Hva skjer hvis du blir saksøkt for en omsorgsulykke? Grundig forklaring av anleggets erstatningsansvar og tiltak

Ulykker i omsorgsinstitusjoner kan oppstå selv med den største forsiktighet. Brukere av omsorgsinstitusjoner er ofte eldre eller personer med fysiske begrensninger, noe som gjør dem mer utsatt for hendelser som fall eller feilsvelging (forklart senere).

Når en ulykke i en omsorgsinstitusjon fører til alvorlige konsekvenser for brukerens liv eller helse, er det ikke uvanlig at brukeren eller deres familie reiser erstatningskrav. Hva er den beste måten å håndtere en situasjon hvor man blir saksøkt på grunn av en omsorgsulykke? Og det kan være spørsmål om hvem som har ansvaret, institusjonen eller personalet?

I denne artikkelen vil vi forklare situasjoner hvor omsorgsinstitusjoner kan bli saksøkt for ulykker, ansvarsfordelingen mellom institusjonen og personalet, og hvordan man bør håndtere krav om erstatningsansvar.

Tilfeller hvor omsorgsinstitusjoner blir saksøkt på grunn av ulykker

I omsorgsinstitusjoner tilbys det ulike typer støtte for å sikre at eldre og personer med fysiske begrensninger kan leve komfortabelt. Men det er et faktum at ulykker, som fall eller feilsvelging, kan skje i forbindelse med levering av omsorgstjenester.

Når en omsorgsulykke inntreffer, kan institusjonen juridisk sett bli saksøkt. Her vil vi forklare forskjellene mellom tilfeller som fører til rettssaker og de som ikke gjør det, med konkrete eksempler.

Konkrete eksempler

Ifølge en undersøkelse utført av Public Interest Incorporated Foundation Long-term Care Labor Stability Center, var fall, styrter og glidninger den mest vanlige typen ulykke i omsorgsinstitusjoner, og utgjorde 65,6% av alle ulykker. Fallulykker kan skje under overføring til rullestol eller seng, eller under toalettbesøk og bading.

Den nest mest vanlige ulykken var feilsvelging, som utgjorde 13% av alle omsorgsulykker. Feilsvelging er en ulykke som ofte skjer hos brukere med redusert svelgefunksjon, som eldre. Feilsvelging innebærer at mat på en eller annen måte havner i luftveiene, og i verste fall kan det føre til kvelning.

Andre ulykker inkluderer feilmedisinering, der brukere tar feil type eller mengde medisin, eller tar den på feil måte, mishandling av ansatte, vandring hvor brukere går alene innenfor eller utenfor institusjonen, og ulykker hvor brukernes eiendeler blir skadet eller mistet.

Referanse: Public Interest Incorporated Foundation Long-term Care Labor Stability Center｜Undersøkelse og forskning på forebygging av ulykker relatert til bruk av omsorgstjenester[ja] (Dokument P3)

Forskjellen mellom tilfeller som fører til rettssaker og de som ikke gjør det

Ikke alle omsorgsulykker fører til rettssaker, da noen saker kan løses gjennom forhandlinger og komme til enighet.

For eksempel, i tilfeller hvor brukerens eiendeler blir mistet eller ødelagt, kan saken ofte løses gjennom samtaler, siden disse ulykkene er relativt mindre alvorlige. Også i tilfeller hvor brukeren kun får overfladiske skader, som skrubbsår, og det er liten påvirkning på liv eller eiendom, er det sjelden at situasjonen utvikler seg til en rettssak.

På den annen side, når en omsorgsulykke fører til alvorlige konsekvenser for brukerens liv eller helse, spesielt i tilfeller av dødsfall, er det mer sannsynlig at det vil føre til en rettssak. Det kan også ende med rettssak hvis institusjonen har blitt enige om å kompensere brukeren, men brukeren ikke er fornøyd med erstatningsbeløpet.

Ansvar ved omsorgsinstitusjoner og blant ansatte

Når en ulykke inntreffer ved en omsorgsinstitusjon, er det essensielt å klargjøre hvor ansvaret ligger. Her forklarer vi ansvaret som både institusjonen og de ansatte står overfor.

Forskjellen mellom arbeidsgivers og den enkelte ansattes ansvar

Arbeidsgiveransvar er basert på artikkel 715 i den japanske sivilloven (民法, Minpō), og det refererer til ansvaret en virksomhet har når en ansatt forårsaker skade på en tredjepart i utførelsen av sine arbeidsoppgaver.

På den annen side, når det gjelder ansvar som den enkelte ansatte bærer, er dette relatert til erstatningsansvar for mislighold av forpliktelser under artikkel 709 i den japanske sivilloven. Hvis en ansatt med vilje eller ved uaktsomhet krenker en brukers rettigheter eller interesser, er det den ansatte personlig som har ansvaret for å dekke skaden.

Artikkel 715 og 709 i den japanske sivilloven beskriver henholdsvis følgende:

(Ansvar for arbeidsgiver, etc.)

Artikkel 715: En person som ansetter en annen for å utføre arbeid for en virksomhet, skal bære ansvaret for å kompensere for skade påført en tredjepart av den ansatte i utførelsen av arbeidet. Dette gjelder imidlertid ikke hvis arbeidsgiveren har utvist tilbørlig aktsomhet ved valg og tilsyn av den ansatte, eller hvis skaden ville ha oppstått selv med slik aktsomhet.

2. En person som overvåker virksomheten på vegne av arbeidsgiveren, bærer også ansvaret nevnt i foregående ledd.

3. Bestemmelsene i de to foregående leddene hindrer ikke utøvelsen av regressrett overfor den ansatte fra arbeidsgiveren eller tilsynsføreren.

(Erstatningsansvar for ulovlige handlinger)

Artikkel 709: En person som med vilje eller ved uaktsomhet krenker en annens rettigheter eller interesser som er juridisk beskyttet, skal bære ansvaret for å kompensere for den skaden som er forårsaket.

Kilde: e-Gov japansk sivillov[ja]

Ansvarsfordeling mellom omsorgsinstitusjoner og ansatte

Som tidligere nevnt, hvis en ansatt forårsaker en ulykke, bærer omsorgsinstitusjonen også et ansvar. Videre, i tilfeller av ulykker forårsaket av mangler ved institusjonens utstyr eller struktur, må omsorgsinstitusjonen bære ansvaret for erstatning (Japansk sivillov artikkel 717, ansvar for konstruksjonsobjekter).

I tillegg kan institusjonen bli holdt ansvarlig for erstatning på grunn av mislighold av forpliktelser (Japansk sivillov artikkel 415). Erstatningsansvar basert på mislighold oppstår når de forpliktelsene som er avtalt i en kontrakt ikke blir oppfylt.

Mislighold refererer til en tilstand der de forpliktelsene som er fastsatt i en kontrakt ikke blir oppfylt. Når skade oppstår på grunn av kontraktsmotpartens mislighold, er det mulig å kreve erstatning basert på Japansk sivillov.

Det finnes også tilfeller der man kan bli holdt ansvarlig for erstatning på grunn av brudd på plikten til å ta hensyn til sikkerhet. Plikten til å ta hensyn til sikkerhet innebærer en forpliktelse til å levere tjenester på en sikker måte uten å krenke brukernes rettigheter eller interesser, som liv, kropp eller eiendom.

For eksempel, hvis en ulykke som kunne ha blitt forutsett og unngått likevel inntreffer fordi nødvendige forebyggende tiltak ikke ble tatt, kan dette anses som et brudd på plikten til å ta hensyn til sikkerhet.

Individuelle ansatte kan, i tillegg til å bli holdt ansvarlig for ulovlige handlinger i henhold til Japansk sivillov artikkel 709, også bli holdt strafferettslig ansvarlig. På strafferettslig nivå gjelder dette for eksempel ved uaktsomhet i tjenesten som fører til død eller skade (Japansk straffelov artikkel 211).

Imidlertid, siden enkeltpersoner har mindre økonomiske ressurser enn institusjoner, og det er en grense for hvor mye erstatning som kan kreves, er det sjelden at ansvar blir forfulgt med mindre handlingene er spesielt alvorlige.

Rollen og begrensningene til ansvarsforsikring

Ansvarsforsikring har en rolle i å dekke en del av erstatningskravene som oppstår fra ulykker eller uaktsomhet ved omsorgsinstitusjoner. Imidlertid er det en realitet at det finnes begrensninger i de erstatningsbeløpene som kan dekkes, avhengig av typen omsorgsansvarsforsikring og beløpet på forsikringsutbetalingen.

I tilfelle av dødsulykker kan erstatningsbeløpet overstige 10 millioner yen, og i tilfeller med alvorlige varige skader kan det nå opp til 28 millioner yen. Hvis erstatningsbeløpet fra en ulykke overstiger forsikringens dekningsgrense, må omsorgsleverandøren bære kostnadene for det overskytende beløpet.

Når du lurer på om erstatningsbeløpet kan dekkes innenfor forsikringens rammer, anbefales det å revurdere forsikringen du har tegnet, slik at du kan håndtere selv i tilfelle av en dødsulykke innenfor erstatningsomfanget.

Ved bruk av forsikring er det nødvendig med en detaljert undersøkelse av omsorgsulykken og intervjuer med de involverte. Basert på resultatene av disse, vil diskusjoner med forsikringsselskapet om betaling av erstatningsbeløpet og beløpets størrelse finne sted, noe som betyr at det kan ta tid før erstatningen blir betalt.

Hvis erstatningen ikke blir betalt over lang tid og misnøyen blant brukerne eller deres familier øker, kan det hende at saken ikke kan løses gjennom forhandlinger og må tas til retten. Når du bruker omsorgsansvarsforsikring, er det viktig å forklare prosessen og tidsrammen for betaling til brukerne og deres familier for å gi dem trygghet.

Videre, ved å rapportere om fremdriften jevnlig og vise oppriktighet, kan du forhindre unødvendige konflikter.

Hvordan håndtere et krav om erstatning

Når en ulykke i en omsorgstjeneste oppstår, og brukere eller deres familier fremsetter et krav om erstatning mot institusjonen, finnes det tre hovedtrinn for å avgjøre erstatningsbeløpet. Her vil vi forklare hver av dem i detalj.

Forliksforhandlinger

Før saken går til retten, starter man med forliksforhandlinger. Et forlik innebærer at partene i en tvist kommer til en løsning gjennom samtaler. Siden forliksforhandlinger ikke involverer en domstol, kan man forvente en raskere løsning.

Det er vanlig at forsikringsselskaper fungerer som mellommenn for å vurdere erstatningskravet mellom institusjonen og brukeren. Hvis begge parter blir enige om erstatningens innhold, utveksler de en forliksavtale og betaler erstatningsbeløpet for å avslutte saken.

Det er imidlertid ikke uvanlig at partene ikke kommer til enighet i første forliksforhandling. Hvis det er vanskelig å oppnå enighet, kan en advokat utpekt av forsikringsselskapet trå til og forhandle på nytt. Omsorgsulykker varierer i type og krever ofte spesialisert kunnskap.

Selv om man får en advokat gjennom forsikringsselskapet, kan det ta tid å løse saken hvis advokaten ikke er kjent med omsorgssektoren, da de må forstå fagspråket. Dette kan også resultere i ugunstige vilkår for institusjonen. I tillegg til forliksforhandlinger, må institusjonen håndtere samtaler og rapportering til forsikringsselskapet, noe som kan forstyrre den normale driften. For å sikre en rask løsning, er det viktig å engasjere en advokat med ekspertise i omsorgssektoren allerede under forliksforhandlinger.

Ved å engasjere en advokat, får man ikke bare juridisk rådgivning for forhandlingene, men advokaten vil også utarbeide de nødvendige juridiske dokumentene som din representant. En advokat med inngående kjennskap til omsorgsindustrien vil også ha erfaring med å håndtere omsorgsulykker, noe som gir en klarere fremtidsutsikt og trygghet i prosessen.

Megling

Hvis forliket ikke fører til en løsning, kan brukeren eller deres familie foreslå megling.

Megling er et system hvor en upartisk og nøytral megler, utnevnt av retten med omfattende kunnskap og erfaring fra samfunnslivet eller spesialisert kunnskap, hjelper partene med å diskutere og løse tvisten.

Lik forlik krever megling at begge parter kommer til en tilfredsstillende enighet.

Rettsak (søksmål)

Hvis forliksforhandlinger ikke fører frem og megling mislykkes, kan saken utvikle seg til en rettsak (det er også mulig å gå direkte til søksmål uten megling). Prosessen i en rettsak er som følger:

• Partene fremlegger sine argumenter og bevis for retten
• Prosedyrer for avhør av partene selv og vitner utføres
• Retten feller en dom

Hvis retten finner at institusjonen er ansvarlig for ulykken, kan dommen pålegge betaling av erstatning. Selv om en rettssak kan ta flere år avhengig av sakens natur, er det også mulig å oppnå en rask løsning gjennom rettslige forlik.

En rettslig forlik er en avtale hvor partene gjør innrømmelser for å avslutte tvisten.

Tiltak mot omsorgsulykker for næringsdrivende og ledere

For omsorgstjenesteleverandører og ledere er det svært viktig å forebygge omsorgsulykker. I tillegg er det nødvendig å håndtere situasjonen på en passende måte dersom en ulykke skulle inntreffe.

Her vil vi forklare konkrete tiltak for å forhindre omsorgsulykker, og viktige punkter for å unngå å være i en ufordelaktig posisjon i rettssaker.

Holdninger for å forebygge ulykker

For å forebygge ulykker kan følgende tiltak iverksettes:

• Opprettelse av et utvalg for ulykkesforebyggende tiltak
• Utarbeidelse av en håndbok for forebygging av omsorgsulykker
• Innsamling, analyse og verifisering av nesten-ulykker
• Gjennomføring av studiegrupper og opplæring for å forebygge omsorgsulykker

I noen tilfeller kan det også være nødvendig å være kreativ med fasilitetenes utstyr, som å installere sensor matter for å forhindre fall, eller legge ned støtabsorberende matter i tilfelle fall skulle skje.

Brukere av omsorgstjenester er ofte personer med fysiske begrensninger på grunn av alder eller de som har vanskeligheter med å være selvstendige på grunn av tilstander som demens. Omsorgstjenester har som mål å støtte brukerne slik at de kan fortsette med sine selvstendige aktiviteter og handlinger, samtidig som de opprettholder sin daglige livsførsel.

Ettersom omsorgstjenester ikke kan støtte alle aspekter av brukernes liv, er det en utfordring å alltid overvåke og forhindre ulykker. Likevel er det avgjørende for fasilitetene å gjøre alt som er mulig for å iverksette tiltak og anstrenge seg for å forhindre ulykker før de inntreffer.

Viktigheten av dokumentasjon

For å unngå å være i en ugunstig posisjon ved rettssaker, er det viktig å opprettholde detaljerte opptegnelser relatert til hendelser. Hvis det finnes dokumentasjon, kan man bevise at fasilitetens håndtering var passende og dermed redusere juridiske risikoer.

Det er essensielt å dokumentere tidspunktet og stedet for hendelsen, navnene på de ansvarlige medarbeiderne, en detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet, samt tiltakene som ble tatt i bruk og situasjonen etter hendelsen. Gjennomfør intervjuer med de ansatte som var involvert i omsorgen, og sørg for å ta vare på fotografier. Disse opptegnelsene vil også være nyttige når du utarbeider en rapport om omsorgsrelaterte hendelser.

For mer informasjon om rapporten om omsorgsrelaterte hendelser, vennligst se følgende artikkel.

Relatert artikkel: Viktigheten av en rapport om omsorgsrelaterte hendelser – Hvordan skrive den og hva man bør være oppmerksom på[ja]

Tegning av ansvarsforsikring

En av tiltakene for å håndtere ulykker i omsorgssektoren er å tegne forsikring for velferdsspesialister (personlig ansvarsforsikring). Forsikring for velferdsspesialister dekker et bredt spekter av ulykker som kan skje under arbeid, ikke bare de som skjer under spesialiserte oppgaver utført av omsorgsarbeidere og sosialarbeidere, men også generelle arbeidsoppgaver.

Denne forsikringen gir dekning selv for ulykker som skjer utenfor de spesialiserte oppgavene, som for eksempel når en brukers eiendeler blir ødelagt eller en blodtrykksmåler blir ødelagt mens man rydder opp etter bruk. På den annen side dekker omsorgsansvarsforsikringen kun ulykker som skjer under utførelsen av spesialiserte oppgaver, og ikke ulykker som skjer utenfor disse oppgavene.

Omsorgspersonell utfører arbeid som er svært viktig for menneskers liv. Ved å tegne forsikring for velferdsspesialister, kan de få en bred dekning for ulykker som skjer under arbeid, noe som gir ansatte trygghet til å utføre sine oppgaver.

Konsultasjon med eksperter

I tilfelle en ulykke oppstår, er det viktig å konsultere en juridisk ekspert, som en advokat, så tidlig som mulig.

Når en faktisk ulykke har funnet sted, må man selv ta seg av å dokumentere ulykken, lage rapporter om omsorgsulykker og forhandle. Juridisk kunnskap er også essensielt, og det kan kreve mye tid å undersøke, noe som kan forstyrre den normale driften av virksomheten din.

Ved å engasjere en advokat, vil du ikke bare motta juridisk rådgivning, men advokaten kan også handle som din representant og ta seg av dokumentasjonsarbeidet. Du vil også motta forslag til videre prosesser og løsninger, noe som kan redusere stress og byrden forbundet med å håndtere ulykker.

Advokater har forskjellige spesialområder, så det er viktig å konsultere en advokat som har ekspertise innen omsorgssektoren.

Oppsummering: Søk juridisk rådgivning ved erstatningskrav etter omsorgsulykker

Når en omsorgsulykke inntreffer, kan det hende at ansvaret faller på institusjonen. Dette er spesielt tilfelle hvis ulykken har alvorlige konsekvenser for brukerens liv eller helse, eller fører til dødsfall, noe som kan lede til en rettssak.

Hvis saken utvikler seg til en rettssak, må man håndtere svar på søksmål, dokumentpreparasjon og forhandlinger med motparten på egen hånd, noe som kan være en betydelig belastning. For en smidig og trygg håndtering, anbefales det å engasjere en advokat med spesialkompetanse innen omsorgssektoren.

Ved å engasjere en advokat, får man ikke bare juridisk rådgivning, men også støtte i håndteringen av ulykken og dokumentpreparasjon, noe som kan redusere belastningen for institusjonen betydelig.

Veiledning i tiltak fra vår advokatfirma

Omsorgstjenesten er en bransje som er regulert av en rekke lover, inkludert den japanske Long-Term Care Insurance Law (介護保険法), Elderly Welfare Law (老人福祉法), og Corporate Law (会社法). Monolith Law Office fungerer som rådgivende advokater for Japan National Federation of Long-Term Care Providers (一般社団法人 全国介護事業者連盟) og for omsorgstjenesteleverandører i alle prefekturer nasjonalt, og besitter omfattende kunnskap og erfaring med lovgivning relatert til omsorgstjenester.

Monolith Law Offices tjenesteområder: Juridisk virksomhet for IT og oppstartsbedrifter[ja]