Hva er 'Retningslinjer for tilfeldig salg av NFT'? Forklaring av typer som ikke faller inn under gamblinglovbrudd

I de senere år har NFT-virksomheten utviklet seg raskt, spesielt i Europa og USA. Transaksjonsbeløpet for NFT-er (Non-Fungible Tokens = ikke-fungible tokens) økte med 215 ganger fra året før i 2021, og NFT-markedet har ekspandert raskt.

Blant disse er det spesielt populært med tilfeldige salgsmodeller ved bruk av NFT-er. Imidlertid har mangelen på relevante lover og forskrifter i Japan vært en hindring for mange oppstartsbedrifter. For å løse dette problemet, utarbeidet fem NFT-relaterte organisasjoner (BCCC, JCBI, JCBA, JBA, C-SEP) den 12. oktober 2022 (Reiwa 4) “Retningslinjer for tilfeldige salgsmodeller ved bruk av NFT-er”.

I denne artikkelen vil vi forklare hvilke typer som ikke anses som gambling i henhold til disse retningslinjene, samt viktige punkter som virksomheter bør være oppmerksomme på fra et forbrukerbeskyttelsesperspektiv.

Hva er NFT

Metaverset og andre Web3.0-teknologier er basert på blokkjedeteknologi (desentralisert hovedboksteknologi) og overfører ulike aktiviteter på nettet fra tradisjonelle sentraliserte plattformer til enkeltpersoner. Dette skaper en ny verden preget av “desentralisert styring”, “verdiattestering” og “gjennomsiktighet”.

NFT står for “Non-Fungible Token”, som på japansk oversettes til “ikke-fungibel token”. “Token” i denne sammenhengen refererer til en elektronisk billett utstedt ved bruk av blokkjedeteknologi.

Ved bruk av blokkjedeteknologi gjør NFT det vanskelig å etterligne eller kopiere digitale verk. I de senere år har NFT gjort det mulig å tydeliggjøre ektheten av digitale eiendeler og transaksjonshistorikk, hvor blokkjeden fungerer som en slags sertifikat. Kort sagt, det har blitt mulig å tildele sjeldenhetsverdi til digital data som ikke kan materialiseres.

Med andre ord, NFT representerer eierskap til unike kryptoeiendeler, digitale kunstverk og eiendeler i den virkelige verden. Strengt tatt eksisterer ikke konseptet “eiendomsrett” for kryptoeiendeler i virtuelle rom, så vi bruker begrepet “besittelse”.

NFT kan kun handles av de som kjenner til den private nøkkelen som administreres i en blokkjede-lommebok, noe som gjør eksklusiv besittelse mulig. Siden eierinformasjon og transaksjonshistorikk registreres på blokkjeden, er det mulig å overføre rettigheter til andre, altså gjennomføre en overdragelse.

Relaterte artikler: Advokat forklarer hvilke japanske lover som regulerer NFT[ja]

De fire typene av tilfeldig NFT-salg

Tilfeldig NFT-salg refererer til en salgsmetode der de tilbudte NFT-ene bestemmes tilfeldig. Retningslinjene klassifiserer tilfeldig salg i følgende fire typer.

1. Gacha-salg

Akkurat som en gacha-maskin hvor man setter inn en mynt og dreier en spak for å få en kapsel med en leke, blir én tilfeldig NFT valgt fra flere NFT-er som er forberedt av salgsfirmaet. Innholdet i den ervervede NFT-en blir avslørt etter at brukeren har betalt kjøpesummen.

2. Pakke-salg

Flere NFT-er kombineres tilfeldig for å lage en pakke med ukjent innhold. Innholdet i de tilbudte NFT-ene blir avslørt etter at brukeren har betalt kjøpesummen.

3. Avslørings-salg

Flere NFT-er med samme bilde vises, og brukeren velger fritt hvilken NFT de vil kjøpe. Etter at kjøpesummen er betalt, endres bildet på NFT-en, og innholdet i den ervervede NFT-en blir avslørt.

4. Tilfeldig genereringssalg

En programvare brukes til å tilfeldig kombinere bildeelementer for å generere en NFT. Innholdet i den genererte NFT-en blir avslørt etter at brukeren har betalt kjøpesummen.

Kilde: “Retningslinjer for tilfeldig NFT-salg”

Kan tilfeldig salg av NFT-er anses som gambling?

Tilfeldig salg av NFT-er kan potensielt anses som en handling som faller inn under gamblinglovgivningen. I dette avsnittet vil vi forklare om tilfeldig salg av NFT-er kan anses som gambling, ved å dele det inn i tilfeller av pakkesalg og andre tilfeller.

Krav for å etablere gamblingforbrytelse

Straffeloven regulerer gamblingforbrytelse som følger:

Artikkel 185 (Gambling)

Den som deltar i gambling, straffes med en bot på opptil 500 000 yen eller en mindre bot. Men dette gjelder ikke hvis det kun er for midlertidig underholdning.

Artikkel 186 (Vanemessig gambling og drift av gamblingsteder for profitt)

1. Den som deltar i vanemessig gambling, straffes med fengsel i opptil 3 år.

2. Den som driver et gamblingsted eller organiserer gamblere for profitt, straffes med fengsel i minst 3 måneder og opptil 5 år.

Kravene for å etablere gamblingforbrytelse er som følger:

“Gambling” tolkes som en handling der to eller flere personer, ① konkurrerer om “tilfeldig utfall”, ② om “eiendom eller økonomisk gevinst”, og ③ “konkurrerer om tap og gevinst”. Gamblingforbrytelse etableres ikke hvis det kun er for midlertidig underholdning.

Men, selv om det oppfyller kravene ① til ③, unntas det som er regulert av loven.

① “Tilfeldig utfall” betyr at utfallet er avhengig av tilfeldigheter, det vil si at det ikke kan forutses med sikkerhet eller kontrolleres av partene.

② “Eiendom eller økonomisk gevinst” refererer til alle objekter med økonomisk verdi, ikke bare penger (inkludert eiendom, biler, merkevarer, samlekortspill, tjenester osv.).

③ “Konkurrere om tap og gevinst” betyr at vinneren får eiendom osv., og taperen mister det. Hvis en av partene ikke mister eiendom, anses det ikke som “konkurrere om tap og gevinst” (premier og lotterier er ikke inkludert).

Gamblingforbrytelse etableres ikke hvis det kun er for midlertidig underholdning. Dette er en bestemmelse som avviser straff på grunn av lav straffbarhet.

I følge rettspraksis refererer “midlertidig underholdning” til små beløp som brukes umiddelbart for underholdning (Høyesterett, 18. februar 1929). Et typisk eksempel er å satse på et måltid. Å satse penger, selv små beløp, faller ikke under denne bestemmelsen (Høyesterett, 7. oktober 1948).

Salg av NFT-pakker og vurdering av lovbrudd knyttet til gambling

Når man selger NFT-er i pakker på en tilfeldig måte, er det uunngåelig at hva slags NFT man kan få, og om man kan få en sjelden og verdifull NFT som kan videreselges for en høy pris, avhenger av “tilfeldighet” (①), og det oppstår en “vinn-tap”-situasjon blant kjøperne.

På grunn av disse omstendighetene finnes det synspunkter som peker på at salg av NFT-pakker kan utgjøre et brudd på gamblinglovgivningen. For å anerkjenne et forhold der man “konkurrerer om gevinst og tap” (③) av eiendom, må det være slik at den ene partens gevinst er basert på den andre partens økonomiske byrde, og at den kjøpte pakken ikke har en verdi som tilsvarer salgsprisen.

Med dette som forutsetning, vil det i prinsippet ikke være et forhold der man “konkurrerer om gevinst og tap” av eiendom mellom selger og kjøper eller mellom kjøpere ved salg av NFT-pakker.

Kilde: “Japansk økonomi- og handelsdepartement｜＜Om problemstillinger knyttet til gamblinglovgivningen＞”

Forholdet mellom tilfeldig salg av NFT-er, unntatt pakkesalg, og straff for gambling

Deretter vil vi forklare forholdet mellom tilfeldig salg (gacha-salg, avsløringssalg, tilfeldig generasjonssalg) og straff for gambling, unntatt pakkesalg, blant de fire typene. Salgsprisen for NFT-er i primærmarkedet bestemmes etter salgselskapets skjønn.

Ved tilfeldig salg, unntatt pakkesalg, vil salgselskapet motta penger tilsvarende salgsprisen, og brukeren vil motta NFT-er tilsvarende kjøpsprisen. Generelt anses det derfor ikke å oppstå et forhold der man “konkurrerer om å vinne eller tape” eiendeler.

Imidlertid, i tilfeller der det kan tenkes et forhold der salgselskapet og brukeren “konkurrerer om å vinne eller tape” eiendeler, kan straff for gambling bli aktuelt. Derfor er det nødvendig med nøye vurdering av forretningsmodellen.

Hvis du har en sekundær markedsplass for NFT-er

Vi vil forklare forholdet til gamblinglovgivningen når et salgsfirma har en sekundær markedsplass (markedsplass) for tilfeldig salg av NFT-er.

Transaksjoner i det primære markedet er mellom salgsfirmaet og brukeren, mens transaksjoner i det sekundære markedet er mellom brukerne. Derfor er det ikke hensiktsmessig å se på forholdet mellom salgsfirmaet og brukeren som en helhet når man vurderer om gamblinglovgivningen gjelder.

Videre er prisdannelsen ved videresalg i det sekundære markedet basert på andre forhold enn prisfastsettelsen ved salg av NFT-er i det primære markedet. Derfor er det nødvendig å vurdere om hvert marked oppfyller kravene for gamblinglovgivningen separat.

På den annen side, hvis selgeren har en sekundær markedsplass og kjøper tilbake til en lavere pris enn salgsprisen, kan det være en risiko for at gamblinglovgivningen gjelder, siden salgs- og tilbakekjøpshandlingene utføres samlet.

Hvis du setter en separat salgspris i det primære markedet for NFT-er

Når et salgsfirma setter en separat salgspris for tilfeldige NFT-er i det primære markedet, må prisen fastsettes med hensyn til avviket fra den tilfeldige salgsprisen.

Spesifikt kan følgende tiltak vurderes:

(a) Når tilfeldige NFT-er selges separat til samme pris uavhengig av sjeldenhet, anses det ikke å oppstå en “konkurranse om eiendeler” selv om den tilfeldige salgsprisen settes fritt.

(b) På den annen side, når tilfeldige NFT-er selges separat med prisforskjeller basert på sjeldenhet, må det sikres at den tilfeldige salgsprisen ikke overstiger den laveste enhetsprisen blant de separate salgsprisene.

Imidlertid, hvis tilfeldige NFT-er som er solgt i det primære markedet senere selges tilfeldig i det sekundære markedet mellom brukere, kan det oppstå en “konkurranse om eiendeler” mellom salgsfirmaet og brukerne. Salgsfirmaet må derfor nøye vurdere forretningsmodellen for det sekundære markedet.

Viktige punkter å være oppmerksom på for forbrukerbeskyttelse

Ved salg av NFT-er gjennom tilfeldige metoder, er det viktig å være oppmerksom på spesifikke punkter basert på hver virksomhets forretningsinnhold, sett fra et forbrukerbeskyttelsesperspektiv.

Korrekt informasjon og lignende

Selv om høye transaksjonsbeløp i seg selv ikke nødvendigvis bør avvises som en forretningsmetode, er det nødvendig å ta visse hensyn for å sikre at forbrukernes rasjonelle valg ikke hindres av metoder som overdriver forbrukernes forventninger eller unøyaktig informasjon om salgsbetingelser, selv om salgsmetoden ikke faller inn under gamblinglovbrudd, sett i lys av beskyttelsesinteressene i gamblinglovbrudd.

Spesifikt kan det være hensiktsmessig å ta hensyn til følgende punkter:

(a) Ved salg i primærmarkedet for NFT-er, unngå følgende handlinger hvis det ikke er noen forskjell i enhetsprisen på NFT-er basert på sjeldenhet:

• Metoder som får forbrukerne til å overdrive forskjellene i objektiv verdi mellom individuelle NFT-er (f.eks. overdreven reklame for verdien av spesifikke karakterer eller å gi spesifikke karakterer en uforholdsmessig fordel i spill).

(b) Hvis salgsfirmaet setter separate priser for tilfeldige salg og andre salg i primærmarkedet, er det ønskelig å være oppmerksom på følgende punkter:

• Sett separate salgspriser som ikke avviker betydelig fra prisene for tilfeldige salg.

(c) Unngå å gi informasjon som sterkt oppmuntrer til spekulasjon (f.eks. reklame som antyder at spesifikke NFT-er vil øke i verdi i fremtiden eller har høy spekulativ verdi, og dermed overdriver forbrukernes kjøpslyst).

(d) Når du selger med åpenhet om planlagt utstedelsesantall og sannsynlighet for forekomst, unngå følgende handlinger som kan utgjøre villedende representasjon under den japanske loven om urimelig premie og villedende representasjon:

• Å vise et planlagt utstedelsesantall for spesifikke NFT-er som er høyere enn det faktiske planlagte antallet.
• Å vise en sannsynlighet for forekomst for spesifikke NFT-er som er høyere enn den faktiske sannsynligheten.

(e) Unngå følgende handlinger som kan føre til at forbrukerne bruker uforholdsmessig høye beløp for å få tak i ønskede NFT-er, og som kan utgjøre villedende representasjon under den japanske loven om urimelig premie og villedende representasjon:

• Å sette en ekstremt lav sannsynlighet for forekomst for spesifikke NFT-er, men likevel hevde at de lett kan forekomme.
• Å hevde at en NFT kan forekomme selv om det ikke er noen sannsynlighet for at den vil gjøre det.

(f) Unngå følgende handlinger som kan utgjøre villedende representasjon under den japanske loven om urimelig premie og villedende representasjon:

• Å endre det planlagte utstedelsesantallet eller sannsynligheten for forekomst for spesifikke NFT-er etter at de er presentert for forbrukerne, uten at forbrukerne er klar over endringen.

Hensyn til mindreårige

Mindreårige har ikke alltid tilstrekkelig dømmekraft og kan lett bli involvert i problemer med høye utgifter. I tillegg kan mindreåriges rett til å annullere (japansk sivil lov § 5, 2. ledd) føre til at salgsfirmaer og motparter i sekundærmarkedet lider tap. Derfor er det ønskelig å iverksette følgende tiltak når det er bekreftet at mindreårige bruker tjenesten:

(a) Inkluder i tjenestevilkårene at samtykke fra foresatte er nødvendig for bruk av NFT-kjøpstjenester, og oppmuntre brukerne til å innhente samtykke fra foresatte.

(b) Sett grenser for beløp og antall kjøp som kan gjøres, for å begrense utgiftene.

Oppsummering: Rådfør deg med en advokat ved salg av NFT

Ovenfor har vi forklart hovedpunktene i retningslinjene for “tilfeldig salgstjeneste av NFT” som ble utarbeidet 12. oktober 2022.

I mars 2022 ble de reviderte retningslinjene for NFT-virksomhet[ja] (utgitt av Japan Crypto Asset Business Association) offentliggjort. NFT-selskaper må analysere den juridiske naturen til NFT-er og relaterte produkter og tjenester i lys av japansk sivilrett, handelsrett og immaterialrett (opphavsrett, patentlov, varemerkelov) for å vurdere hvilke juridiske tiltak som er nødvendige for å selge de ønskede NFT-ene.

Videre må disse problemstillingene kontinuerlig evalueres og oppdateres i tråd med den raske utviklingen av NFT-virksomheten, Web3.0 og metaverset (virtuelle rom). For å drive en lovlig virksomhet anbefales det å rådføre seg med en advokat om forretningsmodellen for salg av NFT.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. Vårt firma tilbyr omfattende støtte for virksomheter som involverer kryptovaluta, NFT-er og blokkjede. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas fagområder: Kryptovaluta, NFT-er og blokkjede[ja]