Hva er en forespørsel om utlevering av avsenderinformasjon? En advokat forklarer fremgangsmåten og viktige punkter
Når man blir utsatt for ærekrenkelser på nettet, kan man ønske å identifisere personen som postet innholdet for å kreve erstatning. Men hvordan kan man faktisk identifisere denne personen?
Det finnes en ordning kalt “krav om utlevering av avsenderinformasjon” som gjør det mulig å be om informasjon om personen som postet ulovlig innhold fra administratorer av nettfora, sosiale medier og tilbydere. I denne artikkelen vil vi forklare hvordan man går frem med et krav om utlevering av avsenderinformasjon og prosessen rundt dette.
Videre, med lovendringen i oktober 2022 (Reiwa 4), har det blitt innført nye prosedyrer som gjør det mulig å fremsette krav raskere enn tidligere. Vi vil også forklare disse nye prosedyrene.
Hva er en forespørsel om utlevering av avsenderinformasjon?
En forespørsel om utlevering av avsenderinformasjon er en ordning som gjør det mulig å be operatører av fora, blogger og andre nettjenester, samt internettleverandører, om å utlevere informasjon som adresse, navn og telefonnummer til avsendere som har utført ærekrenkelser, ulovlige innlegg eller andre skadelige handlinger på internett (Japansk lov om begrensning av leverandøransvar, artikkel 5 til 7).
For å kunne reise sak og kreve erstatning fra en avsender, er det nødvendig å ha personopplysninger som navn og adresse. Imidlertid er ærekrenkelser på internett ofte anonyme, og det er svært vanskelig å identifisere personen som har skrevet innleggene, noe som har gjort det utfordrende å finne effektive måter å gjenopprette skaden på.
Informasjonen som kan være gjenstand for en forespørsel om utlevering av avsenderinformasjon inkluderer følgende:
- Avsenders navn
- Avsenders adresse
- Avsenders e-postadresse
- Avsenders IP-adresse
- Avsenders IP-adresse kombinert med portnummer
- Identifikasjonsnummer for mobil enhetens internettjeneste
- Brukeridentifikasjonskode
- SIM-kort identifikasjonsnummer
- Sendetidspunkt og tid (tidsstempel)
Hva er den japanske loven om begrensning av leverandøransvar?
Den japanske loven om begrensning av leverandøransvar er en lov som begrenser erstatningsansvaret til administratorer av nettsteder og elektroniske oppslagstavler, samt leverandører, når ærekrenkelser, brudd på opphavsretten, brudd på personvernet osv. oppstår på grunn av informasjon som er sendt eller utvekslet på internett.
Den offisielle tittelen er “Loven om begrensning av erstatningsansvar for spesifikke teletjenesteleverandører og avsløring av avsenderinformasjon”, og den trådte i kraft i mai 2002 (Heisei 14), med betydelige endringer i oktober 2022 (Reiwa 4).
De viktigste punktene i endringen er følgende:
- Revisjon av avsløringsprosedyrene og kravene for innloggingsbaserte innlegg, og gjennomgang av avsløringsomfanget
- Opprettelse av nye rettsprosedyrer for avsløring av avsenderinformasjon
På grunn av fremveksten av nye tjenester som sosiale medier og utbredelsen av smarttelefoner, som ikke var forutsett ved vedtakelsen av den japanske loven om begrensning av leverandøransvar i 2001 (Heisei 13), har det blitt mulig for hvem som helst å enkelt legge ut på nettet. Dette har ført til at begrensningene i avsløringskravene under den opprinnelige loven har blitt påpekt.
Blant de hyppige tilfellene av ærekrenkelser de siste årene er kommentarer på Twitter og YouTube, samt innlegg på Instagram og andre såkalte “innloggingsbaserte” sosiale medier. I innloggingsbaserte systemer lagres ofte bare IP-adressen ved innlogging, og ikke IP-adressen ved innlegg, og det er mulig å være innlogget på flere enheter samtidig, som smarttelefoner og datamaskiner. Under den gamle loven var det ofte ikke mulig å identifisere hvilken tilgangsleverandør (beskrevet senere) som ble brukt ved innlegg som utgjorde rettighetsbrudd, og avsløringskrav ble ofte avvist.
Den reviderte loven tillater nå at innloggingsbaserte innlegg også kan være gjenstand for informasjonsavsløringskrav, og det er fastsatt at avsløringskrav kan rettes ikke bare mot tilgangsleverandøren som ble brukt ved innlegg som utgjorde rettighetsbrudd, men også mot tilgangsleverandøren som ble brukt ved innlogging (revidert japansk lov om begrensning av leverandøransvar, artikkel 5, avsnitt 1 og 2. Opprettelse av rett til å kreve avsløring av spesifikk avsenderinformasjon).
Videre, som en del av opprettelsen av nye rettsprosedyrer, er det i tillegg til de eksisterende utenomrettslige, sivile sikrings- og søksmålsprosedyrene, opprettet en ny type ikke-rettslig prosedyre kalt “sak om pålegg om avsløring av avsenderinformasjon”. Dette gjør det mulig å kombinere den “to-trinns” prosedyren for avsløring av avsenderinformasjon til en “integrert” prosedyre, noe som kan føre til raskere informasjonsavsløring sammenlignet med de tidligere prosedyrene.
For mer informasjon om saken om pålegg om avsløring av avsenderinformasjon, vennligst se artikkelen nedenfor.
Relatert artikkel: Forklaring av “sak om pålegg om avsløring av avsenderinformasjon” som starter 1. oktober 2022 (Reiwa 4) – Raskere identifisering av avsendere[ja]
Krav om utlevering av avsenderinformasjon og tilbydere
Generelt refererer “tilbyder” til internettleverandører som NTT. Men i henhold til den japanske “Lov om begrensning av tilbyderansvar” refererer “tilbyder” ikke bare til internettleverandører, men også bredt til administratorer av elektroniske oppslagstavler (BBS). Det finnes to typer tilbydere: “innholdstilbydere” og “tilgangstilbydere (ISP)”.
Innholdstilbydere
Innholdstilbydere refererer til selskaper som driver oppslagstavler og blogger. For eksempel, CyberAgent som driver “Ameblo” og Yahoo som driver “Yahoo! Chiebukuro” faller inn under denne kategorien. Det finnes også nettsteder som 2channel og 5channel, hvor det kan være vanskelig å identifisere hvilket selskap som driver dem.
Relatert artikkel: Hva er forskjellen mellom “2channel” og “5channel”? Forklaring av dagens situasjon[ja]
Tilgangstilbydere (ISP)
Tilgangstilbydere (Internett Service Providers = ISP) refererer til internettleverandører. For eksempel, NTT East Japan, NTT Docomo, og SoftBank. Generelt refererer “tilbyder” til fastlinjeleverandører, mens “mobiloperatør” refererer til mobilnettleverandører.
Tradisjonelle prosedyrer for krav om utlevering av avsenderinformasjon
Følgende forklarer prosedyrene for krav om utlevering av avsenderinformasjon før endringen av den japanske loven om begrensning av leverandøransvar. Før endringen var det nødvendig å gjennomgå flere rettslige prosedyrer for å få informasjonen utlevert, som forklart nedenfor.
Fremsette krav om utlevering av avsenderinformasjon til innholdsleverandører (utenom rettssak)
For å fremsette et krav om utlevering av avsenderinformasjon, må man først sende en forespørsel om utlevering av IP-adresser og lignende til “innholdsleverandøren”. I tilfeller med oppslagstavler eller blogger, er det ofte slik at nettstedets operatører ikke kjenner identiteten til personen som har skrevet ærekrenkende innlegg. Men de lagrer vanligvis IP-adressen (loggen) fra tidspunktet innlegget ble skrevet, spesielt hvis det er av nyere dato.
Hvis man kjenner IP-adressen, kan man spore opp personen som skrev innlegget og identifisere vedkommende (selv om det ikke alltid er mulig). Innholdsleverandører lagrer IP-adressene til personer som skriver innlegg på oppslagstavler eller blogger i en viss periode.
For å fremsette et krav om utlevering av avsenderinformasjon, må man sende et dokument kalt “Krav om utlevering av avsenderinformasjon” til nettstedets operatør (driftsselskap). Dette dokumentet fylles ut i henhold til malen som er tilgjengelig på den japanske nettsiden for informasjon om loven om begrensning av leverandøransvar, og sendes sammen med en legitimasjon til driftsselskapet via rekommandert post. Kravet om utlevering av avsenderinformasjon må inneholde URL-en (adressen) til nettstedet hvor ærekrenkelsen ble skrevet, navnet og adressen til den som fremsetter kravet, samt grunnen til at man ønsker informasjonen utlevert.
Relaterte artikler: Hva er et krav om utlevering av avsenderinformasjon for å identifisere personen som skrev innlegget?[ja]
Når man fremsetter et krav om utlevering av avsenderinformasjon, vil nettstedets administrator eller leverandør vurdere om kravet oppfyller de juridiske kravene, og deretter bestemme om informasjonen skal utleveres eller ikke. Administratoren kan frivillig (uten rettslig prosess) etterkomme kravet om utlevering av IP-adressen, men hvis administratoren krever en rettslig avgjørelse, må man søke om en midlertidig forføyning fra retten for å få utlevert avsenderinformasjonen.
Fra leverandørens perspektiv er personen som skrev innlegget en kunde, og av hensyn til personvern er det sjelden at leverandøren frivillig etterkommer krav om utlevering av informasjon.
Innsending av midlertidig forføyning til retten for utlevering av avsenderinformasjon
Hvis innholdsleverandøren ikke etterkommer en frivillig forespørsel om informasjonsutlevering, brukes en sivilrettslig sikringsprosedyre kalt “midlertidig forføyning” gjennom retten, i stedet for en “rettssak” som tar lengre tid. Dette er fordi det i tilfeller av utlevering av avsenderinformasjon er nødvendig å “raskt få tilgang til IP-adressen, ellers blir det umulig å identifisere avsenderens adresse og navn.” Loggen som inneholder avsenderens IP-adresse kan bli slettet etter kort tid, og en vanlig rettssak som tar lang tid kan derfor bli for sent.
En “IP-adresse” er informasjon som tilsvarer en adresse på internett. Alle maskiner som er koblet til internett, som hjemme-PCer og smarttelefoner, har en unik “IP-adresse” som adresseinformasjon. På grunn av internettets struktur kan ikke en avsender kommunisere uten en IP-adresse. Når noen kobler seg til en nettside eller legger ut noe, blir avsenderens “IP-adresse” og tidspunktet for tilgangen, kjent som en “tidsstempel”, registrert på serveren.
Vanlige serveradministratorer registrerer IP-adresser og tidsstempler, så man kan be om utlevering av “IP-adressen og tidsstempelet til personen som la ut denne ulovlige meldingen” gjennom en midlertidig forføyning eller rettssak.
Det er også et spørsmål om hvilken domstol som kan behandle en slik midlertidig forføyning. Dette punktet er forklart i detalj i en annen artikkel.
Relaterte artikler: Hvilken domstol har jurisdiksjon over saker og midlertidige forføyninger relatert til omdømmeskader[ja]
Det er også mulig å samtidig be om sletting av artikkelen.
Relaterte artikler: Hva er en “midlertidig forføyning for sletting” som er viktig i bekjempelsen av ærekrenkelser[ja]
Identifisere en Internett-leverandør (ISP)
Når IP-adressen til innleggets forfatter er identifisert, er neste steg å identifisere Internett-leverandøren (ISP). En IP-adresse er spesifikt informasjon som følgende:
126.212.170.222
En IP-adresse har et konsept som ligner på “tildeling”, som betyr “hvem som administrerer hvilket område”. Den ovennevnte IP-adressen administreres av SoftBank. Derfor kan vi konkludere med at “innlegget ble gjort av en SoftBank-bruker”.
Deretter må vi saksøke SoftBank.
Dette innebærer en forespørsel om å “avsløre navn og adresse til personen som var tilkoblet med denne IP-adressen på dette tidspunktet”. Japanske mobiloperatører som SoftBank og faste Internett-leverandører som Nifty innhenter brukerens navn og adresse ved kontraktsinngåelse, og de registrerer også loggen over hvilken IP-adresse som ble tildelt hvilken bruker på et gitt tidspunkt. Derfor, hvis vi saksøker SoftBank og vinner saken, vil navn og adresse til personen som postet innlegget bli avslørt. Problemet er imidlertid den tidsmessige begrensningen.
Loggene over tilkoblinger er ekstremt omfattende. Japanske mobiloperatører registrerer logger for titalls millioner brukere, og faste Internett-leverandører registrerer logger for flere millioner brukere. Derfor sletter Internett-leverandørene loggene etter en viss periode. Japanske mobiloperatører beholder loggene i omtrent 3 måneder, mens faste Internett-leverandører beholder dem i opptil 1 år. Hvis det går for lang tid fra innlegget ble postet til søksmålet blir anlagt, kan loggene bli slettet i mellomtiden.
Spesielt for japanske mobiloperatører er denne tidsbegrensningen svært viktig, da loggene kun beholdes i 3 måneder. For eksempel, hvis vi mottar en forespørsel om midlertidig forføyning for et innlegg som ble postet for en måned siden, bruker to uker på å forberede dokumenter og bevis, sender inn en midlertidig forføyning til nettstedet, og motparten bruker to uker på å svare, og vi mottar IP-adresseinformasjonen etter en uke, har vi kun omtrent to uker igjen. Hvis vi bruker ekstra tid et sted, kan vi ikke rekke å identifisere innleggets forfatter. Derfor søker vi vanligvis også om en midlertidig forføyning for å forhindre sletting, som forklart i neste avsnitt.
Relaterte artikler: Hva er foreldelsesfristen for forespørsel om avsløring av avsenderinformasjon? Tre foreldelsesfrister å være oppmerksom på ved nettpublisering[ja]
Begjæring om midlertidig forføyning for å forby sletting av avsenderinformasjon hos tilgangsleverandører
Etter å ha mottatt avsenderinformasjon som IP-adresser og tidsstempler fra innholdsleverandører som nettstedadministratorer, vil vi be tilgangsleverandøren om å utlevere avsenderens navn og annen informasjon. Denne prosessen mot tilgangsleverandøren krever som hovedregel en vanlig sivilrettslig søksmålsprosess (i henhold til det tradisjonelle systemet).
Fordi det ofte tar flere måneder å fullføre en vanlig sivilrettslig søksmålsprosess, er det nødvendig med en midlertidig forføyning for å forby sletting av avsenderinformasjon for å sikre at tilgangsleverandøren ikke sletter tilgangsloggene i mellomtiden, slik at bevisene ikke går tapt.
Det er verdt å merke seg at noen tilgangsleverandører kan tillate bevaring av tilgangslogger gjennom frivillige forhandlinger uten å bruke prosessen for midlertidig forføyning for å forby sletting av avsenderinformasjon.
Søksmål for å kreve utlevering av avsenderinformasjon
Ettersom tilbydere som hovedregel ikke utleverer avsenderinformasjon uten samtykke fra avsenderen, må man gå til søksmål for å kreve utlevering av slik informasjon. Hovedspørsmålet i søksmålet er om innholdet i den aktuelle posten klart og tydelig krenker saksøkerens (den som krever utlevering) rettigheter.
Relaterte artikler: Hva er vilkårene for å saksøke for ærekrenkelse? Forklaring av anerkjente krav og standarder for erstatning[ja]
Relaterte artikler: Hva er krenkelse av æresfølelse? Tidligere rettsavgjørelser og hvordan man håndterer innlegg[ja]
Når man har sikret tilgangslogger, kan man reise søksmål mot tilgangsleverandøren for å kreve utlevering av avsenderinformasjon som “adresse, navn, e-postadresse” osv.
Få en rettskjennelse for å identifisere avsenderen
Hvis søksmålet godkjennes, vil retten utstede en kjennelse som pålegger tilgangsleverandøren å avsløre navnet, adressen, e-postadressen osv. til abonnenten som ble brukt ved publisering av artikkelen.
Når avsenderens informasjon er avslørt og avsenderen er identifisert, kan man for eksempel:
- Få avsenderen til å forplikte seg til å ikke utføre ytterligere ærekrenkelser
- Kreve erstatning
- Inngi en strafferettslig anmeldelse
Dette er noen av alternativene.
Som dette viser, er det viktig å handle raskt hvis man blir utsatt for ærekrenkelser på nettet. Ved å engasjere en advokat som er ekspert på ærekrenkelsesbeskyttelse, kan man også få rask hjelp til å identifisere avsenderen. For en oversikt over advokathonorarer i slike tilfeller, se artikkelen nedenfor.
Relatert artikkel: Hva er advokathonorarene og erstatningsprosessen for beskyttelse mot ærekrenkelser?[ja]
Prosedyre for å be om utlevering av avsenderinformasjon gjennom den nylig innførte ikke-rettslige prosedyren
Ovenfor er en forklaring på det tradisjonelle systemet, men herfra vil vi forklare metoden for å be om utlevering av avsenderinformasjon gjennom den ikke-rettslige prosedyren som ble muliggjort ved revisjonen av den japanske loven om begrensning av leverandøransvar i Reiwa 4 (2022).
Den ikke-rettslige prosedyren er enklere enn den vanlige rettsprosedyren og gir domstolen større skjønn. Kjennetegnene inkluderer:
- I motsetning til rettsprosedyren, er det i prinsippet en høring, og det er mulig å fremme påstander utenfor en offentlig rettssal, i motsetning til muntlige forhandlinger i rettsprosedyren.
- Prosedyren er i prinsippet ikke offentlig.
- Faktabestemmelse er domstolens ansvar, og beslutningen tas i en forenklet form.
- Det er i prinsippet kun tillatt med én anke.
La oss se på hvordan innføringen av den ikke-rettslige prosedyren har endret prosessen for utlevering av avsenderinformasjon. Først vil vi kort forklare prosedyren.
Hele prosessen for å be om utlevering av avsenderinformasjon gjennom den ikke-rettslige prosedyren
Den nye prosessen for å be om utlevering av avsenderinformasjon gjennom den ikke-rettslige prosedyren er som følger:
Ved første øyekast kan det være vanskelig å se hva som er vesentlig forskjellig fra tidligere. La oss derfor se nærmere på hva som er spesielt med denne prosedyren og hvorfor den er effektiv for innlegg på innloggingsbaserte tjenester som sosiale medier.
① Søke om en ordre fra domstolen til innholdsleverandøren om å utlevere avsenderinformasjon
I den nylig etablerte prosedyren må man først søke om en ordre til innholdsleverandøren basert på artikkel 8 i den japanske loven om begrensning av leverandøransvar. Dette er ikke vesentlig forskjellig fra den tidligere prosedyren.
② I forbindelse med ①, søke om en ordre om utlevering av informasjon fra innholdsleverandøren om navnet på tilgangsleverandøren.
Ved denne revisjonen ble det mulig å be om informasjon fra tilgangsleverandøren gjennom innholdsleverandøren i samme rettsprosess (artikkel 15, første ledd, nr. 1 i den japanske loven om begrensning av leverandøransvar). Denne forespørselen kan gjøres samtidig med søknaden i ①, noe som gjør at den som søker kan forvente raskere informasjon.
③ Basert på informasjonen fra ②, søke om en ordre til tilgangsleverandøren om å utlevere avsenderinformasjon og varsle innholdsleverandøren om dette.
I den tidligere prosedyren måtte man først be om utlevering fra innholdsleverandøren og deretter gjøre en ny forespørsel til tilgangsleverandøren. I den nye prosedyren som ble etablert ved denne revisjonen, kan denne forespørselen gjøres i samme prosess, noe som reduserer byrden for den som søker.
Videre, i forbindelse med søknadene om utleveringsordre i 1. og 3., kan man også søke om en ordre om forbud mot sletting (artikkel 16, første ledd i den japanske loven om begrensning av leverandøransvar), noe som gjør det mulig å få en ordre som forbyr innholdsleverandøren og tilgangsleverandøren å slette avsenderinformasjonen. Dette sikrer bevaring av logger knyttet til krenkende innlegg, noe som gjør det mulig å be om utlevering på en mer stabil og effektiv måte.
④ Innholdsleverandøren utleverer avsenderinformasjonen til tilgangsleverandøren.
I den tidligere prosedyren var det den som søkte som hadde plikt til å utlevere slik informasjon. Men siden dette nå kan gjøres i samme prosess, kan den som søker varsle innholdsleverandøren, som deretter kan utlevere informasjonen direkte til tilgangsleverandøren (artikkel 15, første ledd, nr. 2 i den japanske loven om begrensning av leverandøransvar).
⑤ Når søknaden om utleveringsordre godkjennes, utleverer innholdsleverandøren og tilgangsleverandøren informasjonen (IP-adresse, avsenders navn, adresse osv.).
Gjennom denne prosessen, når søknaden om utleveringsordre godkjennes i retten, vil informasjonen bli utlevert. Hvordan man håndterer denne informasjonen er som beskrevet i første del av artikkelen “Få en rettsavgjørelse for å identifisere avsenderen”.
For innlegg på innloggingsbaserte tjenester som ble inkludert i det nye systemet, er det lagt til ytterligere krav i tillegg til de vanlige utleveringskravene for å forhindre misbruk av forespørsler og beskytte kommunikasjonshemmeligheter og personvern (såkalte supplerende krav).
Relatert artikkel: Hva er en forespørsel om utlevering av avsenderinformasjon for å identifisere personen som la ut innlegget?[ja]
Oppsummering: Rådfør deg med en advokat for krav om utlevering av avsenderinformasjon
På samme måte som fjerning av ærekrenkende artikler, krever krav om utlevering av avsenderinformasjon komplekse og spesialiserte prosedyrer, og det er et område med høy grad av ekspertise. Hvis det er nødvendig å identifisere avsenderen, kan du få en rask og smidig løsning ved å engasjere en advokat som er kjent med nettproblemer.
Videre er det en tidsfrist for å identifisere personen som har skrevet innlegget. Loggene som inneholder informasjon om gjerningspersonen kan bli slettet etter en viss periode. Vi anbefaler derfor at du rådfører deg med en advokat så tidlig som mulig.
Relaterte artikler: Hva er advokathonorarer og erstatningsprosessen for tiltak mot omdømmeskader?[ja]
Relaterte artikler: Hva er et “krav om utlevering av avsenderinformasjon” for å identifisere personen som skrev innlegget?[ja]
Veiledning om tiltak fra vårt firma
Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med omfattende erfaring innen IT, spesielt internett og jus. I de senere år har det blitt tydelig at å ignorere informasjon om rykter og ærekrenkelser som spres på nettet kan føre til alvorlige skader. Vårt firma tilbyr løsninger for å håndtere rykter og krisehåndtering. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.
Monolith Advokatfirmas arbeidsområder: Identifisering av ærekrenkende innlegg[ja]
Category: Internet
