The title of this article in Norwegian: “Hvordan beskyttes immaterielle rettigheter i AI-utvikling? En gjennomgang av opphavsrett og patentrett”

Utviklingen av AI (kunstig intelligens) har vært bemerkelsesverdig de siste årene, spesielt med teknologiske innovasjoner drevet av dyp læring som iPhone’s Siri og selvkjørende teknologi, som har brakt store fordeler til våre liv. Videre har mange forhåndstrente modeller som GPT-3 og BERT dukket opp, og AI har gjort betydelige fremskritt innen områder som naturlig språkbehandling og bildegenerering, noe som har ført til en rask økning i antall selskaper som jobber med AI-utvikling.

På den annen side, for å skape nyttige tjenester ved hjelp av AI, kreves det en enorm innsats og akkumulering av know-how i utviklingsprosessen, og hvordan dette skal beskyttes ved lov er en utfordring.

I denne artikkelen vil vi fokusere på opphavsrett og patentrett, som er spesielt viktige juridiske aspekter å kjenne til når man ønsker å tilby tjenester som utnytter AI.

Hvordan AI-virksomhet og Japansk immaterialrett henger sammen

AI-virksomhet krever betydelig innsats og ekspertise for å utvikle AI-programmer. Derfor er det viktig å beskytte ikke bare sluttproduktene, men også utviklingsprosessen som immateriell eiendom.

Hvordan AI fungerer

AI, eller kunstig intelligens, er en teknologi som kunstig gjenskaper menneskelig intelligens ved hjelp av datamaskiner.

Prosessen for å lære opp AI er som følger:

1. Samle og bearbeide “treningsdata”
2. Inndata treningsprogrammet for automatisk læring
3. Utvikle en trent modell basert på gjentatte læringssykluser
4. AI genererer sluttprodukter

Denne prosessen kalles “maskinlæring”, og en spesifikk metode innenfor dette er dyp læring. Dyp læring bruker flerlags nevrale nettverk, som etterligner menneskehjernen, for å trekke ut funksjoner fra komplekse data, noe som gjør det mulig å oppnå ytelse som tidligere var umulig.

AI-virksomhet og Japansk immaterialrett

Innen AI-virksomhet er det viktig å beskytte alle stadier av utviklingsprosessen med immaterialrett, da både know-how og kostnader akkumuleres gjennom hele prosessen. Immaterialrett refererer til verk, oppfinnelser og andre skapelser som er resultatet av menneskelig kreativitet, og lovene som regulerer disse kalles immaterialrettslovgivning.

Spesielt innen AI-virksomhet er det stor interesse for hvor mye beskyttelse som kan oppnås gjennom opphavsrettsloven og patentloven.

Ved utvikling av AI har ikke bare den ferdige modellen og dens sluttprodukter verdi, men også følgende prosesser, som det er økende forventninger om juridisk beskyttelse for:

1. Samling og bearbeiding av treningsdata
2. Treningsprogrammer
3. Utviklede treningsmodeller
4. Sluttprodukter generert av treningsmodeller

Vi vil nå forklare de juridiske problemene knyttet til disse fire stadiene.

Beskyttelse av treningsdata i AI-virksomhet

Treningsdata refererer til rådata som bilder og videoer som samles inn i store mengder og bearbeides for å brukes til maskinlæring i AI.

Som det sies, “Garbage in, garbage out” (søppel inn, søppel ut), er det ikke en overdrivelse å si at kvaliteten på treningsdataene påvirker kvaliteten på resultatene. Derfor blir den juridiske beskyttelsen av treningsdata et viktig tema.

Relatert artikkel: Hva er scraping? Forklaring av juridiske utfordringer ved en populær metode for datainnsamling[ja]

Beskyttelse under den japanske opphavsrettsloven

Treningsdata kan beskyttes under den japanske opphavsrettsloven hvis de har “kreativitet” og kan betraktes som et “databasens verk” (japansk opphavsrettslov artikkel 12-2, paragraf 1) (1998). Den japanske opphavsrettsloven definerer en “database” som “en samling av artikler, tall, diagrammer eller annen informasjon som er systematisk organisert slik at informasjonen kan søkes ved hjelp av en datamaskin”.

Videre må det være kreativitet i valget av data, samt i dataenes rekkefølge og systematiske organisering. For eksempel vil en enkel liste over kunders adresser, navn og telefonnumre i alfabetisk rekkefølge ikke bli ansett som et “databasens verk”, men hvis det er kreativitet i måten informasjonen er valgt ut på, kan opphavsrett bli anerkjent.

Beskyttelse under den japanske patentloven

Treningsdata kan også beskyttes under den japanske patentloven som “en oppfinnelse av en ting” hvis de har nyhet og oppfinnelseshøyde som tilsvarer “et program” (japansk patentlov artikkel 2, paragraf 3, punkt 1) (1959).

Den japanske patentloven definerer en oppfinnelse som “en høytstående skapelse av teknisk tanke som utnytter naturlovene” og deler den inn i tre kategorier:

1. Oppfinnelse av en ting (inkludert programmer)
2. Oppfinnelse av en metode
3. Oppfinnelse av en metode for å produsere en ting

Imidlertid er det generelt ansett at treningsdata, som er en samling av informasjon, ikke oppfyller kravene for “en oppfinnelse av en ting”.

Beskyttelse av læringsprogrammer i AI-virksomhet

Læringsprogrammer er programmer som identifiserer visse mønstre fra innsamlede læringsdata og utfører dem på en datamaskin. Siden de inkluderer strukturer som nevrale nettverk som input i programmet, kan de beskyttes både under den japanske opphavsrettsloven og den japanske patentloven.

Beskyttelse under opphavsrettsloven

Læringsprogrammer kan beskyttes som “programvareverk” under opphavsrettsloven hvis de har en viss grad av kompleksitet.

Kulturdepartementet definerer “verk” som følger:

1. Uttrykker tanker eller følelser
2. Er kreativt uttrykt
3. Tilhører kategoriene litteratur, vitenskap, kunst eller musikk

For at et læringsprogram skal anses som et verk, må det kreativt uttrykke skaperens individualitet eller følelser og ha en viss grad av kompleks struktur.

Beskyttelse under patentloven

For at et læringsprogram skal beskyttes under patentloven, må det ha “fremgang”. I motsetning til opphavsrettsloven, krever beskyttelse under patentloven at man søker hos patentkontoret, som vurderer om det er “fremgang”.

For eksempel, hvis man utvikler program B ved å bruke et allerede offentliggjort program A, må B ha en “fremgang” som gjør det vanskelig å utvikle bare ved å endre kombinasjonen av metoder og midler i program A for å bli beskyttet under patentloven (Japansk patentlov, artikkel 29, paragraf 2[ja]).

Beskyttelse av forhåndstrente modeller i AI-virksomhet

En forhåndstrent modell er et program som er resultatet av at AI har lært fra treningsdata. For eksempel er GPT (Generative Pretrained Transformer) som brukes i ChatGPT en forhåndstrent modell for generering av naturlig språk, som har blitt trent på store mengder tekstdata.

Forhåndstrente modeller er også viktige immaterielle eiendeler i AI-virksomhet og trenger derfor juridisk beskyttelse.

Beskyttelse under den japanske opphavsrettsloven

Hvis en forhåndstrent modell kvalifiserer som et “programverk”, vil den være beskyttet under den japanske opphavsrettsloven. Dette krever at ingeniørens individualitet og kreative uttrykk er til stede.

For å illustrere, på samme måte som en roman er et opphavsrettsbeskyttet verk, men de japanske ordene og grammatikken som brukes til å skrive den ikke er det, vil en forhåndstrent modell som bare består av en liste over programmeringsspråk ikke være beskyttet.

Beskyttelse under den japanske patentloven

Forhåndstrente modeller er generelt ikke kvalifisert for patentbeskyttelse. Dette er fordi rene data og funksjoner i seg selv ikke anses som kreative verk.

For å være beskyttet under den japanske patentloven, må et verk ha nyhet og oppfinnelseshøyde, og kvalifisere som en “oppfinnelse av en ting (som et program)”.

Beskyttelse av resultater generert av lærte modeller

Resultater generert av lærte modeller kan anerkjennes som opphavsrettsbeskyttede verk hvis skaperen har en intensjon om å skape og har gitt et kreativt bidrag til verket. På samme måte kan patentrettigheter også anerkjennes avhengig av graden av kreativt bidrag.

I dette tilfellet er den lærte modellen bare et verktøy for å skape verket. Derfor er det den individuelle brukeren, ikke systemutvikleren, som eier opphavsretten eller patentrettighetene til resultatene.

Omvendt, hvis brukeren ikke har gitt noe kreativt bidrag og AI-en har lært og skapt noe på egen hånd, anses det som et “AI-skapt verk” og er ikke gjenstand for opphavsrett. Ifølge den japanske opphavsrettsloven kan AI, som ikke har tanker eller følelser, ikke tildeles opphavsrett til resultatene.

Av samme grunn kan AI heller ikke tildeles patentrettigheter, som gis til “oppfinneren”.

Relaterte artikler: Er crawling av bilder på nettet et brudd på opphavsrettsloven? En forklaring på juridiske problemer med maskinlæring[ja]

Problemer med beskyttelse av AI-skapt innhold

Det blir stadig vanskeligere å skille mellom menneskeskapt innhold og AI-skapt innhold basert på utseende. Fra et beskyttelsesperspektiv for AI-skapt innhold, er følgende problemer bekymringsfulle:

Problemer ved å gi AI-skapt innhold like rettigheter

Hvis man gir AI-skapt innhold opphavsrett og beskyttelse av opphavsrett, er det påpekt at den høye produktiviteten til AI kan føre til en eksplosiv økning i beskyttet innhold.

Som et resultat kan det oppstå informasjonsmonopol av utviklere og produsenter som kan bruke kunstig intelligens, noe som kan føre til at individuelle skapere blir ekskludert.

Problemer ved å ikke gi noen rettigheter

På den annen side, hvis man ikke gir noen rettigheter til AI-skapt innhold, kan det føre til at tredjeparter fritt bruker innholdet, til tross for innsatsen og kostnadene ved å utvikle AI. Dette “gratispassasjer”-problemet kan redusere motivasjonen for AI-forskning.

Som et resultat kan det føre til at man reduserer AI-innflytelsen i utviklingen av innhold for å unngå at det blir klassifisert som “AI-skapt innhold” og dermed ikke kvalifiserer for opphavsrett eller patent. Dette kan hindre utviklingen og bruken av AI-teknologi.

Oppsummering: Rådfør deg med en advokat om AI og immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter i utviklingsfasen av AI må vurderes fra følgende to perspektiver:

• Beskyttelse av AI-programmet som genererer resultater
• Beskyttelse av resultatene generert av AI-programmet

For at opphavsrett skal anerkjennes i hver prosess, kreves det kreativitet og kompleksitet som et verk. For at patentrett skal anerkjennes, er nyhet og oppfinnelseshøyde nødvendige krav. På nåværende tidspunkt er “AI-skapt verk” som AI har lært og laget på egen hånd, ekskludert fra beskyttelse av immaterielle rettigheter.

Imidlertid er det foreløpig ingen klare lover eller regler etablert, og regjeringen planlegger å utvikle regler mens de observerer fremtidig utvikling av AI.

Hvis du vurderer å starte en AI-virksomhet, anbefales det å forstå dagens situasjon, følge med på fremtidige trender, og rådføre deg med en advokat som har spesialisert kunnskap om både immaterielle rettigheter og AI-virksomhet.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med omfattende erfaring innen både IT, spesielt internett, og jus.

AI-virksomhet medfører mange juridiske risikoer, og støtte fra advokater som er godt kjent med juridiske spørsmål knyttet til AI er uunnværlig. Vårt firma tilbyr avansert juridisk støtte for AI-virksomheter, inkludert ChatGPT, gjennom et team av advokater og ingeniører som er eksperter på AI. Vi tilbyr tjenester som utarbeidelse av kontrakter, vurdering av forretningsmodellers lovlighet, beskyttelse av immaterielle rettigheter og personvern. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas arbeidsområder: Juridiske tjenester for AI (inkludert ChatGPT)[ja]