Er AI-programvareutviklingskontrakter oppdragsavtaler eller tjenesteavtaler? Forklaring av viktige punkter i kontrakten

Etter hvert som AI-teknologi når et praktisk stadium, kreves det en tydeliggjøring av rettighetsforhold og ansvarsfordeling i relaterte virksomheter. Samtidig henger lovgivningen etter, og det er fortsatt mange uklare punkter.

I en slik situasjon har det japanske Økonomi-, handels- og industriministeriet (経済産業省) utarbeidet retningslinjer som kontraktsveiledning for parter involvert i utvikling av AI-teknologi. Basert på disse retningslinjene har de, i samarbeid med det japanske Patentkontoret (特許庁), laget en “modellkontrakt”. Retningslinjene påpeker at partene bør inngå kontrakter på hvert utviklingsstadium med mål om å “maksimere forretningsverdien som AI skaper”.

I denne artikkelen vil vi forklare i detalj utviklingskontrakten for programvare som bruker AI-teknologi.

Egenskaper ved programvareutvikling som bruker AI-teknologi

Utvikling av programvare som bruker AI-teknologi har mange forskjeller fra tradisjonell programvareutvikling, og man kan ikke direkte anvende tradisjonelle utviklingsmetoder.

Derfor utarbeidet det japanske Økonomi-, handels- og industriministeriet i 2018 “Retningslinjer for kontrakter om bruk av AI og data versjon 1.1” for å vise utviklingspolitikken.

Forskjeller fra tradisjonell programvareutvikling

Den største forskjellen mellom tradisjonell programvareutvikling og AI-programvareutvikling er at man ikke kan forutsi resultatene før man prøver.

Ved tradisjonell programvareutvikling bestemmes kravene på forhånd, og utviklingen fortsetter i henhold til en fastlagt prosess. Denne utviklingsmetoden kalles “fossefallsmodellen” fordi den ligner på vann som trinnvis renner fra toppen til bunnen.

På den annen side er det påpekt at “fossefallsmodellen” ikke passer for AI-programvareutvikling på grunn av følgende egenskaper:

• Innholdet og ytelsen til den lærte modellen er ukjent ved kontraktsinngåelse
• Innholdet og ytelsen til den lærte modellen påvirkes av kvaliteten på datasettet som brukes til læring
• Knowhow er ekstremt viktig
• Behovet for gjenbruk av genererte produkter

Ved AI-programvareutvikling er ytelsen til den lærte modellen avhengig av kvaliteten på datasettet som brukes til læring, noe som gjør det vanskelig å garantere ytelsen på forhånd. Det er også karakteristisk at både brukerens og leverandørens knowhow benyttes, noe som i stor grad påvirker ytelsen til den lærte modellen.

Videre kan den genererte lærte modellen gjenbrukes til kommersielle formål i mange situasjoner ved å endre de lærte parameterne.

På grunn av disse egenskapene er det ønskelig å bruke en “iterativ og inkrementell” utviklingsmetode i stedet for den tradisjonelle “fossefallsmodellen” for AI-programvareutvikling.

“Utforskende trinnvis” utviklingsmetode

“Utforskende trinnvis” utviklingsmetode er en utviklingsmetode anbefalt i retningslinjene utarbeidet av det japanske Økonomi-, handels- og industriministeriet (経済産業省). Disse retningslinjene deler utviklingsstadiene for AI-teknologisystemer inn i følgende fire trinn, og foreslår å utarbeide kontrakter som passer til hvert trinn.

Det japanske Økonomi-, handels- og industriministeriet har i samarbeid med det japanske Patentkontoret (特許庁) utarbeidet ulike modellkontrakter for hvert trinn og har presentert denne tilnærmingen.

1. Vurderingsstadiet → Konfidensialitetsavtale (NDA)
2. PoC-stadiet → Implementeringsverifiseringsavtale
3. Utviklingsstadiet → Programvareutviklingsavtale
4. Tilleggsopplæringsstadiet → Bruksavtale

Referanse: Åpen innovasjonsportal | Det japanske Økonomi-, handels- og industriministeriet og Patentkontoret[ja]

For mer informasjon om bruksavtalen i trinn 4, vennligst se artikkelen nedenfor.

Relatert artikkel: Hva er retningslinjene for AI-bruksavtaler? En individuell forklaring av klausuler for å forhindre problemer på forhånd[ja]

Oppdrag eller fullmakt

Retningslinjene indikerer at utvikling av AI-programvare ikke passer godt med oppdragsbaserte kontrakter, men heller med kontrakter av typen “kvasi-fullmakt”. Dette er fordi oppdragsbaserte kontrakter har som mål å fullføre et arbeid, og medfører ansvar for kontraktsbrudd dersom arbeidet ikke fullføres.

Ved utvikling av AI-systemer er det vanskelig for leverandøren å garantere fullføring på forhånd, og det kan være nødvendig å avbryte utviklingen underveis.

Derfor påpeker retningslinjene at kontrakter for utvikling av AI-systemer bør benytte seg av “kvasi-fullmakt”-typen, som ikke medfører plikt til å fullføre arbeidet eller ansvar for kontraktsbrudd.

Utviklingstyper for ferdigtrente modeller

Ved en høring i arbeidsgruppen til det japanske Økonomi-, handels- og industriministeriet (経済産業省), ble det identifisert tre typer ferdigtrente modeller som genereres:

1. Type som kun genererer ferdigtrente modeller
2. Type som utvikler systemer som inkluderer ferdigtrente modeller
3. Type som mottar underleveranse for generering av ferdigtrente modeller

I type 1 er brukerens rolle kun å levere data, mens leverandøren alene genererer ferdigtrente modeller. Det kan også være tilfeller hvor både brukeren og leverandøren samarbeider om å levere data. I denne typen leverer leverandøren ferdigtrente modeller til brukeren.

I type 2 utvikler leverandøren hele systemet som inkluderer ferdigtrente modeller, basert på data levert av brukeren. I dette tilfellet leverer leverandøren et system som inkluderer ferdigtrente modeller.

Type 3 innebærer at en systemintegrator (SIer) eller lignende, som har fått i oppdrag å utvikle hele systemet fra brukeren, underleverer genereringen av ferdigtrente modeller til en leverandør. SIer gir leverandøren nødvendig know-how, og leverandøren leverer ferdigtrente modeller tilbake. Basert på disse modellene setter SIer sammen systemet og leverer det til sluttbrukeren.

Nedenfor vil vi fokusere på type 1, som kun genererer ferdigtrente modeller, og forklare kontraktsinnholdet og viktige punkter å være oppmerksom på ved inngåelse av kontrakter.

Viktige punkter ved utarbeidelse av AI-teknologi programvareutviklingskontrakter

Det japanske Økonomi-, handels- og industriministeriet samt Patentkontoret understreker at det viktigste ved utvikling av AI-teknologi er å “maksimere den totale forretningsverdien som genereres fra immaterielle eiendeler og lignende”.

I utviklingskontrakter må man spesielt fokusere på “rettighetstilhørighet” og “leveringsmetode”, og fastsette disse mellom partene med tanke på AI-utvikling og fremskritt.

Skille mellom opphavsrett og patentrett for å organisere rettighetstilhørighet

Ved AI-utviklingskontrakter er det ønskelig å skille mellom opphavsrett og patentrett for å organisere rettighetstilhørighet. Det er klart at opphavsrett oppstår ved ferdigstillelse av utviklingen. På den annen side er det usikkert om patentrett og andre immaterielle rettigheter oppstår før utviklingen.

I modellkontrakten tilhører opphavsretten til den ferdigtrente modellen leverandøren (modellkontrakt artikkel 17), mens “bruksvilkår” justerer interessene til begge parter.

Patentretten er usikker ved tidspunktet for inngåelse av utviklingskontrakten, og derfor er det i utgangspunktet fastsatt at oppfinnerprinsippet i henhold til den japanske patentloven skal følges (modellkontrakt artikkel 18).

Fastsettelse av leveringsmetode for resultater

Hvordan den ferdigtrente modellen leveres til brukeren kan påvirke beskyttelsen av leverandørens immaterielle eiendeler.

Ved å levere den ferdigtrente modellen i en lesbar og gjenbrukbar form øker risikoen for informasjonslekkasje og kontraktsbrudd. Leverandøren må nøye vurdere denne risikoen og på forhånd fastsette leveringsmetoden for resultatene.

Viktige punkter ved utarbeidelse av kontrakt for AI-teknologi programvareutvikling

En kontrakt for AI-teknologi programvareutvikling må utformes med tanke på å maksimere verdien som skapes av fremskritt innen AI-teknologi. Leverandøren og brukeren må inngå avtalen som felles utviklere.

Nedenfor forklarer vi viktige punkter ved utarbeidelse av en felles utviklingskontrakt, basert på en modellkontrakt som er utgitt i fellesskap av det japanske Økonomi-, handels- og industriministeriet og det japanske Patentkontoret.
(Referanse: Åpen innovasjonsportal | Japanske Økonomi-, handels- og industriministeriet Patentkontoret[ja], Felles forsknings- og utviklingskontrakt (AI))

Opphavsrett til Resultater (Artikkel 17)

Ettersom det er nesten sikkert at opphavsretten vil oppstå når utviklingen er fullført, er det nødvendig å på forhånd bestemme dens tilhørighet i kontrakten.

I modellkontrakten er det fastsatt at opphavsretten til den lærte modellen i prinsippet tilhører leverandøren, mens opphavsretten til integrasjonssystemet og dokumentasjonen tilhører brukeren.

Samtidig som opphavsretten til den lærte modellen tilhører leverandøren, justeres begge parters interesser ved å vurdere forretningsmodellene til begge parter og brukerens bidrag til utviklingen, for eksempel ved å anvende rabatter på tjenesteavgifter.

Artikkel 17 

Opphavsretten til resultatene og den intellektuelle eiendommen som oppstår i forbindelse med denne fellesutviklingen (heretter kalt “resultatene”), inkludert rettighetene i henhold til Japansk opphavsrettslov artikkel 27 og 28 (heretter det samme i denne kontrakten), tilhører Part A, unntatt opphavsretten som Part B eller en tredjepart allerede hadde. Imidlertid overføres opphavsretten til integrasjonssystemet og dokumentasjonen (heretter kalt “integrasjonssystemet”) til Part B samtidig med full betaling av oppdragsgebyret.

Følgende er utelatt

Utdrag fra Japansk Patentkontor 2021 Brukerkontrakt ver2.0 (AI-utgave)

Tildeling av patentrettigheter for dette prosjektets resultater (Artikkel 18)

Intellektuelle eiendomsrettigheter som patentrettigheter er ofte uklare ved oppstart av utvikling. Derfor anvender modellkontrakten prinsippene i den japanske patentloven og adopterer oppfinnerprinsippet (Artikkel 29, paragraf 1 i den japanske patentloven). I henhold til den japanske patentloven anses den som har gjort en vesentlig innsats for å løse et spesifikt problem i oppfinnelsen som “oppfinner”.

I dette tilfellet antas det vanligvis at patentrettighetene tilhører leverandøren som har utviklet den ferdigtrente modellen. Imidlertid, hvis brukerens bidrag, som å gi ekspertise, er betydelig i skapelsen av den ferdigtrente modellen, kan det være rom for at rettighetene tilhører brukeren.

Artikkel 18

Patentrettigheter og andre intellektuelle eiendomsrettigheter (unntatt opphavsrett, heretter referert til som “patentrettigheter, etc.”) knyttet til dette prosjektets resultater, tilhører den parten som har skapt disse resultatene.

Følgende er utelatt

Utdrag fra den japanske patentmyndighetens bruksavtale 2021 ver2.0 (AI-utgave)

Levering av Resultater og Bekreftelse av Arbeidets Fullføring (Artikkel 10)

Ved felles utvikling av en ferdigtrent modell, er det nødvendig å på forhånd fastsette metoden for levering og overlevering av resultater i kontrakten.

Dette er fordi, hvis de intellektuelle eiendomsrettighetene til den ferdigtrente modellen tilhører leverandøren, kan det hende at disse rettighetene ikke kan beskyttes tilstrekkelig avhengig av leveringsmetoden til brukeren.

Eksempler på metoder for levering av resultater fra den ferdigtrente modellen inkluderer følgende:

• Når kun utdataene leveres via API
• Når kryptert eller obfuskert kode leveres
• Når binær kode leveres
• Når kildekode leveres, osv.

Avhengig av leveringsmetoden, varierer risikoen for informasjonslekkasje og risikoen for kontraktsbrudd. Leverandøren må nøye vurdere disse risikoene og diskutere leveringsmetoden grundig med brukeren.

Artikkel 10

甲 skal innen fristen for levering av resultater som er angitt i vedlegg (1) punkt 8 “Fullføring av arbeid”, levere kildekoden til det aktuelle samarbeidsystemet ved å installere den på 乙 sin server, samt levere PDF-filen av dette dokumentet til 乙. Videre skal den ferdigtrente modellen blant de aktuelle resultatene være tilgjengelig for API-levering på 甲 sin server i bekreftelsesperioden (heretter kalt “bekreftelsesperioden”) som er angitt i ovennevnte “Fullføring av arbeid”.

Resten utelatt

Utdrag fra Japansk Patentkontor 2021 Brukeravtale ver2.0 (AI-utgave)

Oppsummering: Nøkkelpunkter i utviklingskontrakter for å maksimere verdien skapt av AI

Utvikling av AI-teknologi og programvare har en karakteristikk der man ikke kan forutsi resultatene før man prøver. Derfor anbefaler retningslinjene å bruke en “utforskende, trinnvis” utviklingsmetode, og det er ønskelig å inngå kontrakter for hver utviklingsfase.

En felles utviklingskontrakt bør utformes med tanke på å maksimere forretningsverdien som skapes av fremskritt innen AI-teknologi, og bør baseres på modellkontraktene fra det japanske Økonomi-, handels- og industriministeriet og Patentkontoret.

Ved utarbeidelse av en utviklingskontrakt for AI-teknologi og programvare, er det viktig å engasjere en advokat med dyp kunnskap om AI-virksomhet og erfaring med programvareutviklingskontrakter.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med omfattende erfaring innen IT, spesielt internett og jus.

AI-virksomhet medfører mange juridiske risikoer, og det er avgjørende å ha støtte fra advokater som er godt kjent med juridiske spørsmål knyttet til AI. Vårt firma tilbyr avansert juridisk støtte for AI-virksomheter, inkludert ChatGPT, gjennom et team av advokater og ingeniører som er eksperter på AI. Vi bistår med utarbeidelse av kontrakter, vurdering av forretningsmodellers lovlighet, beskyttelse av immaterielle rettigheter, og personvern. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas fagområder: Juridiske tjenester for AI (inkludert ChatGPT)[ja]