Eksempler på utenlandske og internasjonale juridiske reguleringer av ICO

Å samle inn investeringsmidler fra investorer i bytte mot å utstede ny kryptovaluta, kalles ICO (Initial Coin Offering). Kryptovaluta er i utgangspunktet en teknologi som er født ut av en ny teknologi kalt blockchain, så både metoden og historien til ICO for å skaffe kapital er kort, og det er nå en utfordring å utvikle lovgivningen i mange land (for mer informasjon om hvordan blockchain-teknologien støtter sirkulasjonen av kryptovaluta, se separat artikkel).

https://monolith-law.jp/blockchain/blockchain-technology[ja]

I denne artikkelen har vi organisert forskjellene i hvordan forskjellige land regulerer ICO. Samtidig, utover forskjellene i holdninger mellom disse landene, vurderer vi hvilke utfordringer det internasjonale samfunnet eller den globale økonomien står overfor når det gjelder ICO.

Mønstre for juridisk regulering av ICO

Når vi kategoriserer tilnærmingen til ICO-regulering i forskjellige land, inkludert Japan, kan mønstrene hovedsakelig deles inn i følgende fire kategorier:

1. Land som forbyr ICO i sin helhet
2. Land som prøver å regulere ICO ved å utvide anvendelsesområdet for eksisterende juridiske områder
3. Land som prøver å regulere ICO ved å bygge et spesielt juridisk område for det
4. Land som ikke spesifikt regulerer ICO

For øvrig er Japan blant landene i den andre kategorien. Derfor, i Japan, hvis det tas hensyn til samsvar med eksisterende juridiske områder, vil ICO bli ansett som lovlig. Men selv når du utfører en ICO i Japan, betyr det ikke at du kan være likegyldig til hvordan ICO er regulert i andre land. Dette er fordi ICO, på grunn av sin natur, ofte samler investeringspenger på nettet over landegrensene. I slike tilfeller kan det være nødvendig å ta hensyn til hvordan reguleringen er i bostedslandet til kjøperen av den virtuelle valutaen (ofte kalt en token i dette tilfellet) som er utstedt av ICO. På grunn av slike forhold, for å lovlig gjennomføre en ICO, er det nødvendig å være oppmerksom på trender i utenlandske juridiske reguleringer.

Land som forbyr ICOer

Kina

Kina har en svært negativ holdning til ICOer. I Kina er ICOer sett på som en grobunn for hvitvasking av penger, og det antas at de fleste av dem er ulovlige. Derfor er ICOer allerede totalt forbudt i Kina.

Men selv om den kinesiske regjeringen regulerer ICOer, gjelder ikke dette for Hong Kong. I Hong Kong er holdningen at ICOer er akseptable så lenge de følger riktig prosedyre. ICO-reguleringen i Hong Kong reflekterer i stor grad retningslinjene til den amerikanske Securities and Exchange Commission, og er derfor basert på en helt annen filosofi enn resten av Kina.

Det er verdt å merke seg at Kina, til tross for sin sterke regulering av ICOer, legger stor vekt på utviklingen av blockchain-teknologi som en del av sin nasjonale politikk. Mens regjeringen leder teknologisk innovasjon, regulerer den også bruken av ny teknologi basert på sin sterke autoritet. Dette er også tilfelle innen blockchain-juridiske saker.

Sør-Korea

Sør-Korea har også forbudt alle former for ICOer siden 2017 på grunn av bekymringer for svindel, markedsmanipulasjon og hvitvasking av penger. I Sør-Korea er store selskaper som Samsung Electronics ivrige etter å utvikle blockchain-teknologi, og det har vært en historie med aktiv forvaltning av eiendeler ved hjelp av kryptovaluta. Dette symboliserer situasjonen for Fintech i Sør-Korea, hvor politikk og økonomi ikke alltid er på linje. For eksempel har det vært tilfeller der planlagte ICOer i landet har blitt gjennomført i utlandet på grunn av disse reguleringene. Kritikken om at reguleringen av ICOer kan hindre utviklingen av Fintech-industrien er fortsatt sterk, og det vil være nødvendig å følge med på hvordan reguleringene vil endre seg i fremtiden.

Land som prøver å regulere ICO ved å utvide anvendelsesområdet for eksisterende juridiske felt

USA

I USA er det slik at ICOer (Initial Coin Offerings) blir ansett som regulert under den amerikanske verdipapirloven (Japanese Securities Act), spesielt hvis de ikke har mottatt spesiell godkjenning. Med andre ord, tokens utstedt gjennom ICOer blir posisjonert som “verdipapirer” under verdipapirloven, og ICOer blir regulert basert på det eksisterende rammeverket for verdipapirinvesteringer.

For øvrig har det amerikanske rettssystemet etablert følgende fire kriterier, kjent som Howey Test, for å avgjøre om noe kvalifiserer som et verdipapir. Hvis alle fire kriteriene er oppfylt, blir det ansett som et verdipapir. Det er uttrykt at dette rammeverket også gjelder for ICOer.

1. Det er en investering av penger (Er det en investering i kontanter eller ikke?)
   
2. Det er en forventning om profitt fra investeringen (Er det forventet avkastning basert på investeringen eller ikke?)
   
3. Investeringen av penger er i en felles virksomhet (Er det en investering i en felles virksomhet eller ikke?)
4. Eventuell profitt kommer fra innsatsen til en promoter eller tredjepart (Er profitten generert av innsatsen til en annen part eller ikke?)

For øvrig, under disse kriteriene, er det generelt antatt i USA at Bitcoin og Ethereum ikke kvalifiserer som verdipapirer under loven. Dette er fordi disse kryptovalutaene ikke har en mekanisme der investeringer blir gjenvunnet gjennom innsatsen til utstedende selskaper, og de antas ikke å oppfylle alle fire kravene i Howey Test. I tilfelle av kryptovalutaer med desentraliserte mekanismer, er det antatt at de ikke er verdipapirer.

Singapore

Singapore har en historie med å fremme kontantløs bruk av sin egen valuta gjennom statlig initiativ, men landet har også vist en relativt forsiktig holdning til ICOer. I Singapore blir tokens utstedt gjennom ICOer regulert på samme måte som sikkerhetsfutures. Videre, i tilfeller der de skal betraktes som aksjer i henhold til loven, er de underlagt de samme juridiske reguleringene som eksisterende verdipapirer.

Men Singapore har også en særegenhet i at det finnes lovfestede bestemmelser for tilfeller der de ovennevnte reguleringene ikke gjelder (for eksempel når investeringsbeløpet er lite).

Sveits

I Sveits legger de vekt på å fremme ICO-reguleringer på en måte som ikke hindrer utviklingen av blockchain-industrien. Holdningen deres om å utvide eksisterende reguleringer for finansielle produkter til ICO er lik den i USA og Singapore, men de jobber med å klassifisere tokens og endre lovene som skal gjelde for hver type. Klassifiseringen av tokens er som følger:

De har vedtatt en tilnærming der de skiller innholdet i lovmessige reguleringer som skal gjelde for tokens basert på de tre typene ovenfor, men det er selvfølgelig forventet at tokens med egenskaper som oppfyller alle disse typene vil bli utstedt i fremtiden. Hvordan slike grensetilfeller vil bli behandlet, vil avhenge av akkumulering av rettspraksis.

Sveits er imidlertid et sted hvor mange hovedkvarter for blockchain-relaterte selskaper over hele verden, inkludert Ethereum, er samlet, og det er også et land hvor ICO er veldig populært. På grunn av denne bakgrunnen forventes det at de vil sikte mot balanserte reguleringer mens de har som mål langsiktig utvikling av denne industrien.

Tyskland

I Tyskland er tilnærmingen å klassifisere innholdet i tokens utstedt gjennom ICOer i tre hovedkategorier: de som kan betraktes som verdipapirer (Japansk verdipapirprospektlov), de som kan betraktes som eiendeler (Japansk eiendomsinvesteringlov), og de som kan betraktes som aksjer (Japansk kapitalinvesteringkode). Eksisterende lover vil bli anvendt basert på denne klassifiseringen. Hvis en token faller inn under en av disse kategoriene, kan det være at utstederen av ICOen er pålagt å sende inn dokumenter som prospekt, basert på de aktuelle juridiske reguleringene.

For øvrig er det offentlige synspunktet at om en token utstedt gjennom en ICO kan betraktes som et verdipapir eller ikke, bestemmes av om følgende vilkår er oppfylt:

• Det er mulig å overføre den, og den kan kjøpes og selges på markedet
  
• Den gir rettigheter som ligner på utbytte, som rettigheter som medlem
  
• Den har ikke en funksjon som betalingsmiddel, som kontanter
  
• Informasjon om eieren er registrert ved hjelp av blockchain-teknologi

Land som bygger og regulerer spesielle juridiske felt for ICO

Frankrike

I Frankrike har det siden 2017 blitt arbeidet med å utvikle et juridisk system for kryptovaluta, ledet av det franske finansmarkedstilsynet. I Frankrike er det lagt frem nye lover for å regulere hvordan ICO skal gjennomføres, og de prøver direkte å regulere “lovlige måter å gjennomføre ICO på”. Det mest karakteristiske er at de har innført en lisensordning som gir ICO-arrangører en lisens, og det er forsøk på å gi nasjonal kredittgaranti for ICO. Men det er ikke forbudt å gjennomføre en ICO uten lisens, og man kan se en holdning til å balansere markedsutvikling og risikostyring.

Gibraltar

Gibraltar er også et land som utvikler egne lover for å regulere ICO. I denne loven er det angitt regler som ICO-arrangører skal følge for å forhindre forbrytelser som hvitvasking av penger, og det er også bestemmelser om plikt til å offentliggjøre informasjon.

Abu Dhabi

I Abu Dhabi utvikler de et eget juridisk rammeverk for ICO, med tanke på konfliktrisikoer unike for kryptovaluta, som systemfeil. Her inkluderer reguleringsinnholdet også forpliktelser for virksomheter knyttet til informasjonssikkerhet, i tillegg til tiltak mot hvitvasking av penger og forbrukerbeskyttelse.

Land som ikke regulerer ICOer spesielt

Hviterussland

Til nå har eksemplene på land vi har sett, til en viss grad, forsøkt å pålegge noen form for juridisk regulering på ICOer. På den annen side, i Hviterussland, ser vi en bevegelse som prøver å tiltrekke utenlandske selskaper ved å minimere reguleringen av ICOer, i kontrast til disse landene.

I tilfellet Hviterussland, så vi en interessant bevegelse der en lov ble utstedt i 2018 for å legalisere kryptovalutaer og ICOer. Med målet om å tiltrekke IT-selskaper fra hele verden, har det blitt vist en politikk for å lette skattesystemet for gruvedrift, overføring og handel med kryptovalutaer, samt fritak for visum under visse forhold.

Imidlertid viser landet også en bevegelse for å regulere risikoen for at svindelaktige ICOer, som utnytter uvitenheten til generelle investorer, kan bli utbredt. For eksempel, ved å pålegge deltakelseskrav ved kjøp av tokens, og ved å inkludere krav som økonomiske ressurser, utdanning og arbeidshistorie ved kjøp, prøver de å fremme regulering fra et forbrukervernsperspektiv, og streber etter å gjøre tiltrekking av utenlandske selskaper til en drivkraft for økonomisk utvikling i landet.