Hva er de tre juridiske utfordringene med DeFi? Forklaring av lovreguleringer for tokenutstedelse på DEX

Blokkjede-teknologi brukes i en rekke ulike felt. Innen kryptovalutaer (virtuelle valutaer) har man realisert valutaer (eiendeler) uten sentralbankers innblanding, og ulike NFT-er har blitt utstedt fra forretninger til kunst. Videre, i desentralisert finans ved bruk av blokkjede-teknologi, er det mulig å gjennomføre finansielle transaksjoner i et fullstendig P2P (Peer to Peer) system uten mellommenn.

Disse såkalte “Web3”-områdene har foreløpig ikke tilstrekkelig lovregulering. Derfor er det nødvendig å nøye vurdere lover som den japanske loven om betalingsmidler og den japanske loven om finansielle instrumenter og børser når man utvikler forretningsmodeller innen Web3-området.

Her vil vi forklare lovreguleringer knyttet til DeFi (desentralisert finans) og DEX (desentraliserte børser) ved bruk av blokkjede-teknologi.

Hva er DeFi (desentralisert finans)?

DeFi er en forkortelse for Decentralized Finance, og refererer til et desentralisert finanssystem som bruker offentlig blokkjedeteknologi. I DeFi kan man utføre finansielle transaksjoner autonomt via P2P ved hjelp av blokkjedeteknologier som smarte kontrakter, uten å være avhengig av sentralbanker eller finansinstitusjoner.

Som motsetning til desentralisert finans, kalles tradisjonelle finansinstitusjoner ofte for “sentralisert finans”. Sentralisert finans, eller CeFi, er et konsept der sentralbanken står for utstedelse og administrasjon av valuta, mens finansinstitusjoner håndterer transaksjoner.

Referanse: Japanese Financial Services Agency｜Initiatives on Decentralized Finance[ja]

DeFi og DEX (desentralisert børs)

Det finnes flere typer av DeFi.

• DEX
• Utlån
• Forsikring
• Derivatprosjekter

Blant disse typene av DeFi, er det DEX som viser størst vekst.

DEX står for Decentralized Exchange, som betyr desentralisert børs på norsk. På en DEX utføres handel med kryptovalutaer og tokens ved hjelp av blokkjedeteknologi og smarte kontrakter. Smarte kontrakter er mekanismer som automatisk utfører bestemte handlinger når spesifikke betingelser er oppfylt.

På den annen side, i motsetning til DEX, er sentraliserte børser administrert av en administrator, og disse kalles CEX, som står for Centralized Exchange. CEX har vært i drift lenge og er for tiden mer utbredt enn DEX.

På en DEX kan handel med kryptovalutaer og tokens utføres automatisk ved hjelp av smarte kontrakter. En fordel med DEX er at transaksjoner kan utføres raskt.

Videre, siden DEX bruker smarte kontrakter, kan transaksjonsgebyrer og andre kostnader reduseres sammenlignet med CEX, som har en administrator. Dette er en annen fordel med DEX.

Relatert artikkel: Hva er smarte kontrakter som er uunnværlige for NFT-handel? Forklaring av 4 egenskaper og ulemper[ja]

DeFi (desentralisert finans) sine juridiske utfordringer

DeFi er et relativt nytt konsept, og derfor finnes det en rekke juridiske utfordringer. Her vil vi forklare de juridiske utfordringene ved DeFi, med fokus på DEX.

De juridiske utfordringene ved DeFi kan klassifiseres som følger:

• Juridiske utfordringer knyttet til LP-tokens
• Juridiske utfordringer knyttet til governance-tokens
• Juridiske utfordringer knyttet til handel med kryptovaluta (virtuell valuta)

Juridiske utfordringer knyttet til LP-tokens

LP-tokens er en forkortelse for Liquidity Provider-tokens. Dette er tokens som distribueres til brukere som bidrar til DEX-systemet med en viss verdi. Når det gjelder disse LP-tokens, er det nødvendig å vurdere deres forhold til “kollektive investeringsordninger” og “elektroniske registrerte overføringsrettigheter” som regulert av den japanske finansinstrument- og børsloven.

Som spesifisert i paragraf 2, punkt 5 i den japanske finansinstrument- og børsloven, vil en ordning bli vurdert som en kollektiv investeringsordning hvis følgende kriterier er oppfylt:

• Innehaveren av rettigheten investerer eller bidrar med penger eller lignende.
• De investerte midlene brukes til å drive en virksomhet (investeringsmål).
• Rettighetshaveren har rett til å motta utbytte fra inntektene generert av investeringsmålet eller en andel av eiendelene knyttet til investeringsmålet.

Generelt sett er andeler i fond ansett som kollektive investeringsordninger, men LP-tokens kan også bli vurdert som en kollektiv investeringsordning. Hvis de blir vurdert som en kollektiv investeringsordning, vil de være underlagt reguleringene i den japanske finansinstrument- og børsloven.

Elektroniske registrerte overføringsrettigheter refererer til verdier som kan overføres ved hjelp av elektroniske informasjonsbehandlingssystemer og som er designet for å distribuere forretningsinntekter til innehaveren. Hvis LP-tokens faller inn under denne kategorien, må utstedelsen av dem følge lovreguleringer som registrering av finansinstrumentvirksomhet og opplysningsplikt.

Derfor er det viktig å vurdere om LP-tokens faller inn under kategoriene kollektive investeringsordninger eller elektroniske registrerte overføringsrettigheter i forhold til verdien de representerer ved utstedelse av LP-tokens.

For en mer detaljert forklaring av kollektive investeringsordninger og elektroniske registrerte overføringsrettigheter, vennligst se følgende artikkel.

Relaterte artikler: Hva er reguleringen av kryptovalutaer? En forklaring på forholdet mellom den japanske betalingsloven og den japanske finansinstrument- og børsloven[ja]

Juridiske utfordringer knyttet til governance-tokens

Enkelt sagt er governance-tokens tokens som gir innehaveren mulighet til å delta i driften av en desentralisert protokoll (DEX). Ved å eie governance-tokens kan man påvirke endringer i selve governance-systemet.

Disse governance-tokens kan ofte byttes mot andre kryptovalutaer, og i slike tilfeller kan governance-tokens anses som “kryptovaluta” (japansk lov om betalingstjenester, artikkel 2, paragraf 5). Utstedelse av governance-tokens kan da betraktes som “kryptovalutautveksling” (japansk lov om betalingstjenester, artikkel 2, paragraf 7).

Ved utstedelse av governance-tokens kan det være avgjørende om det oppstår en motytelse for å erverve governance-tokens, for å avgjøre om det faller inn under “kryptovalutautveksling” (japansk lov om betalingstjenester, artikkel 2, paragraf 7).

Derfor er det viktig å vurdere om utstedelsen av governance-tokens, i forhold til motytelsen for å erverve dem, faller inn under kryptovalutautveksling.

Juridiske utfordringer ved handel med kryptovaluta

Noen DEX-plattformer (desentraliserte børser) benytter en mekanisme hvor kryptovaluta anskaffes gjennom utveksling av andre kryptovalutaer. I slike tilfeller kan det vurderes at dette faller inn under “virksomhet for utveksling av kryptovaluta” (japansk lov om betalingstjenester, artikkel 2, paragraf 7).

Som nevnt tidligere, benytter DEX-plattformer generelt smarte kontrakter.

Når kryptovaluta utveksles automatisk gjennom smarte kontrakter, finnes det ingen enhet som driver virksomhet for utveksling av kryptovaluta på DEX-plattformen. Derfor kan det argumenteres for at DEX-plattformer ikke har noen regulerbar enhet og dermed ikke faller inn under reguleringene i den japanske loven om betalingstjenester.

Oppsummering: Rådfør deg med en advokat om desentralisert finans (DeFi)

Her har vi forklart lovreguleringer knyttet til DeFi som bruker blokkjede-teknologi. Når det gjelder DeFi, varierer reguleringene avhengig av tokenens natur, så det er nødvendig med kunnskap om både lovgivning og blokkjede- og smartkontrakter. I tillegg er dette et område hvor lovgivningen fortsatt er under utvikling, og det skjer mange lovendringer.

For desentralisert finans som bruker blokkjede-teknologi, anbefaler vi å rådføre seg med en advokat som har kunnskap og erfaring innen disse områdene.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. Vårt firma tilbyr omfattende støtte for virksomheter som involverer kryptovaluta og blockchain. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas fagområder: Kryptovaluta og Blockchain[ja]