Komplett guide til aksjeutstedelsessystemet i japansk selskapsrett

Den japanske selskapsloven (会社法) fortsetter å utvikle seg for å støtte bedrifters vekststrategier og organisasjonsrestruktureringer i takt med tiden. Det nye systemet for “aksjeutstedelse” (株式交付), introdusert av endringene i selskapsloven som trådte i kraft 1. mars 2021 (令和3年), er et av de nyeste og mest strategiske verktøyene. Dette systemet gjør det mulig for selskaper å bruke sine egne aksjer som betaling i stedet for kontanter når de gjør andre aksjeselskaper til datterselskaper, noe som har ført til betydelige endringer i praksisen for fusjoner og oppkjøp (M&A). I motsetning til den tradisjonelle metoden med aksjebytte, som forutsatte fullstendig datterselskapsdannelse (100 % aksjeoppkjøp), tillater aksjeutstedelse dannelsen av datterselskaper gjennom erverv av mer enn 50 % av stemmerettighetene, noe som muliggjør mer fleksible kapitalallianser og M&A. Videre eliminerer det behovet for komplekse prosedyrer som verdivurdering utført av en rettsoppnevnt inspektør, som er nødvendig ved “innskudd i natura”, og muliggjør raskere og mer effektive transaksjoner. Opprettelsen av dette systemet er ikke bare en teknisk juridisk endring. Det representerer en klar politisk intensjon om å støtte selskaper, spesielt de med høy vekstpotensial men ikke nødvendigvis rikelig med kontanter (for eksempel oppstartsbedrifter og teknologiselskaper), i å strategisk bruke sin aksjeverdi for å gjennomføre M&A. I denne artikkelen vil vi gi en omfattende forklaring på aksjeutstedelsessystemet under japansk selskapsrett, fra dets juridiske definisjon til de spesifikke prosedyrene, og viktige aspekter som beskyttelse av aksjonærer og kreditorers rettigheter.

Aksjeutstedelsessystemet: En oversikt for strategisk bruk

For å forstå aksjeutstedelsessystemet nøyaktig, er det essensielt å først kjenne til den juridiske definisjonen i henhold til japansk selskapsrett. Artikkel 2, paragraf 32, nummer 2 i den japanske selskapsloven definerer aksjeutstedelse som “en handling hvor et aksjeselskap mottar aksjer fra et annet aksjeselskap for å gjøre det til et datterselskap (begrenset til de som er definert i justisdepartementets forordninger), og gir aksjer i det utstedende selskapet som vederlag for de mottatte aksjene” . Denne definisjonen inkluderer flere viktige elementer som avgrenser systemets anvendelsesområde.

Først og fremst må begge parter i prosedyren være “aksjeselskaper” basert på japansk selskapsrett, det vil si selskapet som utsteder aksjer for å bli et morselskap (aksjeutstedende morselskap), og selskapet som blir et datterselskap (aksjeutstedende datterselskap) . Derfor kan ikke dette systemet brukes i transaksjoner der utenlandske juridiske personer eller partnerskap er parter .

For det andre er formålet med aksjeutstedelsen begrenset til å gjøre et annet aksjeselskap til et “datterselskap” . Dette betyr at som et resultat av aksjeutstedelsen, må det aksjeutstedende morselskapet skape en ny relasjon der det innehar mer enn 50% av stemmerettighetene i det aksjeutstedende datterselskapet . Denne “datterselskap”-statusen er basert på et objektivt og klart “eierandel-kriterium”, og “faktisk kontroll-kriteriet”, som gjelder selv om eierandelen av stemmerettighetene er 50% eller mindre, men selskapet anses å ha reell kontroll, blir ikke anvendt . Dette klare kriteriet er et bevisst design for å forhindre tvister om anvendeligheten av juridiske prosedyrer og for å sikre stabiliteten i transaksjoner. Derfor kan ikke aksjeutstedelsessystemet brukes med formål om å anskaffe ytterligere aksjer i et selskap som allerede er et datterselskap med mer enn 50% av stemmerettighetene .

Sammenligning av aksjeutstedelse, aksjebytte og innskudd av eiendeler i Japan

Den strategiske verdien av aksjeutstedelsessystemet blir tydeligere når det sammenlignes med lignende M&A-metoder. Det er spesielt viktig å forstå forskjellene mellom aksjeutstedelse og de to andre representative metodene som involverer aksjer som vederlag, nemlig ‘aksjebytte’ og ‘innskudd av eiendeler’, for å utvikle den mest optimale M&A-strategien.

Den største forskjellen fra aksjebytte ligger i nivået av eierskap som kreves. Aksjebytte er en omorganisering som har som mål å gjøre målselskapet til et heleid datterselskap (med 100% av stemmerettighetene). På den annen side krever ikke aksjeutstedelse nødvendigvis oppkjøp av 100% av aksjene, og kan brukes med det mer fleksible målet om å oppnå et flertall av stemmerettighetene for å gjøre selskapet til et datterselskap. Dette gir oppkjøpsfirmaet muligheten til å sikre kontroll over ledelsen uten å måtte forhandle eller konfrontere minoritetsaksjonærer som er imot oppkjøpet.

I sammenligning med innskudd av eiendeler, er det prosedyrens enkelhet som skiller seg ut. Innskudd av eiendeler innebærer å bidra med eiendom (i dette tilfellet aksjer i målselskapet) for å motta nye aksjer, men i henhold til artikkel 207 i den japanske selskapsloven kreves det som hovedregel en verdivurdering av innskuddseiendommen utført av en inspektør utnevnt av retten. Denne prosedyren kan være tidkrevende og kostbar, men siden aksjeutstedelse er posisjonert som en omorganisering, er den ikke underlagt de samme reguleringene som gjelder for innskudd av eiendeler. Dette gjør det mulig for selskaper å gjennomføre M&A raskere og til lavere kostnader.

Oppsummert kan forskjellene illustreres som følger i tabellen nedenfor.

Standardprosedyrer for aksjeutstedelse: En trinnvis forklaring

Prosedyrene for å gjennomføre aksjeutstedelse ledes av aksjeutstedende morselskap og må følge en rekke trinn fastsatt i den japanske selskapsloven (Companies Act).

Først må det aksjeutstedende morselskapet utarbeide en “aksjeutstedelsesplan” i henhold til artikkel 774-2 i den japanske selskapsloven. Planen må inkludere elementer som er spesifisert i artikkel 774-3 i samme lov. Dette inkluderer navn og adresse til det aksjeutstedende datterselskapet, et minimumsantall aksjer som skal overføres (som må være tilstrekkelig for å oppnå datterselskapsstatus), antall aksjer i morselskapet som skal utstedes som vederlag og metoden for beregning av dette, innholdet hvis vederlaget inkluderer kontanter, fristen for datterselskapets aksjonærer å søke om aksjeoverføring, og datoen da aksjeutstedelsen trer i kraft.

Deretter må det aksjeutstedende morselskapet, i henhold til artikkel 816-2 i den japanske selskapsloven, holde den utarbeidede aksjeutstedelsesplanen og relaterte dokumenter tilgjengelig på sitt hovedkontor fra en fastsatt dato og inntil seks måneder etter at den trer i kraft (forhåndsavsløringsprosedyre).

Prinsipielt må aksjeutstedelsesplanen godkjennes av morselskapets generalforsamling gjennom en spesialresolusjon før den trer i kraft. En spesialresolusjon krever, i henhold til artikkel 309-2-12 i den japanske selskapsloven, at aksjonærer med flertallet av stemmerett er til stede og at minst to tredjedeler av stemmene fra de tilstedeværende aksjonærene er for.

Etter godkjenning på generalforsamlingen, vil det aksjeutstedende morselskapet informere datterselskapets aksjonærer som ønsker å overføre aksjer om innholdet i den godkjente planen (artikkel 774-4 i den japanske selskapsloven). Aksjonærer som ønsker å overføre, må sende inn et skriftlig dokument med antall aksjer de ønsker å overføre til morselskapet innen søknadsfristen. Her kommer et av de mest karakteristiske trekkene ved aksjeutstedelsessystemet, “prinsippet om fri tildeling”, inn i bildet. I henhold til artikkel 774-5 i den japanske selskapsloven, kan det aksjeutstedende morselskapet fritt bestemme fra hvem og hvor mange aksjer de vil overta, og tildele vederlaget deretter. Dette gjør det mulig for morselskapet å strategisk kontrollere aksjonærsammensetningen etter en M&A, for eksempel ved å prioritere søknader fra vennligsinnede langsiktige aksjonærer.

Til slutt, når datoen for aksjeutstedelsesplanens ikrafttredelse kommer, oppstår de juridiske effektene. Aksjonærer i datterselskapet som har overført sine aksjer mottar aksjer i morselskapet som vederlag og blir nye aksjonærer i morselskapet (artikkel 774-7 og 774-11 i den japanske selskapsloven). Etter ikrafttredelsen har morselskapet en plikt til umiddelbart å lage etterfølgende avsløringsdokumenter som inkluderer antall overførte aksjer, og holde disse tilgjengelig på hovedkontoret i seks måneder (artikkel 816-10 i den japanske selskapsloven).

Beskyttelse av aksjonærer og kreditorers rettigheter under japansk selskapsrett

Utgivelse av aksjer kan ha stor innvirkning på et selskaps organisasjon, og derfor har japansk selskapsrett strenge prosedyrer for å beskytte aksjonærer og kreditorer som potensielt kan lide skade.

Oppkjøpsrett for dissentere blant aksjonærene

Aksjonærer i et morselskap som har stemt mot en aksjeutstedelsesplan på generalforsamlingen, kan i henhold til artikkel 816-6 i japansk selskapsrett kreve at selskapet kjøper deres aksjer til en “rettferdig pris”. Dette er en viktig rettighet som sikrer aksjonærer som er imot vesentlige beslutninger i selskapet, en mulighet til å gjenvinne sin investerte kapital.

Bestemmelse av “rettferdig pris”: Innsikt fra japanske rettsavgjørelser

Hvis det ikke oppnås enighet mellom aksjonæren og selskapet om hva som er en “rettferdig pris”, vil det til slutt være opp til domstolene å fastsette prisen. Japanske domstoler bruker ikke en ensartet metode for å beregne denne “rettferdige prisen”, men tar hensyn til selskapets finansielle situasjon og alle andre relevante omstendigheter for å anvende en flerdimensjonal tilnærming til hver enkelt sak. I nyere tid har det vært en tendens til å legge vekt på evalueringsmetoder som fokuserer på selskapets fremtidige lønnsomhet, som for eksempel DCF-metoden (Discounted Cash Flow).

Spesielt viktig er rettsavgjørelser som omhandler anvendelsen av såkalt “illikviditetsrabatt”, som reduserer aksjeverdien på grunn av vanskeligheter med å selge aksjene på markedet. Japans høyesterett fastslo i en avgjørelse den 26. mars 2015 (Heisei 27) at hvis man bruker en evalueringsmetode som fokuserer på selskapets virkelige verdi (for eksempel DCF-metoden), er det i utgangspunktet ikke tillatt å anvende en illikviditetsrabatt når man beregner oppkjøpsprisen for en aksjonær som forlater selskapet. Denne rettsavgjørelsen antas også å gjelde i tilfeller hvor aksjonærer som er imot aksjeutstedelse krever å få sine aksjer kjøpt opp. Denne rettsavgjørelsen er svært viktig for å beskytte minoritetsaksjonærer fra å bli tvunget ut av selskapet til en urettferdig lav pris på grunn av at deres aksjer er private eller i mindretall, og har stor betydning for beskyttelse av aksjonærer.

Prosedyrer for kreditorinnsigelser

Når betalingen for aksjeutstedelsen består av annet enn morselskapets aksjer (som kontanter) og verdien av denne betalingen utgjør mer enn en tjueandel (5%) av den totale betalingen, er det nødvendig med prosedyrer for å beskytte kreditorers interesser på grunn av utstrømning av morselskapets eiendeler. Artikkel 816-8 i japansk selskapsrett fastsetter at kreditorer til morselskapet som utsteder aksjer kan fremsette innsigelser i slike tilfeller.

Når denne prosedyren kreves, må morselskapet som utsteder aksjer kunngjøre offentlig i “Kanpō” (den offisielle statsavisen) og varsle kjente kreditorer individuelt. Kreditorer har mulighet til å fremsette innsigelser innen en periode på minst en måned. Hvis en kreditor fremsetter innsigelser, har selskapet en plikt til å betale kreditoren, tilby tilstrekkelig sikkerhet, eller overføre tilstrekkelige eiendeler til et tillitsselskap, med mindre det kan fastslås at kreditorens interesser ikke vil bli skadet (i henhold til artikkel 816-8, avsnitt 5 i japansk selskapsrett).

Forenklet aksjeutstedelse og praktiske hensyn i Japan

I systemet for aksjeutstedelse i Japan finnes det unntaksbestemmelser som forenkler prosedyrene, samt viktige begrensninger som krever oppmerksomhet i praksis.

Oversikt over forenklet aksjeutstedelse

Artikkel 816-4 i den japanske selskapsloven definerer en prosedyre kjent som “forenklet aksjeutstedelse”. Denne tillater at man unnlater den spesielle aksjonærforsamlingens godkjenning som vanligvis er nødvendig, så lenge den totale verdien av vederlaget for aksjeutstedelsen ikke overstiger en femtedel (20%) av morselskapets nettoaktiva. Formålet med denne bestemmelsen er å redusere den prosedyremessige byrden og muliggjøre rask beslutningstaking for mindre M&A som har minimal innvirkning på selskapets eiendeler.

Systemets begrensninger og strategiske nøkkelpunkter

Aksjeutstedelse er et svært kraftfullt verktøy, men bruken av det innebærer flere viktige begrensninger. Som nevnt er partene begrenset til japanske aksjeselskaper, og det kan ikke brukes i grenseoverskridende M&A der utenlandske selskaper er involvert.

Skattemessige hensyn er også ekstremt viktige. For at aksjonærene i det datterselskapet som overfører aksjer skal kunne motta skattemessige fordeler i form av utsatt beskatning av kapitalgevinster, må minst 80% av den totale motverdien bestå av aksjer fra morselskapet som utsteder aksjene. Dette betyr i praksis at kontantandelen i en blandet vederlagsstruktur (kombinasjon av aksjer og kontanter) må holdes under 20%. Videre, for aksjeutstedelser som finner sted etter 1. oktober 2023 (Gregoriansk kalenderår), vil en viktig endring tre i kraft: Hvis aksjeutstedelsen resulterer i at morselskapet blir klassifisert som et “familieforetak” i henhold til skattelovgivningen, vil det ikke lenger være mulig å benytte seg av utsatt beskatning. Dette er et tiltak for å forhindre misbruk av systemet, og det krever spesiell oppmerksomhet, spesielt fra selskaper hvor grunnleggerfamilien eller lignende er store aksjonærer.

Forholdet til andre juridiske reguleringer

Aksjeutstedelse i Japan er ikke et fenomen som eksisterer isolert innenfor selskapsretten. Spesielt hvis det datterselskapet som mottar aksjer er et børsnotert selskap, kan reguleringer under den japanske loven om finansielle instrumenter og børser, spesielt reglene om offentlige oppkjøp (TOB), bli relevante. Avhengig av transaksjonens natur, kan det være nødvendig å gjennomføre TOB-prosedyrer parallelt med selskapsrettens prosedyrer. Derfor er en integrert og spesialisert juridisk vurdering som dekker flere rettsområder – selskapsrett, skatterett og loven om finansielle instrumenter og børser – avgjørende for å lykkes med M&A ved bruk av aksjeutstedelse.

Oppsummering

Systemet for utstedelse av aksjer er et fleksibelt og kraftfullt M&A-verktøy for å oppnå kontroll over andre aksjeselskaper ved å bruke egne aksjer som betaling. Det tilbyr fleksibilitet ved ikke å kreve fullstendig datterselskapsdannelse, enkelhet i prosedyrer, og strategisk bekvemmelighet gjennom “tildelingsfrihet”, og blir dermed en viktig mulighet i bedrifters vekststrategier. Imidlertid krever gjennomføringen av dette systemet en nøye overholdelse av detaljerte juridiske prosedyrer, passende håndtering av rettighetene til motstående aksjonærer og kreditorer, samt en nøyaktig forståelse av det komplekse forholdet til relaterte lover og forskrifter som skattelovgivning og lovgivning om finansielle instrumenter. For å håndtere disse juridiske kravene på riktig måte og lede transaksjoner til suksess, er avansert spesialkunnskap og rikelig praktisk erfaring essensielt.

Monolith Law Office har en omfattende rekord av å tilby juridiske tjenester i Japan relatert til M&A og omorganisering av selskapsstrukturer, inkludert bruk av aksjeutstedelsessystemet, til et bredt spekter av klienter innenlands. Vårt firma har flere eksperter som ikke bare har japanske advokatkvalifikasjoner, men også kvalifikasjoner som utenlandske advokater og engelsktalende fagfolk, noe som gjør det mulig for oss å tilby toppnivå juridisk støtte uten språkbarrierer, selv i internasjonale saker. Når du vurderer å bruke aksjeutstedelsessystemet, vennligst konsulter med oss hos Monolith Law Office.