Hva er tilfellene der ulovlig handling ble et problem i systemutvikling?

I systemutvikling er de fleste konflikter rundt plasseringen av ulike rettigheter og plikter basert på eksistensen av en ‘kontrakt’ som er inngått på forhånd. Imidlertid er ikke alle juridiske forpliktelser nødvendigvis basert på eksistensen av en ‘kontrakt’ som er inngått på forhånd. Et typisk eksempel på dette er juridisk ansvar for ulovlige handlinger. I denne artikkelen vil vi introdusere konseptet med ‘ulovlige handlinger’ som ikke er basert på en kontrakt, og forklare forholdet mellom loven om ulovlige handlinger og systemutviklingsprosjekter.

Hva er forbindelsen mellom systemutviklingsprosjekter og ulovlige handlinger?

De ulike ansvarsområdene i systemutvikling

Når vi snakker om systemutvikling, er “loven” ofte et problem i situasjoner der prosjektet “brenner” eller det oppstår en konflikt mellom brukeren og leverandøren.

https://monolith.law/corporate/collapse-of-the-system-development-project[ja]

I artikkelen ovenfor forklarer vi at selv om det er mange forskjellige “brennende” saker, kan de organiseres i en relativt enkel oversikt når vi observerer dem under et juridisk rammeverk.

Når vi står overfor en konkret “brennende” sak og prøver å løse den gjennom en eller annen juridisk handling (for eksempel søksmål eller mekling), blir spørsmålet hvem som har hvilket ansvar. Vi har organisert en diskusjon om “ansvar”, som er spesielt knyttet til systemutviklingsprosjekter, i artikkelen nedenfor.

https://monolith.law/corporate/responsibility-system-development[ja]

De fleste ansvarsområder er basert på kontrakten

Vi vil overlate detaljene om emner som “brenner” og “ansvar” i systemutvikling til andre artikler, men det viktige poenget her er at de fleste juridiske alternativer som brukes i konfliktsituasjoner relatert til systemutvikling (for eksempel opphevelse av kontrakter eller krav om erstatning) er basert på kontraktsinnholdet. For eksempel, hvis vi tenker på vanlige problemer i systemutviklingsrelaterte problemer, som “ansvar for kontraktsbrudd” og “garanti for mangler”, blir dette klart.

• Ansvar for kontraktsbrudd → For eksempel forsinkelser i leveringstiden (dvs. forsinkelse i oppfyllelse) eller ufullstendighet av systemet selv (dvs. manglende evne til å oppfylle). Først og fremst er leveringstiden og kravene til systemet som skal bygges, bestemt i henhold til kontrakten.
• Garanti for mangler → For eksempel når det oppdages feil etter levering, eller når det avdekkes store problemer med behandlingshastigheten. Også her blir avviket fra kontraktsinnholdet, dvs. “hvordan det systemet som skulle bygges opprinnelig skulle være”, problemet.

Ansvar for ulovlige handlinger er ikke basert på kontrakten

Imidlertid, i motsetning til “kontraktsbrudd” og “garanti for mangler”, som forutsetter en kontrakt, forutsetter ikke ansvar for ulovlige handlinger eksistensen av en kontrakt. Dette gjelder ikke bare for systemutvikling, men for alle konflikter der sivilretten er involvert.

For å begynne med, hva er en ulovlig handling? Det er definert i artikkel 709 i sivilloven, som er angitt nedenfor.

Artikkel 709

En person som med vilje eller uaktsomhet krenker andres rettigheter eller interesser som er beskyttet av loven, har ansvar for å kompensere for skaden som er forårsaket av dette.

Uttrykket “andres” er en viktig nøkkel. Det inkluderer ikke bare de som er i en handelsrelasjon, men alle “andre” enn deg selv.

Et typisk eksempel på en ulovlig handling er en trafikkulykke. Hvis du treffer noen i en trafikkulykke på grunn av distraksjon, vil du ikke bare være strafferettslig ansvarlig, men også sivilrettslig ansvarlig. Sivilansvaret her er ansvar for ulovlige handlinger. Med andre ord, selv om du ikke har inngått en “kontrakt om ikke å treffe bilen” med offeret for bilulykken, har du et bredt ansvar i forhold til “andre”.

Hva er situasjonene der ulovlige handlinger blir et problem i systemutvikling?

Det er sjelden at uaktsomhetsansvar blir stilt spørsmål ved i systemutvikling

Likevel, i ulike konflikter rundt systemutvikling, kan det være mange som synes det er vanskelig å forestille seg noe som “forfølgelse av ansvar uten å forutsette kontraktsforhold”, som ligner på en “bilulykke”. Faktisk er det ikke mange eksempler på at uaktsomhetsansvar har blitt anerkjent i tidligere rettssaker om systemutvikling.

Dette er ikke noe merkelig. Tvert imot, gitt at systemutviklingsprosjekter går fremover gjennom samarbeid mellom brukere og leverandører, kan det sies å være naturlig. De fleste konflikter rundt systemutvikling resulterer i problemer med rollefordeling basert på kontraktsforhold, som “prosjektledelsesforpliktelser” og “brukerens samarbeidsforpliktelser”.

For eksempel viser følgende artikkel hvordan man organiserer saker når en “bruker ønsker å avbryte prosjektet”.

https://monolith.law/corporate/interrruption-of-system-development[ja]

Her forklarer vi viktigheten av at leverandørsiden også reflekterer over sine egne feil, selv om det var brukersiden som foreslo avbrudd. I følgende artikkel gjør vi også en juridisk organisering av problemer som “forsinkelse i levering”. Igjen, det er tydelig at problemet bare er en rollefordeling mellom brukeren og leverandøren.

https://monolith.law/corporate/performance-delay-in-system-development[ja]

Når vi ser på det på denne måten, synes egenskapene til et systemutviklingsprosjekt å være symbolisert av tettheten i forholdet mellom “leverandøren som styrer prosjektet” og “brukeren som samarbeider med det”. Og det er nettopp denne tettheten i kontraktsforholdet som, ironisk nok, noen ganger blir en kilde til konflikt. Derfor kan det være vanskelig å si at saker der uaktsomhetsansvar blir et problem i konflikter rundt systemutvikling er “typiske problemstillinger” i dette området.

Saker der ansvar for ulovlige handlinger ble et problem før kontraktsinngåelse

Imidlertid finnes det faktisk tilfeller der leverandørens ansvar for ulovlige handlinger har blitt anerkjent. I saken som er sitert nedenfor, ble det etter hvert klart at det var en misforståelse mellom leverandøren og brukeren på grunn av manglende informasjon fra leverandøren, noe som til slutt førte til at prosjektet ble avbrutt. I dette tilfellet var det leverandørens manglende forklaring i den innledende planleggings- og forslagsfasen som førte til at prosjektet ble avbrutt. Siden disse handlingene ble utført “før” kontraktsinngåelsen, ble det et spørsmål om det var mulig å forfølge ansvar basert på ulovlige handlinger, ikke kontraktsmessig ansvar. (Understreking og fet skrift er lagt til av forfatteren for å lette forklaringen.)

I planleggings- og forslagsfasen blir de overordnede aspektene ved prosjektet, som målsetting, utviklingskostnader, utviklingsomfang og tidsramme, samt prosjektets gjennomførbarhet, fastlagt. I tillegg blir risikoene forbundet med prosjektet også bestemt i henhold til dette. Derfor er prosjektplanlegging og risikoanalyse som kreves av leverandøren i planleggings- og forslagsfasen uunnværlige for å gjennomføre systemutvikling. Dermed bør leverandøren, selv i planleggings- og forslagsfasen, undersøke og verifisere systemets funksjoner, brukerens behov, systemutviklingsmetoder, utviklingsstruktur etter bestilling, og forklare de forventede risikoene til brukeren. Denne forpliktelsen for leverandøren til å verifisere og forklare er posisjonert som en ulovlig handling basert på god tro i forhandlingsprosessen mot kontraktsinngåelse, og det kan sies at ankepersonen som leverandør har en slik forpliktelse (forpliktelsen til prosjektledelse på dette stadiet).

Tokyo High Court, 26. september, Heisei 25 (2013)

Med andre ord, siden det dreier seg om saker “før” kontraktsinngåelsen, var det vanskelig å konstruere en teori om å forfølge mislighold av forpliktelser basert på kontrakten, men det ble forventet en rettferdig løsning ved å anerkjenne brudd på forpliktelser basert på ulovlige handlinger.

Forbindelsen mellom ulovlige handlinger og prosjektledelsesforpliktelser

Det er verdt å merke seg at systemutvikling er en prosess der leverandører og brukere samarbeider fra sine respektive posisjoner. Leverandørens forpliktelser, som er eksperter på systemutvikling, kalles “prosjektledelsesforpliktelser”. En omfattende forklaring på hva prosjektledelsesforpliktelser innebærer er gitt i artikkelen nedenfor.

https://monolith.law/corporate/project-management-duties[ja]

I denne dommen ble det ikke bare fokusert på spørsmålet “Er det situasjoner i systemutvikling der ansvar for ulovlige handlinger blir et problem?”, men det ble også trukket oppmerksomhet til spørsmålet “Er prosjektledelsesforpliktelser også pålagt i relasjoner før kontrakten er inngått?”.

Hva er prinsippet om god tro?

En annen viktig faktor som nevnes i dommen er “plikten i henhold til prinsippet om god tro”. Dette er basert på følgende lovtekst:

Artikkel 1, paragraf 2 i den japanske sivilloven (Minpō)

Utøvelsen av rettigheter og oppfyllelsen av plikter skal utføres i god tro og med ærlighet.

Dette er en generell klausul i sivilloven, og er en grunnleggende prinsipp som gjelder for alle tvisteløsninger ved bruk av sivilloven. Juridiske argumenter om rettigheter og plikter skal utvikles med hensyn til “god tro” og “ærlighet” som grunnlag.

Hvis vi ser på saken i denne dommen, hvis en leverandør skulle argumentere med at “i planleggings- og forslagsfasen, siden det ikke er inngått noen kontrakt, er det ingen plikt til å gi forhåndsvarsel”, ville dette mangle grunnleggende ærlighet, og ville ikke være støttet av juridisk argumentasjon.

Oppsummering

Vi har nå sett på flere viktige begreper som “ulovlige handlinger”, “prosjektledelsesplikt” og “god tro-prinsippet”. Selv om disse begrepene kan virke komplekse, er sammenhengen mellom dem ikke spesielt vanskelig å forstå. I systemutviklingsprosessen har leverandøren en omfattende ansvar og plikt, som kan oppsummeres med begrepet “prosjektledelsesplikt”. Disse pliktene og ansvarsområdene er i hovedsak avledet fra kontrakten.

Men juridiske forpliktelser er ikke bare formelt bestemt av kontraktsinnholdet som er avtalt på forhånd. De inkluderer også prinsipper som “god tro”, og blir vurdert individuelt. Videre er det viktig å forstå at sivilrettslig ansvar, som ikke nødvendigvis forutsetter en kontraktsrelasjon, er forutsett i loven fra begynnelsen, gjennom teoretisk struktur av “ulovlige handlinger”.

Det er viktig å forstå at juridiske forpliktelser ikke nødvendigvis bare forutsetter en kontraktsrelasjon, og å ha en forståelse av den generelle flyten.