Analyse av Toshibas regnskapskandale: Hva slags krisehåndtering kan forhindre skade på merkevareimaget?

“Dette er den største skaden på merkevarebildet i Toshibas 140-årige historie, og det vil ikke være mulig å gjenopprette det over natten.”

Dette er et utsagn fra Toshibas daværende president, Hisao Tanaka, under en pressekonferanse den 21. juli 2015 (Heisei 27), hvor han tok ansvar for regnskapsjuks og trakk seg fra sin stilling.

Organisert regnskapsjuks, utført under ledelse av toppledelsen for å skjule forverrede resultater, påførte merkevarebildet stor skade, noe som førte til fall i aksjekursen og tap av investorer.

Når den finansielle situasjonen forverres, øker risikoen for regnskapsjuks i selskaper hvor internkontrollen ikke fungerer ordentlig, enten for å få lån fra banker eller for å beskytte ledelsen.

Når regnskapsjuks først blir oppdaget, kan det føre til alvorlige skader, ikke bare i form av strafferettslige og erstatningsrettslige tiltak, men også tap av den immaterielle verdien som sosial tillit og merkevarebilde, som er bygget opp over mange år, og som kan være svært vanskelig å gjenopprette.

Men ved å iverksette passende tiltak raskt etter å ha oppdaget regnskapsjuks, kan det være mulig å redusere skaden.

Derfor vil vi denne gangen bruke Toshibas regnskapsjuks som et eksempel for å forklare i detalj hvordan man kan begrense skaden på merkevarebildet når regnskapsjuks blir oppdaget.

Hva er Toshiba sin regnskapskandale?

De tre kategoriene av regnskapsproblemer

Det finnes tre typer regnskapsproblemer som bedrifter kan støte på: “upassende regnskap”, “uregelmessig regnskap” og “regnskapsmanipulasjon”.

Upassende regnskap

Upassende regnskap refererer til feilaktig regnskapsføring som skyldes bruk av uriktig informasjon eller misbruk, enten det er med vilje eller på grunn av uaktsomhet.

Selv om “uregelmessig regnskap” og “regnskapsmanipulasjon”, som er lovbrudd, også faller inn under upassende regnskap, bruker mange medier dette begrepet for å skille tilfeller der ulovligheten ikke er tydelig.

Uregelmessig regnskap

Uregelmessig regnskap innebærer bevisst å inkludere falske opplysninger i finansregnskapet eller å unnlate å inkludere nødvendige tall, for å få inntektene til å se bedre ut enn de faktisk er. I vid forstand inkluderer dette også “regnskapsmanipulasjon”.

Regnskapsmanipulasjon

Regnskapsmanipulasjon innebærer å manipulere regnskapsdokumenter som “resultatregnskap” og “balanseregnskap” for å få selskapets økonomiske og driftsmessige situasjon til å se bedre ut enn den faktisk er, ofte for å beskytte ledelsens interesser.

Oversikt over Toshibas uregelmessige regnskap

Toshibas regnskapskandale refererer til en hendelse der selskapet manipulerte overskuddet med over 150 milliarder yen over en lengre periode fra regnskapsåret 2008 til regnskapsåret 2014 (april-desember).

Toshiba opplevde sitt største underskudd noensinne som følge av finanskrisen utløst av Lehman Brothers-konkursen i 2008. I tillegg ble selskapets kjernevirksomhet, kjernekraftverk, hardt rammet av den store jordskjelvet i Øst-Japan i mars 2011.

Som et resultat krevde toppledelsen, under dekke av “utfordring”, at de ansatte skulle oppnå urealistiske overskuddsmål, noe som førte til at de begynte å bokføre falske overskudd gjennom uregelmessig regnskap.

Imidlertid ble Toshibas uregelmessige regnskap avslørt i februar 2015 etter en intern varsling til det japanske Finanstilsynet.

En granskningsrapport fra en uavhengig komité bestående av 98 advokater og revisorer konkluderte med at toppledelsen var sterkt involvert i organisert uregelmessig regnskap.

Hva skjer hvis man driver med regnskapsjuks?

Regnskapsjuks er underlagt ulike juridiske tiltak i henhold til japansk “Finansinstrument- og børslover”, “Selskapsloven”, “Straffeloven” og “Sivilretten”.

Om strafferettslige sanksjoner

Forbrytelse for falsk informasjon i verdipapirrapporter

Hvis man leverer inn en verdipapirrapport med falsk informasjon om viktige forhold, vil både den som utførte handlingen og selskapet bli straffet.

For den som utførte handlingen, kan straffen være fengsel i opptil 10 år eller en bot på opptil 10 millioner yen, eller begge deler (japansk Finansinstrument- og børslover, artikkel 197, paragraf 1, punkt 1).

For selskapet kan straffen være en bot på opptil 700 millioner yen (japansk Finansinstrument- og børslover, artikkel 207).

Forbrytelse for spesialbedrageri

Hvis en direktør eller lignende utfører regnskapsjuks for egen eller tredjeparts vinning og påfører selskapet skade, kan straffen være fengsel i opptil 10 år eller en bot på opptil 10 millioner yen, eller begge deler (japansk Selskapsloven, artikkel 960).

Videre, hvis overskuddet fra regnskapsjuks distribueres til aksjonærene, kan direktøren eller lignende straffes med fengsel i opptil 5 år eller en bot på opptil 5 millioner yen, eller begge deler (japansk Selskapsloven, artikkel 963).

Forbrytelse for bedrageri

Hvis man ved hjelp av regnskapsjuks får det til å se ut som om selskapets resultater eller økonomiske situasjon er bedre enn de faktisk er, og dermed mottar lån fra finansinstitusjoner, kan man straffes med fengsel i opptil 10 år for bedrageri (japansk Straffeloven, artikkel 246).

Om sivilrettslig ansvar

Erstatningsansvar for ledere

Hvis en direktør eller lignende med vilje eller grov uaktsomhet gir falsk informasjon i regnskapsdokumenter og påfører en tredjepart skade, vil vedkommende være erstatningsansvarlig overfor den skadelidte (japansk Selskapsloven, artikkel 429).

Videre, hvis det er falsk informasjon eller utelatelse av viktige fakta i en verdipapirregistreringsdokument, vil selskapets ledere være erstatningsansvarlige overfor de som uvitende har kjøpt eller solgt de aktuelle verdipapirene (japansk Finansinstrument- og børslover, artikkel 21, artikkel 22, artikkel 24-4).

Selskapets erstatningsansvar

Hvis det er falsk informasjon eller utelatelse av viktige fakta i en verdipapirregistreringsdokument, vil selskapet være erstatningsansvarlig overfor de som har kjøpt verdipapirene i forbindelse med emisjonen eller salget, for differansen i markedsprisen (japansk Finansinstrument- og børslover, artikkel 18, artikkel 19).

I tillegg kan man også bli holdt ansvarlig for erstatning i henhold til japansk Sivilrett, artikkel 709 (erstatningsansvar for ulovlige handlinger).

Pålegg om betaling av administrative bøter

Hvis et selskap leverer inn en verdipapirregistreringsdokument med falsk informasjon eller utelatelse av viktige fakta, kan det pålegges å betale en administrativ bot til statskassen (japansk Finansinstrument- og børslover, artikkel 172-4).

Strategier for å minimere skade på merkevareimaget

For å minimere skade på merkevareimaget, er det nødvendig med ① passende tiltak i samsvar med japanske lover og forskrifter, og ② rask og nøyaktig informasjonsdeling.

Gjennomføring av undersøkelser av en uavhengig komité i stedet for en intern organisasjon

Når regnskapsjuks blir oppdaget, er det viktig med en objektiv undersøkelse. Vanligvis opprettes en “uavhengig komité” bestående av eksperter uten interessekonflikter for å gjennomføre faktaundersøkelser, finne årsaker og vurdere tiltak for å forhindre gjentakelse.

I tilfellet med Toshiba ble det først opprettet en “spesiell undersøkelseskomité” bestående av seks medlemmer, hvorav fire var nåværende ledere i Toshiba, med daværende styreleder Muromachi som leder. Måneden etter ble en “uavhengig komité” opprettet.

Ikke bare i dette tilfellet, men når en bedriftskandale oppdages, er det viktig å opprette en “uavhengig komité” bestående av nøytrale og rettferdige eksperter uten interessekonflikter, og raskt offentliggjøre undersøkelsesrapporten. Dette bidrar til å minimere skade på sosial tillit og merkevareimage.

Det er uklart hvorfor Toshiba ikke gjennomførte en undersøkelse av en “uavhengig komité” fra starten, men hvis de hadde bedt en “uavhengig komité” om å undersøke da regnskapsjuks ble oppdaget, ville fakta ha blitt avdekket mye raskere.

Faktisk ble det avdekket 4,4 milliarder yen i overskuddsmanipulasjon gjennom undersøkelsen av den interne “spesielle undersøkelseskomiteen”, mens undersøkelsen av den “uavhengige komiteen” som ble opprettet en måned senere, avdekket ytterligere 151,8 milliarder yen i overskuddsmanipulasjon.

Bedriftens tillit påvirkes sterkt av mediehåndtering

Enten det gjelder enkeltpersoner eller selskaper, er den beste måten å håndtere media på når uregelmessigheter oppdages, å raskt og ærlig offentliggjøre fakta. Å skjule eller forvrenge fakta vil bare forverre situasjonen.

Den innledende mediehåndteringen av Toshiba i denne saken var som følger:

• April 2015: I en pressemelding kunngjorde Toshiba at de hadde oppdaget behovet for en undersøkelse av regnskapsbehandlingen knyttet til visse infrastrukturprosjekter, og annonserte opprettelsen av en “Spesiell Undersøkelseskomité”.
• Mai 2015: I en pressemelding kunngjorde Toshiba at “uakseptabel regnskapsbehandling” knyttet til infrastrukturprosjekter var blitt avdekket av den spesielle undersøkelseskomiteen, og annonserte opprettelsen av en “Tredjepartskomité” for å undersøke, finne årsaken og foreslå tiltak for å forhindre gjentakelse.
• Juni 2015: Den spesielle undersøkelseskomiteen rapporterte at det hadde vært “upassende regnskapsbehandling” etter en intern gjennomgang.

Som man kan se fra denne tidslinjen, innrømmet Toshiba konsekvent ikke “uregelmessig regnskapsføring”, men fortsatte å omtale det som “upassende regnskapsbehandling”. Derfor, da den tredjepartskomiteens undersøkelse avdekket systematiske lovbrudd, ble selskapets samfunnstillit og merkevareimage ytterligere skadet.

Rask informasjonsavsløring til investorer

Børsnoterte selskaper har en plikt til å gi investorer viktig selskapsinformasjon (rettidig avsløringssystem), og Japans Tokyo-børsens “Regler for børsnoterte verdipapirer” fastsetter følgende:

Hvis det oppstår viktige fakta om driften, virksomheten eller eiendelene til det børsnoterte selskapet, eller om de børsnoterte aksjene, som i betydelig grad påvirker investorenes investeringsbeslutninger, må innholdet umiddelbart avsløres i henhold til forskriftene. (Artikkel 402, paragraf 1(2)x)

Selv om tapene som investorer påføres på grunn av falsk informasjon i verdipapirrapporter ikke kan forsvinne, er det mulig å forhindre ytterligere tap gjennom rask informasjonsavsløring.

I tilfellet med Toshiba ble det utstedt en erstatningsordre på omtrent 160 millioner yen for erstatningskrav på grunn av aksjekursfall, anlagt av Japans Custody Bank og Japans Master Trust Bank. I tillegg sies det at det totale kravet fra innenlandske og utenlandske investorer beløper seg til omtrent 178 milliarder yen.

Hvis informasjon hadde blitt avslørt umiddelbart da regnskapsjuks ble oppdaget, kunne det ha vært mulig å unngå så store beløp, og tilliten fra investorer kunne ha blitt opprettholdt.

Tidlig rapportering av brudd til Japanske Securities and Exchange Surveillance Commission

Den japanske finans- og verdipapirhandelsloven (金融証券取引法) har en ordning som reduserer bøter med 50 % dersom lovbryteren rapporterer bruddet før myndighetene iverksetter tiltak, for eksempel ved falsk informasjon i verdipapirrapporter. (Artikkel 185-7, avsnitt 14)

Hadde Toshibas ledelse rapportert bruddene til Japanske Securities and Exchange Surveillance Commission eller Financial Services Agency før inspeksjoner eller krav om rapportering ble igangsatt, kunne bøtene på 7,373,500,000 yen ha blitt redusert med 50 %.

Dette påvirker ikke direkte selskapets sosiale kredibilitet eller merkevareimage, men å skjule uregelmessigheter i regnskapet i flere år, som eksperter lett kan avdekke, vil bare forverre situasjonen.

Oppsummering

Hvis man håndterer oppdagelsen av regnskapsjuks feil, kan det resultere i betydelig skade på selskapets sosiale tillit og merkevareimage som har blitt bygget opp over mange år.

Videre er det mange relevante japanske lover, og det er nødvendig å håndtere situasjonen riktig ikke bare overfor interessenter, men også overfor relevante myndigheter som påtalemyndigheten, Japans Fair Trade Commission, Financial Services Agency, børsen der selskapet er notert, og media.

Derfor anbefales det å konsultere en advokat med omfattende fagkunnskap og erfaring på forhånd, i stedet for å ta egne avgjørelser om hvordan man skal gå frem når regnskapsjuks oppdages.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. Vårt firma utfører juridiske kontroller for en rekke saker, fra selskaper notert på Tokyo-børsens Prime Market til oppstartsbedrifter. Hvis du har problemer, vennligst se artikkelen nedenfor.