Hva er vilkårene for ærekrenkelse i uttrykk som inkluderer meninger eller kommentarer?

Tidligere var det vanlig at gjerningspersoner av ærekrenkelse var massemedier som aviser og TV, eller kjente personer med stor informasjonsformidlingsevne. Men med utviklingen av internett, og gjennom forum og sosiale medier, har alle fått muligheten til å formidle informasjon til et ubestemt antall mennesker. Med denne utvidelsen av uttrykksmuligheter har også risikoen økt for at hvem som helst kan bli offer for ærekrenkelse.

En ubetenksom post kan gjøre deg til gjerningsperson for ærekrenkelse. Vi har forklart “vilkårene for ærekrenkelse” og “tilfeller hvor ærekrenkelse ikke oppstår” i andre artikler, men her vil vi forklare forholdet mellom uttrykk som inneholder meninger eller kommentarer og ærekrenkelse, altså den såkalte menings- og kommentartypen av ærekrenkelse.

Ærekrenkelse gjennom uttrykk som inkluderer meninger eller kommentarer

Straffelovens bestemmelse om ærekrenkelse, regulert av paragraf 230, krever at det må foreligge en konkret faktapåstand (en sak som kan avgjøres ved bevis). Uten en slik faktapåstand kan ikke strafferettslig ærekrenkelse oppstå. Derimot er kravene for sivilrettslig ærekrenkelse ikke klart definert.

1. Den som offentlig fremsetter en faktapåstand som krenker en persons ære, skal, uavhengig av sannhetsgehalten i påstanden, straffes med fengsel i inntil 3 år eller bøter på inntil 500 000 yen.

Japansk straffelov, paragraf 230

Retten kan, på anmodning fra offeret, pålegge den som har krenket en annens ære, å utføre tiltak som er egnet til å gjenopprette æren, enten i stedet for eller i tillegg til erstatning.

Japansk sivilrett, paragraf 723

Rettspraksis på dette området sier:

En ærekrenkelse som utgjør en ulovlig handling, kan oppstå dersom det omstridte uttrykket reduserer en persons objektive sosiale verdi, som karakter, moral, omdømme eller troverdighet. Dette gjelder uavhengig av om uttrykket fremsetter en faktapåstand eller uttrykker en mening eller kommentar.

Japansk Høyesterett, dom av 9. september 1997 (Heisei 9)

Med andre ord kan ærekrenkelse også oppstå gjennom meninger eller kommentarer.

Dette betyr:

1. Tilfeller som faller inn under “strafferettslig ærekrenkelse” innebærer konkrete faktapåstander, og dette utgjør også ærekrenkelse (krenkelse av æresrettigheter) i sivilretten.
2. Selv om meninger eller kommentarer som ikke utgjør strafferettslig ærekrenkelse, kan de likevel utgjøre ærekrenkelse (krenkelse av æresrettigheter) i sivilretten.

Vi har forklart kravene for strafferettslig ærekrenkelse i detalj i en annen artikkel.

https://monolith-law.jp/reputation/defamation[ja]

Derfor, i sivilretten, hvis et uttrykk reduserer en persons sosiale verdi basert på en gjennomsnittspersons oppfatning, vil det utgjøre ærekrenkelse, uavhengig av om det er en faktapåstand eller en mening/kommentar. Ved vurdering av ærekrenkelse er det derfor unødvendig å skille mellom faktapåstander og meninger/kommentarer.

Imidlertid, siden kravene for fritak fra ansvar varierer mellom faktapåstander og meninger/kommentarer, blir denne distinksjonen viktig når man vurderer fritak fra ansvar. Dette kan ha stor innvirkning på konklusjonen om hvorvidt juridisk ansvar for ærekrenkelse oppstår.

For ærekrenkelse som en ulovlig handling i henhold til sivilretten, kan retten pålegge tiltak for å gjenopprette æren i stedet for eller i tillegg til erstatning. Vi har forklart det generelle tiltaket for offentlig unnskyldning i detalj i en annen artikkel.

https://monolith-law.jp/reputation/defamation-corrective-advertising-restoration-of-reputation[ja]

Ansvarsfrihetskrav ved ærekrenkelse gjennom faktapåstander

Ved ærekrenkelse gjennom faktapåstander, vil ærekrenkelsen anses som lovlig og ansvarsfri dersom følgende tre krav er oppfylt:

1. Faktapåstanden gjelder offentlig interesse (offentlighet)
2. Formålet er utelukkende å fremme allmennhetens interesse (allmennhetens interesse)
3. Faktapåstanden kan bevises som sann (sannhet) eller det finnes rimelig grunn til å tro at faktapåstanden er sann (rimelighet)

Japansk straffelov §230-2 nr. 1 nevner “offentlighet”, “allmennhetens interesse” og “sannhet”, men rettspraksis har lagt til “rimelighet”. Selv om en uttalelse kan være ærekrenkende, vil man ikke holdes strafferettslig eller sivilrettslig ansvarlig dersom de ovennevnte kravene er oppfylt.

Når det gjelder “rimelighet”, kreves det klare bevis for at det var rimelig å tro at faktapåstanden var sann. I en høyesterettsdom avsagt 9. september 1997 (Heisei 9) i “Yūkan Fuji Los Angeles-mistenkelser-saken” ble det uttalt at selv om en bestemt person gjentatte ganger ble mistenkt for en forbrytelse i aviser og dette var allment kjent, kunne man ikke umiddelbart konkludere med at den som offentliggjorde denne mistanken hadde rimelig grunn til å tro at den var sann. Å si “det ble sagt på TV” eller “det sto i en bok” er ikke tilstrekkelig, og man vil ikke bli fritatt for ansvar. Vær oppmerksom på dette.

Ansvarsfrihetskrav ved ærekrenkelse gjennom meninger eller kommentarer

Ved ærekrenkelse gjennom meninger eller kommentarer, vil ulovligheten bli avvist og ærekrenkelsen fritatt dersom følgende fire krav er oppfylt:

1. Meningene eller kommentarene må angå saker av offentlig interesse (offentlighet)
2. Formålet med meningene eller kommentarene må utelukkende være å fremme allmennhetens interesse (allmennhetens interesse)
3. De underliggende fakta må kunne bevises som sanne (sannhet) eller det må være rimelig grunn til å tro at disse fakta er sanne (rimelighet)
4. Meningene eller kommentarene må ikke gå utover det som er akseptabelt og ikke inkludere personangrep

Tankegangen bak kravene 1 til 3 er lik eller tilsvarende de som gjelder for ærekrenkelse gjennom faktapåstander. Når det gjelder krav 4, vurderes det basert på innholdet og intensiteten i uttrykksmåten, samt egenskapene til den fornærmede parten.

Derfor, sammenlignet med vanlig ærekrenkelse, vil ærekrenkelse gjennom meninger eller kommentarer oppstå når det “går utover det som er akseptabelt som meninger eller kommentarer”.

Er uttrykket en faktapåstand eller en mening/vurdering?

Den japanske læringsinstitusjonen A, som driver en kjede av privatskoler, anla sak ved Tokyo tingrett mot C, en forelder som har sin datter ved B-skolen, som også er en del av A-kjeden. Saken gjaldt ærekrenkelse på grunn av innlegg C hadde postet på et forum.

Rektoren ved B-skolen, D, ble arrestert for å ha betalt en kvinnelig videregående elev han møtte på en datingside for å kle seg uanstendig og for å ha tatt uanstendige bilder av henne. D tilsto også 300 andre lignende lovbrudd. Etter å ha hørt denne nyheten, postet C innlegg som “D kan ha begått uanstendige handlinger mot elever ved B-skolen” og “Andre ansatte ved B-skolen kan også ha begått uanstendige handlinger mot elever”.

Under denne rettssaken ble D også dømt i en straffesak for brudd på den japanske barnepornoloven, og han ble funnet skyldig. Dermed ble det bevist at D faktisk hadde begått de handlingene han var anklaget for. Videre, siden dette var en sak som vakte stor offentlig interesse, ble både offentlighetens interesse og nytteverdi anerkjent.

Spørsmålet ble derfor om C’s innlegg på forumet var en faktapåstand eller en mening/vurdering. Tokyo tingrett vurderte at, basert på en vanlig lesers forståelse og oppmerksomhet, kunne ikke innleggene tolkes som en påstand om at “D eller andre ansatte hadde begått uanstendige handlinger”.

Retten mente at, gitt at saksøker hadde ansvaret for å undervise elever på samme alder som de D hadde tilstått å ha begått 300 andre lovbrudd mot, og at de ikke hadde oppdaget D’s forbrytelser, men fortsatt hadde ansatt ham som fast ansatt og til og med forfremmet ham til rektor, måtte innleggene forstås som en mening om at en slik ledelsesstruktur kunne innebære at både D og andre ansatte kunne ha begått lignende lovbrudd. Videre kunne innleggene forstås som en skarp kritikk av saksøkers mangelfulle opplæring og tilsyn med ansatte, mangel på intern disiplin, og mangel på bevissthet om deres ansvar som en utdanningsinstitusjon som har ansvar for elever. Derfor var innleggene ikke en faktapåstand.

Tokyo tingrett, 25. november 2011

Retten konkluderte dermed med at C’s innlegg på forumet var meninger eller vurderinger.

Om det går utover rammen av meninger eller kommentarer

Derfor ble det et spørsmål om det siste kravet, nemlig om det “ikke går utover rammen av meninger eller kommentarer ved å inkludere personangrep”. På grunn av de ekstreme uttrykkene som var inkludert i C sitt innlegg på forumet, ble det stilt spørsmål ved om immuniteten kunne nektes på grunn av uttrykkenes skarphet.

Tokyo tingrett vurderte at det fortsatt ikke gikk utover rammen av meninger eller kommentarer, og fritok C fra ansvar. Selv om C sin kritikk inkluderte skarpe og ekstreme uttrykk, mente retten at hendelsen forårsaket av D hadde stor samfunnsmessig påvirkning. Retten påpekte at det var naturlig at hendelsen skapte stor uro og sinne i samfunnet, og at A ikke hadde offentliggjort noen fakta eller forklaringer. Derfor ble C sin kritikk ansett som en legitim mening eller kommentar, og ikke som en uberettiget angrep, og C ble fritatt fra ansvar.

Det er viktig å merke seg at skarpe kritiske innlegg på samme nivå som C sitt innlegg ikke nødvendigvis alltid vil bli fritatt fra ansvar. Det vil alltid bli vurdert helhetlig ut fra sakens omstendigheter, og hvorvidt immunitet blir gitt avhenger av de konkrete fakta.

Dette er en sak som er verdt å merke seg når det gjelder balansen mellom ytringsfrihet og æresrettigheter på internett, da det er vanlig at brukere som er interessert i samfunnsproblemer legger ut skarpe og angrepsfulle meninger og kommentarer.

Oppsummering

Som nevnt i denne artikkelen, er ærekrenkelse av menings- og vurderingstype en juridisk konstruksjon som vurderes i tilfeller der det er vanskelig å påstå at konkrete fakta er skrevet, men der man likevel ønsker å hevde at ærekrenkelse har funnet sted. Med andre ord:

1. Grunnleggende sett bør man hevde at den aktuelle ærekrenkende uttalelsen beskriver konkrete fakta, og dermed påstå ærekrenkelse (krenkelse av æresrettigheter).
2. Men i tilfeller der det er vanskelig å påstå at konkrete fakta er beskrevet, som ved abstrakte uttrykk eller uttrykk som ligner på “meninger”, kan man ikke bruke den første konstruksjonen, og må derfor hevde at det er ærekrenkelse av menings- og vurderingstype.
3. Men hvis man hevder ærekrenkelse av menings- og vurderingstype, vil det være lovlig så lenge det ikke “går utover rammen av meninger eller vurderinger”, noe som gjør det vanskeligere å bevise.

Dette er strukturen. I praksis kan utfallet variere avhengig av hvor grundig advokaten bygger opp argumentasjonen i det første nivået. For eksempel har det vært synspunkter på at uttrykket “svarte selskaper” kun er en ansatts mening om selskapet og ikke konkrete fakta (og derfor kun reiser spørsmål om ærekrenkelse av menings- og vurderingstype). Men vårt firma har faktisk vunnet en dom der uttrykket “også svart på innsiden” ble ansett som konkrete fakta. Dette var et tilfelle der vi overbeviste retten om å tolke uttrykket basert på innholdet i andre innlegg på forumet, og det var nødvendig å argumentere for at “innholdet i andre innlegg bør tas i betraktning”.

https://monolith-law.jp/reputation/illegal-posting-black-companies-in5ch[ja]

Ærekrenkelse av menings- og vurderingstype bør, som nevnt i punkt 2 ovenfor, hevdes som en “siste skanse” i tilfeller der det er vanskelig å påstå at konkrete fakta er beskrevet. For å gjøre slike vurderinger riktig i konkrete saker, er det nødvendig med kunnskap og erfaring, noe som er en praktisk følelse.

Hvis du vil vite mer om innholdet i denne artikkelen, kan du se videoen på vår YouTube-kanal.