Juridiske problemer ved kjøp av 'land' i metaverset

Ordet “metavers” har blitt stadig mer vanlig å høre og se.

I oktober 2021 (Reiwa 3) endret det verdensberømte amerikanske IT-selskapet Facebook sitt navn til “Meta Platforms”. Dette førte til at mange mennesker ble interessert i metaverset. Japanske selskaper har også kunngjort sin inntreden i metaverset, og utviklingen og investeringen i metaversmarkedet har blitt intensivert.

Metaverset er et nytt konsept, og det er en realitet at det er høye barrierer for kommersialisering. Mange kan ha spørsmål eller bekymringer som “Hvordan skal vi gå frem for å kommersialisere det?” eller “Kan vi tjene penger på det?”. Faktisk er det mange juridiske utfordringer ved å bruke metaverset i forretningssammenheng.

I denne artikkelen vil vi introdusere egenskapene til metaverset og eksempler på bruk i forretningsområder, samtidig som vi tar opp eksempler på landtransaksjoner i metaverset og forklarer de juridiske problemene.

Hva er Metaverse

Metaverse (engelsk: metaverse) kan oversettes til norsk som en “3D (3DCG) virtuell verden” eller tjenester bygget online. Begrepet metaverse stammer fra en kombinasjon av det greske prefikset “meta” som betyr “utover” eller “høyere” og “universe” som betyr “univers”. Opprinnelig ble det brukt av den amerikanske science fiction-forfatteren Neal Stephenson i hans roman “Snow Crash” fra 1992 (Heisei 4), hvor det refererte til en fiktiv virtuell verdenstjeneste. Begrepet har siden blitt vanlig i engelsktalende land.

Det finnes flere navn for virtuelle verdener, inkludert WIRED (tilkoblede steder), virtuelle rom, VR (virtuell virkelighet), og cyberspace (cyberrom). For øyeblikket finnes det ingen enhetlig definisjon av metaverse. I boken “Metaverse Evolution” (Teknisk Forlag | 2022) defineres metaverse som en online virtuell verden som oppfyller syv kriterier: “romlighet”, “selvidentitet”, “tilgjengelighet”, “storskala samtidig tilkobling”, “innlevelse”, “kreativitet”, og “økonomisk verdi”.

Relaterte artikler: Juridiske utfordringer med Metaverse og NFT: Lover du bør være oppmerksom på[ja]

Innenlands vekst i metaversets markedsstørrelse

Det japanske metaversmarkedet forventes først å spre seg gjennom forretningstjenester rettet mot bedrifter, og deretter trenge inn i forbrukermarkedet.

På grunn av påvirkningen fra det nye koronaviruset har etterspørselen etter tjenester som erstatter fysiske møter med virtuelle rom (som interne møter, virtuelle utstillinger for bedrifter og nettseminarer) økt kraftig. Etter hvert som det blir tydeligere hva som bør gjennomføres fysisk og hva som kan gjøres online fra et kostnadseffektivt perspektiv, forventes etterspørselen etter virtuelle relaterte tjenester å fortsette å øke.

Ifølge den japanske “Informasjons- og kommunikasjonshvitboken Reiwa 4 (2022)” fra det japanske Innenriks- og kommunikasjonsdepartementet, nådde transaksjonsmarkedet i metaverset 4,264 billioner yen i 2021, og det forventes å vokse til 78,8705 billioner yen innen 2030.

På den annen side ble det japanske metaversmarkedet i 2021 (summen av metaversplattformer, innhold utenfor plattformer, infrastruktur og XR (VR/AR/MR) utstyr) estimert til 74,4 milliarder yen, og det forventes å vokse til 182,5 milliarder yen i 2022 (en økning på 245,2 % fra året før).

Fra 2020 til 2022 har store selskaper også gått inn i metaversmarkedet, og ulike metaversplattformer har blitt lansert. Gjennom samarbeid og forretningspartnerskap mellom aktører utføres pilotprosjekter med sikte på fremtidig kommersialisering.

Referanse: Det japanske Innenriks- og kommunikasjonsdepartementet｜Informasjons- og kommunikasjonshvitboken Reiwa 4 (2022)[ja]

Referanse: Yano Research Institute Ltd.｜Undersøkelse av innenlandske metaversmarkedstrender (2022)[ja]

Metaverse Eksempel 1: Virtuell By

Det finnes teknologier som digital tvilling, som gjenskaper den virkelige verden, og XR (en samlebetegnelse for teknologier som fusjonerer den virkelige og virtuelle verden og lar oss oppfatte ting som ikke finnes i virkeligheten), VR (virtuell virkelighet), AR (utvidet virkelighet) og MR (blandet virkelighet). I Japan har man gjort fremskritt innen medisinsk utdanning med VR-opplevelser for å tilegne seg avanserte kliniske ferdigheter og anvendelser i velferdsinstitusjoner. I eiendomsbransjen gjennomføres også transaksjoner som er NFT-sertifiserte (dette vil bli forklart nærmere senere).

I fremtiden forventes det at brukere i virtuelle rom vil kunne operere sine avatarer, som er deres digitale representasjoner (med sikkerhet som kan bekrefte identitet og autentisitet gjennom elektroniske vannmerker), for å kommunisere med andre, gjennomføre transaksjoner og oppleve en rekke aktiviteter.

Også i Japan utvikler og drifter lokale myndigheter “bykoblet metaverse/virtuell by”, som er virtuelle miljøer koblet til faktiske byer. For mer informasjon, se retningslinjene for juridisk håndtering av metaverse drift og bruk, utarbeidet av “Virtuell By Konsortium” i april 2022 (Reiwa 4).

Offisiell nettside: Virtuell By Konsortium｜Virtuell By Retningslinjer[ja]

I de såkalte virtuelle kommersielle rommene som har dukket opp etter 2021 (Reiwa 3), er det mulig å drive økonomiske aktiviteter som eiendomstransaksjoner og shopping, samt å oppleve romstasjoner og delta på arrangementer. Man kan også lage 3D-modeller av tjenester og produkter, og det er forventet at man kan leve et nytt liv i en annen “virkelighet”.

Metaverse Eksempel 2: Bygninger og Romdesign

I juli 2022 etablerte CyberAgent Inc. en spesialisert enhet kalt “Metaverse Architecture Lab” med formål om å forske på, planlegge og produsere bygninger og romdesign i metaverset.

Arkitekten Kengo Kuma (arkitekt, spesialprofessor og æresprofessor ved Universitetet i Tokyo) ble utnevnt som rådgiver. Han vil arbeide med forskning på romdesign unikt for metaverset, samt hvordan man kan øke brukeropplevelsen og merkevareverdien gjennom bygninger, og skape virtuelle bygninger med ny verdi.

De har annonsert planer om å jobbe med utvikling av ikke bare kommersielle rom, men også flerbruksanlegg og virtuelle byer. Dette inkluderer konseptdesign og innholdsplanlegging for arkitektur som kun kan realiseres i metaverset, design av brukeropplevelser, samt verifisering av arkitekturen til virtuelle bygninger, gjennomføring av eksperimenter og opprettelse av prototyper.

Referanse: CyberAgent Inc.｜Arkitekt Kengo Kuma utnevnt som rådgiver. Etablering av “Metaverse Architecture Lab” for forskning, planlegging og produksjon av virtuelle bygninger og romdesign i metaverset[ja]

Betydningen av å kjøpe land og eiendeler i metaverset

Så, hva innebærer det konkret å kjøpe “land” eller “eiendeler” i metaverset? I eiendomsmarkedet ser vi ofte salgsutstillinger som bruker metaverset, samt transaksjoner der eiendom i den virkelige verden omgjøres til NFT-er. (Vi vil forklare mer om NFT-er i neste avsnitt)

På den annen side, i markedet for løsøre som smykker, ser vi plattformer som integrerer NFT-er i moteshow og e-handelsnettsteder, samt NFT-auksjoner.

Metaverset og Web3.0, som overfører og sprer eierskap og kontroll over informasjon fra sentraliserte plattformer til enkeltpersoner, danner en ny verden basert på blockchain-teknologi (desentralisert hovedboksteknologi) med kjennetegn som “desentralisert styring”, “verdiattestering” og “gjennomsiktighet”.

I metaverset kan man hevde eierskap (strengt tatt besittelse) ved å knytte NFT-er til eksisterende eiendom og løsøre gjennom blockchain.

Fordelene ved å omgjøre reell eiendom til NFT-er og handle dem i metaverset inkluderer følgende:

Selv om verdien av NFT-er er knyttet til reell eiendom, gjelder ikke vanlige eiendomsrelaterte lover fordi de er data.

Dette kan redusere tiden og kostnadene for eiendomstransaksjoner betydelig, og senke transaksjonsbarrierene. I metaverset brukes kryptovalutaer (som Bitcoin og Ethereum), og en annen fordel er de lave gebyrene for å åpne kontoer og handle på kryptovalutabørser (som bitFlyer og Coincheck).

• Ingen behov for registrering
• Ingen eiendomsskatt eller formuesskatt
• Som data som kan handles på blockchain, reduserer NFT-er meglergebyrer uavhengig av transaksjonsstørrelse
• Ingen valutaforskjeller eller juridiske restriksjoner, noe som gjør det enkelt å handle internasjonalt

Det er imidlertid fortsatt juridiske utfordringer knyttet til overføring av rettigheter ved kjøp og salg av NFT-er, og vi ser frem til fremtidig lovgivning. For øyeblikket er det ingen lover som regulerer NFT-eiendomstransaksjoner, noe som muliggjør fri handel (med bred anvendelse og smidige oppgjør). Nedenfor presenterer vi noen eksempler på høyt verdsatte NFT-transaksjoner.

Eiendomsrett i Metaverset

Fordi kryptoeiendeler i virtuelle rom er immaterielle, anerkjenner ikke den japanske sivilretten besittelsesrett eller eiendomsrett til slike data. I metaverset eksisterer ikke konseptet “eiendomsrett”, så vi bruker begrepet “besittelse” i stedet.

Som vi vil forklare i detalj i neste kapittel, kan man i virtuelle rom bevise opphavsrett og besittelse ved å bruke NFT-er (Non-Fungible Tokens) på en blokkjede.

NFT og bruksrett

NFT står for “Non-Fungible Token”, som på japansk oversettes til “非代替性トークン” (ikke-utskiftbar token). En “token” refererer til en autentiseringsenhet eller autentiseringsdata, som for eksempel en kryptovaluta. Ved å bruke blockchain-teknologi blir det vanskeligere å kopiere eller dele digitale verk.

De siste årene, med fremveksten av NFT (rundt 2017), har det blitt mulig å tydeliggjøre ektheten og eierskapet til digitale eiendeler, noe som fungerer som en slags sertifisering. Med andre ord, ved å gjøre noe til en NFT, kan man gi digital data, som ikke kan materialiseres, en sjeldenhetsverdi.

På denne måten har NFT blitt en representasjon av eierskap til unike kryptoeiendeler eller eiendeler i den virkelige verden. Strengt tatt eksisterer ikke konseptet “eierskap” for kryptoeiendeler i den virtuelle verden, så man bruker begrepet “besittelse”.

Når det gjelder NFT, kan kun de som kjenner til den private nøkkelen som administreres i en blockchain-lommebok håndtere den, noe som gjør det mulig å eksklusivt eie den. Og siden informasjon om innehavere og transaksjonshistorikk registreres på blockchain, er det mulig å overføre rettigheter til andre, det vil si å overføre eierskap.

Når det gjelder “opphavsrett”, for eksempel når opphavspersonen til en NFT-kunstverk utfører en transaksjon med kunst-NFT, kan opphavsretten overføres hvis det er enighet mellom partene om overføring av opphavsrett. I praksis er det imidlertid ofte tilfeller hvor man får en lisens til å bruke opphavsretten, snarere enn å anerkjenne opphavsretten gjennom besittelse av kunst-NFT.

Relaterte artikler: Hva er forholdet mellom besittelse av kunst-NFT og opphavsrett?[ja]

Når man snakker om “NFT-eiendom”, refererer det vanligvis til virtuell eiendom i metaverset, men det har også blitt mer vanlig å gjøre eiendom i den virkelige verden til NFT.

I den nåværende tidlige fasen er det uklart om “NFT-eiendom” refererer til eiendom i metaverset eller til eiendom i den virkelige verden som behandles som NFT-data. NFT-eiendom i metaverset innebærer større risiko sammenlignet med vanlige eiendomstransaksjoner, så det er viktig å være oppmerksom.

Metaverse-plattformers juridiske ansvar

For utstedelse og salg av kryptovaluta (virtuell valuta) mot betaling, kreves registrering som en kryptovalutavekslingstjeneste. Kryptovalutavekslingstjenester er underlagt ulike reguleringer, som plikten til å skille brukernes penger og kryptovaluta, samt krav om bekreftelse ved transaksjoner. NFT-er kan, avhengig av deres natur, bli behandlet som kryptovaluta, så det er viktig å være oppmerksom på hvilke reguleringer som gjelder.

For en detaljert forklaring på hvilke lover som regulerer NFT-er, vennligst se følgende artikkel.

Relatert artikkel: Advokat forklarer hvilke lover som regulerer NFT-er[ja]

I metaverset kan det også tenkes tilfeller hvor man jobber for andre spillere, i tillegg til transaksjoner. I slike tilfeller vil det ofte inngås en oppdragsavtale i en form som ligner på gig-arbeid, og det finnes ingen spesifikke reguleringer for metaverset. Hvis det anerkjennes at det foreligger et ansettelsesforhold, vil ulike arbeidsrettslige reguleringer, som arbeidsulykkesforsikring, lønnsutbetaling i valuta og tydeliggjøring av arbeidsvilkår, gjelde på samme måte som i den virkelige verden.

Det er ennå ikke etablert en klar retning for hvordan man skal håndtere juridiske utfordringer knyttet til metaverset. Metaverset er en lukket verden bygget på plattformer levert av spesifikke aktører, og situasjonen er derfor annerledes enn på det åpne internett.

Reglene formes i stor grad av brukervilkårene og de tekniske spesifikasjonene (arkitekturen) som plattformleverandørene setter.

Blant plattformleverandørene som tilbyr virtuelle rom, er det noen som sies å ha til hensikt å spore spillernes (avatarers) øyebevegelser med sensorer for å måle effektiviteten av reklame. Selvfølgelig bør sensitiv informasjon ikke innhentes uten samtykke.

Etter å ha bekreftet dette, kan det anses som akseptabelt å godkjenne privat autonomi i transaksjoner.

Imidlertid må slik privat autonomi være støttet av “rettsstaten”. Valg av gjeldende lov i desentraliserte (ikke-vertsbaserte) blokkjeder reiser svært vanskelige spørsmål.

Det japanske kommunikasjonsdepartementet (総務省) har også uttalt at “det må være en form for rettslig avhjelp tilgjengelig for tvister i virtuelle rom. Det vil bli stilt spørsmål ved om ADR (ODR) levert av plattformene alene er tilstrekkelig.”

Fremtidige juridiske utfordringer som må adresseres, sies å være regler for å justere forholdet når hendelser i det virtuelle rommet har kontaktpunkter med den virkelige verden (XR). Dette er plassert som en form for kollisjonsrett (romlig kollisjonsrett).

Innholdet i kollisjonsreglene må konkretiseres med hensyn til omstendighetene i hver kategori, men som et grunnleggende prinsipp bør “den virkelige verdens overlegenhet” anerkjennes. Politikk- og verdidommer etablert i den virkelige verden bør ikke undergraves i aktiviteter i det virtuelle rommet.

Med hensyn til virtuelle rom og digitale eiendeler, er det et tema som utvikler seg raskt fra et globalt perspektiv: regler for handel med digitale eiendeler (spesielt finans- og sikkerhetstransaksjoner). Dette temaet omfatter også spørsmål om eiendomsrett til “ting” eller “land” i det virtuelle rommet, men diskusjoner med fokus på kryptovaluta og NFT-er har kommet først.

Det er også sterk bevissthet om problemer knyttet til “immaterielle rettigheter” og “personlighetsrettigheter”, og ved å utvikle tverrgående diskusjoner som går utover slike forutsetninger, antas det at sunn utvikling av det virtuelle rommet vil bli fremmet.

Referanse: 総務省｜Grunnleggende perspektiver på juridiske problemer i virtuelle rom[ja]

Oppsummering: NFT-transaksjoner i metaverset bør håndteres av advokater

Ovenfor har vi forklart de juridiske problemene knyttet til handel med land i metaverset, rettet mot virksomheter som vurderer å gjennomføre NFT-transaksjoner i metaverset. Selv om metaverset er en svært nyttig teknologi, er det mange juridiske utfordringer som må løses, som forklart i denne artikkelen.

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt innen internett og jus. Når det gjelder metaverset og NFT-transaksjoner, anbefaler vi å konsultere advokater som ikke bare har juridisk kunnskap, men også spesialkunnskap om disse nyeste IT-teknologiene.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. I dag tiltrekker kryptovaluta-relaterte virksomheter stor oppmerksomhet, og disse krever høyt spesialisert juridisk gjennomgang. Vårt firma analyserer juridiske risikoer for virksomheter som allerede er startet eller planlegges å starte, basert på ulike japanske lovreguleringer, og vi arbeider for å sikre lovlighet uten å stoppe virksomheten så langt det er mulig. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas fagområder: Kryptovaluta, NFT og Blockchain[ja]