Artikkeltittel: "Undersøk serveradministratoren for et eget domene nettsted med 'aguse.jp'"

Når det gjelder artikler på nettsteder som drives med såkalte egne domener, kan man ved forespørsel om sletting eller avsløring av IP-adressen til innleggsforfatteren, i hovedsak rette disse forespørslene til:

1. Nettstedets operatør (som ofte er den samme som domeneregistranten)
2. Administratoren av webserveren

For eksempel, ved en forespørsel om sletting kan man:

1. Rette en forespørsel til nettstedets operatør med beskjed om at “Jeg har blitt utsatt for ærekrenkelser på nettstedet du driver, og ønsker at artikkelen skal slettes.”
2. Rette en forespørsel til administratoren av webserveren med beskjed om at “Jeg har blitt utsatt for ærekrenkelser på nettstedet som er hostet på serveren du administrerer, og ønsker at artikkelen skal slettes.”

Med andre ord, den som forespørselen om sletting av en artikkel på internett rettes til, er enkelt sagt:

• Den som har myndighet til å slette artikkelen
• Den som har en viss grad av involvering i at artikkelen er publisert på internett, og som derfor rimeligvis kan sies å burde slette artikkelen

Dette gjelder både for nettstedets operatør og administratoren av webserveren. Selv om den logiske strukturen er annerledes, vil forespørsler om avsløring av IP-adresser føre til en lignende konklusjon.

Hva betyr det å undersøke en webserveradministrator?

Men hvem er egentlig “webserveradministratoren som administrerer et nettsted som drives med et eget domene”? For eksempel, i tilfelle av vår nettside (Monolith Advokatfirmaets nettside), hvem er det konkret?

Vi vil forklare hvordan du kan undersøke hvem som er webserveradministratoren som administrerer et nettsted som drives med et eget domene, ved å bruke webtjenesten “aguse.jp”.

Undersøkelsesmetoder for å finne nettstedets operatør = domeneregistrant

Som nevnt i begynnelsen, enten det gjelder krav om sletting av artikler eller krav om utlevering av IP-adresser, hvis nettstedets operatør er kjent, er det mulig å rette kravet mot denne operatøren. For nettsteder med eget domene, samsvarer operatøren ofte med domeneregistranten. Informasjon om registranten av et eget domene kan undersøkes ved hjelp av “whois”-systemet. Denne metoden er forklart i en annen artikkel.

Undersøkelsesmetoder for webserveradministratorer

Mange nettsteder som drives med et eget domene, bruker ofte såkalte leieservere. “Nettsteder med eget domene” opprettes grovt sett på følgende måte:

1. Først skaffer man seg et eget domene ved å bruke en domeneregistreringstjeneste (domeneregistrar) som “Onamae.com” eller “GoDaddy”.
2. Deretter inngår man en avtale med en leieserver som “Sakura Internet” for å sikre en webserver som kan hoste nettstedet.
3. Til slutt konfigurerer man innstillingene slik at når man prøver å få tilgang til URL-en til det aktuelle domenet, kobles man til den aktuelle webserveren.

Dette er trinnene for å opprette et nettsted.

Hvordan bruke “aguse.jp”

For å undersøke denne webserveren, er en relativt ofte brukt webtjeneste “aguse.jp”.

Det er enkelt å bruke “aguse.jp”. Først skriver du inn URL-en du vil undersøke på startsiden. Den nødvendige informasjonen er URL-en opp til

http://www.Monolith-law.jp/article/index.html

Det er delen “www.Monolith-law.jp”. Denne delen kalles “vertsnavn”.

I eksempelet ovenfor er “/article” og det som følger etter, informasjon om plasseringen av nettsiden på serveren, og er ikke nødvendig for å identifisere serveren. På den annen side er “www”-delen en “subdomene”. Det er mulig å ha flere subdomener under ett enkelt domene (Monolith-law.jp), men hvis subdomenene er forskjellige, kan webserverne være forskjellige. For eksempel, hvis du har flere subdomener som

https://monolith-law.jp
http://www2.Monolith-law.jp
http://blog.Monolith-law.jp

kan hver subdomene ha en egen webserver. Dette er forskjellig fra å undersøke informasjonen om domeneregistranten ved hjelp av “whois”.

Hvordan lese undersøkelsesresultatsiden på “aguse.jp”

Når du klikker på “Undersøk”, vises undersøkelsesresultatsiden.

“Omvendt oppslagsvertsnavn” viser vertsnavnet til webserveren som hoster den aktuelle nettsiden.

Og, “Administratorinformasjon for fremoveroppslags-IP-adresse ●●.●●.●●.●●” viser informasjon om administratoren av den aktuelle webserveren.

Metoder for å undersøke administratorer

Ved å søke etter tekststrengen som vises her på Google, kan du identifisere administratoren av webserveren. I dette tilfellet ble det funnet at “Sakura Internet Co., Ltd.” administrerer “www.Monolith-law.jp”.

Hvordan “aguse.jp” utfører undersøkelser

Bruken av “aguse.jp” som en webtjeneste er i hovedsak dekket ovenfor, men vi vil forklare litt mer detaljert om hvilke tekniske prosesser som utføres på dette tidspunktet, og hvorfor denne metoden gjør det mulig å bekrefte administratorinformasjonen for webservere som hoster unike domenesider. Til syvende og sist, hvis man ikke forstår “hva som gjøres”, vil man ikke kunne håndtere selv de minste unntakstilfeller.

«IP-adresse» er internettets adresse

Først og fremst begynner denne diskusjonen med «Hva er en IP-adresse?». En IP-adresse, også kalt «internettets adresse», er informasjon som alle maskiner tilkoblet internett (i prinsippet) unikt innehar. For eksempel, når du ser på denne nettsiden på en smarttelefon, har den smarttelefonen en unik IP-adresse.

På samme måte som enheten som ser på nettsiden (som en smarttelefon) har en unik IP-adresse, har også nettsiden og webserveren som hoster den en unik IP-adresse. Kommunikasjonen mellom maskiner på internett, for eksempel «kommunikasjonen for å se Monolith Advokatfirma sin nettside på en smarttelefon», skjer alltid mellom maskiner som har unike IP-adresser.

IP-adresse ●●.●●.●●.●● på smarttelefonen og
IP-adresse ●●.●●.●●.●● på webserveren
utveksler data som nettsider

Dette er hva det betyr å «bruke internett for å se på en nettside».

Forholdet mellom “URL” og “IP-adressen til webserveren”

Men når man surfer på nettet til daglig, er brukerne vanligvis ikke bevisste på hva IP-adressen til nettstedet de besøker (nærmere bestemt webserveren som hoster det) er. Kommunikasjon basert på IP-adresser, som nevnt ovenfor, foregår hovedsakelig internt i enheter som smarttelefoner, og brukerne er ikke designet til å være bevisste på “IP-adresser”. I stedet er det URL-en brukerne er bevisste på.

https://monolith-law.jp/article/index.html

Brukerne surfer på nettet med slike URL-er i tankene. Når brukerne prøver å åpne en URL som den ovenfor, utfører enhetene deres, som smarttelefoner, følgende prosesser:

1. Først undersøker de IP-adressen til webserveren som hoster nettstedet for den URL-en
2. Deretter kommuniserer de med den IP-adressen

Dette er prosessene som utføres.

Hva er “Forward Lookup” av vertsnavn

Prosessen nevnt i punkt 1 ovenfor, altså å konvertere en URL (nærmere bestemt delen “www.Monolith-law.jp” i URL-en, kjent som “vertsnavn”) til en IP-adresse, kalles “Forward Lookup”.

Når du undersøker en URL på “aguse.jp”, er informasjonen som vises under “IP-adresse” den IP-adressen som fremkommer ved å utføre en “Forward Lookup” av det aktuelle URL-vertsnavnet.

Hva er “Reverse Lookup” av en IP-adresse

Det motsatte av “Forward Lookup”, altså prosessen med å konvertere en IP-adresse til et vertsnavn, kalles “Reverse Lookup”.

Det som vises som “Reverse Lookup Hostname” på “aguse.jp” er:

1. Først utføres en forward lookup av URL-en (vertsnavndelen av URL-en)
2. Deretter utføres en reverse lookup av det resulterende vertsnavnet

Dette er prosessen.

Det som gjør dette komplekst er at når man utfører “Forward Lookup→Reverse Lookup” på et nettsted med eget domene, vil vertsnavnet til leieserveren vises. Denne mekanismen er litt komplisert, men her er en enkel forklaring.

Hva er en “navneserver”

Først og fremst er “reversoppslag” ikke en nødvendighet for internettbruk. Som nevnt ovenfor, når man surfer på nettet, utføres “fremoveroppslag” for å finne IP-adressen til en webserver basert på URL-en. Imidlertid er det ingen situasjoner under vanlig nettsurfing (eller vanlig internettkommunikasjon) hvor “reversoppslag” er nødvendig. For å utføre dette “fremoveroppslaget” brukes noe som kalles en “navneserver”.

1. Først undersøkes IP-adressen til URL-en (webserveren som hoster nettstedet).
2. Deretter kommuniseres det med den IP-adressen.

Mer presist, det som skjer i trinn 1 er:

1. Man spør navneserveren om hostnavnet til webserveren som hoster nettstedet man prøver å få tilgang til.
2. Navneserveren svarer med IP-adressen til webserveren som hoster nettstedet.

Med andre ord, en navneserver inneholder tildelingsinformasjon som en slags ordbok, som kobler “hostnavn med tilhørende IP-adresse”.

「Navneserver」 og 「Rotnavneserver」

Navneservere finnes i et utall på internett. Forespørselsbehandlingen som nevnt ovenfor skjer i stor skala under nettsurfing, og hvis det var slik at én enkelt navneserver skulle svare på alle forespørsler for hele internett, ville belastningen på den serveren bli enorm. Derfor finnes det utallige navneservere, og de er organisert i et trestruktur med en hovedserver kalt “rotnavneserver” som utgangspunkt. Under rotnavneserveren henger andre navneservere (for eksempel A og B), og under navneserver A henger igjen andre navneservere (for eksempel C og D), og så videre.

Det er ønskelig at alle disse utallige navneserverne på internett alltid inneholder den samme ordbokinformasjonen, men å oppnå dette ville også medføre en enorm belastning på synkroniseringsarbeidet. Derfor er det i praksis ikke fullstendig synkronisering. Systemet fungerer slik at “så lenge informasjonen finnes et sted i trestrukturen, vil man før eller siden få svar ved å sende forespørsler i rekkefølge”.

Hva er “reverse lookup” av en IP-adresse?

Ved “reverse lookup” sendes forespørsler sekvensielt fra rot-navneserveren til andre navneservere. I motsetning til vanlige forespørsler (forward lookup), er dette en forespørsel som sier: “Vennligst oppgi vertsnavnet som tilsvarer IP-adressen ●●.●●.●●.●●.” Svaret på denne forespørselen er ofte en streng som er relatert til webserveren som hoster nettstedet. For eksempel:

• Når man gjør en “forward lookup” av vertsnavnet “Monolith-law.jp”, er IP-adressen som returneres “59.106.27.183”.
• Når man gjør en “reverse lookup” av IP-adressen “59.106.27.183”, er vertsnavnet som returneres (ikke “Monolith-law.jp”, men) “www1943.sakura.ne.jp”.

Og vertsnavnet som er “relatert til webserveren som hoster nettstedet” inkluderer, i tilfelle av en leieserver, domenet som eies av leieserverleverandøren, som i eksempelet ovenfor er “sakura.ne.jp”.

Whois-informasjon for domenet til en leie-serverleverandør

Leie-serverleverandører registrerer ofte korrekt informasjon i whois.

Derfor, hvis du undersøker dette domenenavnet i “whois”, kan du få informasjon om leie-serverleverandøren. I eksempelet ovenfor vil du kunne se at “driftsorganisasjonen” er “SAKURA Internet Inc.”

Oppsummering

Som nevnt, er det en svært kompleks IT-relatert oppgave å undersøke hvilken leieserverleverandør som administrerer hosting-serveren for et nettsted med eget domene, for å kunne sende forespørsler om sletting eller avsløring av IP-adresser. Det som er forklart i denne artikkelen er kun “grunnleggende”, og “anvendelse” handler om hvordan man løser problemer som ikke kan overvinnes med bare grunnleggende kunnskap.

Håndtering av omdømmeskader på internett er derfor svært spesialisert både innen IT og jus.