Beskyttelse av e-sportlagets identifikasjonsmerker gjennom immaterielle rettigheter

Sikring av effektiv beskyttelse av identifikasjonsmerker

Beskyttelse av identifikasjonsmerker i e-sportindustrien blir stadig viktigere i takt med markedets vekst.
Det anbefales at organisasjoner som har oppnådd rettigheter, regelmessig gjennomfører markedsundersøkelser og overvåker internett for å oppdage uautorisert bruk tidlig.
Ved oppdagelse av uautorisert bruk, bør man vurdere passende tiltak som å sende advarselsbrev eller iverksette juridiske prosesser, avhengig av situasjonen.

Ved utøvelse av rettigheter er det også viktig å ta hensyn til forholdet med fanmiljøet. Spesielt når det gjelder ikke-kommersiell bruk eller bruk med støtteformål, kan det være en idé å vurdere en fleksibel tilnærming.
For å oppnå en slik effektiv rettighetsbeskyttelse, er det viktig å velge passende juridiske beskyttelsestiltak.

Andre juridiske beskyttelsestiltak

Selv uten en varemerkeregistrering kan en identifikasjonsmarkering som har oppnådd anerkjennelse blant forbrukere, beskyttes som en “vare- eller tjenestemarkering” i henhold til den japanske loven om forebygging av urettferdig konkurranse, paragraf 2, punkt 1, nummer 1 og 2.
Denne beskyttelsen krever at markeringen oppfyller krav som anerkjennelse og risiko for forveksling, men gir en mer fleksibel beskyttelse sammenlignet med varemerkeregistrering.

Videre kan driftsorganisasjonen, som er opphavsrettsinnehaver, utøve sine rettigheter for logoer og maskotkarakterer i henhold til den japanske opphavsrettsloven, paragraf 112 til 114, samt den japanske sivilretten, paragraf 709.
Beskyttelse gjennom opphavsrett gjelder uttrykk med kreativitet og har den særegenheten at rettighetene oppstår uten registrering, noe som skiller den fra varemerkerett.

Praktisk juridisk beskyttelse gjennom varemerkeregistrering

Mange profesjonelle idrettslag registrerer varemerker i henhold til paragraf 3, første ledd i den japanske varemerkeloven for å sikre en mer pålitelig rettighetsbeskyttelse.
Ved registrering oppnår driftsorganisasjonen status som varemerkeinnehaver og får dermed eksklusiv rett til å bruke det aktuelle merket.
Dette gjør det mulig å utøve rettigheter til å forby uautorisert bruk i henhold til paragraf 36 i den japanske varemerkeloven og paragraf 709 i den japanske sivilretten, samt å kreve erstatning. Bevisbyrden lettes også gjennom bestemmelsene om presumert skadebeløp i paragraf 38 i den japanske varemerkeloven.
Videre kan rettigheter også utøves mot lignende merker (paragraf 37 i den japanske varemerkeloven).

Imidlertid er varemerkerettens gyldighet begrenset til de spesifiserte varer og tjenester, og rettighetsbrudd oppstår kun ved såkalt varemerkebruk.
For eksempel vil bruk av et lagnavn i forbindelse med kommentarer om spillere på internett vanligvis ikke utgjøre et rettighetsbrudd.

Når man vurderer varemerkeregistrering, er det viktig å velge passende spesifiserte varer og tjenester med tanke på fremtidig forretningsutvikling.
For eksempel, for et e-sportlag, bør man vurdere omfattende rettighetsbeskyttelse som inkluderer ikke bare spillrelaterte produkter og tjenester, men også klær og arrangementer.

Den juridiske rammen for beskyttelse av identifikasjonsmerker

Viktigheten av slik juridisk beskyttelse stammer fra egenskapene til e-sportindustrien.
I e-sportindustrien er det vanlig at profesjonelle lag bruker unike identifikasjonsmerker i sin virksomhet.
Spesifikt ser vi eksempler der spillere bruker et aktivitetsnavn (spillernavn) i stedet for sitt virkelige navn i markedsføringsaktiviteter, eller der laglogoer brukes i produktutvikling.

Spesielt de siste årene, med økningen i antall e-sportutøvere, har både lag og spillere fått økt kjennskap, og markedet for relaterte produkter viser en ekspanderende trend.
Disse immaterielle eiendelene er resultatet av organisasjonens kreative aktiviteter, og uautorisert bruk kan føre til økonomiske tap, derfor er det nødvendig med passende beskyttelse.

Praktiske hensyn ved beslutning og bruk av identifikasjonsmerker

Når en organisasjon skal ta i bruk et nytt identifikasjonsmerke, er det viktig å undersøke om det kan komme i konflikt med eksisterende varemerkerettigheter eller kjente merker.
Hvis undersøkelsen er utilstrekkelig, kan det oppstå risiko for krav om forbud på grunn av rettighetsbrudd.
Spesielt innen e-sport, hvor internasjonal aktivitet er vanlig, er det nødvendig å sjekke rettighetssituasjonen i utlandet.

Videre, når man engasjerer eksterne leverandører for å lage logoer eller lignende, må man tydeliggjøre i kontrakten hvem som eier opphavsretten og omfanget av bruksretten.
Det er ønskelig å gjøre detaljerte avtaler om blant annet omfanget av opphavsrettsoverdragelse, muligheten for sekundær bruk, og omfanget av eksklusiv bruk.

Når det gjelder spillernes aktivitetsnavn, kan man forebygge fremtidige konflikter ved å tydelig regulere opphavspersonen, bruksbetingelsene, og håndteringen etter kontraktens utløp i en managementkontrakt.
Det er spesielt viktig å ha en klar avtale på forhånd om bruksretten til spillernavnet etter at spilleren har byttet lag eller trukket seg tilbake.