Forklaring av 'Pålegg om utlevering av avsenderinformasjon' som trådte i kraft 1. oktober Reiwa 4 (2022) - Raskere identifisering av avsendere

Fra 1. oktober, Reiwa 4 (2022), vil en ny ordning kalt “Sak om pålegg om utlevering av avsenderinformasjon” bli innført som en prosedyre for å identifisere personer som legger ut ærekrenkende eller skadelige kommentarer på internett. Kort sagt,

• tidligere krevde det flere rettslige prosedyrer (midlertidig forføyning og rettssak) for å få tilgang til adresser og navn,
• men ved å bruke systemet for “ikke-rettslige saker” kan denne nye ordningen raskt realisere utlevering gjennom en enkelt prosedyre.

Dette er resultatet av en revisjon av den såkalte japanske loven om begrensning av leverandøransvar, men hva innebærer denne prosedyren konkret, og hva er endret sammenlignet med tidligere? Vi vil forklare “Sak om pålegg om utlevering av avsenderinformasjon”.

Oversikt og problemer med tidligere prosedyre for identifisering av innleggsforfattere

Tidligere var den såkalte prosedyren for identifisering av innleggsforfattere spesielt problematisk på grunn av den nødvendige tidsperioden. Vi vil ikke gå i detalj i denne artikkelen, men her er en oversikt:

Først og fremst fantes det i hovedsak to typer prosedyrer for identifisering av innleggsforfattere.

Metode som starter med krav om utlevering av IP-adresse

Den første metoden gjelder tilfeller der operatøren av tjenesten hvor ærekrenkende eller skadelig innhold ble postet (innholdsleverandør, CP), som for eksempel en SNS-operatør, ikke har informasjon om innleggsforfatterens adresse eller navn. For eksempel har Twitter-operatøren vanligvis ikke innleggsforfatterens adresse eller navn, og i tilfelle av anonyme forum, har de det definitivt ikke. I slike tilfeller er prosedyren grovt sett som følger:

1. Først kreves det en midlertidig forføyning mot CP, som ofte tar omtrent en måned, for å få utlevert innleggsforfatterens IP-adresse.
2. Fra IP-adressen kan man identifisere internettleverandøren (ISP) som innleggsforfatteren brukte, som for eksempel en mobiloperatør. Deretter kreves det en rettssak mot ISP, som ofte tar omtrent et halvt år, for å få utlevert innleggsforfatterens adresse og navn.
3. Før dette må man be ISP om å bevare loggene slik at de ikke slettes under rettssaken, enten gjennom forhandlinger eller midlertidig forføyning.

Det er hovedsakelig punkt 2, rettssaken, som krever en periode på omtrent et halvt år.

Metode som starter med krav om utlevering av adresse, navn eller telefonnummer

Den andre metoden gjelder tilfeller der CP, som for eksempel en betalt leieserver, har informasjon om innleggsforfatterens adresse, navn eller telefonnummer. I slike tilfeller kan man fra starten av kreve utlevering av adresse og navn fra CP, men denne prosedyren krever en rettssak. Det vil si:

1. Krev utlevering av innleggsforfatterens adresse, navn eller telefonnummer fra CP gjennom en rettssak.
2. Før dette må man i noen tilfeller be CP om å bevare loggene slik at de ikke slettes under rettssaken, enten gjennom forhandlinger eller midlertidig forføyning.
3. Hvis telefonnummeret blir utlevert, kan man kreve utlevering av adresse og navn fra mobiloperatøren gjennom en prosedyre kalt “23-jō shōkai” (23条照会).

Til syvende og sist krever en del av prosedyren en rettssak, som igjen tar omtrent et halvt år.

Hva er “Kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon” som trer i kraft 1. oktober Reiwa 4 (2022)?

“Kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon” som trer i kraft 1. oktober Reiwa 4 (2022), har følgende kjennetegn sammenlignet med tidligere prosedyrer:

• I tilfeller der CP ikke har adresse- og navneinformasjon, kan man med én enkelt prosedyre få utlevert denne informasjonen.
• Den “enkelte prosedyren” er en “ikke-rettslig sak” som, likt en midlertidig forføyning, er en rask prosedyre, noe som reduserer nødvendig tid.

Den generelle prosedyren er som vist i diagrammet nedenfor.

Begjæring om “Kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon” og “Utleveringsordre”

Først begjærer offeret for ærekrenkende eller skadelig innlegg en “Kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon” og en “Utleveringsordre” mot CP. Selv i tilfeller der CP ikke har adresse- og navneinformasjon, som for eksempel på Twitter eller anonyme forum, er det alltid mulig å begjære dette siden CP er kjent.

Videre, som med tidligere prosedyrer, vil denne begjæringen bli godkjent dersom det er påvist krenkelse av æresrettigheter eller personvern, med andre ord, dersom innlegget er ulovlig.

En detaljert forskjell er at i tidligere midlertidige forføyninger måtte både ulovligheten av innlegget og “behovet for sikring” være påvist for å få utlevering godkjent. I denne begjæringen er “behovet for sikring” ikke nødvendig.

Utlevering av informasjon

Når begjæringen blir godkjent, vil CP utlevere “navn og annen informasjon om andre tjenesteleverandører” til begjæreren. Dette betyr i praksis informasjon om andre aktører involvert i det ærekrenkende innlegget, som for eksempel ISP-informasjon.

Fra begjærerens perspektiv vil denne utleveringen avsløre hvilken ISP innlegget ble postet gjennom, noe som tilsvarer situasjonen der man vinner en midlertidig forføyning for utlevering av IP-adresse i den tidligere “første” prosedyren.

Begjæring om “Kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon” og “Forbud mot sletting”

Begjæreren som mottar denne informasjonen, vil i samme prosedyre begjære en “Kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon” og en “Forbud mot sletting” mot ISP.

Dette innebærer:

• Kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon: Krever at ISP utleverer avsenderens adresse og navn.
• Forbud mot sletting: Krever at ISP sikrer at loggene ikke slettes under prosedyren.

Dette tilsvarer i praksis en søksmål om utlevering av adresse og navn, samt forhandlinger eller midlertidige forføyninger for loggsikring i den tidligere “første” prosedyren.

Varsel

Samtidig vil begjæreren varsle CP om at de også har begjært en “Kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon” mot ISP.

Utlevering av informasjon

CP som mottar dette varselet, vil utlevere avsenderens IP-adresse til ISP. ISP kan da identifisere avsenderen ved å finne ut hvem som brukte IP-adressen på et bestemt tidspunkt, og dermed internt vite “hvem som postet det ærekrenkende innlegget”.

En detaljert prosedyre på dette tidspunktet er at ISP vil gjennomføre en høring med avsenderen. For eksempel, hvis innlegget sannsynligvis krenker æresrettigheter, vil ISP undersøke om det finnes grunner til å avvise ærekrenkelsen, som at “innlegget ser ut som en grunnløs rykte, men avsenderen kritiserer basert på bevis, og innlegget er derfor lovlig”.

Utlevering av adresse og navn

Når begjæringen om kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon mot ISP blir godkjent, vil ISP utlevere avsenderens adresse og navn til begjæreren. Dette betyr at avsenderen nå er identifisert.

En detaljert prosedyre på dette tidspunktet er at ISP vil varsle avsenderen om at utlevering har funnet sted.

Fordelene med en kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon

Som nevnt ovenfor, er en kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon kjennetegnet ved at den kan realisere utlevering av avsenders adresse og navn i én enkelt prosedyre. Dette gjøres ved å bruke en prosedyre kalt “ikke-rettslig sak”, som avsluttes på relativt kort tid sammenlignet med en rettssak.

Begrepet “ikke-rettslig sak” er kanskje ikke så kjent, men for eksempel, dommer om oppstart av vergemål og tillatelser for adopsjon har tradisjonelt blitt behandlet som “ikke-rettslige saker”. Slike prosedyrer er valgt fordi de ikke passer inn i den tidkrevende prosessen som en rettssak innebærer, og derfor benyttes den raskere “ikke-rettslige saken”.

Hvor lang tid tar det egentlig å gjennomføre en prosedyre for en kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon? Siden dette systemet ennå ikke er startet, er det noen uklarheter i praksis etter oppstarten. For eksempel, sies det at en dom om oppstart av vergemål ofte avsluttes innen 1-2 måneder hvis saken er relativt enkel. En kjennelse om utlevering av avsenderinformasjon kan ta litt lengre tid enn dette. Men sammenlignet med tidligere prosedyrer som tok over seks måneder, er det sannsynlig at denne prosedyren kan avsluttes på omtrent halvparten av tiden, altså noen få måneder.

Oppsummering: Rask identifisering av postere gjennom pålegg om utlevering av avsenderinformasjon

Pålegg om utlevering av avsenderinformasjon har, på tidspunktet for denne artikkelens skriving, ennå ikke blitt iverksatt, og det er fortsatt uklare detaljer i praksisen. Som et advokatfirma som håndterer mange saker relatert til omdømmeskader, inkludert identifisering av postere, er vi spesielt opptatt av hvor lang tid det faktisk vil ta å få utlevert adresse og navn.

Uansett, det er ingen tvil om at perioden fra når en skadelidende part identifiserer posteren til når de kan kreve erstatning eller forhindre ytterligere skade, vil bli kortere enn tidligere. For rask hjelp til ofrene, bør vi forvente at dette systemet blir effektivt brukt.

Videre, når nye juridiske prosedyrer som ikke har eksistert før, som pålegg om utlevering av avsenderinformasjon, blir innført, er det en risiko for at uventede problemer kan oppstå i begynnelsen, både for advokater og domstoler, på grunn av mangel på erfaring med prosedyrene. Å håndtere slike problemer krever vurderinger basert på dyp kunnskap og ekspertise innen det aktuelle feltet. Det er sannsynlig at i starten, vil prosedyrene gå smidigere hvis man engasjerer et advokatfirma med erfaring og ekspertise innen omdømmeskader.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. I de senere år har det blitt tydelig at å ignorere informasjon om rykte- og ærekrenkelser som spres på nettet kan føre til alvorlige skader. Vårt firma tilbyr løsninger for håndtering av rykteproblemer og krisehåndtering. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.