Hva er sivil mekling som en løsning på konflikter i systemutvikling?

Det er allment kjent at det finnes metoder som rettssaker for å løse konflikter når de oppstår. Imidlertid er ikke konfliktløsningsmetoder i systemutvikling begrenset til bare rettssaker. I denne artikkelen introduserer vi sivil mekling som et alternativ til rettssaker for konfliktløsning, samt konseptet med ADR (Alternative Dispute Resolution). Vi gir også en forklaring på særtrekkene ved sivil mekling i konflikter knyttet til systemutvikling, samt fordelene med metoden for sivil mekling.

Plasseringen av sivil mekling som ADR

Hva er ADR?

Sivil mekling er en type ADR. Derfor, for å forstå hva sivil mekling er, er det nødvendig å først vite hva ADR er. ADR er en forkortelse for Alternative Dispute Resolution, som på norsk oversettes til “alternativ tvisteløsning”. Her betyr “alternativ” “et middel som erstatter rettssaker”.

Uansett om det er systemutvikling eller ikke, når en tvist oppstår, må du være forberedt på at det kan være mye arbeid og kostnader involvert hvis du prøver å løse det gjennom en rettssak. På grunn av slike forhold, i faktiske forretninger, blir det ofte funnet et kompromiss gjennom forhandlinger mellom partene før det går til rettssak, og tvisten blir løst.

For øvrig, som en sammenligning mellom “rettssaker” og “forhandlinger” som midler for tvisteløsning, er det en artikkel som organiserer fordeler og ulemper med hver metode.

https://monolith.law/corporate/disputes-related-to-system-development[ja]

I denne artikkelen forklarer vi at tvisteløsning gjennom forhandlinger har mange fordeler som rettssaker ikke har, som lav kostnad og hastighet, og at juridisk kunnskap er nyttig selv når du prøver å løse tvister gjennom forhandlinger.

Hvis du skal vise plasseringen av ADR i denne helheten, er det en god ide å forstå at ADR er et felt som ligger mellom “rettssaker” og “forhandlinger”. Det vil si, det er ikke en rettssak i seg selv, men det er en måte å løse tvister mer fleksibelt ved hjelp av andre midler som “erstatter” rettssaker.

Typer av ADR og plasseringen av sivil mekling

Generelt er prosedyrene som kalles ADR klassifisert i følgende to typer.

• Prosedyrer for å fremme enighet mellom parter i en tvist → Mekling faller under dette.
• Prosedyrer for å bestemme at begge parter er bundet av en tredjeparts dom på tvisten, selv om de ikke har kommet til enighet → Voldgift faller under dette.

For øvrig er ADR i seg selv et veldig bredt konsept, og det er de som er ledet av domstolene, og de som er ledet av private organisasjoner som spesialiserer seg på ADR. Sivil mekling er en av de som er ledet av domstolene (hvis du forstår at “sivil mekling” behandler sivile problemer som “diskusjoner” i stedet for “sivil rettssaker”, vil det være lettere å forstå at begge er under jurisdiksjon av domstolene).

Hva er sivil mekling

Sivil mekling er en metode for å løse tvister ved å fremme diskusjoner mellom parter i en domstol, uten å gå til rettssak. Det er en fordel at det kan forventes en løsning som tar hensyn til de spesifikke omstendighetene som partene står overfor, uten nødvendigvis å være bundet av loven. Det er også en fordel at det kan ta kortere tid å løse enn en rettssak, og at det kan gjøres privat.

Følgende sitat fra Artikkel 1 i Sivil Meklingsloven (Japanese Civil Conciliation Law) klargjør også denne plasseringen av sivil mekling.

Artikkel 1 Denne loven har som formål å søke en løsning som er i tråd med fornuft og faktiske forhold gjennom gjensidige innrømmelser fra partene i en sivil tvist.

Egenskaper og fordeler ved sivil mekling i systemutviklingskonflikter

I tilfelle av konflikter knyttet til systemutvikling, blir disse vanligvis behandlet som sivile saker mellom bedrifter (eller enkeltpersoner) som brukere og leverandører. Imidlertid har konflikter knyttet til systemutvikling noen særegenheter som skiller dem fra generell sivil mekling.

IT-eksperter kan bli valgt som meklingsmedlemmer

Enten en konflikt knyttet til systemutvikling blir løst som en sivil “sak” i retten, eller gjennom sivil “mekling”, er det ofte en utfordring å inkorporere spesialisert kunnskap som er unik for feltet systemutvikling.

Med dette i betraktning, har Tokyo Summary Court som prinsipp å utpeke en ekspert med relevant IT-kunnskap og en juridisk ekspert som meklingsmedlemmer i sivil mekling relatert til systemutvikling. I sivil mekling består meklingspanelet generelt av tre medlemmer: en mekler som er en dommer eller en advokat, og to meklingsmedlemmer. Meklingspanelet fungerer som en mellommann for å hjelpe partene med å komme til enighet. Det vil si, av disse to meklingsmedlemmene, er det som prinsipp at en skal være en ekspert fra IT-sektoren. Dette er en særegenhet ved mekling i systemutviklingskonflikter.

Imidlertid, i tilfeller der saken er stor, eller flere spesialiserte synspunkter er nødvendige, kan det være tilfeller der mer enn tre ekspertmeklingsmedlemmer blir valgt.

IT-ekspertens rolle er større i mekling enn i rettssaker

I tillegg til at det som prinsipp er valgt en IT-ekspert blant de to meklingsmedlemmene, er det en tendens til at rollen til IT-eksperter blir større i mekling. I rettsprosedyrer er det dommeren som til syvende og sist gir dommen, og selv om personer med IT-ekspertise kan være involvert som sakkyndige, overstiger deres rolle ikke en hjelpefunksjon.

Men i mekling, forventes det at IT- og systemeksperter direkte står mellom partene og oppfordrer dem til å gi etter for hverandre. I noen tilfeller kan det også bli utført handlinger som å faktisk operere en datamaskin i meklingsrommet for å verifisere tilstanden til programvaren. Slike tiltak blir mer aktivt utført i større domstoler som Tokyo District Court, og domstolen selv tar en aktiv rolle i å løse konflikter uten å bli begrenset av formelle rettsprosedyrer.

Vær oppmerksom på at mekling og søksmål ikke er et enten-eller valg

Det er viktig å merke seg at “mekling” og “søksmål” ikke er noe man velger mellom, og deretter gir avkall på den andre muligheten. Dette er ikke begrenset til systemutvikling, men det er faktisk slik at selv om man først sikter mot en løsning gjennom mekling, hvis det ikke oppnås enighet mellom partene, vil det til slutt bli nødvendig å avgjøre saken i retten som en sivil sak.

I tillegg er det i praksis tilfeller der saker som først ble tatt til retten som søksmål, blir sendt til mekling basert på dommerens vurdering. Dette kalles “tilknyttet mekling”.

Den japanske sivilmeklingsloven (民事調停法) Artikkel 20: Retten som mottar søksmålet, kan, når den anser det som passende, sende saken til mekling av egen rett og la den jurisdiksjonelle retten håndtere det eller håndtere det selv. Imidlertid gjelder dette ikke når saken er fullstendig organisert med hensyn til tvistepunkter og bevis, og det ikke er noen enighet mellom partene.

Dette gjøres i saker der dommeren anser det som ekstremt vanskelig å ta en avgjørelse selv på grunn av sakens natur, eller i saker der det anses passende at begge parter gir innrømmelser.

Oppsummering

I denne artikkelen har vi behandlet sivil mekling som en metode for å løse konflikter knyttet til systemutvikling. Det er mange utfordringer knyttet til å søke en juridisk løsning basert på spesialisert kunnskap om IT. Derfor mener vi at det er viktig å ikke begrense seg til en enkelt metode, men å velge en løsning som passer til situasjonen for å oppnå en omfattende løsning på konflikter i dette feltet.