Håndbok for håndtering av omsorgsulykker for omsorgsanleggsadministratorer: Fra forebyggende tiltak til respons

I lys av den økende forekomsten av ulykker i omsorgssektoren, ser vi at flere institusjonsledere i Japan søker å rekonstruere sine håndteringsmanualer for slike hendelser. Det er en presserende oppgave å utvikle forebyggende tiltak mot omsorgsulykker som er i tråd med tiden, samt å opprette håndteringsmanualer for når ulykker inntreffer. Ledere og administratorer av omsorgsinstitusjoner må forstå disse prosedyrene nøye.

Denne artikkelen gir en detaljert forklaring på hvordan man utarbeider en ulykkeshåndteringsmanual for ledere av omsorgsinstitusjoner i Japan, forebyggende tiltak mot omsorgsulykker, og hvordan man bør reagere når en ulykke skjer. Bruk denne informasjonen som en referanse for å minimere risikoen for omsorgsulykker og for å kunne tilby et tryggere omsorgsmiljø.

Oversikt og virkelighet av ulykker i omsorgstjenester i Japan

Ulykker i omsorgstjenester refererer til alle personskader som oppstår under levering av velferdstjenester, enten det fører til fysisk eller psykisk skade. Disse hendelsene behandles vanligvis som ulykker uavhengig av om det foreligger feil eller forsømmelse fra tjenesteyterens side.

Her vil vi forklare mer detaljert om de grunnleggende omstendighetene og realitetene knyttet til ulykker i omsorgstjenester i Japan.

Definisjon av omsorgsulykker under japansk lov

I henhold til dokumenter fra det japanske helsedepartementet, Arbeids- og Velferdsdepartementet (Merknad 1), refereres det til definisjonen gitt av National Council of Social Welfare i “Samling av ulykkeseksempler i velferdstjenester”, som definerer “omsorgsulykker” som alle personskader som oppstår i alle faser av velferdstjenester i sosial velferdsinstitusjoner, som resulterer i fysisk eller psykisk skade, uavhengig av om det er feil eller forsømmelse fra tjenesteyterens side.

Når en omsorgsulykke inntreffer, er det viktig å være oppmerksom på at ansvaret kan ligge hos både “institusjonen” og “de ansatte”. Institusjonen kan være ansvarlig for skadeerstatning på grunn av brudd på plikten til å sikre sikkerhet eller oppmerksomhetsplikten (Sivilloven artikkel 415, paragraf 1, artikkel 709) samt arbeidsgiveransvar (Sivilloven artikkel 715, paragraf 1) og ansvar for konstruksjoner (Sivilloven artikkel 717, paragraf 1) i tilfeller der en bruker blir skadet.

I tillegg, som en administrativt ansvar, kan det også være tiltak som opphevelse av godkjenning basert på Long-Term Care Insurance Law (Long-Term Care Insurance Law artikkel 77, paragraf 1, etc.), noe som krever oppmerksomhet.

På den annen side kan de ansatte være ansvarlige for skadeerstatning basert på ulovlige handlinger (Sivilloven artikkel 709), samt være strafferettslig ansvarlig for uaktsomhet som fører til skade i tjenesten (Straffeloven artikkel 211).

Merknad 1: Det japanske helsedepartementet, Arbeids- og Velferdsdepartementet | Om retningslinjer for krisehåndtering (risikostyring) i velferdstjenester – For brukernes smil og tilfredshet[ja]

Hovedtyper av omsorgsulykker

I omsorgssektoren er det viktig å forstå de ulike risikoene for ulykker for å sikre brukernes sikkerhet og iverksette forebyggende tiltak. Her forklarer vi de mest typiske typene av omsorgsulykker.

【Fall- og styrteulykker】

Fall- og styrteulykker er de mest vanlige ulykkene i omsorgssektoren. De skjer når noen snubler og mister balansen, eller faller fra en seng eller stol. Dette er spesielt vanlig blant eldre eller personer med usikkerhet i ben og føtter.

【Feilsvelgingsulykker】

Feilsvelgingsulykker oppstår når mat eller drikke ved et uhell havner i luftrøret. Dette er ofte sett hos eldre med redusert svelgefunksjon, og innebærer risiko for kvelning eller lungebetennelse, noe som gjør riktig assistanse ved måltider nødvendig.

【Medisineringssfeil】

Medisineringssfeil skjer når feil medisin eller doseringstidspunkt blir administrert. Dette kan lett skje hvis medisineringen er dårlig håndtert eller det er mangel på informasjonsdeling, og kan direkte påvirke brukerens helse, så det kreves forsiktighet.

【Brann- og brannskadeulykker】

Brann- og brannskadeulykker refererer til ulykker som involverer brann i fasiliteter eller brukere som pådrar seg brannskader. Årsaker kan inkludere glemt å slukke flammer under matlaging eller feil på varmtvannsberedere. For å minimere skader er det essensielt med grundige forebyggende tiltak.

Statistikk og forekomst av ulykker i japansk omsorgstjeneste

For å forstå realiteten av ulykker i omsorgstjenesten, er det essensielt å analysere statistiske data. Her gir vi en oversikt over forekomsten av ulykker i omsorgstjenesten basert på en undersøkelse utført av Public Interest Incorporated Foundation Care Work Stability Center i Japan.

Undersøkelsen tar for seg 276 tilfeller av omsorgsulykker som fant sted fra 15. august i Heisei 26 (2014) til 27. februar i Heisei 29 (2017). De aktuelle tilfellene er alvorlige hendelser rapportert til Consumer Affairs Agency i Japan, og involverer generelt sykehusinnleggelse på over 30 dager.

【Klassifisering av ulykkestyper】

【Klassifisering av skader og sykdommer fra ulykker】

【Detaljert klassifisering av arbeidsoppgaver ved fall og nedfall】

Referanse: Public Interest Incorporated Foundation Care Work Stability Center i Japan | “Forsknings- og undersøkelsesprosjekt relatert til forebygging av ulykker i bruk av omsorgstjenester” rapport[ja]

Viktige punkter for utarbeidelse av en håndteringsmanual ved ulykker

I omsorgssektoren i Japan kan ulykker skje når som helst, hvor som helst og i mange forskjellige former. Fall, feilsvelging og feilmedisinering er bare noen eksempler på ulykker som kan oppstå, og som kan ha alvorlige konsekvenser for brukernes liv og helse.

Derfor er det essensielt for omsorgstjenesteleverandører å ha en godt forberedt manual som definerer de riktige prosedyrene for å håndtere ulykker når de inntreffer. Her vil vi forklare nøkkelpunktene for å utarbeide en slik manual.

Viktigheten av umiddelbar respons

Å handle raskt og korrekt ved en hendelse er svært viktig for å forhindre at situasjonen forverres og for å minimere skaden. Det første steget er å prioritere sikkerheten til de involverte. Dette innebærer å raskt forstå situasjonen og iverksette passende tiltak. For eksempel, vurdere omfanget av skader på en person og utføre førstehjelp som blodstopp, kunstig åndedrett eller hjertemassasje etter behov.

Avhengig av den skadedes tilstand, kan det også være nødvendig å umiddelbart ringe nødnummeret 119 for å arrangere en ambulanse. Ved å sikre disse umiddelbare tiltakene kan man begrense konsekvensene av ulykken og raskt gå over til etterfølgende tiltak.

I tillegg må man ikke glemme å rapportere til overordnede og sikre at man følger deres instruksjoner for å koordinere en organisatorisk respons. Korrekt umiddelbar respons er det første skrittet for å beskytte sikkerheten til de involverte.

Oppbygging av rapporterings- og kommunikasjonssystemer

For å kunne reagere raskt ved hendelser i omsorgssektoren, er det avgjørende å etablere et klart system for rapportering og kommunikasjon, slik at alle ansatte forstår prosedyrene og kan håndtere situasjonen effektivt fra starten.

Først og fremst er det viktig å ha et godt etablert nødkommunikasjonsnettverk. Kommunikasjonssystemet for relevante ansatte, inkludert ledere, må kunne håndtere henvendelser 24 timer i døgnet, og det må være klare instruksjoner for hva som skal gjøres når ledere ikke er til stede.

Deretter kommer prosedyrene for å kontakte relevante myndigheter. Dødsfall skal rapporteres til politistasjonen, smittsomme sykdommer og matforgiftning til helsemyndighetene, og alle hendelser skal rapporteres til forsikringsselskapet på stedet der tjenesten ytes, samt til brukerens forsikringsselskap. Det er viktig å forberede en liste over kontaktpunkter, rapporteringsstandarder og skjemaer på forhånd.

I tillegg må kommunikasjon med brukerens familie skje raskt. Det er viktig å forklare hendelsens omfang og brukerens tilstand på en forståelig måte for å sikre forståelse og aksept.

Referanse: Fukuoka Prefecture Wide-Area Union of Long-Term Care Insurance | Manual for forebygging av omsorgsulykker og håndtering av disse[ja]

Håndtering og forklaring til familien

Etter en ulykke er det viktig å forklare detaljene om hendelsen og tiltakene som er tatt, raskt og høflig til brukerens familie.

Først og fremst, rett etter at en ulykke har skjedd, må man rapportere om at passende førstehånds tiltak har blitt utført, og deretter nøyaktig formidle informasjon om den påfølgende situasjonen og de tiltakene som er tatt. I denne prosessen kreves det at man forklarer med en rolig tone for å redusere familiens angst og oppnå deres forståelse.

Deretter er det viktig å ha en holdning som formidler fakta ærlig og nøyaktig til familien, uten å bagatellisere sannheten. Uavhengig av om det er ansvar for ulykken eller ikke, kan man bygge et tillitsforhold ved å vise empati for familiens følelser, gi en moralsk unnskyldning og presentere konkrete tiltak.

I denne prosessen kan det å formidle fakta på en uklar måte, selv om det ikke er tilsiktet, føre til problemer senere, så det er viktig å være svært nøye med nøyaktigheten av informasjonen.

Til slutt, for å opprettholde tett kommunikasjon med familien, er det viktig å klargjøre hvem som er ansvarlig og sørge for en konsistent tilnærming fra organisasjonens side. Ved å sentralisere kontaktpunktet kan man håndtere forklaringer og spørsmål fra familien på en smidig måte og øke virksomhetens pålitelighet.

Hvordan utarbeide en ulykkesrapport i Japan

Hvis det oppstår en ulykke under levering av tjenester, må en ‘ulykkesrapport’ umiddelbart sendes til den relevante kommunen. Den spesifikke rapporteringsdestinasjonen varierer avhengig av den lokale myndigheten.

Her tar vi for oss et eksempel fra Kita-ku i Tokyo. I Kita-ku er det ‘Kita Ward Office Welfare Department Long-Term Care Insurance Section Benefit Adjustment Division Accident Report Contact[ja]‘ som er rapporteringsdestinasjonen. Skjemaet for ulykkesrapporten kan lastes ned som en Excel-fil fra Kita-kus offisielle nettsted, og skal sendes via e-post.

Innholdet som skal inkluderes i ulykkesrapporten er som følger:

1. Detaljer om ulykken
2. Oversikt over kontoret
3. Den berørte personen
4. En oversikt over ulykken
5. Respons ved tidspunktet for ulykken
6. Situasjonen etter ulykken
7. Årsaksanalyse av ulykken (analyse av faktorer relatert til personen, ansatte og miljøet)
8. Forebyggende tiltak for å hindre gjentakelse (endringer i prosedyrer, miljøendringer, andre tiltak, og evalueringstidspunkt og resultater av forebyggende tiltak)
9. Status for erstatningsansvar (hvis relevant, inkluder detaljer)
10. Andre saker av betydning

I tilfelle av alvorlige ulykker eller ulykker som krever umiddelbar oppmerksomhet, er det nødvendig å rapportere til Long-Term Care Insurance Section Benefit Adjustment Division via telefon umiddelbart. Hvis rapporteringen er forsinket, må en forklaring på forsinkelsen (valgfritt format) vedlegges. Videre, den første rapporten skal inneholde minst punktene 1 til 6 så detaljert som mulig, og den skal sendes inn så raskt som mulig, og senest innen fem dager etter ulykken.

Forebyggende tiltak mot ulykker som kan benyttes i ansattopplæring

Opplæring av ansatte for å forebygge ulykker i omsorgsinstitusjoner er essensielt for å redusere faktiske hendelser på arbeidsplassen. Det er nødvendig med tiltak som øker de ansattes bevissthet og respons gjennom daglig bruk av ‘nærved-ulykker’, risikovurdering og forbedring av kommunikasjon.

Her vil vi detaljert introdusere forebyggende tiltak mot ulykker som kan benyttes i ansattopplæring, inkludert metoder for å dele konkrete eksempler og gjennomføre øvelser.

Utnyttelse av nærved-uhell-eksempler i Japan

Deling av nærved-uhell-eksempler er en svært effektiv metode for å forhindre ulykker i omsorgssektoren i Japan. Dette refererer til hendelser som ikke førte til en ulykke, men som kunne ha resultert i en alvorlig situasjon hvis omstendighetene hadde vært litt annerledes. Ved å dele og analysere slike eksempler blant ansatte, er det mulig å forhindre ulykker før de skjer.

Som et eksempel kan feilmedisinering forebygges ved å innføre dobbeltsjekk av to ansatte og grundig identifikasjon av den rette pasienten. For å redusere risikoen for at rullestolbrukere faller, er det viktig å sjekke for nivåforskjeller og justere hastigheten. For å forhindre fall under bading, er grundig assistanse, bruk av sklisikre matter og rengjøring av gulvet effektive tiltak.

Gjennom disse eksemplene kan ansatte lære konkrete forholdsregler og øke sin bevissthet om ulykkesforebygging.

Gjennomføring av risikovurdering i Japan

Risikovurdering er en metode for å identifisere og evaluere risiko for ulykker på arbeidsplassen på forhånd, og for å implementere forebyggende tiltak basert på deres alvorlighetsgrad. Den generelle prosessen for gjennomføring er som følger.

【Gjennomføring av risikovurdering】

Øvelser for å forbedre kommunikasjon

Øvelser for å forbedre kommunikasjonen blant ansatte kan ha en stor effekt på forebygging av ulykker. Det er først og fremst viktig å sikre grundig deling av informasjon mellom ansatte gjennom regelmessige øvelser. For eksempel, arranger møter for å gjennomgå nesten-ulykker og faktiske ulykkestilfeller, og skap et forum hvor alle kan utveksle meninger om årsaker og tiltak.

Forbedret kommunikasjon mellom ansatte bidrar til en forståelse av at ulykker ikke bare skyldes enkeltpersoner, men er et problem for hele organisasjonen. I tillegg kan det å lytte til meninger fra andre ansattes perspektiver klargjøre forbedringspunkter i den enkeltes arbeidsoppgaver.

Det er også viktig at øvelsene bidrar til å bygge et gjensidig tillitsforhold mellom ansatte. Ved å etablere regelmessige muligheter for kommunikasjon, blir deling av informasjon i det daglige mer effektiv, og det muliggjør tidlig oppdagelse og respons på farlige situasjoner.

Hvis samarbeidet i det daglige arbeidet styrkes, vil også samarbeidet mellom ansatte være raskt og effektivt når en faktisk ulykke inntreffer.

Som nevnt ovenfor er øvelser for å forbedre kommunikasjonen essensielle for å sikre grundig informasjonsdeling og for å glatte ut responsen når ulykker skjer. Ved at hver ansatt øker sin bevissthet om ulykkesforebygging, kan man forvente en generell forbedring av sikkerheten i hele fasiliteten.

Case-studier basert på faktiske ulykkestilfeller

I opplæringen av ansatte er det å bruke case-studier basert på tidligere ulykkestilfeller svært effektivt for å forbedre de ansattes reaksjonsevne.

Først er det viktig å forstå detaljene i ulykken og grundig undersøke årsakene. For eksempel, i tilfelle av en fallulykke, er det ikke nok å bare “ha en ansatt til stede”; man må også vurdere tilstanden til gulvet og fjerne eventuelle hindringer for å tenke på mer effektive tiltak.

Deretter utarbeider man tiltak for å forhindre gjentakelse og verifiserer effektiviteten av disse. For eksempel kan en gjennomgang av elektrisk ledningsnett føre til en mer effektiv og rask respons.

Det er viktig å forstå konkrete tiltak fra lærdommer tatt fra faktiske ulykker og tilegne seg praktiske ferdigheter for å forhindre ulykker.

Utvikling av en sjekkliste for forebygging av omsorgsulykker i Japan

I henhold til en studie om utviklingen av en “Sjekkliste for forebygging av omsorgsulykker (utkast)”[ja] utført av det japanske helsedepartementet, er det foreslått en sjekkliste for å forebygge ulykker i omsorgstjenesten. Vurder å bruke denne sjekklisten når du oppretter eller reviderer prosedyrer ved din egen institusjon.

Referanse: Helse- og arbeidsvitenskapelig forskningsstøtte fra det japanske helsedepartementet – Rapport om delstudier i prosjektet for politikkforskning om lang levetid | Studie om utviklingen av en “Sjekkliste for forebygging av omsorgsulykker (utkast)”[ja]

Sjekkpunkter for å revurdere sikkerhetstiltak i fasiliteter

Å revurdere sikkerhetstiltakene i omsorgsinstitusjoner er avgjørende for å beskytte brukernes sikkerhet og helse. Det kreves en grundig gjennomgang av tiltak som miljøforbedringer innenfor institusjonen, assistanseteknikker, medikamenthåndtering og infeksjonskontroll. Her vil vi detaljert forklare de spesifikke punktene og metodene for å implementere disse tiltakene.

Nøkkelpunkter for Miljøtilrettelegging

Miljøtilrettelegging i omsorgsinstitusjoner er viktig for å redusere risikoen for fall og ulykker. Her er noen konkrete punkter.

【Formålsklarhet】

Målet med miljøtilrettelegging er å tilby et trygt rom der brukerne kan oppholde seg. Gjennom miljøtilrettelegging forebygger man hendelser før de inntreffer.

【Konkrete Tilretteleggingspunkter】

【Evaluering og Forbedring av Effekter】

Etter tilretteleggingen, evaluer effekten regelmessig og gjør forbedringer etter behov. Med disse forbedringene kan man kontinuerlig opprettholde de nyeste sikkerhetsstandardene.

Revisjon av assistanseteknikker

For å forebygge ulykker i omsorgsinstitusjoner i Japan, er det avgjørende å regelmessig revidere personalets assistanseteknikker og tilegne seg passende ferdigheter. Anstreng deg for å tilegne deg ferdigheter, sikre brukernes sikkerhet og tilby tjenester av høy kvalitet.

【Viktigheten av revisjon】

Å revidere assistanseteknikker kan forhindre oversettelse av risikoer og ved å klargjøre problemområder, kan det føre til forbedringer i tjenesteleveransen.

【Konkrete tiltak】

Gjennom disse tiltakene skal vi kontinuerlig opprettholde personalets assistanseteknikker på et oppdatert og passende nivå, og arbeide for å forebygge ulykker.

Grundig medikamenthåndtering

Grundig medikamenthåndtering er viktig for å forhindre feilmedisinering. Det kreves klare retningslinjer for håndtering av medikamenter og bekreftelsesprosedyrer for å sikre riktige tiltak.

Først og fremst er det viktig å gjøre det til en vane å utføre flere sjekker når man håndterer medikamenter. Når medikamentene tas ut av medisinboksen eller medisinposen, når de overleveres til brukeren, og før de tas, bør man bekrefte at det er riktig medisin. Slike bekreftelser kan forhindre feilmedisinering forårsaket av menneskelige feil. Det er også effektivt å ha bekreftelser fra flere ansatte.

Deretter er det viktig å ha enhetlige regler for medikamenthåndtering innad i teamet. For å forhindre forvirring under omsorg som sammenfaller med måltider eller i situasjoner der medikamentbekreftelse lett kan bli forsømt, må reglene være klare og forståelige for alle.

I tillegg bør man sørge for å bekrefte at brukeren har svelget medikamentet etter at det er plassert i munnen. Siden det er mulig at medikamentet spyttes ut før det svelges, er det viktig å følge opp helt til slutten.

Til slutt bør man bruke sjekklister for å regelmessig revurdere praksisen på arbeidsstedet. Ved å gjøre dette kan man opprettholde de nyeste håndteringsmetodene og minimere risikoen for feilmedisinering.

Forsterkning av smitteverntiltak

Forsterkning av smitteverntiltak i omsorgsinstitusjoner er ekstremt viktig for å beskytte helsen til brukerne. Ved å utføre regelmessig desinfisering og grundig håndvask, kan vi minimere risikoen for infeksjon.

Håndvask er den mest grunnleggende og effektive tiltaket. Omsorgsarbeidere er ofte involvert i oppgaver med høy infeksjonsrisiko, så god håndhygiene er essensielt, og det er også viktig å regelmessig desinfisere fasiliteter og medisinsk utstyr i institusjonen. Særlig bør desinfisering av områder som brukerne ofte berører, gjennomføres grundig.

Som et tiltak mot dråpesmitte, er det også viktig at ansatte bruker munnbind og utfører gurgling. Dette kan forhindre spredning av smittsomme sykdommer. Videre er det viktig å sørge for at alle er godt informert om smitteverntiltakene. Gjennom opplæring og kurs for ansatte kan man sikre at de nyeste tiltakene alltid blir implementert.

Ved utbrudd av smittsomme sykdommer, er det nødvendig å raskt kontakte helsemyndighetene for å sikre en passende respons. Det er også fordelaktig å ha en ‘forretningskontinuitetsplan’ på plass i forkant, i tilfelle ansatte blir smittet.

Oppbygging av risikostyringssystemer

Å etablere et risikostyringssystem i omsorgsinstitusjoner er essensielt for å sikre brukernes sikkerhet og for å levere tjenester av høy kvalitet. For å utføre effektiv risikostyring kreves det en organisasjonsomfattende innsats og kontinuerlig forbedring.

Her vil vi forklare konkrete tiltak for å bygge opp et risikostyringssystem.

Etablering av risikostyringskomité

For å effektivt fremme risikostyring i omsorgsinstitusjoner, er det viktig å bygge et system der hele institusjonen engasjerer seg, og etablering av en “risikostyringskomité” er en av de effektive metodene for dette.

Risikostyringskomiteen består av tverrfaglige medlemmer som institusjonsledere, omsorgsarbeidere, sykepleiere, rehabiliteringspersonell og rådgivere, og arbeider for å vurdere risiko fra ulike perspektiver og utarbeide mer effektive tiltak.

Komiteen holder regelmessige møter og utfører hovedsakelig følgende aktiviteter:

• Samle inn eksempler på nesten-ulykker og ulykker som har skjedd i institusjonen, og analysere årsakene og bakgrunnen for disse.
• Basert på analyse, vurdere tiltak for å forhindre ulykker og utarbeide en konkret tiltaksmanual.
• Informere ansatte om den utarbeidede manualen og sikre forståelse og integrering gjennom opplæring og lignende tiltak.
• Gjennomføre regelmessige risikovurderinger for å revurdere eksisterende tiltak og vurdere forbedringer.

Ved å gjøre risikostyringskomiteen til kjernen i organisasjonen, utfører vi kontinuerlig og organisert risikostyringsaktivitet.

Kontinuerlig forbedring ved bruk av PDCA-syklusen

Risikostyring er ikke en engangsforeteelse. Det som er viktig, er å kontinuerlig drive PDCA-syklusen (Plan-Do-Check-Action) for å forbedre risikohåndtering og tiltak.

Spesifikt kan dette anvendes på følgende måte i bruk av nær-miss hendelser:

• Årsaksanalyse og tiltaksplanlegging (Plan)
• Gjennomføring av tiltak (Do)
• Effektverifisering og evaluering (Check)
• Utarbeidelse av forbedringstiltak (Action)

Ved å kontinuerlig drive denne syklusen kan man øke evnen til å håndtere risiko og redusere forekomsten av ulykker. I tilfelle en ulykke skulle inntreffe, muliggjør det også en rask og passende respons, som fører til forebygging av gjentakelse.

For å gjøre PDCA-syklusen effektiv, er det viktig å benytte organisasjoner som et risikostyringsutvalg for å evaluere og forbedre den regelmessige aktivitetsstatusen.

Bruk av eksterne eksperter

For å bygge et effektivt risikostyringssystem, er det viktig å utnytte kunnskapen til eksterne eksperter. Juridiske eksperter, som advokater, analyserer risiko fra et juridisk perspektiv og gir passende råd.

For eksempel, ved å inngå en kontrakt med en advokat som er ekspert på omsorgsulykker som rådgivende advokat, kan man dra nytte av rask og passende håndtering når en ulykke inntreffer.

Spesifikt kan man motta nøyaktig støtte i situasjoner som krever spesialisert kunnskap og erfaring, som umiddelbar respons ved ulykker, forlik med brukere eller deres familier, og håndtering av rettssaker.

Å benytte seg av eksterne eksperter styrker ikke bare institusjonens risikostyringssystem, men bidrar også til å redusere det psykologiske presset på ansatte. Med støtte fra eksperter kan ansatte i institusjonen fokusere på sine oppgaver med trygghet.

Sikkerhetsstyring gjennom implementering av IKT-utstyr

Implementering av IKT-utstyr i omsorgssektoren bidrar betydelig til å styrke risikostyringssystemer. Dette inkluderer spesifikt systemer som nødkall, overvåkningskameraer, områdedeteksjon og tjenester som støtter arbeidsstyringsassistanse.

Disse systemene sikrer ikke bare brukernes sikkerhet, men realiserer også effektivisering av personalets arbeidsoppgaver. For eksempel kan overvåkningskamerasystemer med AI-basert bildeanalyse forhindre ulykker som fall og nedstigninger.

I tillegg vil områdedeteksjonssystemer umiddelbart oppdage og varsle personalet hvis en bruker forlater bygningen eller går inn i et farlig område.

Ytterligere vil tjenester som støtter arbeidsstyringsassistanse føre til spredning av arbeidsbelastning og forbedring av kvaliteten på omsorgen ved å digitalisere personalets bevegelsesmønstre. Implementeringen av dette IKT-utstyret kan også forventes å bidra til å løse mangel på arbeidskraft og forbedre personalets fastholdelsesrate.

Oppsummering: Gjennomfør grundig forebygging og forberedelser for omsorgsulykker

For å forebygge ulykker i omsorgsinstitusjoner og håndtere dem raskt og hensiktsmessig når de først inntreffer, er det viktig med daglig praksis av forebyggende tiltak og økt bevissthet blant personalet. Ved å forstå omfanget av ulykker og klargjøre rapporteringssystemer og retningslinjer for familiehåndtering, kan man styrke responskapasiteten.

I tillegg kreves en helhetlig tilnærming som inkluderer etablering av risikostyringssystemer, deling av forebyggende tiltak gjennom opplæring, og revisjon av sikkerhetstiltak i fasilitetene. Ved å gjennomføre disse grundig kan man minimere risikoen for omsorgsulykker og strebe etter å tilby et tryggere omsorgsmiljø.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Omsorgstjenestesektoren i Japan er et felt som er regulert av en rekke lover, inkludert Long-Term Care Insurance Act (介護保険法), Elderly Welfare Act (老人福祉法), og Companies Act (会社法). Monolith Law Office har en omfattende kunnskap om lovgivningen knyttet til omsorgstjenester, da vi fungerer som rådgivende advokater for National Association of Long-Term Care Service Providers (一般社団法人 全国介護事業者連盟) og for omsorgstjenesteleverandører i hver prefektur over hele landet.

Monolith Law Offices ekspertiseområder: IT & Venture Corporate Legal Affairs[ja]