Forklaring av juridiske reguleringer på maskinvare- og programvaresiden som må vurderes i IoT-virksomhet

De siste årene har den raske utviklingen av IoT (Internet of Things)-teknologi gjort det mulig for enheter å samarbeide på tvers av ulike industrisektorer, noe som fører til mer effektiv drift. Derfor har bedrifter aktivt fremmet implementeringen av IoT-teknologi, og det er forventet at dette vil føre til innovasjon i både virksomheter og produkter.

Samtidig har lovreguleringer og sikkerhetsutfordringer knyttet til IoT også blitt stadig mer synlige, og bedrifter må håndtere disse på en passende måte.

Her vil vi gi en detaljert forklaring på lovreguleringer og viktige punkter som må overholdes i forbindelse med IoT.

Hva er IoT? Internett-tilkoblede husholdningsapparater

IoT står for “Internet of Things”, som direkte oversatt betyr “tingenes internett”. Dette refererer til systemer og tjenester som gjør hverdagen mer praktisk ved å koble ting vi bruker daglig til internett, slik at de kan fjernstyres, automatisk gjenkjennes og kontrolleres.

Typiske IoT-enheter inkluderer smarte husholdningsapparater. Eksempler på dette er robotstøvsugere som kan styres via smarttelefon når du ikke er hjemme, eller kjøleskap som kan administrere matvarer gjennom en app. Det finnes også IoT-enheter med AI-assistentfunksjoner, som Amazon Echo og Google Assistant, som kan gi informasjon og styre apparater bare ved å bli tilkalt.

Alle disse enhetene gjør livet mer komfortabelt og praktisk. Men IoT-enheter har også to sider av risiko: maskinvare som kan påvirke menneskekroppen direkte, og programvare som kan samle inn viktig personlig informasjon, inkludert forbrukernes livsstilsdata.

Derfor må man ta hensyn til både maskinvare- og programvarelovgivning når man starter en virksomhet med IoT-enheter.

Juridiske reguleringer for den fysiske siden av IoT-enheter

Forretningsvirksomhet som tilbyr IoT-enheter krever tiltak både på den programvare- og maskinvaremessige siden. Spesielt maskinvare kan direkte påvirke brukernes kropp, og derfor er det underlagt strenge juridiske reguleringer.

Her vil vi først forklare de juridiske reguleringene for IoT-enheter som “husholdningsapparater”.

Japansk lov om elektrisk utstyrssikkerhet

Først og fremst, så lenge IoT-enheter er husholdningsapparater, er de underlagt reguleringene i den japanske loven om elektrisk utstyrssikkerhet. Denne loven fastsetter følgende tre reguleringer:

1. Meldingssystem
2. Samsvarstest med tekniske standarder
3. Sikkerhetsbevis for fjernstyringsfunksjoner

Virksomheter som produserer eller importerer elektrisk utstyr, inkludert IoT-enheter, må melde fra til den japanske økonomi-, handels- og industriministeren innen 30 dager etter oppstart av virksomheten (Japansk lov om elektrisk utstyrssikkerhet, artikkel 3[ja]). Det er også en plikt til å melde fra ved endringer i meldingsinnholdet eller ved opphør av virksomheten.

Enheter som produseres må samsvare med de tekniske standardene fastsatt i de respektive ministerielle forskriftene. Det er nødvendig å utføre tester for å bekrefte samsvar, og vise “PSE-merket” som bevis på samsvar. Salg eller utstilling av produkter uten PSE-merket er ulovlig, så visning av merket er i praksis obligatorisk.

For å realisere smarthjem, som for eksempel å slå på en bryter med en smarttelefon mens man er ute, er det essensielt med IoT-enheter med fjernstyringsfunksjoner. For å produsere og selge slike enheter, må de imidlertid vurderes av en tredjepartsorganisasjon eller lignende for å bekrefte at de ikke utgjør noen fare, i henhold til reguleringene i de tekniske standardforskriftene.

Japansk lov om sikkerhet for forbrukerprodukter

Den japanske loven om sikkerhet for forbrukerprodukter[ja] spesifiserer produkter som brukes av vanlige forbrukere i dagliglivet og som har høy risiko for å forårsake farer. Loven pålegger rapporterings- og offentliggjøringsplikt ved ulykker, samt implementering av tiltak for å forhindre gjentakelse.

Spesielt mange IoT-enheter som brukes i smarthjem faller inn under forbrukerprodukter og er underlagt følgende reguleringer:

1. Rapporteringsplikt ved alvorlige produktulykker
2. Innsamling av ulykkesinformasjon og offentliggjøring av årsaker, samt eventuelt frivillig tilbakekalling av produkter
3. Innføring av PSC-merkesystemet

Ved alvorlige produktulykker er det en plikt til å rapportere til statsministeren innen 10 dager, samt å undersøke og offentliggjøre årsaken til ulykken. Avhengig av årsaken til ulykken, kan det være en plikt til å iverksette tiltak som frivillig tilbakekalling av produktet.

Videre, for forbrukerprodukter som er vanskelige for forbrukere å vedlikeholde og som kan forårsake alvorlige ulykker på grunn av aldring, kreves det at PSC-merket[ja] vises for å advare forbrukerne spesielt.

Japansk lov om kvalitetsmerking av husholdningsprodukter

For husholdningsprodukter der det er svært vanskelig for vanlige forbrukere å vurdere kvaliteten, er det fastsatt merkestandarder for hvert produkt for å gjøre det lettere å sammenligne og vurdere.

For eksempel, når det gjelder aircondition, er det fastsatt kategorier som kjøle- og varmeeffekt, klassifiseringsnavn, strømforbruk og årlig energiforbrukseffektivitet som skal merkes, slik at forbrukerne lettere kan sammenligne produktene (Airconditioner | Forbrukerbyrået[ja]).

Noen smarthjem-enheter er underlagt reguleringene i den japanske loven om kvalitetsmerking av husholdningsprodukter, og hvis disse merkekravene ikke overholdes, kan virksomheten få pålegg fra myndighetene og risikere at virksomhetsnavnet offentliggjøres.

Referanse: Japansk lov om kvalitetsmerking av husholdningsprodukter | Forbrukerbyrået[ja]

Myke lovreguleringer for IoT-kommunikasjonsnettverk

For IoT-enheter er det nødvendig å bygge et kommunikasjonsnettverk som kobler husholdningsapparater til internett. Derfor må man følge reguleringer for både elektriske apparater og IoT-kommunikasjonsnettverk.

Når IoT-enheter bruker internett for trådløs kommunikasjon, er de underlagt reguleringer i henhold til den japanske radioloven og den japanske telekommunikasjonsvirksomhetsloven.

Radioloven

Vanligvis kreves det lisens eller registrering fra den japanske ministeren for indre saker og kommunikasjon for å opprette en radiostasjon. Imidlertid er svake radiostasjoner, lav-effekt radiostasjoner og spesifikke lav-effekt radiostasjoner unntatt fra dette kravet, og lisens eller registrering er ikke nødvendig.

For smarte husholdningsapparater brukes ofte “spesifikke lav-effekt radiostasjoner” som ikke krever lisens eller registrering.

Imidlertid må trådløst utstyr som ikke krever lisens eller registrering, forhåndsgodkjennes og få et teknisk samsvarsmerke (技適マーク) fastsatt av det japanske ministeriet for indre saker og kommunikasjon. Trådløst utstyr som brukes i smarthjemtjenester, må også ha dette tekniske samsvarsmerket.

Telekommunikasjonsvirksomhetsloven

Den japanske telekommunikasjonsvirksomhetsloven[ja] ble vedtatt for å fremme sunn utvikling av telekommunikasjonsvirksomheter, samtidig som den opprettholder brukernes bekvemmelighet og beskytter kommunikasjonens konfidensialitet.

Den japanske telekommunikasjonsvirksomhetsloven fastsetter at for å drive en IoT-virksomhet ved bruk av internettforbindelser, må man forhåndsmelde eller registrere seg hos den japanske ministeren for indre saker og kommunikasjon (telekommunikasjonsvirksomhetsloven §9[ja]).

Selv om en IoT-enhet bruker en radiostasjon som ikke krever lisens eller registrering i henhold til radioloven, kan det være nødvendig med registrering eller melding i henhold til telekommunikasjonsvirksomhetsloven. Om tjenesten formidler kommunikasjon for andre, kan være en avgjørende faktor for om registrering eller melding er nødvendig.

For eksempel, et overvåkningskamera som formidler kommunikasjon for å levere bilder til brukerens smarttelefon, krever registrering eller melding. På den annen side, et system for å oppdage overfylte områder, som ikke formidler kommunikasjon for å innhente informasjon, krever ikke registrering eller melding.

Behovet for registrering eller melding må vurderes individuelt basert på den spesifikke virksomheten som tilbys. Se den japanske ministeriet for indre saker og kommunikasjon sin “Telekommunikasjonsvirksomhetsinnføringsmanual”[ja] og kontakt det regionale kommunikasjonskontoret ved behov.

Reguleringer om personopplysninger samlet inn via IoT

IoT-enheter er knyttet til brukernes liv og samler inn data om deres privatliv, noe som gjør personvernproblemer uunngåelige.

• Klimaanlegg kan avsløre når brukeren er hjemme basert på når det slås på
• TV kan avsløre personlige preferanser og interesser basert på hvilke programmer som sees
• Avanserte badevekter kan avsløre detaljerte kroppsdatasom vekt, kroppsfettprosent og muskelmasse

For å beskytte slike innsamlede personopplysninger ble den japanske “Personopplysningsloven” revidert i april 2022 (Reiwa 4). Revisjonen styrker individets rettigheter og legger til ansvar for virksomheter, samtidig som den fremmer bruk av data.

IoT-virksomhet med mange reguleringslover: Rådfør deg med en advokat som er sterk på både programvare og maskinvare

Når du starter en IoT-virksomhet, må du være oppmerksom på lovene som regulerer enhetene som elektriske produkter, programvarelovgivningen knyttet til kommunikasjonsnettverk, samt den japanske personopplysningsloven.

Hvis du starter en IoT-virksomhet uten å forstå disse lovene, kan du ikke bare bli ilagt straff, men det kan også føre til store problemer som produktulykker og informasjonslekkasjer.

Det er mange reguleringslover for IoT-virksomhet. Før du starter din egen tjeneste, bør du rådføre deg med en advokat med bred kunnskap for å forstå hvilke lover som gjelder.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med omfattende erfaring innen IT, spesielt internett og jus. I de senere år har IoT-virksomhet fått økt oppmerksomhet, og behovet for juridisk kontroll øker stadig. Vårt firma tilbyr løsninger relatert til IoT-virksomhet.

Monolith Advokatfirmas fagområder: Juridiske tjenester for IT og oppstartsbedrifter[ja]