 199, paragraf 1). I prinsippet skal disse emisjonsbetingelsene bestemmes av en spesiell beslutning på generalforsamlingen (Japansk selskapslov artikkel 199, paragraf 2, artikkel 309, paragraf 2, punkt 5). Dette skyldes at utstedelse av aksjer kan ha en betydelig innvirkning på eksisterende aksjonærer, og derfor kreves det en nøye beslutningsprosess.  

Spesielt når innbetalingsbeløpet for de nye aksjene er “spesielt fordelaktig for tegneren”, er det obligatorisk med en spesiell beslutning fra generalforsamlingen for å fastsette emisjonsbetingelsene (Japansk selskapslov artikkel 199, paragraf 2, artikkel 309, paragraf 2, punkt 5). I slike tilfeller må styret forklare på generalforsamlingen hvorfor det er nødvendig å utstede aksjer til denne prisen til den aktuelle personen.  

I tilfelle av børsnoterte selskaper (definert i Japansk selskapslov artikkel 2, paragraf 5), kan beslutninger om emisjonsbetingelser som ikke anses som fordelaktige, treffes av styret (Japansk selskapslov artikkel 201, paragraf 1, artikkel 199, paragraf 2). Dette er en spesiell regel for å muliggjøre rask kapitalinnhenting for børsnoterte selskaper. Imidlertid, selv for børsnoterte selskaper, kreves en spesiell beslutning fra generalforsamlingen når det gjelder fordelaktig aksjeutstedelse (Japansk selskapslov artikkel 199, paragraf 2, artikkel 309, paragraf 2, punkt 5).

For private selskaper (selskaper hvor alle aksjer har overføringsrestriksjoner), er det en tendens til å beskytte aksjonærenes eierandel mer strengt. Når nye aksjer utstedes ved andre metoder enn aksjonærallokering (som tredjepartsallokering), kan det ha en betydelig innvirkning på eksisterende aksjonærers eierandel, og derfor er en spesiell beslutning fra generalforsamlingen avgjørende. I private selskaper er det ikke lovpålagt å varsle eller annonsere emisjonsbetingelsene, noe som kan frata aksjonærene muligheten til å stoppe en ny aksjeutstedelse, og dette anses som viktig fra et aksjonærbeskyttelsesperspektiv.  

Å oppnå en spesiell beslutning fra generalforsamlingen er et juridisk krav, men det kan være utilstrekkelig i seg selv. For eksempel, i en avgjørelse fra Kyoto distriktsrett den 28. mars 2018 (Amita Holdings-saken), ble en ny aksjeutstedelse ansett som “en utstedelse gjennom en ekstremt urettferdig metode” til tross for at en spesiell beslutning fra generalforsamlingen var oppnådd, og en anmodning om å stoppe utstedelsen ble godkjent. Grunnen var at hovedformålet var å opprettholde kontrollen til de nåværende lederne, og forklaringen på grunnene til den nye aksjeutstedelsen var utilstrekkelig. Denne dommen viser at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig å oppnå en formell spesiell beslutning fra generalforsamlingen for at en fordelaktig aksjeutstedelse skal være lovlig. De underliggende hensiktene med utstedelsen og “adekvatheten og tilstrekkeligheten” av forklaringen til aksjonærene er ekstremt viktige for å vurdere lovligheten. Denne rettsavgjørelsen fremhever behovet for at bedrifter ikke bare følger formelle prosedyrer, men også anerkjenner viktigheten av substansiell corporate governance og dialog med aksjonærene. Uegnede formål eller utilstrekkelige forklaringer kan øke risikoen for juridiske tvister, selv om det foreligger en generalforsamlingsbeslutning.

Kriterier for å bedømme en rettferdig innbetalt kapital og praktiske hensyn i Japan

Bedømmelsen av om et beløp er “spesielt fordelaktig” utføres ved å sammenligne det med den rettferdige verdien av aksjene. For børsnoterte selskaper, hvor det finnes en markedspris, blir denne markedsprisen ofte brukt som et referansepunkt. Vanligvis anses en pris som er minst 90% av markedsprisen på dagen før styrets vedtak, som ikke en fordelaktig utstedelse. For børsnoterte selskaper blir retningslinjene publisert av Japan Securities Dealers Association en viktig standard i praksis. Disse retningslinjene fastsetter at “innbetalingsbeløpet skal være minst 0.9 ganger verdien av aksjene på dagen før styrets vedtak om utstedelse (eller den nærmeste handelsdagen før dette hvis det ikke var noen handel på selve dagen).” I tillegg tas også et beløp som er 0.9 ganger gjennomsnittsverdien over en periode på opptil seks måneder i betraktning.

For private selskaper, hvor det ikke finnes en markedspris, brukes forskjellige evalueringsmetoder for å beregne den rettferdige verdien av aksjene. De viktigste evalueringsmetodene inkluderer:

• Liknende bransje sammenligningsmetode: En metode som evaluerer ved å sammenligne med aksjeprisene til lignende børsnoterte selskaper, og ser på utbytte, fortjeneste, og netto eiendomsverdier. Ofte brukt for store og mellomstore selskaper.
• Netto eiendomsverdimetode: En metode som evaluerer basert på selskapets totale eiendeler minus gjeld. Ofte brukt for små selskaper eller selskaper som holder betydelige spesifikke eiendeler.
• Utbytte tilbakebetalingsmetode: En metode som evaluerer verdien av aksjer basert på utbyttet aksjonærene mottar. Kan brukes for å evaluere aksjer eid av minoritetsaksjonærer.

Disse evalueringsmetodene varierer avhengig av selskapets størrelse, egenskaper og evalueringsformål, og det finnes ingen klar enkeltstandard. Derfor er det ekstremt viktig å bestemme utstedelsesprisen basert på objektive dokumenter og en foreløpig rasjonell beregningsmetode.

Bedømmelsen av en rettferdig innbetalt kapital varierer betydelig mellom børsnoterte og private selskaper. Spesielt for private selskaper, ga Høyesteretts dom den 19. februar 2015 (Heisei 27) en banebrytende mening. Dommen påpekte at det finnes en rekke metoder for å beregne verdien av aksjer i private selskaper, uten en klar standard, og at det inkluderer en viss grad av bredde i vurderingselementer som fremtidig inntjening. Domstolen konkluderte med at det ikke er rimelig for en domstol å bruke en annen evalueringsmetode eller forskjellige prognoseverdier for å bedømme om et beløp er “spesielt fordelaktig” etter faktum, selv om styret hadde bestemt utstedelsesprisen basert på objektive dokumenter og en foreløpig rasjonell beregningsmetode.

Denne dommen betyr at det ikke bare er “riktig evalueringsverdi” som er gjenstand for tvist etter faktum, men også “prosessen” som styret gikk gjennom for å bestemme prisen og “rasjonaliteten til grunnlagsmaterialet” blir juridiske spørsmål. Denne avgjørelsen understreker viktigheten av at styret gjennomfører prisen fastsettelsesprosessen med stor forsiktighet og tydelig dokumenterer grunnlaget for dette. Dette har en direkte innvirkning på hvordan due diligence utføres når private selskaper gjennomfører fordelaktige utstedelser, og selskaper må ikke bare bestemme prisen, men også forberede detaljerte evalueringsrapporter og protokoller fra styremøter som viser at prisen er “foreløpig rasjonell”. Dette er avgjørende for å redusere risikoen for fremtidige juridiske tvister.

Analyse av viktige rettsavgjørelser knyttet til fordelaktig utstedelse under japansk rett

Høyesterettsdom om fordelaktig emisjon i ikke-børsnoterte selskaper: Japans Høyesteretts dom av 19. februar 2015 (Heisei 27)

Denne dommen omhandler en sak der det ble tvistet om betalingsbeløpet for nye aksjer utstedt av et ikke-børsnotert selskap var “spesielt fordelaktig”. I de lavere rettsinstansene ble det fastslått at det var en betydelig forskjell mellom den rettferdige verdien beregnet av retten og emisjonsprisen, og dermed ble emisjonen ansett som fordelaktig.

Imidlertid påpekte Japans Høyesterett at det finnes mange forskjellige metoder for å beregne verdien av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper, og at det ikke finnes noen klare standarder. I tillegg inneholder vurderingen elementer som fremtidig inntjening, som gir rom for skjønn. På denne bakgrunn fant Høyesterett at det ikke var rimelig at retten skulle bruke en annen evalueringsmetode eller forskjellige prognoseverdier i ettertid for å avgjøre om emisjonsprisen var “spesielt fordelaktig”, gitt at styret hadde bestemt emisjonsprisen basert på “en noenlunde rasjonell beregningsmetode” støttet av objektive data.

Dommen understreker viktigheten av prosessen styret i et ikke-børsnotert selskap følger for å beregne en rettferdig verdi, og betydningen av de objektive dataene som ligger til grunn for denne beregningen. Dette har økt behovet for at styremedlemmer forbereder seg på å kunne forklare rasjonaliteten bak prisfastsettelsen i ettertid.

Eksempel på betydelig urettferdig utstedelse av aksjer: Kyoto District Court beslutning 28. mars 2018 (Amita Holdings-saken)

I denne saken var det en konflikt mellom en aksjonær som hadde ervervet mer enn 25% av selskapets aksjer og selve selskapet. Selskapet forsøkte å utstede nye aksjer til en tredjepart for å skaffe kapital, mens aksjonæren forsøkte å stoppe dette.

Retten fastslo at det primære formålet med den nye aksjeutstedelsen var å opprettholde kontrollen til den nåværende ledelsen. Selv om det var oppnådd en spesiell beslutning fra generalforsamlingen, ble utstedelsen ansett som “betydelig urettferdig” på grunn av mangelfull forklaring av grunnene til utstedelsen, og retten godkjente aksjonærens krav om å stoppe prosessen.

Denne avgjørelsen klargjør at selv om en spesiell beslutning fra generalforsamlingen formelt er oppnådd, kan en ny aksjeutstedelse anses som ulovlig hvis det sanne formålet er urettmessig opprettholdelse av kontroll, eller hvis forklaringen til aksjonærene er utilstrekkelig. Dette understreker viktigheten av at styremedlemmer klargjør formålet med nye aksjeutstedelser og oppfyller sin informasjons- og forklaringsplikt overfor aksjonærene.

Rettsavgjørelser om fordelaktig aksjeutstedelse i Japan: Høyesteretts avgjørelse 24. februar 2017 (Heisei 29) (Kobe Steel Trading-saken) og Tokyo High Courts dom 15. desember 2010

Kobe Steel Trading-saken dreide seg om at aksjer Kobe Steel Trading hadde ervervet gjennom en kapitalforhøyelse i et thailandsk datterselskap, ble ansett som fordelaktig utstedte aksjer i henhold til den japanske selskapsskatteloven, og dermed ble gjenstand for skatt på mottatt gevinst.

Høyesterett i Japan avviste Kobe Steel Tradings anke, noe som bekreftet selskapets tap i saken. Dette opprettholdt avgjørelsen om at differansen mellom aksjenes markedsverdi og innbetalte beløp utgjorde “gevinstbeløpet” i henhold til paragraf 22, avsnitt 2 i den japanske selskapsskatteloven, og skulle skattlegges som mottatt gevinst. Denne avgjørelsen indikerer at det kan oppstå skatt på fordelaktig aksjeutstedelse når en morselskap tegner seg for aksjer i en kapitalforhøyelse i et utenlandsk datterselskap med utenlandsk eierskapsbegrensning, til pålydende verdi.

Dommen fra Tokyo High Court den 15. desember 2010 omhandlet også skatteforholdet til tegneren i en ny aksjeutstedelse, spesielt om differansen mellom aksjenes markedsverdi og innbetalingsprisen utgjorde “gevinstbeløpet” i henhold til den japanske selskapsskatteloven.

Disse rettsavgjørelsene viser at fordelaktig aksjeutstedelse ikke bare er et problem i henhold til japansk selskapsrett, men også har betydelig innvirkning i henhold til japansk skattelovgivning (selskapsskatteloven). Selv om prosedyrene i henhold til selskapsretten er korrekte, kan skattemyndighetene anse differansen mellom aksjenes markedsverdi og innbetalte beløp som “mottatt gevinst” og skattlegge dette. Dette er spesielt viktig i situasjoner der det foretas kapitalforhøyelser i utenlandske datterselskaper med utenlandsk eierskapsbegrensning. Dette antyder at kriteriene for å bedømme fordelaktig aksjeutstedelse i henhold til selskapsretten og skatteloven (spesielt metoden for å beregne markedsverdi) ikke nødvendigvis er sammenfallende. Derfor er det nødvendig å nøye vurdere ikke bare lovligheten av prosedyrene i henhold til selskapsretten, men også skatterisikoen i internasjonale transaksjoner. Selv en lovlige fordelaktig aksjeutstedelse i henhold til selskapsretten kan medføre uventede store skattebyrder hvis man overser skatterisikoen. Dette understreker sterkt behovet for at bedrifter som utarbeider finansieringsstrategier søker omfattende rådgivning i samarbeid mellom juridiske og skattemessige eksperter.

Juridisk ansvar og rettsmidler ved upassende fordelaktig aksjeutstedelse under japansk selskapsrett

Når en upassende fordelaktig aksjeutstedelse finner sted, fastsetter japansk selskapsrett flere juridiske ansvar og rettsmidler. Disse er designet for å balansere beskyttelsen av aksjonærene og stabiliteten til selskapets organisasjon.

Styremedlemmers erstatningsansvar overfor selskapet

Hvis et styremedlem forsømmer sine plikter og påfører selskapet skade, har de et erstatningsansvar overfor selskapet (japansk selskapsrett artikkel 423, paragraf 1). Ved en upassende fordelaktig aksjeutstedelse, for eksempel utstedelse av nye aksjer til en fordelaktig pris uten spesiell beslutning fra generalforsamlingen, kan styremedlemmet være ansvarlig for å kompensere selskapet for differansen mellom den rettferdige innbetalingen og prisen på de utstedte aksjene. Aksjonærer som har tegnet seg for aksjer til en betydelig urettferdig pris, kan også ha en betalingsforpliktelse for differansen til den rettferdige innbetalingen.

Krav om å stoppe ny aksjeutstedelse

Før effekten av en ny aksjeutstedelse oppstår, kan aksjonærer kreve at selskapet stopper utstedelsen hvis den bryter med lover eller vedtekter, eller hvis den utføres på en betydelig urettferdig måte (japansk selskapsrett artikkel 210). Dette kravet fungerer som et forebyggende rettsmiddel for å rette opp ulovligheter eller urettferdigheter før den nye aksjeutstedelsen blir gjennomført. Spesielt for private selskaper, hvor det ikke er noen plikt til å varsle eller annonsere til aksjonærene, blir denne muligheten for å kreve stans viktig fra et aksjonærbeskyttelsesperspektiv.

Søksmål om ugyldighet av ny aksjeutstedelse

Etter at effekten av en ny aksjeutstedelse har inntruffet, må man reise et søksmål for å hevde ugyldighet (japansk selskapsrett artikkel 828, paragraf 1, punkt 2). Det er strenge frister for å anlegge slike søksmål. For børsnoterte selskaper er fristen seks måneder fra dagen aksjeutstedelsen trådte i kraft, og for private selskaper er fristen ett år (japansk selskapsrett artikkel 828, paragraf 1, punkt 2). Denne tidsbegrensningen er satt for å beskytte stabiliteten til de mange juridiske forholdene som dannes etter en ny aksjeutstedelse.

Et søksmål om ugyldighet av ny aksjeutstedelse blir kun anerkjent i tilfeller hvor det er “alvorlige feil” i utstedelsesprosedyren. For eksempel inkluderer dette utstedelse av aksjer utover det totale antallet tillatte aksjer, utstedelse av aksjetyper som ikke er definert i vedtektene, og spesielt for private selskaper, manglende spesiell beslutning fra generalforsamlingen. For børsnoterte selskaper har det vært rettsavgjørelser som sier at manglende styrevedtak ikke blir en ugyldighetsgrunn hvis det er utført av representantstyremedlemmet (Høyesterettsdom fra 31. mars 1961, Tokyo distriktsdomstolsdom fra 29. oktober 2008). Imidlertid, i en dom fra Tokyo høyere domstol den 15. juli 2020, ble det fastslått at tidligere rettsavgjørelser under den gamle handelsloven ikke gjelder for saker hvor den gjeldende selskapsloven anvendes, og at manglende generalforsamlingsbeslutning blir en ugyldighetsgrunn i henhold til den nåværende lovens formål, som vektlegger beskyttelsen av eksisterende aksjonærers interesser i private selskaper. En ugyldighetsdom har effekt overfor tredjeparter, men har kun fremtidig virkning og ingen tilbakevirkende kraft (japansk selskapsrett artikkel 838, 839).

Disse rettsmidlene eksisterer ikke bare side om side, men danner et hierarkisk system med ulike mål og funksjoner. Krav om stans er forebyggende, mens søksmål om ugyldighet av ny aksjeutstedelse er et siste utvei for å korrigere alvorlige ulovligheter samtidig som man opprettholder juridisk stabilitet etter faktum, og styremedlemmers ansvar er ment som en sanksjon mot de som har begått ulovlige handlinger og for å kompensere selskapet. Denne hierarkiske naturen antyder hvordan japansk selskapsrett forsøker å balansere stabiliteten i bedriftsaktiviteter og beskyttelsen av aksjonærer. Systemet understreker viktigheten for selskaper av å grundig vurdere juridiske risikoer fra planleggingsstadiet av en ny aksjeutstedelse og følge riktige prosedyrer. For aksjonærer antyder det at timingen og valget av rettsmidler kan ha stor innvirkning på utfallet.

Oppsummering: Monolith Law Offices ekspertise og støttestruktur

I Japan er fordelaktig utstedelse av aksjer under japansk selskapsrett en viktig metode for bedrifters kapitalanskaffelse, men den innebærer samtidig svært komplekse juridiske utfordringer, fra definisjonen og beslutningsprosedyrene til vurderingen av en rettferdig verdi og de tilknyttede juridiske ansvarsområdene. Spesielt blir lovligheten alltid strengt vurdert fra perspektivet om beskyttelse av eksisterende aksjeeieres interesser og prinsippet om aksjonærenes likebehandling. Uegnede prosedyrer eller formål kan føre til alvorlige konsekvenser som juridiske tvister, ansvar for skadeerstatning og til og med ugyldiggjøring av ny aksjeutstedelse.

Monolith Law Office har omfattende erfaring og dyptgående ekspertise i å betjene et stort antall klienter i Japan, spesielt i saker relatert til aksjeutstedelse og fordelaktig utstedelse under japansk selskapsrett. Fra børsnoterte selskaper til private selskaper, tilbyr vi praktiske råd for å støtte klientenes forretningsstrategier til det fulle, samtidig som vi minimerer juridiske risikoer i situasjoner som kapitalanskaffelse, fusjoner og oppkjøp (M&A), og forretningsarv.

Vårt firma har flere advokater som er kvalifiserte i utlandet og som snakker engelsk, noe som gjør det mulig for oss å tilby detaljert støtte på både japansk og engelsk. Vi streber etter å gi våre utenlandske klienter en nøyaktig og forståelig forklaring på Japans komplekse selskapsrett og forretningspraksis, slik at de kan føle seg trygge når de utvikler sine juridiske strategier.