Hva er forretningsmodeller som utnytter Web3? Forklaring av de nyeste trendene og praktiske eksempler

Over hele verden dukker det opp innovative forretningsmodeller som utnytter fordelene med Web3. Denne nye bølgen av internett, som er basert på blockchain-teknologi, er i ferd med å redefinere måten vi tenker på tvers av industrier som finans, kunst og underholdning.

Men selv om mange ledere anerkjenner potensialet i Web3, er det ikke uvanlig å ha spørsmål som “Hvilke typer forretningsmodeller er mulige?” og “Hva er de siste trendene?”.

I denne artikkelen vil vi forklare grunnleggende om forretningsmodeller som utnytter Web3, de siste trendene som fortjener oppmerksomhet, og konkrete eksempler på bruk, alt sett fra perspektivet til juridiske eksperter.

Hva er en forretningsmodell som utnytter Web3?

Ifølge en rapport fra det amerikanske selskapet Emergen Research, nådde det globale Web3-markedet en verdi på omtrent 3,2 milliarder dollar i 2021, og det forventes å vise en årlig vekstrate på rundt 43,7 %, og ekspandere til en størrelse på 815 milliarder dollar innen 2030.

Web3 (Web3.0) refererer til en historisk periode (generasjon) i utviklingen av World Wide Web, og begrepet ble først fremmet i 2014 av Gavin Wood, en av medgrunnleggerne av Ethereum, som en “blokkjede-basert desentralisert online økosystem”.

Web3 muliggjør direkte interaksjon og desentralisert forvaltning av data mellom brukere uten mellommenn som plattformoperatører, og er kjennetegnet ved at informasjon og autoritet ikke er konsentrert hos noen få store selskaper, men er distribuert.

De viktigste trendteknologiene innen Web3-området inkluderer kryptovalutaer, NFT-er (Non-Fungible Tokens), DeFi (Desentralisert Finans), DAO-er (Desentraliserte Autonome Organisasjoner), metaverse og Social Tokens. Web3 blir sett på som neste generasjons teknologi, juridisk system og betalingsinfrastruktur for nettet. Disse initiativene er i sin spede begynnelse, og det er store forventninger til utviklingen fremover.

Utnyttelse av blockchain i Web3 i Japan

Blockchain, også kjent som et “desentralisert hovedboksystem”, er en ny type database som ved hjelp av krypteringsteknologi har egenskaper som gjør det umulig å slette, ødelegge, endre eller kopiere data.

På en blockchain kan man lagre opplysninger som kontraktsregistreringer, finanstransaksjoner og personlig informasjon (krypteringsadresser, offentlige nøkler), og det er mulig å føre oppføringer og administrere data med høy grad av pålitelighet.

Web3 har fått oppmerksomhet på grunn av sikkerheten som blockchain-teknologien tilbyr, og ved å utnytte Web3 kan man forvente å unngå risikoen for brudd på personvern.

De tre typene av blokkjeder

Blokkjeden startet som kjerneteknologi for Bitcoin rundt 2008, men brukes nå i en rekke ulike sektorer som finans, helsevesen og eiendom. Det finnes tre hovedtyper av blokkjeder:

Offentlige blokkjeder

Dette er desentraliserte blokkjeder som tilbys av virtuelle valutavekslere (som SBI VC Trade, Bitcoin, Ethereum, etc.), og som hvem som helst i verden kan delta i fritt.

Private blokkjeder

Private blokkjeder er lukkede nettverk som kontrolleres av spesifikke organisasjoner eller grupper, hvor deltakere og tillatelser er begrenset. Fordelene inkluderer høy grad av konfidensialitet og sikkerhet, samt at det er enkelt å godkjenne transaksjoner og endre regler.

På den annen side er ulempene at de har lavere grad av transparens og offentlighet, og at systemets drift og sikkerhet er avhengig av enkeltpersoner eller organisasjoner.

Konsortium-blokkjeder

Dette er samarbeidende nettverk som forvaltes i fellesskap av flere organisasjoner eller grupper, hvor deltakere og tillatelser bestemmes gjennom konsultasjoner. De ligger mellom offentlige og private blokkjeder og tilbyr fordeler som å opprettholde konfidensialitet og sikkerhet, samtidig som de sikrer immunitet mot forfalskning og transparens. For eksempel er Hyperledger en åpen kildekode blokkjedeplattform som brukes i prosjekter organisert av selskaper innen helse, utenlandske finansinstitusjoner og utenlandske IT-selskaper.

Forskjellen mellom Web3 og det tradisjonelle internettet

For å forstå Web3.0 er det nyttig å kjenne til forskjellene fra de tidligere internettgenerasjonene, “Web1.0” og “Web2.0”.

Web1.0, som Web3.0 ofte sammenlignes med, var internettet som ble brukt i perioden fra 1991 til rundt 2004. Det bestod av statiske nettsider bygget med HTML og var kjennetegnet av en “enveis” kommunikasjonsmodell. I motsetning til i dag, kunne man ikke poste innhold eller kjøpe produkter og tjenester.

Web2.0 begynte å spre seg rundt 2004, da de store teknologiselskapene som GAFAM (Google, Apple, Facebook, Amazon, Microsoft) begynte å dominere. Denne internettgenerasjonen er kjennetegnet av dynamisk innhold og “toveis” interaksjon, hvor brukernes transaksjoner også finner sted på nettet.

Den bygger på ideen om “web som en plattform”, og er sentrert rundt brukergenerert innhold som lastes opp til fora og sosiale medier, noe som fortsatt er vanlig i dag.

Men Web2.0, som er en sentralisert internettmodell der informasjonen konsentreres hos spesifikke store selskaper, innebærer risikoer som hacking og cyberangrep med mål om datatilgang, samt risiko for informasjonslekkasjer.

I motsetning til Web2.0, er Web3.0 basert på en desentralisert modell, noe som gjør det lettere å unngå slike risikoer.

Fem teknologier i Web3

Som nevnt tidligere er Web3-applikasjoner basert på blokkjedeteknologi og representerer en ny generasjon av internett, som utnytter blokkjedens transparens og sikkerhet for å muliggjøre direkte handel og forvaltning av digitale eiendeler for brukerne.

I dette kapittelet vil vi forklare fem teknologier og relaterte begreper som brukes i offentlige applikasjoner. Hver av disse applikasjonene benytter seg av Web3s kjerneegenskaper som desentralisering, transparens og sikkerhet, men de varierer i bruksomfang og formål.

Kryptovaluta (Virtuell Valuta) i Japan

Kryptovaluta er en samlebetegnelse for digital valuta som er nødvendig for investeringer i Web3, og som benytter seg av blokkjedeteknologi. I Japan ble betegnelsen endret fra “virtuell valuta” til “kryptovaluta” den 1. mai 2020 (Reiwa 2), i henhold til Funds Settlement Law, for å harmonisere med internasjonale standarder.

FT står for Fungible Token, som er en betegnelse for utbyttbare kryptovalutaer og sikkerhetstokens eller utility tokens som har samme verdi eller egenskaper. Disse tokenene kan byttes med andre FT, og de kan også deles opp eller kombineres.

Det finnes over 9000 typer kryptovalutaer i verden, og hver av dem har ulike egenskaper og formål. Valget av kryptovaluta avhenger av investeringsmålene og de individuelle behovene. Kryptovalutaer som er lovlig registrert hos Japans Financial Services Agency og Finance Bureau anses som sikre.

Nedenfor presenteres noen av de viktigste kryptovalutaene.

• Bitcoin (BTC): Den første kryptovalutaen som ble introdusert, og den har den høyeste kjennskapen og markedsverdien.
• Ethereum (ETH): En kryptovaluta med smartkontrakt-funksjonalitet, og den har den nest høyeste markedsverdien etter Bitcoin.
• Ripple (XRP): En kryptovaluta som har som mål å gjøre internasjonale overføringer smidige og kostnadseffektive.
• Bitcoin Cash (BCH): En kryptovaluta som er avledet fra Bitcoin, og som sikter mot å forbedre hastigheten og effektiviteten av transaksjoner.
• Litecoin (LTC): Kjent for sin raske transaksjonsbekreftelse, er den basert på samme teknologi som Bitcoin.

I tillegg til kryptovaluta finnes det også sikkerhetstokens og utility tokens.

En sikkerhetstoken er en token som er utstedt ved hjelp av blokkjedeteknologi og representerer digitaliserte rettigheter til verdipapirer som aksjer, obligasjoner eller eiendom.

• Aksjebaserte tokens: For eksempel kryptovaluta Initial Offering Tokens (IDO, ICO, IEO).
• Obligasjonsbaserte tokens
• Eiendomsbaserte tokens: Tokens som representerer eiendomsverdier, og eierne kan ha rettigheter til leieinntekter eller salgsfortjeneste.
• Investeringfondsbaserte tokens

Utility tokens er tokens som gir rettigheter eller funksjoner for bruk i en bestemt fellesskap eller tjeneste, og de er anerkjent for sin praktiske anvendelse. I motsetning til sikkerhetstokens, har utility tokens ikke egenskapene til finansielle produkter, og derfor kreves det ikke myndighetenes tillatelse for å utstede dem. Imidlertid kan visse utility tokens (som ETH og NFT) ha egenskaper som ligner på sikkerhetstokens.

Eksempler på slike tokens inkluderer:

• Tokens som brukes til å kjøpe eller betale for tjenester innenfor en tjeneste.
• Tokens som utstedes for å betale insentiver for brukeraktivitet.
• Tokens som gir mulighet til å delta i beslutningsprosesser i et fellesskap.
• Tokens som genererer belønninger basert på mengden eller varigheten av eierskapet.

NFT (Non Fungible Token) under japansk lov

En NFT (Non Fungible Token) er en digital eiendel (verdi) som utstedes ved hjelp av blokkjedeteknologi og representerer en “ikke-erstattelig token”.

Det innebærer at digital metadata inneholder identifikasjonsinformasjon (en unik autentiseringskode), noe som gjør det mulig å demonstrere både “eierskap” og “unikhet” av en token som ikke kan erstattes.

Spesifikt har en NFT en unik adresse tildelt, og all informasjon om eieren og transaksjonshistorikken blir registrert på blokkjeden, noe som gjør det til digital data som ikke kan forfalskes, endres eller kopieres.

Med funksjoner som garanterer ekthet og sporing av transaksjonshistorikk (traseerbarhet), går handelen fremover innen finans, eiendom, fysiske gjenstander (utstyrt med NFC IC-chips) og digitalt innhold.

I tillegg utvikles det nye finansielle tjenester og verktøy som bruker blokkjedeteknologi og AI.

Ifølge en global markedsrapport fra “The Business Research Company”, vokste det globale NFT-markedet fra 21,48 milliarder dollar i 2022 til 32,89 milliarder dollar i 2023, med en CAGR på 53,1%. Det forventes at Nord-Amerika vil være det største NFT-markedet, mens Asia-Stillehavsregionen vil være det raskest voksende området.

Referanse: The Business Research Company｜「Global Market Report 2023 for ikke-erstattelige tokens (NFT) (gii.co.jp)」

Nedenfor presenteres konkrete brukstilfeller for NFT.

DeFi (Desentralisert Finans) i Japan

DeFi (Desentralisert Finans) betegner et ‘finansielt desentralisert system’ og viser til en ny form for finans som er bygget på blockchain-teknologi, inkludert handel med kryptovaluta, uten involvering av sentrale operatører som banker eller myndigheter. På DeFi-plattformer kan man ved hjelp av smartkontrakter på blockchain (programmer som automatisk utfører transaksjonsopptegnelser og godkjenninger) forvalte sine egne midler og gjennomføre transaksjoner.

DeFi har følgende kjennetegn og forventes å være et alternativ til det eksisterende finanssystemet:

• Høy grad av transparens: Transaksjoner kan ikke manipuleres takket være blockchain-teknologien
• Kontroll over egne midler: Brukerne har kontroll over forvaltningen av sine egne midler
• Ingen geografiske begrensninger: Tilgang til DeFi-produkter er mulig uavhengig av land
• Ingen tidsbegrensninger: Systemet er i drift hele året rundt og tillater umiddelbare oppgjør
• Komponerbarhet: Man kan velge og tilpasse DeFi-prosjekter og applikasjoner etter egne behov, og benytte seg av ulike finansielle produkter og tjenester

DAO (Desentralisert Autonom Organisasjon) under japansk lov

En DAO (Desentralisert Autonom Organisasjon) betegner en organisasjonsform som sikter mot autonom drift av deltakere på en blockchain. Dette konseptet er i tråd med japanske juridiske rammeverk.

Det er mulig å delta i prosjektet avhengig av målene, og man kan se gjennom offentlig tilgjengelige retningslinjer og en charter eller misjonsuttalelse som oppsummerer styringen.

Innehavere av styringstokens kan delta i beslutningsprosesser og har stemmerett i utviklingen og driften av DAO eller DApps (desentraliserte applikasjoner).

Blockchain-data (som krypterte eiere av tokens eller NFTs, eierandeler, utstedelsesvolum, kjøps- og salgshistorikk) er umulig å endre, og både deltakere og ikke-deltakere i organisasjonen kan se dem, samtidig som anonymiteten er sikret. Dette bidrar til en høy grad av gjennomsiktighet i organisasjonsdriften.

Som det fremgår av NFT-listen, brukes dette i prosjekter som regional revitalisering og donasjonsprosjekter for Ukraina.

Metaverset

Metaverset (metaverse) refererer til en “tredimensjonal (3DCG) virtuell virkelighet” bygget på internett og tjenestene som tilbys der. I dette virtuelle digitale rommet er det mulig å handle som i den virkelige verden, eller oppleve noe helt nytt som går utover den virkelige verden, med muligheter for ulike opplevelser som forretningskommunikasjon, brukerinteraksjon og romfart.

En digital tvilling av den virkelige verden i metaverset, og kombinasjonen av disse, fører til en “Meta-industriell revolusjon”.

Etterspørselen etter metaverset har økt under COVID-19-pandemien, og det vurderes for bruk i mange forskjellige felt.

For eksempel, innenfor forretningssektoren, kan man møte opp på et virtuelt kontor med en avatar (en karakter som representerer brukeren) og utføre fjernarbeid eller intern kommunikasjon.

Meta-selskapet tilbyr “Meta Horizon Workrooms” som et virtuelt kontor der man kan delta via VR-hodesett eller videokall, og det er mulig å gjennomføre møter, presentasjoner og idémyldring.

I tillegg utvides bruken til virtuelle messer og arrangementer, intern opplæring og trening, samt shoppingopplevelser.

Ifølge “Information and Communications in Japan White Paper” (Reiwa 5 (2023)) utgitt av Ministry of Internal Affairs and Communications, er det forventet at det globale metaversmarkedet, som var verdt 65,51 milliarder dollar i 2022, vil vokse til 9 365,7 milliarder dollar innen 2030, og mange selskaper forbereder seg på å gå inn i dette voksende markedet.

Fire fordeler ved å utnytte Web3

La oss introdusere fire fordeler som er karakteristiske for forretningsmodeller som utnytter blockchain-baserte Web3.

Høy sikkerhet gjennom desentraliserte transaksjonslogger

I Web3 sikrer blockchain-teknologien at transaksjonslogger ikke kan slettes eller endres, selv av tjenesteleverandøren, noe som gir høyere sikkerhet enn tradisjonelle systemer.

Informasjonen lagres ikke på en spesifikk bedrifts server, men forvaltes desentralisert av brukerne, som alle kan se hele transaksjonshistorikken, noe som gir høy transparens.

Internett som styres av sentraliserte servere bærer risikoen for informasjonslekkasjer gjennom problemer, hacking eller cyberangrep med hensikt å tilegne seg data.

Desentraliserte Web3 kan unngå disse risikoene, noe som har ført til økt bruk i sektorer som krever høy tillit, som finans, helse og utdanning.

Direkte transaksjoner eliminerer behovet for gebyrer

Som nevnt er Web3 et “autonomt desentralisert system” som er et P2P-nettverk som muliggjør direkte og rettferdige transaksjoner mellom brukere, uten å gå via en server. Dette gjør det mulig å utføre transaksjoner som direkte overføringer av blockchain-valuta eller salg og overføring av data via NFT, samtidig som sikkerheten opprettholdes.

I tillegg er transaksjoner med kryptovaluta raskere og billigere enn tradisjonelle overføringer som går gjennom SWIFT (det internasjonale betalingssystemet) eller mellombanker, da serverkostnader reduseres.

Bruk av NFT for å bevise eierskap

NFT fungerer som et bevis på eierskap, lik et sertifikat. Fordi NFT bruker blockchain-teknologi, kan ikke transaksjonsdata slettes, kopieres eller forfalskes.

Autentisitet og unikhet kan bevises, noe som har ført til økt fokus på bruk av NFT for transaksjoner på blockchain.

Transaksjoner uten grenser, nasjonalt og internasjonalt

Web3, som bruker blockchain, muliggjør transaksjoner uten nasjonale eller internasjonale grenser, med garantert anonymitet og konfidensialitet.

I eksisterende Web1.0 og Web2.0 kunne tilgang og bruk av tjenester bli begrenset av administratorer. Men med Web3.0 er det ingen slike restriksjoner, og man kan fritt benytte seg av tjenestene.

Brukseksempler av Web3 i næringslivet

Vi vil introdusere brukseksempler av Web3-forretningsmodeller innen tre sektorer: finans, utdanning og helse.

Fleksible transaksjoner med investeringsobjekter

I Web3 er det stor aktivitet rundt transaksjoner med digitale eiendeler som kryptovaluta, NFT-er og DeFi. Spesielt innen finanssektoren forventes det rask vekst, og det oppstår mange forskjellige investeringsmuligheter.

For eksempel, under den japanske loven om investeringsselskaper med begrenset ansvar (LPS-loven), som ble klarere definert fra april 2023 (Reiwa 5), er det nå spesifisert at anskaffelse og besittelse av sikkerhetstokens (digitaliserte verdipapirer) også er inkludert i de tillatte aktivitetene.

Med dette som bakteppe har finansinstitusjoner begynt å utvikle Web3 forretningsmodeller. I februar 2022 åpnet JP Morgan Bank den første banken i metaverset på Decentraland, og digitaliseringen av banktjenester skrider frem.

I tillegg inngikk Mizuho Financial Group i februar 2023 en grunnleggende avtale med ti andre selskaper for å bygge en åpen metaverse-plattform kalt “Ryugu Kingdom”, foreslått av Web3.0-rådgiveren til det japanske Digital Agency, og sikter mot å realisere en “Japan Metaverse Economic Zone”.

For eksempler på finansinstitusjoners forretningsmodeller, vennligst se tabellen nedenfor.

Utnyttelse av metaverset i utdanning i Japan

Interessen for å bruke Web3 i utdanningssektoren er økende, og nye initiativer er under oppstart.

For eksempel benytter utdanningsinstitusjoner XR (AR, VR, MR) for undervisning, forskning og veiledning.

Ved universiteter ble Tokyo Universitetets Senter for Virtuell Virkelighet (kjent som VR-senteret) etablert i februar 2018 (Heisei 30) for å samle avansert VR-forskning fra flere avdelinger ved universitetet, danne et globalt knutepunkt for VR-forskning og fremme innføringen av avanserte utdanningssystemer som bruker VR.

I tillegg har Stanford University siden 2021 tilbudt et kurs kalt “Virtual People”, som bruker Meta selskapets VR-hodesett “Meta Quest 2”.

Eksempler på bruk inkluderer:

• Åpne campusarrangementer, delta i undervisning i utlandet, og aktiviteter for internasjonal utveksling
• Gjennomføring av eksperimenter og praktiske øvelser, forberedelser for medisinstudenter til OSCE (Objective Structured Clinical Examination)
• Oppnåelse av språkkunnskaper
• Naturopplevelser, inkludert i utlandet, læring om kultur og kunst, og yrkeserfaring
• Opplæring i katastrofeberedskap og evakueringsøvelser

Utover bruk av metaverset ved universiteter, finnes det e-læringstjenester som bruker blockchain for å forhindre forfalskning av individuelle læringshistorikker, samt betalingssystemer for undervisningsmateriell og honorarer til instruktører ved hjelp av kryptovaluta.

Blockchain gjør det umulig å forfalske opptegnelser, noe som muliggjør opprettelsen av autentiseringssystemer for studentbevis og vitnemål ved universiteter og forskningsinstitusjoner, samt sikrer transparens og pålitelighet i forskningsdata.

Massachusetts Institute of Technology (MIT) ble i 2017 det første universitetet i verden til å NFT-ifisere akademiske vitnemål og ble en pioner for “NFT for Education”.

Det japanske utdanningsdepartementet, MEXT, lanserte “GIGA School Concept” i 2019, med målet om “Global and Innovation Gateway for All” (en innovativ portal som forbinder alle elever med verden), og startet arbeidet med å forbedre IKT-miljøet i utdanningsinstitusjoner opp til videregående skolenivå.

Distribusjon av annonseinntekter i NFT og kryptovaluta

DAD (Desentralisert Annonsering) er en annonseplattform basert på blokkjede, som implementerer et token-insentivsystem. Dette gjør at brukere som ser på annonser kan motta airdrops (registreringskampanjetokens) eller det som kalles annonseinntekter i form av kryptovaluta og NFT.

Dette gir fordeler for brukerne ved at de får en belønning for å se på annonser, mens annonsørene nyter godt av en forbedret treffrate for sine annonser. Plattformoperatører kan dra nytte av “Token Graph Marketing”, som kan stimulere kjøpsatferd.

“Token Graph Marketing” refererer til en markedsføringsmetode der man på en annonseplattform bruker informasjon om brukernes token-graf (informasjon om tokenbesittelse) for å sende mer relevante NFT-er eller markedsføre bedriftens produkter og tjenester til brukerne.

Dette muliggjør effektiv markedsføring samtidig som brukernes personvern respekteres.

Online legekonsultasjoner gjennom metaverset i Japan

I det medisinske feltet foregår det innovative tiltak drevet av Web3, og disse spenner over et bredt spekter av anvendelser.

For eksempel blir Web3 brukt i medisinsk utdanning (seminarer og praktiske øvelser), kirurgisk assistanse, effektivisering av legemiddelutvikling og -produksjon, samt digital terapi.

Det pågår også prosjekter for å realisere “virtuelle sykehus” ved bruk av metaverset, som vil muliggjøre online møter og konsultasjoner, og konseptet “sykehus DAO” er også under vurdering.

Forventede bruksområder for blockchain-teknologi inkluderer forbedring av interoperabiliteten av medisinske data, effektivisering av kliniske forsøk, forebygging av helseforsikringssvindel og tiltak mot forfalskede legemidler gjennom bedre styring av legemiddelforsyningskjeden, og det er store forventninger til nye markeder på disse områdene.

Som en retning for “meta-industriell revolusjon (metaverse × digital tvilling)” i helse- og omsorgssektoren, kan følgende områder nevnes:

• Digital tvilling og simulering av kroppen ved bruk av DICOM-data (standard for medisinske bilder) som CT og MRI
• Overføring og trening av kirurgiske og medisinske ferdigheter gjennom virtualisering i VR
• Realisering av fjernrobotisert behandling ved hjelp av VR
• Støtte til mental helse og kommunikasjon i det digitale rommet, som VR-terapi
• Atferdsendring gjennom simulering av dråpesmitte og smittsomme sykdommer
• Digitalt interaktivt rehabiliteringssystem

Viktige hensyn når du vurderer forretningsmodeller i Web3

Med utviklingen av desentraliserte systemer i Web3, forventes det at mer rettferdige og transparente forretningsmodeller vil bli realisert. På den annen side er en av de store utfordringene med Web3 at tilhørende lovgivning ennå ikke er tilstrekkelig utviklet. Mens det er bevegelser mot lovgivning i forskjellige land, går Japan også fremover med tiltak for å fremme Web3.

Spesielt når det gjelder kryptovaluta, eksisterer det utfordringer som klare lovreguleringer mot insiderhandel, regnskapsstandarder tilpasset Web3 og utvikling av skattesystemet. Derfor finnes det eksempler på bedrifter som starter opp Web3-virksomhet og som etablerer seg i land som Singapore eller Dubai, hvor det er skattemessige fordeler og nasjonal støtte.

Den japanske regjeringen er også klar over viktigheten av Web3 og publiserte sitt første “Web3 White Paper” i april 2023, men har også annonsert “Web3 White Paper 2024” som viser de nyeste trendene og politiske retningene i 2024.

Referanse: Web3 White Paper 2024 (Liberal Democratic Party’s Digital Society Promotion Headquarters Web3 Project Team)[ja]

Amerikanske venturekapitalfirmaet Andreessen Horowitz fremmet prinsipper for Web3 i 2022, og den internasjonale debatten er også livlig. Disse bevegelsene antyder at det regulatoriske miljøet for Web3 er i ferd med å bli etablert, noe som indikerer nye forretningsmuligheter innen Web3.

Relatert artikkel: Hva er lovene rundt Web3? Vi forklarer også nøkkelpunktene for bedrifter som ønsker å delta[ja]

Oppsummering: Rådfør deg med en advokat om lovligheten av Web3 forretningsmodeller

Vi har forklart forretningsmodeller som utnytter Web3, samt relaterte teknologier og bruksområder.

Når du vurderer en forretningsmodell basert på Web3, er det viktig å forstå de mulige anvendelsesområdene og deres egenskaper, samt å sikre at implementeringen er lovlig.

Som nevnt er det også i Japan gjort fremskritt i lovgivningen knyttet til Web3. Lover som er relevante for dette området endres ofte, og det er avgjørende å holde seg oppdatert med den nyeste informasjonen. Vi anbefaler at du søker råd fra en erfaren advokat angående Web3-forretninger.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma kombinerer høy spesialisering innen IT, spesielt internett, og juridiske tjenester. Vårt firma tilbyr omfattende støtte for virksomheter som arbeider med kryptovaluta og blockchain. For mer informasjon, vennligst se artikkelen nedenfor.

Områder Monolith Advokatfirma håndterer: Kryptovaluta & Blockchain[ja]