Forklaring av hovedpunktene i 2020-revisjonen av den japanske opphavsrettsloven: Hvor går grensen for 'innblanding'?

Den 5. juni 2020 ble den reviderte japanske opphavsrettsloven vedtatt.

Formålene med denne revisjonen inkluderer blant annet “styrking av tiltak mot piratkopiering på internett” og “tiltak for å sikre passende beskyttelse av opphavsrett”,

men her vil vi spesielt forklare utvidelsen av omfanget av rettighetsbegrensningsbestemmelsene knyttet til “inkludering i bilder”, som anses å være av stor interesse som en del av “forenkling av bruken av verk i samsvar med samfunnsendringer”.

Begrensninger i rettigheter knyttet til utilsiktet inkludering

For eksempel, når man skaper eller bruker åndsverk, er det svært vanlig at karakterer som er åndsverk utilsiktet blir inkludert i bilder eller videoer tatt på gaten, eller at musikk blir tatt opp. Det er svært vanskelig å unngå dette.

Videre er det også vanlig å laste opp slike bilder eller videoer på sosiale medier eller videodelingsplattformer.

Disse handlingene innebærer å reprodusere andres åndsverk uten tillatelse og distribuere dem via internett eller andre metoder, noe som kan utgjøre brudd på reproduksjonsretten og andre opphavsrettigheter.

Men hvis utilsiktet inkludering av åndsverk som ikke er ment å bli brukt, også anses som brudd på opphavsretten, vil det sterkt begrense uttrykksfriheten og hindre opphavsrettslovens opprinnelige formål om å fremme kulturell utvikling.

Endringen i den japanske opphavsrettsloven i 2012 og utilsiktet inkludering

Derfor, når man skaper åndsverk gjennom fotografering eller lignende metoder, er det vanskelig å skille det aktuelle åndsverket (som fotografier) fra objektene som er gjenstand for fotograferingen.

• Andre åndsverk som utilsiktet inkluderes (utilsiktet inkluderte åndsverk) anses ikke som brudd på opphavsretten når de reproduseres eller tilpasses som en del av skapelsen (japansk opphavsrettslov, artikkel 32, paragraf 1).
• Og, utilsiktet inkluderte åndsverk som er reprodusert eller tilpasset, anses ikke som brudd på opphavsretten når de brukes som en del av bruken av det skapede åndsverket (paragraf 2).

Disse to punktene ble tydeliggjort ved endringen i den japanske opphavsrettsloven i 2012 (Heisei 24).

Her betyr “vanskelig å skille” at det, når man skaper et åndsverk (som fotografier), objektivt anerkjennes som sosialt vanskelig å ekskludere andre åndsverk som utilsiktet inkluderes under skapelsesprosessen.

Videre, selv om det er mulig å fjerne “utilsiktet inkluderte åndsverk” gjennom bildebehandling etter fotografering, krever ikke paragraf 2 i denne artikkelen at det er vanskelig å skille dem. Derfor kan man bruke “utilsiktet inkluderte åndsverk” uten tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren, selv om det er mulig å skille dem fra “fotografier”.

Dette er bruken av “utilsiktet inkluderte åndsverk” som først ble regulert ved endringen i den japanske opphavsrettsloven i 2012 (Heisei 24), og er en begrensning i rettigheter knyttet til såkalt “utilsiktet inkludering”.

Ved denne endringen i 2012 (Heisei 24) var det kun tillatt å bruke andres åndsverk som utilsiktet ble inkludert ved fotografering, lydopptak eller videoopptak (fotografering osv.), og det tillatte bruksområdet var begrenset.

Men med den raske utbredelsen av smarttelefoner og nettbrett, samt utviklingen av videodelings- og distribusjonsplattformer, har det blitt nødvendig å utvide omfanget av begrensninger i rettigheter knyttet til utilsiktet inkludering for å tilpasse seg samfunnets endringer.

Endringer angående utilsiktet inkludering

Hovedendringene i den japanske opphavsrettsloven fra 2020 (Reiwa 2) angående utilsiktet inkludering kan oppsummeres som følger:

1. Omfanget av handlinger som anses som lovlige utvides.
2. Omfanget av opphavsrettsbeskyttede verk som kan brukes lovlig (tilknyttede verk) utvides.
3. Til gjengjeld er bruken begrenset til “rimelige grenser”.

Omfanget av handlinger

For punkt 1, omfanget av handlinger, var det i den japanske opphavsrettsloven § 30-2 før endringen kun tillatt å “ta bilder, gjøre lydopptak eller videoopptak”, og handlingen måtte være en skapende handling innenfor rammen av reproduksjon.

Etter endringen ble dette til “handlinger som reproduserer eller overfører bilder eller lyd av objekter uten nødvendigvis å innebære reproduksjon” (reproduksjonsoverføringshandlinger), og det er ikke lenger nødvendig at handlingen er skapende. Det er nå mulig å bruke metoder som offentlig overføring, fremføring og visning uten begrensninger.

Ved å utvide omfanget av handlinger, gjelder det nå ikke bare fotografering, lydopptak og videoopptak, men også alle reproduksjonsoverføringshandlinger. Dette inkluderer handlinger som direktesending med droner, skjermbilder på smarttelefoner, kopiering og liming, avtegning og konvertering til datagrafikk (CG).

Videre er begrensningen om at andre opphavsrettsbeskyttede verk må inkluderes i en ny skapende handling fjernet. Dermed gjelder den japanske opphavsrettsloven § 30-2 nå ubegrenset, også for handlinger som ikke anses som skapende, som opptak med fastmonterte kameraer og direktesendinger.

Omfanget av tilknyttede verk

For punkt 2, omfanget av tilknyttede verk, var det i den japanske opphavsrettsloven § 30-2 før endringen kun tillatt hvis det var vanskelig å skille fra hovedobjektet eller lyden som ble tatt opp. Hvis andre opphavsrettsbeskyttede verk utilsiktet ble inkludert, kunne man ikke påberope seg rettighetsbegrensning, og det ble ansett som brudd på opphavsretten.

Kravet om vanskelighet med å skille ble tolket som “ikke fysisk vanskelig å skille, men objektivt vanskelig å skape uten det opphavsrettsbeskyttede verket i henhold til samfunnets normer”. Dette kravet førte ofte til ulike konklusjoner.

Men etter endringen er det nå mulig å bruke verk innenfor “rimelige grenser”, og kravet om vanskelighet med å skille fra hovedobjektet eller lyden er fjernet. Vanskeligheten med å skille vil nå bli vurdert som en del av om bruken er innenfor “rimelige grenser”.

For eksempel vil en bamse som et barn holder også være innenfor “rimelige grenser”, og utilsiktet inkludering i handlinger som generelt utføres i dagliglivet vil bli bredt anerkjent.

Videre var det uklart hvordan man skulle håndtere objekter eller lyder som utgjør en del av hovedobjektet, men etter endringen er det nå spesifisert at disse også kan inkluderes som “tilknyttede verk”.

Innenfor rimelige grenser

For punkt 3, innenfor rimelige grenser, var det tidligere ingen spesifikke bestemmelser i lovteksten, men etter endringen er det nå spesifisert at bruken av “utilsiktet inkludering” er begrenset til “rimelige grenser”.

Ved å fjerne kravet om vanskelighet med å skille, har omfanget av “utilsiktet inkludering” som ikke anses som brudd på opphavsretten blitt utvidet. Men hvis dette urettmessig skader opphavsrettshaverens interesser, vil det bryte med begrunnelsen for å tillate utilsiktet inkludering.

Derfor er “om det er for å oppnå økonomisk gevinst, graden av vanskelighet med å skille det tilknyttede objektet fra hovedobjektet, og rollen det tilknyttede verket spiller i reproduksjonsoverføringsobjektet” angitt som vurderingsfaktorer for om bruken er innenfor “rimelige grenser”.

Etter endringen vil bruken bli vurdert fleksibelt i henhold til de spesifikke omstendighetene i hver sak, men for å oppsummere, den japanske opphavsrettsloven § 30-2 (bruk av tilknyttede verk) innebærer at:

• Ved utførelse av “reproduksjonsoverføringshandlinger”
• Opphavsrettsbeskyttede verk som er tilknyttet hovedobjektet eller lyden
• Hvis det opphavsrettsbeskyttede verket utgjør en mindre del av hovedobjektet
• Innenfor rimelige grenser
• Kan brukes uavhengig av metode som en del av reproduksjonsoverføringshandlingen.
• Men hvis det urettmessig skader opphavsrettshaverens interesser, gjelder ikke denne bestemmelsen.

Dette er hovedpunktene.

Oppsummering

Med endringen av den japanske opphavsrettsloven i 2020 (Reiwa 2), ble “utilsiktet opptak” som kan forekomme i dagliglivet, bredt anerkjent.

På den annen side er det også begrensninger innenfor “rimelige grenser”.

Vurderingen av om det foreligger et brudd på opphavsretten krever høyt spesialisert juridisk kunnskap.

Vennligst rådfør deg med en erfaren advokat.