En gjennomgang av vold fra pasienter og problemene med yrkesskade og erstatningsansvar i omsorgssektoren

Vold fra pasienter i omsorgssektoren er et alvorlig problem i Japan. Det påfører omsorgsarbeidere som jobber i sektoren en stor fysisk og psykisk belastning. Spesielt er voldshandlinger fra pasienter med sykdommer som demens vanskelige å forutsi, og det er ikke uvanlig at omsorgsarbeidere opplever fysisk og psykisk skade.

I møte med slik vold oppstår det spørsmål om yrkesskadeerstatning og skadeerstatning, som involverer flere japanske lover og systemer. Det er nødvendig med en omfattende tilnærming til vold i omsorgssektoren, inkludert støtte fra institusjonen og juridiske tiltak. Risikostyring for å forhindre vold og forbedring av arbeidsmiljøet er også viktige elementer.

I denne artikkelen vil vi grundig forklare realiteten av volden, muligheten for anerkjennelse av yrkesskader og krav om skadeerstatning, samt konkrete forebyggende og håndteringsstrategier. Bruk denne informasjonen for å beskytte sikkerheten og tryggheten til både fasilitetene og personalet.

Virkeligheten av vold i omsorgssektoren i Japan

I omsorgssektoren i Japan forekommer det ulike former for vold som har alvorlige konsekvenser for de ansattes fysiske og mentale helse. Disse voldshandlingene varierer fra fysisk og psykisk til seksuell vold. Nedenfor vil vi forklare nærmere om hver av disse formene for vold.

Fysisk vold under japansk omsorgspraksis

Fysisk vold utgjør en alvorlig trussel for omsorgspersonell og kan ta mange former. Eksempler på dette kan inkludere:

• Å bli slått av en sint bruker
• Å bli sparket med et kraftig fottramp
• Å bli nippet i armen
• Å bli klort i ansiktet eller på halsen

Personell kan oppleve direkte angrep som disse fra brukere av omsorgsfasiliteter. Slike handlinger kan forårsake fysiske skader som blåmerker eller kutt, og er svært farlige. Det er heller ikke uvanlig å bli kastet gjenstander på. For eksempel kan brukere kaste matretter, fjernkontroller eller gåstaver under måltider. Å bli dratt i klærne med makt er også en form for fysisk vold.

Det finnes også andre tilfeller, som for eksempel:

• En situasjon hvor en omsorgsarbeider ble slått plutselig av en bruker under bading og pådro seg skader i ansiktet
• En hendelse hvor en bruker kastet en tallerken i sinne under servering av mat, noe som resulterte i kutt på armen til arbeideren
• Et tilfelle hvor en omsorgsarbeider fikk håret dratt av en bruker som mistet balansen under overføring til rullestol, noe som forårsaket smerte i hodebunnen

Fysisk vold påfører ikke bare omsorgspersonell fysisk smerte, men kan også medføre betydelig psykisk lidelse. Ansatte som har blitt utsatt for vold kan oppleve frykt og angst, og det er en risiko for at de kan utvikle PTSD (posttraumatisk stresslidelse). Dette kan føre til redusert arbeidsmotivasjon og i noen tilfeller til at de slutter i jobben.

Psykisk vold under japansk arbeidspraksis

Psykisk vold er, i motsetning til fysisk vold, ofte mindre synlig og kan derfor bli undervurdert. Likevel kan det etterlate dype sår i en ansatts sinn og forårsake langvarig smerte.

Verbale overgrep er et typisk eksempel. Å bli utsatt for ord som nedvurderer ens personlighet eller grove fornærmelser kan skade en ansatts selvfølelse og føre til lavere selvaksept.

Intimiderende holdninger og oppførsel regnes også som psykisk vold. Å bli skreket til eller stirret ned kan gjøre at ansatte føler seg mindreverdige og redde. I slike situasjoner kan det bli vanskelig å ta rasjonelle beslutninger, og kvaliteten på omsorgen kan lide.

Gjentatte urimelige krav kan også være en psykisk belastning for de ansatte.

• Å gi ordre i en kommanderende tone, som “Hent det” eller “Gjør det nå”.
• Handlinger som å kalle inn til arbeid midt på natten uten hensyn.

Dette kan tære på de ansattes fysiske og mentale helse. Ved å stadig etterkomme kravene, kan de ansatte ende opp med overdreven stress og miste sin mentale og fysiske balanse.

Her er noen konkrete eksempler:

• En sak der en bruker som nektet å ta et bad kalte en ansatt “ubrukelig” og sa “du kan like gjerne slutte”.
• En sak der en ansatt ble kalt inn gjentatte ganger under nattskift via nødkall, og hver gang ble møtt med “Kom fort” og “Du får meg til å ikke kunne sove”.
• En sak der en ansatt ble gjentatte ganger klandret for en mindre feil og ble skjelt ut med “Kan du ikke engang gjøre dette?” og “Du er sparket”.

Psykisk vold er vanskelig å forstå for utenforstående, og ofre kan ende opp med å bære byrden alene. Noen ansatte kan klandre seg selv og tenke “er det min feil?”, men det er viktig å erkjenne at dette ikke er tilfellet. Psykisk vold er et problematisk atferdsmønster hos overgriperen og bør aldri aksepteres.

Seksuell vold under japansk omsorgspraksis

Seksuell vold er en forkastelig handling som alvorlig skader verdigheten til omsorgsarbeidere og påfører dem alvorlig fysisk og psykisk skade. Upassende fysisk kontakt er et typisk eksempel.

For eksempel kan følgende tilfeller nevnes:

• Å berøre kroppen mer enn nødvendig under omsorg
• Å klemme eller tvinge noen til å kysse
• Å berøre kroppen med et seksuelt formål

De ovennevnte handlingene kvalifiserer som seksuell vold. De kan gi ansatte en følelse av avsky eller frykt og kan potensielt bli traumatiserende.

Obskøne ord og handlinger er også en form for seksuell vold. Å kaste seksuelt ladet språk eller fortelle uanstendige vitser kan gjøre ansatte ubehagelige og påføre dem psykisk smerte. Videre er det å vise seksuelt eksplisitte bilder eller videoer også en form for seksuell vold. Dette krenker ikke bare de ansattes verdighet, men kan også forverre arbeidsmiljøet.

Å tvinge noen til seksuelle handlinger er også et alvorlig problem som ikke kan overses.

• Å tvinge noen til seksuelle handlinger
• Å kreve seksuelle tjenester

Dette er handlinger som benekter de ansattes personlighet og er absolutt uakseptable. De kan påføre de ansatte alvorlig psykisk skade og kan føre til psykiske lidelser som PTSD (posttraumatisk stresslidelse).

Ytterligere konkrete eksempler inkluderer følgende:

• Tilfeller der omsorgsarbeidere har blitt berørt eller mottatt seksuelle kommentarer fra brukere under bading
• Tilfeller der hjemmeomsorgsarbeidere har blitt tvunget til seksuelle handlinger av brukere

Seksuell vold er dessverre ofte en situasjon der ofrene, på grunn av skam eller frykt, ikke er i stand til å rapportere overgrepene. Imidlertid er seksuell vold en handling som aldri bør tolereres.

Omsorgsfeltet bør være et sted der brukere og ansatte bygger et tillitsforhold og respekterer hverandre. Seksuell vold undergraver dette tillitsforholdet fra grunnen av og krever streng håndtering.

Vold på omsorgsarbeidsplasser og anerkjennelse av yrkesskader under japansk lov

Vold på omsorgsarbeidsplasser kan ha alvorlige konsekvenser for ansattes fysiske og mentale helse og kan også føre til at de slutter i jobben. Slike voldsepisoder kan bli anerkjent som yrkesskader i Japan.

Ikke bare fysiske skader som følge av vold, men også psykiske skader som følge av verbal mishandling eller seksuell trakassering kan bli anerkjent som yrkesskader, gitt at visse betingelser er oppfylt. Vi vil forklare nærmere om hvert tilfelle nedenfor.

Skader forårsaket av fysisk vold

På omsorgsarbeidsplasser er det dessverre ikke uvanlig at ansatte blir skadet som følge av vold fra brukere. I slike tilfeller kan skader forårsaket av vold fra brukere bli anerkjent som yrkesskader i Japan.

Kriteriene for å få anerkjent en yrkesskade er basert på to prinsipper: om skaden skjedde i forbindelse med arbeidet, og om det er en årsakssammenheng mellom skaden og arbeidet. Når omsorgsarbeidere blir skadet av vold fra brukere, er disse kriteriene oppfylt.

Det betyr at hvis du blir skadet av vold fra en bruker mens du er på jobb, er sannsynligheten for at skaden blir anerkjent som en yrkesskade svært høy. Hvis skaden blir anerkjent som en yrkesskade, kan du få dekket behandlingskostnader og kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, noe som kan redusere den økonomiske belastningen for den ansatte.

Anerkjennelse av yrkesskader blir håndtert av Arbeidstilsynet, og ikke alle søknader blir godkjent. Men husk at skader forårsaket av vold fra brukere har en høy sannsynlighet for å bli anerkjent som yrkesskader. Det er viktig å aktivt bruke yrkesskadesystemet for å skape et trygt arbeidsmiljø der ansatte kan konsentrere seg om jobben.

Psykiske skader forårsaket av verbal mishandling eller seksuell trakassering

På omsorgsarbeidsplasser er det ikke bare fysisk vold som er et alvorlig problem, men også verbal mishandling og seksuell trakassering kan påføre de ansatte alvorlige psykiske skader. Slike usynlige former for vold kan skade de ansattes sinn dypt og potensielt føre til psykiske lidelser som depresjon eller tilpasningsforstyrrelser. Også slike psykiske skader kan bli anerkjent som yrkesskader i Japan, gitt at visse betingelser er oppfylt.

Betingelsene for å få anerkjent en psykisk lidelse som yrkesskade er som følger:

• Den psykiske lidelsen som har oppstått må være relevant
• Det må være anerkjent at det har vært en sterk psykisk belastning på grunn av arbeidet i løpet av de seks månedene før lidelsen oppsto
• Det kan ikke anerkjennes at lidelsen har oppstått på grunn av faktorer utenfor arbeidet

Spesielt i tilfeller av psykiske lidelser forårsaket av verbal mishandling, er det viktig å bevise årsakssammenhengen med arbeidet. Det kan være nødvendig å samle objektive bevis som opptak av verbal mishandling eller vitnesbyrd fra kolleger og overordnede for å demonstrere den sterke psykiske belastningen forårsaket av arbeidet.

Psykisk vold kan være vanskelig å bevise, og derfor kan det føles utfordrende å få anerkjent det som en yrkesskade. Derfor er det viktig å konsultere med spesialister eller advokater og følge de riktige prosedyrene.

For å skape et trygt arbeidsmiljø der omsorgsarbeidere kan jobbe med trygghet, må arbeidsgivere ikke bare være oppmerksomme på fysisk vold, men også ta hensyn til psykisk vold og iverksette passende tiltak.

Problemer med erstatningskrav for vold fra pasienter i den japanske omsorgssektoren

I Japan tilbyr arbeidsskadeforsikringen en viss kompensasjon til ansatte for skader eller sykdommer som oppstår i arbeidet, men den dekker ikke all skade som er påført. Spesielt dekkes ikke kompensasjon for psykisk smerte forårsaket av vold fra pasienter av arbeidsskadeforsikringen. I slike tilfeller kan ansatte som har vært utsatt for vold, kreve erstatning for å dekke det som mangler.

Et erstatningskrav er en handling for å søke kompensasjon for skader fra gjerningspersonen, men selv i tilfeller av arbeidsskader, er det mulig under visse forutsetninger.

Grunnlaget for erstatningskrav på grunn av vold fra pasienter er to ting: skader forårsaket av tredjeparts handlinger og brudd på plikten til å ta hensyn til sikkerhet.

Skader forårsaket av tredjeparts handlinger refererer til tilfeller der årsaken til en arbeidsskade er handlinger fra en tredjepart (i dette tilfellet pasienten). Vold fra pasienter faller under denne kategorien, og i prinsippet er det mulig å kreve erstatning fra pasienten. Hvis pasienten ikke har ansvarsevne, kan deres familie eller andre som har tilsynsplikt bære ansvaret.

I tillegg, hvis det er et brudd på plikten til å ta hensyn til sikkerhet fra institusjonens side, kan virksomheten bli utsatt for et erstatningskrav. Plikten til å ta hensyn til sikkerhet innebærer at virksomheten må treffe nødvendige tiltak for å beskytte de ansattes sikkerhet og helse.

For eksempel, hvis en virksomhet er klar over en pasients voldelige tendenser, men ikke tar passende tiltak, kan det bli ansett som et brudd på plikten til å ta hensyn til sikkerhet, så vær oppmerksom på dette.

Seks tiltak mot vold i omsorgssektoren i Japan

Vold i omsorgssektoren i Japan, utført av brukere eller deres familier, er et alvorlig problem som ikke bare påvirker de ansattes fysiske og mentale helse, men også hindrer leveransen av kvalitetsomsorg. Det er avgjørende at omsorgstjenesteleverandører iverksetter omfattende tiltak for å håndtere disse problemene og sikre et trygt arbeidsmiljø for sine ansatte.

Nedenfor følger en detaljert forklaring av seks spesielt viktige tiltak for å håndtere og forebygge vold i omsorgssektoren i Japan.

Utarbeidelse av individuelle omsorgsplaner

Individuelle omsorgsplaner er tilpassede pleieplaner som er utformet i henhold til brukerens tilstand og behov, og spiller en viktig rolle i håndteringen og forebyggingen av vold.

I planen skal det detaljert dokumenteres om brukerens fysiske tilstand, kognitive funksjoner, psykiske tilstand, og tidligere voldshandlinger, samt inkludere spesifikke tiltak for håndtering. For eksempel, hvis visse situasjoner eller stimuli kan utløse voldelige handlinger, bør planen inneholde tilpasninger av miljøet og kommunikasjonsmetoder for å unngå disse.

Det er også viktig å regelmessig vurdere endringer i brukerens tilstand og revidere planen etter behov.

Miljøtilpasning

Miljøtilpasning er en viktig tiltak for å øke brukernes trygghetsfølelse og for å dempe voldelig adferd. Det kreves kreativitet i bruk av belysning, lyd, temperatur og møblering for å skape et rom der brukerne kan føle seg avslappet og tilbringe tid uten bekymringer.

Det er også essensielt å sikre nødevakueringsruter, slik at både brukere og ansatte kan evakuere trygt i en nødsituasjon. Vær sikker på at du har dette på plass.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er fundamentet for å bygge et tillitsforhold til brukere og for å forebygge voldelige handlinger. Det er essensielt å lytte til brukernes ord og møte dem med en empatisk holdning.

I tillegg er det effektivt å forstå brukernes følelser og oppmuntre til uttrykk med passende ord. Å dokumentere kommunikasjonen med brukere og dele den med andre ansatte kan lede til søken etter mer effektive kommunikasjonsmetoder.

Medarbeideropplæring

Det er viktig å regelmessig gjennomføre medarbeideropplæring med mål om å forebygge og håndtere vold og verbal misbruk. I opplæringen lærer de ansatte om organisasjonens grunnleggende politikk og tankegang når det gjelder vold.

Gjennom å studere faktiske tilfeller og dele strategier for håndtering, kan ansatte ta passende tiltak tilpasset brukernes situasjon, noe som bidrar til å forhindre ulike typer konflikter.

Dokumentasjon og rapportering

Når en voldshendelse inntreffer, er det essensielt å detaljert dokumentere tidspunkt, sted, omstendigheter og hvordan man responderte. Det er også viktig å dokumentere endringer i brukerens tilstand og omsorgsdetaljer, og analysere forbindelsen til voldshendelsen. Deling av dokumentasjon om voldshendelser blant ansatte er avgjørende for å sikre en organisert respons.

Informasjonen som er dokumentert må deles med kolleger for å legge til rette for en organisert tilnærming. For å oppnå dette, er det nødvendig med passende rapportering. Rapporter umiddelbart til en overordnet eller leder, og sørg for å formidle fakta nøyaktig. Ikke bare muntlig, men ved å dele dokumentasjonen kan man sikre mer nøyaktig informasjonsoverføring.

Nøyaktig dokumentasjon og rask rapportering bidrar ikke bare til å forhindre gjentakelse av voldshendelser, men også til å sikre sikkerheten til ansatte og tilby passende omsorg til brukere.

Organisert Respons

En organisert respons er essensiell for å effektivt håndtere og forebygge vold. Å overlate det til den enkelte ansattes skjønn når vold oppstår, øker risikoen for at situasjonen forverres.

Hvis den berørte ansatte bærer problemet alene, kan volden eller kravene eskalere og føre til en enda mer alvorlig situasjon. I tillegg, hvis en passende respons ikke blir utført, kan det ikke bare øke risikoen for at ansatte slutter, men det kan også føre til at anlegget blir mistenkt for å ha brutt sin plikt til å sørge for sikkerhet.

Derfor er det viktig at ledere, som overordnede, også deltar i responsen, og at organisasjonen som helhet arbeider med problemløsning mens man tar hensyn til andre brukere.

Konkret kan det være effektivt å først utarbeide en håndteringsmanual for vold og dele den med de ansatte. Manualen bør inneholde prosedyrer for nødsituasjoner, rapporteringssystemer og kontaktpunkter for konsultasjon. Videre kan det å holde regelmessige møter for å dele informasjon om vold og vurdere responsstrategier også bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene.

Oppsummering: Konsulter en advokat ved arbeidsulykker og erstatningskrav i omsorgssektoren i Japan

Vold på omsorgsarbeidsplassen er et alvorlig problem som ikke bare påvirker de ansattes fysiske og mentale helse, men også hindrer leveransen av kvalitetsomsorg. Vold kan ta mange former, inkludert fysisk, psykisk og seksuell vold, og de ansatte er konstant utsatt for risikoen for vold.

Ansatte som har blitt utsatt for vold kan motta økonomisk støtte for behandlingskostnader og kompensasjon for tapt arbeidsinntekt gjennom anerkjennelse av arbeidsulykker. I tillegg kan krav om erstatning gi kompensasjon for skader som ikke dekkes av arbeidsulykkesforsikring, som for eksempel oppreisning for psykisk lidelse.

For å forebygge vold og skape et trygt arbeidsmiljø for de ansatte, er det avgjørende med en flerdimensjonal tilnærming. Ved å forstå brukernes tilstand og behov, og tilby passende omsorg, kan voldshandlinger forhindres. Det er også viktig å styrke opplæring og støttesystemer for de ansatte.

Omsorgsarbeid er en verdifull jobb som utføres i samspill mellom mennesker. Ved å sikre et trygt arbeidsmiljø for de ansatte, kan vi også tilby bedre omsorg til brukerne. Vær proaktiv i arbeidet med å skape et trygt og sikkert omsorgsmiljø uten vold.

Referanse: Helsedepartementet i Japan | Om tiltak for å forebygge arbeidsulykker i sosial velferdsinstitusjoner[ja]

Veiledning i tiltak fra vårt kontor

Omsorgstjenestesektoren i Japan er et felt som er regulert av en rekke japanske lover, inkludert Long-Term Care Insurance Act (介護保険法), Elderly Welfare Act (老人福祉法), og Companies Act (会社法). Monolith Law Office har en omfattende kunnskap om disse lovene, ettersom vi fungerer som rådgivende advokater for Japan Care Service Providers Federation (一般社団法人 全国介護事業者連盟) og for omsorgstjenesteleverandører i hver prefektur over hele landet.

Monolith Law Offices tjenesteområder: IT & Venture Corporate Legal Affairs[ja]