Utbetaling av premiepenger i e-sportkonkurranser og juridiske risikoer

Juridisk tolkning av den japanske straffelovens bestemmelse om gambling

Den japanske straffelovens artikkel 185 fastsetter at “den som deltar i gambling, skal straffes med en bot på opptil 500 000 yen.” Dette gjør gambling til en straffbar handling.
Her refererer “gambling” til en situasjon der flere parter konkurrerer om tap eller gevinst av eiendeler eller økonomiske fordeler basert på et utfall som er avhengig av tilfeldigheter.
“Utfallet av tilfeldigheter” betyr at utfallet avgjøres av faktorer som partene ikke kan forutsi med sikkerhet eller kontrollere fritt.
Når en slik konkurranse om tilfeldige utfall resulterer i at vinneren oppnår eiendeler (typisk penger) og taperen mister dem, anses det som gambling og blir straffbart.

Det er verdt å merke seg at selv om ferdigheter spiller en rolle i utfallet (for eksempel i veddemål på golf), vil det fortsatt anses som gambling hvis det er et element av tilfeldighet involvert.
Imidlertid, selv om gambling har funnet sted, vil det ikke anses som en straffbar handling i henhold til den japanske straffelovens artikkel 185, hvis det kun er snakk om å satse gjenstander for midlertidig underholdning.

Muligheten for å oppfylle vilkårene for gamblinglovbrudd i e-sportkonkurranser

E-sport er en konkurranseform der man bruker ulike digitale spill for å måle prestasjoner og avgjøre vinnere og tapere basert på disse prestasjonene.
Selv om spillerens ferdigheter utvilsomt påvirker utfallet av spillet, er det også elementer der utfallet kan påvirkes av tilfeldigheter.

Derfor, når man konkurrerer om eiendeler eller lignende basert på utfallet av et spill, vil denne handlingen i prinsippet falle inn under gamblinglovbrudd.
For eksempel, hvis deltakere i et kampspill konkurrerer ved å satse penger som vinneren mottar, eller hvis flere spillere satser penger i et bilracingspill der vinneren mottar innsatsen, vil disse handlingene anses som gamblinglovbrudd i henhold til japansk lov.

Vurdering fra juridiske rådgivningseksempler

I forbindelse med å arrangere en e-sportsturnering, har arrangørene kommet med følgende forespørsel:
Når man arrangerer en turnering, ønsker man å kreve deltakeravgift fra deltakerne for å dekke kostnader som leie av lokaler, utstyr, personalkostnader, samt premier til de beste deltakerne. Er det noen juridiske hensyn man bør være oppmerksom på?

Som svar på denne forespørselen kan det sies at så lenge deltakeravgiften er rimelig og dekker de faktiske kostnadene ved å arrangere turneringen, vil det ikke oppstå juridiske problemer.
Imidlertid, hvis deltakeravgiften brukes som grunnlag for å gi premier til de beste deltakerne, må man være oppmerksom på at både deltakerne og arrangørene kan risikere straffeforfølgelse under den japanske straffelovens bestemmelser om gambling (straffeloven §185 og andre).

Juridisk vurdering av deltakeravgift og premiepenger i konkurranser

Vi vil undersøke forholdet mellom deltakeravgift og premiepenger i e-sportkonkurranser mer detaljert. Når deltakere i en konkurranse betaler en deltakeravgift, og kun denne avgiften brukes som grunnlag for å gi premiepenger til vinnere eller andre dyktige deltakere, kan følgende juridiske vurdering gjøres:
Blant deltakerne i konkurransen vil vinnerne, som utmerker seg, motta premiepenger som vinnere av en konkurranse der flere deltakere satser penger på et tilfeldig utfall. De øvrige deltakerne vil tape deltakeravgiften som tapere, og dermed kan det tolkes som at deltakerne driver med gambling.

Videre, for eksempel, når deltakere betaler en fast deltakeravgift til arrangøren for å delta i konkurransen, og arrangøren gir premiepenger som overstiger den betalte avgiften (for eksempel det dobbelte av deltakeravgiften) til deltakere som oppnår en viss standard, vil hver deltaker konkurrere med arrangøren om hvorvidt de oppnår en viss standard i spillet som spilles i konkurransen. Dette innebærer en konkurranse om økonomisk gevinst eller tap basert på utfallet, og det kan vurderes som gambling mellom arrangøren og hver deltaker.

På den annen side, hvis deltakeravgiften som betales av deltakerne kun dekker en del av kostnadene for konkurransearrangementet, som leie av lokaler og utstyr, samt personalkostnader, og ikke kan vurderes som grunnlag for premiepengene som gis til dyktige deltakere, vil det ikke være en konkurranse om økonomisk gevinst eller tap mellom deltakerne eller mellom deltakerne og arrangøren. I slike tilfeller vil verken avholdelse av konkurransen eller deltakelse ved å betale deltakeravgift anses som gambling i henhold til japansk lov.