Er skjermbilder et brudd på opphavsretten? Forklaring av metoder for å identifisere opphavspersonen og hvordan man sletter dem

Skjermbilder (screenshots) er et praktisk verktøy for enkelt å lagre informasjon og bilder, men det er viktig å være oppmerksom på at de kan komme i konflikt med opphavsretten. Det finnes tilfeller hvor det kan være vanskelig å avgjøre, som når man tar skjermbilder av innhold uten å være klar over at det er ulovlig, eller når man bruker dem innenfor sitatretten uten å krenke opphavsretten.

I denne artikkelen vil vi grundig forklare forholdet mellom skjermbilder og opphavsrett, kriteriene for når skjermbilder blir ulovlige, hva man bør være oppmerksom på for å unngå ulovligheter, og hva man skal gjøre hvis man likevel skulle komme ut for opphavsrettsbrudd. Les gjennom hele artikkelen for å være forberedt i tilfelle du blir rammet av opphavsrettskrenkelser.

Skjermbilder (Screenshots) og opphavsrettsbrudd

I Reiwa 3 (2021), ble den japanske opphavsrettsloven revidert, noe som betyr at skjermbilder nå også er underlagt opphavsrettsloven. Vi vil forklare forholdet mellom skjermbilder og opphavsrettsbrudd.

Skjermbilder underlagt opphavsrettsloven

Skjermbilder, som enkelt kan tas med smarttelefoner eller datamaskiner, er nå underlagt opphavsrettsloven, og bruken av dem kan være ulovlig avhengig av sammenhengen. Å ta skjermbilder av ulovlig opplastede innhold (som piratkopierte nettsteder eller ulovlige videoer), selv når man er klar over at det er ulovlig, vil være et brudd på opphavsrettsloven.

Selv om det er for personlig bruk, hvis man er klar over at innholdet er ulovlig og fortsatt bruker det, kan det regnes som et opphavsrettsbrudd, så det er viktig å være forsiktig. Å ta ulovlige skjermbilder kan føre til krav om erstatning fra opphavsrettsinnehaveren. I alvorlige tilfeller kan det også medføre straffesanksjoner, så det er viktig å være oppmerksom.

Hvis man tar skjermbilder uten å vite at innholdet er ulovlig, kan det være tilfeller hvor det ikke regnes som ulovlig. Men det er best å unngå å lagre eller dele skjermbilder av ulovlig innhold med andre.

Revisjonen av den japanske opphavsrettsloven i Reiwa 3 (2021)

Revisjonen av den japanske opphavsrettsloven i Reiwa 3 (2021) ble delvis utløst av Manga Village-saken, som ble et sosialt problem i Heisei 30 (2018). Manga Village var et piratkopiert nettsted som ulovlig lastet opp og tillot gratis visning av manga og andre opphavsrettsbeskyttede verk.

Det ble anslått at skaden beløp seg til så mye som 300 milliarder yen, noe som krenket opphavsrettsinnehavernes rettigheter og påførte den japanske innholdsindustrien et alvorlig slag. Hendelsen førte til økt etterspørsel etter strengere regulering av ulovlige nedlastinger, noe som førte til revisjonen av opphavsrettsloven i Reiwa 3 (2021).

Utvidelsen av nedlastingsreguleringen gikk fra å bare omfatte musikk og video til å inkludere alle typer opphavsrettsbeskyttede verk som manga, akademiske artikler, romaner og fotografier. Reguleringen av såkalte “linking nettsteder” som bare inneholder lenker til ulovlig innhold, ble også inkludert som en del av opphavsrettsbrudd.

Revisjonen førte til sterkere håndheving mot ulovlig innhold som piratkopier, og beskyttelse av opphavsrettsinnehavernes rettigheter ble forbedret. Likevel, selv etter revisjonen, er ikke distribusjonen av ulovlig innhold fullstendig utryddet, og det kreves ytterligere tiltak. For mer informasjon, se følgende dokumenter.

Referanse: Kulturbyrået | Q&A om ulovliggjøring av nedlasting av opphavsrettskrenkende innhold (Grunnleggende tanker)[ja]

Kriterier og eksempler på om skjermbilder bryter opphavsretten

Det kan være utfordrende å avgjøre om et skjermbilde er lovlig eller ikke. Vi vil forklare kriteriene og gi eksempler på hva som er lovlig og hva som ikke er det.

Skjermbilder som ikke bryter loven

Skjermbilder kan potensielt krenke opphavsretten. Men det er unntak, som når innholdet er lovlig lastet opp og skjermbilder tas av dette, eller når man forsøker å ta skjermbilder av lovlig innhold. Hvis et bilde som er ulovlig lastet opp utilsiktet blir inkludert i skjermbildet, er det ikke ulovlig.

For eksempel, å ta skjermbilder av din favorittkunstners offisielle sosiale medier-innlegg eller deler av en e-bok du har kjøpt, er ikke et problem så lenge det er for personlig bruk.

Det samme gjelder hvis du tar et skjermbilde av en venns tweet på X (tidligere Twitter) og en annen brukers profilbilde, som inneholder et ulovlig bilde, vises ved en feiltakelse. Dette er ikke ulovlig, så du kan være trygg.

Men hvis du poster et skjermbilde på sosiale medier eller på en blogg, kan det hende du trenger tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.

Skjermbilder som blir ulovlige

Det du spesielt må være oppmerksom på, er å ta skjermbilder av bilder som du vet er ulovlig lastet opp.

Bilder som er publisert på piratsider, personlige blogger uten offisiell tillatelse, eller anonyme forum kan ofte være ulovlig opplastet innhold uten tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren. Å ta skjermbilder av slikt innhold, vel vitende om at det er ulovlig, kan føre til opphavsrettsbrudd og mulige sivile krav om erstatning.

I tillegg, ifølge den japanske opphavsrettslovens artikkel 119, paragraf 3 (Japanese Copyright Law Article 119, Paragraph 3), kan gjentatte skjermbilder (nedlastinger) av innhold som tilbys mot betaling (som magasiner eller tegneserier) anses som alvorlige brudd på opphavsretten, og kan medføre straffereaksjoner som fengsel i opptil to år eller bøter på opptil 2 millioner yen, eller begge deler.

Men hvis du tar et skjermbilde av et bilde uten å vite at det er ulovlig lastet opp, eller hvis et ulovlig bilde utilsiktet blir inkludert i et skjermbilde av lovlig innhold, er det ikke ulovlig.

Håndtering av opphavsrett for siterte tweets på X (tidligere Twitter)

På X (tidligere Twitter) finnes det en funksjon for å sitere andres tweets, kjent som siterte tweets. Siden denne funksjonen er offisielt tilbudt av X (tidligere Twitter), vil korrekt bruk ikke innebære brudd på opphavsretten. Imidlertid har nylige domstolsavgjørelser indikert at bruk av skjermbilder for sitater kan utgjøre en opphavsrettslig overtredelse.

Domstolene har avgjort at handlingen med å vedlegge skjermbilder uten å bruke den siterte tweet-funksjonen som er definert i X (tidligere Twitter)s vilkår, ikke er i tråd med rettferdig praksis og derfor ikke kvalifiserer som sitat i henhold til opphavsrettsloven. Dersom man tar hensyn til at skjermbilde-sitater er en vanlig praksis på X (tidligere Twitter), kan denne avgjørelsen ha betydelige konsekvenser. Det finnes imidlertid ulike meninger om domstolenes avgjørelser, og situasjonen kan endre seg med fremtidige rettsavgjørelser eller lovendringer.

I øyeblikket er det sikreste å bruke den offisielle siterte tweet-funksjonen på X (tidligere Twitter) for å sitere. Bruk av skroll-skjermbilder for sitater bør utføres med forsiktighet for å unngå risiko for opphavsrettsbrudd. For mer informasjon, se den relaterte artikkelen nedenfor.

Relatert artikkel: Er skjermbilde-sitater på X (tidligere Twitter) et brudd på opphavsretten? En forklaring på dommen fra Reiwa 5 (2023)[ja]

Unntak der skjermbilder ikke utgjør en juridisk problemstilling

Skjermbilder av ulovlig opplastet innhold anses som hovedregel for å være et brudd på opphavsretten, men det finnes unntak hvor dette ikke er tilfellet.

La oss vurdere tilfeller der mengden eller kvaliteten på innholdet er ubetydelig. For eksempel, hvis bare noen få ruter av en tegneserie eller noen linjer fra en akademisk artikkel blir kopiert, og dette utgjør en svært liten del av det totale verket, eller hvis bildets kvalitet er så dårlig at det ikke kan nytes, kan det anses som ubetydelig og dermed ikke ulovlig.

I tilfeller av fan-kunst, kan selve fan-kunsten potensielt bryte opphavsrettsloven, men for øyeblikket er det ikke inkludert i reguleringen av ulovlige nedlastinger. Derfor vil skjermbilder av fan-kunst som er lastet opp av skaperen selv, ikke være ulovlige. Imidlertid kan skjermbilder av fan-kunst som er lastet opp uten tillatelse av en tredjepart, være ulovlige.

Skjermbilder tatt som bevis på svindel eller i andre sosialt legitime sammenhenger, eller under spesielle omstendigheter hvor det anerkjennes at opphavsrettshaverens interesser ikke skades urettmessig, anses heller ikke som ulovlige.

Unntakskriteriene vurderes basert på tolkningen av opphavsrettsloven, så det er ikke alltid at en handling er lovlig. Når du tar skjermbilder, er det nødvendig å nøye vurdere om innholdet er ulovlig eller om handlingen urettmessig skader opphavsrettshaverens interesser.

Hvordan håndtere oppdagelsen av skjermbilder som kan krenke opphavsretten

Når du oppdager skjermbilder som du mistenker krenker opphavsretten, er det viktig å vite hvordan du skal håndtere situasjonen. Vi forklarer dette nærmere nedenfor.

Å la innlegg være upåaktet

Et alternativ i håndteringen av opphavsrettsbrudd kan være å bevisst la innlegg være upåaktet. Å iverksette juridiske tiltak mot opphavsrettsbrudd kan være både tidkrevende og kostbart. Dersom man velger å engasjere en advokat, kan man heller ikke se bort fra advokatutgiftene. Derfor, hvis opphavsrettsbruddet er mindre alvorlig eller en engangshendelse som skjedde ved en tilfeldighet, kan det være et valg å la det ligge.

Spesielt i tilfeller hvor det er tvil om det faktisk foreligger et opphavsrettsbrudd, bør man være forsiktig. Å gå til rettssak kan ende med at handlingen ikke anerkjennes som et opphavsrettsbrudd. Ved å la saken ligge, kan man også unngå slike risikoer.

Ta skritt mot fjerning

Hvis ditt opphavsrettsbeskyttede verk har blitt skjermbildet uten tillatelse og postet på sosiale medier, kan du kreve fjerning av verket basert på den japanske opphavsrettsloven (Japanese Copyright Law). Det finnes to typer krav for fjerning: et krav om stans av opphavsrettsbrudd etter at det har funnet sted, og et forebyggende krav mot potensielle opphavsrettsbrudd.

Et krav om stans av opphavsrettsbrudd er for å søke fjerning av et verk som allerede er postet, mens et forebyggende krav er for å forhindre fremtidige lignende brudd. I tilfeller hvor det er en følelse av hastverk, er det mulig å søke en midlertidig forføyning, som kan håndteres raskere enn en rettssak.

En midlertidig forføyning er en prosedyre hvor retten beordrer midlertidig fjerning av et verk, og dette kan gjøres parallelt med hovedsaken i retten.

Beveger seg mot krav om vederlag for bruk av opphavsrettsbeskyttede verk og erstatning for skade

For å bruke et skjermbilde med opphavsrett, er det essensielt å betale lisensavgift til opphavspersonen.

Men, hvis et skjermbilde brukes uten tillatelse, kan opphavspersonen ikke bare miste den bruksavgiften de normalt ville fått, men også lide skade som for eksempel devaluering av verket. I slike tilfeller kan opphavspersonen kreve erstatning for ulovlig handling basert på artikkel 709 i den japanske sivilloven (Minpō).

Erstatningen som kan kreves inkluderer ikke bare den opprinnelige bruksavgiften for verket, men også andre økonomiske tap som oppstår på grunn av uautorisert bruk av verket. Kostnadene for bruksavgift og skadeerstatning beregnes basert på varigheten og omfanget av opphavsrettskrenkelsen. Derfor er det vanlig å først kreve fjerning av verket (krav om å stoppe bruken) for å stanse opphavsrettskrenkelsen.

Deretter, etter en grundig undersøkelse av omstendighetene rundt opphavsrettskrenkelsen, beregner man de passende kostnadene og fremmer et krav om skadeerstatning.

Fremme krav for å gjenopprette eget omdømme

Krenkelse av opphavsrett kan innebære en inngripen ikke bare i opphavspersonens økonomiske rettigheter, men også i deres moralske rettigheter.

Moralske rettigheter beskytter den åndelige forbindelsen en opphavsperson har til sitt verk, og inkluderer retten til å bli navngitt og retten til å bevare verkets integritet.

Retten til å bli navngitt gir opphavspersonen retten til å bestemme om deres navn skal vises på verket, og i så fall, hvordan det skal presenteres. Retten til å bevare verkets integritet beskytter opphavspersonen mot uautoriserte endringer eller fordreininger av verket.

Hvis en opphavsrettskrenkelse har skadet opphavspersonens moralske rettigheter, tillater den japanske opphavsrettsloven (Japanese Copyright Law) i artikkel 115 at man kan kreve tiltak for å gjenopprette sitt omdømme.

For eksempel kan man kreve at krenkeren publiserer en unnskyldning i en avis for å gjenopprette det omdømmet som ble skadet av krenkelsen.

Forebygging av gjentatte lovbrudd gjennom straffeforfølgelse

Krenkelse av opphavsrett er et alvorlig problem som kan medføre strafferettslig ansvar i tillegg til sivilt ansvar. Ifølge den japanske opphavsrettslovens artikkel 119 og 124, kan enkeltpersoner straffes med opptil 10 års fengsel eller en bot på inntil 10 millioner yen, mens juridiske personer kan ilegges bøter på opptil 300 millioner yen for brudd på opphavsretten. Når en opphavsrettsinnehaver anmelder en krenker, vil politiet etterforske saken, og påtalemyndigheten vil avgjøre om det skal reises tiltale. Hvis det blir tatt ut tiltale, vil den tiltaltes strafferettslige ansvar bli forfulgt i retten.

Å forfølge strafferettslig ansvar har ikke bare betydning som en straff for den enkelte lovbryter, men fungerer også som en advarsel til samfunnet som helhet.

Det forventes at eksistensen av strafferettslige sanksjoner for opphavsrettskrenkelser vil virke avskrekkende på potensielle lovbrytere og bidra til å forhindre gjentatte lovbrudd.

Hvordan advokater kan håndtere opphavsrettsbrudd ved bruk av skjermbilder

Hvis bruk av skjermbilder kan anses som et brudd på opphavsrettsloven, bør du be om bistand fra en advokat. Nedenfor forklarer vi hvorfor dette er viktig.

Identifisering av avsender gjennom krav om utlevering av avsenderinformasjon

Hvis et skjermbilde som inneholder ditt opphavsrettsbeskyttede verk er postet på sosiale medier uten tillatelse, kan du identifisere avsenderen ved å kreve utlevering av avsenderinformasjon. Dette gjør det mulig å håndtere opphavsrettsbruddet på en passende måte.

Krav om utlevering av avsenderinformasjon er en prosedyre som krever at innholdsleverandører (SNS-operatører) eller tilgangsleverandører (internettleverandører) avslører informasjon om avsenderen, basert på den japanske loven om begrensning av ansvar for internettleverandører.

Imidlertid er prosessen for å kreve utlevering av avsenderinformasjon kompleks og krever flere rettslige skritt. Prosedyren er som følger:

1. Be om en midlertidig forføyning for utlevering av avsenderinformasjon fra innholdsleverandøren for å identifisere avsenderens IP-adresse og lignende.
2. Identifiser tilgangsleverandøren basert på den spesifiserte IP-adressen og be om en midlertidig forføyning for å forhindre sletting av avsenderinformasjon.
3. Reise søksmål mot tilgangsleverandøren for å kreve utlevering av avsenderinformasjon.

Prosessen krever spesialisert kunnskap og er både tidkrevende og kostbar. Derfor anbefales det å konsultere en advokat og få veiledning gjennom prosessen.

Advokater har rikelig med erfaring med krav om utlevering av avsenderinformasjon og kan håndtere de juridiske prosedyrene på en smidig måte. De kan også gi råd om hvordan man skal håndtere situasjonen etter at avsenderen er identifisert, fra et juridisk perspektiv.

Midlertidig forføyning for å kreve sletting

Når en opphavsrettsbryter er identifisert gjennom krav om utlevering av avsenderinformasjon, kan du som neste skritt reise søksmål for å kreve at innlegget slettes. Men siden rettssaker kan ta tid, og det er en risiko for at skaden fra opphavsrettsbruddet kan øke, eller det er et presserende behov for å få innlegget slettet, kan det være hensiktsmessig å vurdere en midlertidig forføyning.

En midlertidig forføyning er en prosedyre hvor retten midlertidig beordrer sletting av innlegget. Hvis en midlertidig forføyning blir innvilget, kan innlegget slettes raskt uten å vente på utfallet av hovedsaken, noe som forhindrer ytterligere opphavsrettsbrudd og begrenser skaden.

Prosessen for en midlertidig forføyning krever, som en rettssak, spesialisert kunnskap. Ved å konsultere en advokat kan du få hjelp med riktig dokumentasjon og støtte gjennom prosessen. I tillegg kan advokater presentere effektive argumenter for retten og øke sjansene for at en midlertidig forføyning blir innvilget.

Krav om erstatning for skader

Når en opphavsrettsbryter er identifisert gjennom krav om utlevering av avsenderinformasjon, kan du reise søksmål for å kreve erstatning for bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale og andre skader.

Opphavsrettsloven inneholder bestemmelser for beregning av erstatningsbeløp (Opphavsrettsloven § 114), noe som gjør det enklere for opphavsrettsinnehaveren å fremme krav. For eksempel, hvis en overtreder har tjent penger på opphavsrettsbruddet, kan denne inntekten antas å være beløpet for skaden.

Hvis opphavsrettsbeskyttet materiale som normalt krever lisensavgift er brukt uten tillatelse, kan tilsvarende beløp for lisensavgiften kreves som skadeerstatning.

Bestemmelsene setter en øvre grense for skadebeløpet, og selv om overtrederen hevder at den faktiske skaden er mindre, vil ikke en reduksjon bli innvilget. Krav om erstatning for skader krever spesialisert kunnskap, og ved å konsultere en advokat kan du få hjelp med å beregne riktig skadebeløp og støtte gjennom kravprosessen.

Advokater har spesialisert kunnskap om opphavsrettsloven og vil arbeide for å presentere juridisk passende argumenter og bevis, og strebe etter å oppnå passende erstatning for skader.

Oppsummering: Kontakt en advokat for å håndtere opphavsrettsbrudd ved skjermbilder

Skjermbilder er en praktisk funksjon, men vær oppmerksom på at de i noen tilfeller kan innebære brudd på opphavsretten. Det kan være utfordrende å avgjøre om en handling er lovlig, for eksempel når man tar skjermbilder uten å være klar over at innholdet er ulovlig, eller når handlingen faller innenfor grensene for sitatrett.

Hvis du er usikker på om skjermbildet ditt bryter med opphavsretten, anbefaler vi at du konsulterer en advokat. Advokater er eksperter på opphavsrettsloven og kan tilby råd og tiltak som er tilpasset den enkelte situasjon. Ikke nøl med å søke juridisk rådgivning fra en advokat hvis du opplever å bli rammet av opphavsrettsbrudd.

Veiledning i tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma har omfattende erfaring innen IT, spesielt internett og juss. I de senere årene har opphavsrett og andre intellektuelle eiendomsrettigheter fått økt oppmerksomhet, og behovet for juridisk gjennomgang har blitt stadig viktigere. Vårt firma tilbyr løsninger knyttet til intellektuell eiendom. Detaljer finner du i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: IT- og immaterialrettslige tjenester for ulike selskaper[ja]